Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth om å redusere avgiften på video/dvd og å sikre mulighet for norske nettbaserte distributører av film
Innhold
Forslagsstillerne mener det bør foretas en grundig drøfting av avgiftssystemet innen film - og de konsekvenser som dette kan gi i form av konkurransevridninger.
Forslagsstillerne mener filmmeldingen (St.meld. nr. 22 (2006-2007)) ikke grundig nok drøfter dette, og viser til at Norsk videogramforening (NVF) har gjort henvendelser til Stortingets familie- og kulturkomité om dette. Det vises her til brev av 22. oktober 2007 fra NVF til komiteen.
Norsk kino- og filmfond (NKFF) finansieres gjennom avgifter på kino- og videobransjen. Fondet brukes til ulike tiltak innenfor film- og video/dvd-bransjen, som ambulerende kinovirksomhet, kopiering og distribusjon, festivaler, dubbing, barnefilm med mer. Stortinget fastsetter satsene for video (i dag i praksis dvd). For 2008 er avgiften kr 3,50 per enhet, det samme som avgiften har ligget på siden 2000.
Opprinnelig var det nesten balanse mellom det kinodrift og video/dvd-salg ga til fondet. Nå gir dvd-salget nesten tre ganger så stort bidrag som kinodriften.
Frem til 1998 var video/dvd-avgiften beregnet som 2,5 prosent av kostnadene til forbruker. Omleggingen til et fast kronebeløp skulle lette innkrevingen og gi distribusjonsleddet administrative forenklinger. Forslagsstillerne forstår det slik at det samtidig var en forutsetning at inntektene til fondet skulle forbli omtrent de samme. Altså at omleggingen skulle være såkalt "provenynøytral".
Forslagsstillerne viser også til at denne avgiften kommer på toppen av at video/dvd-bransjen betaler full mva. på 25 pst. Andre kulturtjenester er fritatt for mva. eller betaler lav mva., noe som i mange tilfeller er mer gunstig enn ikke å betale mva. fordi man får fradrag for inngående mva.
Forslagsstillerne viser til at avgiftspolitikken normalt brukes til å finansiere statlig virksomhet - men at den også, av det politiske flertall, er blitt brukt til å påvirke atferd f.eks. miljø, energi, bilbruk, forbruk og alkohol. I tillegg har man innen mange felt gebyrer (avgifter) som i all hovedsak brukes til å dekke kostnader i forbindelse med konkrete tjenester fra det offentlige.
Avgiften til NKFF skiller seg ut ved at den neppe kan sies å være ment å påvirke kjøpsatferd, og at den heller ikke er en betaling for tjenester som for eksempel kontroll med næringen. Fondet brukes i stor grad til å subsidiere en direkte konkurrent til bransjen den kreves inn fra (kinoformål - konkurranseforhold med video/dvd-bransjen). Video/dvd-bransjen er i konkurranse med kinoer, kjøp av film fra utlandet og ulovlig nedlasting fra nettet.
Denne konkurransevridningen til fordel for kinobransjen kan etter forslagsstillernes oppfatning også reise EØS-rettslige problemstillinger i forhold til de reglene i EØS-avtalen som forbyr staten å begunstige visse næringer på bekostning av andre, nemlig statsstøttereglene.
Forslagsstillerne mener å ha konstatert at avgiften ikke er blitt satt inn i en slik konkurransesammenheng og vurdert næringspolitisk. Det kan synes som om det politiske flertall har vurdert avgiften som et kulturpolitisk virkemiddel for å skape en "kunstig" ekstra inntektskilde til kinoformål over kulturbudsjettet.
Forslagsstillerne mener at den totale avgiftsbelastningen for næringen når avgiften kommer på toppen av vanlig mva. på 25 pst., er uforholdsmessig høy. Forslagsstillerne mener det derfor er viktig at avgiften blir vurdert bredere enn rent kulturpolitisk.
Tall som NVF la frem for familie- og kulturkomiteen i oktober 2007, viser utviklingen siden 1998. Omsetningen av video/dvd har økt betydelig, samtidig som prisene har blitt lavere. Inntektene til fondet fra video/dvd har økt fra 18-19 mill. kroner i 1998 til 62,3 mill. kroner i 2005 og 65,7 mill. kroner i 2006 (tallene for de første 8 måneder av 2007 bekrefter utviklingen).
Om man tar utgangspunkt i avgiften i 1998 på 18-19 mill. kroner og justerer dette beløpet for konsumprisindeksen, vil et anslag på en avgift som skulle tilsvare 1998-nivå, være 22-23 mill. kroner. Dette synliggjør utviklingen.
Forslagsstillerne mener dette viser hvor urimelig denne avgiften er blitt. NVF har forholdt seg til at det var en forutsetning at avgiftsbelastningen skulle være stabil, men i stedet har man fått en utvikling hvor avgiften utgjør en forholdsmessig stadig større del av kostnadene ved dvd-er. I dag utgjør den kr 3,50 per enhet som er 6 pst. av kostnadene - dvs. at den forholdsmessige avgiftsbelastningen er doblet.
Forslagsstillerne viser til at i forbindelse med behandlingen av filmmeldingen, St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren. For det norske filmløftet, ble det gitt politiske signaler om at fondet skal brukes til digitalisering av norske kinoer på toppen av alle de kinoformål fondet allerede brukes til.
Forslagsstillerne mener video/dvd-bransjen står for en viktig del av kulturkonsumet for de brede lag av befolkningen, likevel pålegges den avgifter som er betydelig større enn det som gjelder for de fleste bransjer, og særlig hvis man sammenligner med andre aktører i kultursektoren, må forskjellsbehandlingen sies å være grov.
Forslagsstillerne viser til at NVF mener at i utgangspunktet burde bransjen behandles på samme måte som kinodrift, dvs. med en mva.-sats på 8 pst. Dersom mva.-satsen opprettholdes, må særavgiften fjernes eller i alle fall legges om og reduseres. Forslagsstillerne deler dette synet.
Forslagsstillerne viser til at utviklingen i mediebransjen skjer svært raskt, og det blir stadig mer vanlig å laste ned filmer, musikk osv. fra Internett. Det er en klar utvikling at ungdom bruker stadig mer tid på nettet, og i alderen under 40 år er det en nedgang i TV-titting. Det blir stadig enklere å laste ned filmer, og stadig flere lærer seg å gjøre det. Mange filmer ligger tilgjengelige på nettet som piratkopier, og det er fortsatt vanskelig for de lovlige distributørene å få til et fungerende marked. Det er også mange som tror at nedlasting av film fra Internett er lovlig. Det gjør at det er en særlig utfordring for myndigheter og bransjen å bekjempe piratvirksomheten.
Forslagsstillerne viser også til at i filmmeldingen er utviklingen av nettbasert distribusjon lite berørt, og man har så langt ikke kommet frem til noen effektiv politikk for å møte utfordringene når det gjelder piratvirksomhet. Om avgiften til Norsk kino- og filmfond og nettbasert distribusjon står det i meldingen at man skal endre innkrevingen av avgiften på nedlasting av film, slik at den betales per nedlastet eksemplar i stedet for per tittel per server for å sikre inntektene til fondet.
Forslagsstillerne mener at svaret på de fremtidige utfordringene ikke er å ilegge nye avgifter på lovlig nedlasting av filmer. Tvert imot er dette en gavepakke til dem som driver piratvirksomhet. Forslagsstillerne mener man må ta inn over seg at dette er en grenseoverskridende virksomhet og at det er like enkelt å laste ned en film fra Sverige eller USA som fra Norge. Det betyr at en slik avgift vil stille norske distributører i en helt umulig konkurransesituasjon. Hvis det i fremtiden ikke finnes norske aktører som har konkurransedyktige vilkår for distribusjon via nettet, vil norske arbeidsplasser og trolig også norsk film kunne bli skadelidende (fordi de ikke har noen norske distribusjonskanaler).
Forslagsstillerne mener at det bør legges opp til en omlegging av avgiften, og i stedet utforme en helhetlig politikk på området slik at vi også i fremtiden vil ha norske nettbaserte distributører av film.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for arbeidet med statsbudsjettet for 2009 at avgiften på video/dvd til Norsk kino- og filmfond (NKFF) tas bort.
II
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om en helhetlig politikk for å sikre norske nettbaserte distributører av film like vilkår som utenlandske konkurrenter - herunder å skrinlegge forslaget om avgift per nedlastet eksemplar.