Utslipp fra norsk eksportrettet petroleums-, og metallvirksomhet er over 29 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Med andre ord kommer over halvparten av Norges CO2-utslipp fra produksjon av eksportvarer. Utslipp fra norske husholdninger er oppgitt til 5,8 millioner tonn CO2 ekv., mens offentlig kommunal virksomhet slipper ut ca 1,7 millioner tonn (NOU 2006:18 - Lavutslippsutvalget, tabell 4.1).

Til sammenligning slipper ett "vanlig" kullkraftverk ut mellom ca 3 mill tonn CO2 (400 MW) og 6 millioner tonn CO2 (800 MW). Kina planlegger 562 nye kullkraftverk de neste 8 årene. Frem mot 2020 anslår McKinsey at Kina må bygge kraftproduksjon tilsvarende 500 000 MW installert kapasitet. Det tilsvarer 1 250 kraftverk på størrelse med Kårstø-anlegget. Også India planlegger et hundretalls nye kullkraftverk de neste årene. Sågar jobber man i Tyskland med planer om nye kullkraftverk, uten CO2-rensing.

Forslagsstillerne vil understreke at norsk industri på mange områder allerede ligger langt fremme på miljøsiden, også hva gjelder CO2-utslipp. Norsk produksjon av aluminium slipper ut 2/3 mindre CO2 enn det globale gjennomsnittet. Tilsvarende gjelder norsk petroleumsnæring. Forslagsstillerne tror ikke på internasjonal aksept eller anerkjennelse av en politikk hvor Norge reduserer sine CO2-utslipp ved å stoppe norsk petroleumsvirksomhet og norske aluminiumsfabrikker. Siden den globale etterspørselen etter disse produktene trolig opprettholdes, vil resultatet bli flytting av produksjonen til andre land med mindre miljørestriksjoner, og en global økning i CO2-utslippene. Hadde disse næringene hatt CO2-utslipp på globalt nivå, ville Norges CO2-utslipp vært over 50 millioner tonn større enn i dag! Sett i lyset av verdens energibehov, ville trolig et omfattende kutt av norsk petroleumsvirksomhet skape et enormt internasjonalt press for å reversere en slik beslutning.

Med dette realistiske perspektivet på CO2-dimensjonene, er det åpenbart at verden ikke vil klare/ønske å redusere CO2-utslippene med 100 pst. på få år. Dermed må man prioritere knappe ressurser slik at man gjennomfører de beste tiltakene først.