Bakgrunn

I den senere tid har resultatene fra PISA- og PIRLS-undersøkelsene, samt deler av resultatene fra de nasjonale prøvene, blitt offentliggjort. Resultatene er ikke gode for Norge, verken i seg selv eller sammenlignet med andre land.

I PIRLS-undersøkelsen kommer norske 4.-klassinger på 35. plass av 45 deltagerland i lesing. Vi har de dårligste resultatene i Norden og de dårligste i OECD-området. Resultatene på femte trinn er litt bed­re, men også her kommer de norske elevene dårligst ut av de nordiske.

I PISA-undersøkelsen kommer norske 15-åringer på 24. plass av de 30 OECD-landene i naturfag, 23. plass i matematikk og 19. plass i leseferdighet.

De nasjonale prøvene viser betydelige forskjeller mellom skoler, fylker og kommuner. Skolen svikter i sitt samfunnsoppdrag. Den klarer ikke å skape muligheter for alle, uavhengig av sosial bakgrunn og bosted. Det er alvorlig, både for den enkelte og for samfunnet som helhet.

Det er flere ting som må gjøres for å realisere en skole som skaper muligheter for alle. Det vises her blant annet til forslagene som er fremmet i Dokument nr. 8:100 (2006-2007) om styrket skoleledelse, Dokument nr. 8:55 (2006-2007) om tiltak for å begrense frafallet i videregående opplæring, Dokument nr. 8:5 (2007-2008) om å kartlegge årsakene til og omfanget av tapt undervisningstid, samt Dokument nr. 8:6 (2007-2008) om styrket lærerkompetanse og rekruttering av nye lærere.

Oslo kommune skiller seg ut i resultatene fra de nasjonale prøvene. Elevene i Oslo har bedre resultater å vise til enn landet som helhet, samtidig som 37 pst. av elevene har minoritetsbakgrunn. Oslo kommune fører på viktige områder en annen skolepolitikk enn den som Regjeringen argumenterer for, og er kommet mye nærmere målet om en skole som skaper muligheter for alle, uavhengig av bakgrunn.

Særlig satser Oslo kommune på systematisk testing, åpenhet om resultatene ved den enkelte skole og grundig oppfølging. Åpenhet om resultatene som grunnlag for en kritisk og fruktbar dialog mellom skolen og lokalsamfunnet er et viktig element i Kunnskapsløftet. Et element som Oslo-skolen har holdt fast ved, selv om Regjeringen på dette området har gått i stikk motsatt retning av Kunnskapsløftet, og innført et særskilt hemmelighold.

Hemmeligholdet står også i skarp kontrast til Regjeringens egen strategi for fornying av offentleg sektor. Der står det:

"Vi har ikkje nok kunnskap om samanhengen mellom innsats og resultat i offentleg sektor. Der kunnskapen finst, er han ofte vanskeleg tilgjengeleg. Vi arbeider difor for at fakta om ressursbruk, kvalitet og resultat - anten det gjeld staten samla, ulike sektorar eller einskilde verksemder - skal bli lettare tilgjengelege."

Videre står det:

"ECON har kartlagt brukarrettinga i staten, og denne viser at skal ein sikre at endringar skjer, er det heilt avgjerande at ein er open og offentleggjer i kva grad måla er nådde, og erfaringane til dei som bruker tenestene."

Forslaget som fremmes, skal, som tidligere, u­tøves i tråd med alminnelige personvernhensyn. I likhet med det som alltid har vært praksis, skal det ikke kunne offentliggjøres resultater på elevnivå.

Forslag

Det fremmes på denne bakgrunn følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen gjenoppta offentliggjøringen av resultater fra de nasjonale prøvene for den enkelte skole.