Hovedkonklusjonene i NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge ble presentert av det såkalte lavutslippsutvalget høsten 2006. Utvalget trekker frem mange viktige og fornuftige tiltak innenfor et perspektiv frem til 2050, og rapporten har et godt og nødvendig fokus på kostnadseffektivitet. Både tidshorisonten og kostnadsbildet utelates dessverre ofte i den politiske debatten, og det vitner om populisme når debattanter lanserer lavutslippsutvalgets foreslåtte tiltak, men fremskynder tidshorisonten med 30 år.

Den enkelte forbruker har et ansvar for og en mulighet til å gjennomføre fornuftige tiltak gjennom bevisste valg. Forslagsstillerne tror folk flest ønsker å velge miljøvennlige produkter, men at den antatte miljøfordelen veies opp mot kostnader og "heftelser" for forbruker. Forslagsstillerne har ingen tro på at ytterligere bruk av "pekefinger" eller ytterligere økning i skatter, avgifter, restriksjoner og forbud er en ønsket vei. I stedet bør Stortinget legge til rette for å velge miljøvennlig ved å bruke skatter og avgifter i positiv retning for miljøvennlige produkter.

Forslagsstillerne vil påpeke at norske privathusholdninger slipper ut ca. like mye CO2 som ett 800 MW kullkraftverk. Marginale, kostbare og byråkratiske tiltak i husholdningene kan fort oppleves som meningsløse, sett i lys av Kinas 562 planlagte kullkraftverk de neste 8 årene. Folk flest ønsker å være miljøvennlige, men også å få valuta for pengene. Argumentet om at alle kan bidra, blir som å be folk om å stille opp med høygafler mot fiendens slagskip.

Forslagsstillerne mener en halvering av merverdiavgiften på investeringer i alle miljøvennlige oppvarmingskilder i husholdningen er et fornuftig tiltak, da den enkelte husholdning får økt valgfrihet i forhold til ulike varmeteknologier. Dette vil gi langt bedre effekt enn en smal støtteordning til pelletskaminer og varmepumper. Over tid vil dette både redusere kraftbehovet og få et mer fleksibelt energisystem, som ikke er så sårbart for svingninger i kraftproduksjonen. Forslagsstillerne mener videre det er fornuftig å stimulere til utbygging av lavenergihus, både økonomisk og ved signaler om mer fleksible krav for tilkobling til fjernvarme i noen områder. Forslagsstillerne vil også fremheve bedre avskrivningssatser for energi og miljøtiltak i nybygg. I dag avskrives tekniske installasjoner ofte over lengre tid enn varens levetid. Ved å redusere dette til for eksempel fem år, så stimulerer man til bedre energieffektivitet i næringsbygg.

Den enkelte forbruker bør oppfordres til å resirkulere og kildesortere, både for å sikre at verdifulle metaller og lignende kan brukes om igjen, og for at deponering av matavfall øker utslippene av metangass over tid. Dette krever at kommunene legger opp til slik innsamling og har tilgjengelige mottak for dette. Det er også viktig at avfallspolitikken avklares i forhold til arbeidet med å innføre deponiforbud.

Miljøvennlige forbrukere bør kunne ta produktvalg basert på informasjon om produsentland og hvor varens komponenter har sin opprinnelse. Dette må riktignok gjennomføres med fornuft, slik at næringslivet ikke får urimelige dokumentasjonskrav. Et eksempel kan likevel være å oppgi hvor fiskefileter har vært behandlet før de havner i frysedisken i matbutikken.