Det har gjennom mange år vært stor tverrpolitisk enighet om viktigheten av å forebygge aborter. Aborttallene er imidlertid fortsatt høye. Det må være et mål at aborttallene skal bli redusert. Samtidig er det avgjørende at alle kvinner føler seg ivaretatt på en god måte i møte med helsevesenet med tanke på tilstrekkelig informasjon og støtte i forbindelse med en uønsket graviditet. Gjennom blant annet handlingsplanen for forebygging av uønsket svangerskap og abort (2004-2008) er det mye viktig arbeid som er gjort, og som gjøres. Det er viktig at det fortsatt satses offensivt på ulike tiltak på dette området. Fortsatt er det kvinner som oppgir økonomi som årsak til at de tar abort. Oppfølgingen av kvinner som har valgt å ta abort, er heller ikke tilstrekkelig når mange møter et helsevesen som dessverre ikke tar på alvor ettervirkningene mange opplever etter en abort.

Samfunnet bør ha et overordnet mål om at vi skal ha så gode ordninger for gravide at en kvinne velger å beholde barnet hun bærer på selv om graviditeten ikke er planlagt. For kvinner tidlig i 20-årene ender tre av ti svangerskap i abort. I Oslo er tallene enda mer dramatiske for aldersgruppen 20-24 år: der er det flere kvinner som velger å ta abort enn som velger å beholde barnet. Samtidig er aborthyppigheten blant tenåringer synkende. Det viser seg at det abortforebyggende arbeidet med utdeling av gratis prevensjon til aldersgruppen 16-19 år trolig har hatt en positiv effekt.

Samfunnet må også følge opp dem som har tatt abort. Ung i Norge-studien har vist at det er 4,7 ganger høyere risiko for bruk av illegale rusmidler som amfetamin og kokain, og det er doblet risiko for alkoholproblemer for kvinner som har tatt abort. Dette viser at blant de ungdommene som har tatt abort, må ettervirkninger tas mer på alvor.