Bakgrunn

Adopsjon av barn er ikke en menneskerett, men så lenge det finnes mange barn som ikke har omsorgspersoner, er det grunn til å legge til rette for adopsjoner fra flere land. Det er imidlertid viktig å understreke at adopsjon ikke er noe alternativ til bistand. Å adoptere barn fra en annen kultur er et stort ansvar som ikke er uproblematisk, og som alltid må være i samsvar med FNs barnekonvensjon. Norge har i dag samarbeidsavtaler med en rekke land for adopsjon. Hovedvekten av barna kommer fra Kina, Nepal, India og Etiopia. Landene som frigir barn til adopsjon, bestemmer selv reglene. Kina har innført nye regler gjeldende fra 1. mai 2007 som bl.a. utestenger enslige søkere, angir at søkere må ha vært gift i to år, dersom nytt ekteskap må søkere ha vært gift i fem år. Begge ektefeller må ha fylt 30 år og være under 50 år. Begge ektefeller må være psykisk og fysisk friske og ikke overvektige. Samlet nettoformue bør være på over 500 000 kroner. Begge må ha fullført videregående skole. Reglene er et uttrykk for at Kina velger blant det de anser for å være de beste foreldrene, noe de selvfølgelig er i sin fulle rett til. Dette betyr ikke at man i Norge behøver å anta de samme reglene, men selvfølgelig må organisasjonene opplyse om at man derved ikke kan være søker til Kina om man ikke oppfyller kravene. Tre organisasjoner er i dag godkjent av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet: Verdens barn, InorAdopt og Adopsjonsforum. Det er naturligvis slik at man må følge de reglene som det enkelte giverland legger opp til, og som disse organisasjonene forvalter.

Det er en trend som går mot adopsjon av barn til utlandet i takt med nasjonalstatens bedrede forhold innad. Dette betyr at dersom man ønsker å legge til rette for adopsjon, må det stadig inngås nye avtaler med land der det er behov.

Forslagsstillerne ønsker et mindre rigid regelverk for potensielle adoptivforeldre. Man opplever i dag at reglene blir stadig strengere og at muligheter for adopsjon kobles sammen med ulike faktorer som i fremtiden kan gi helserisiko.

Det er, etter forslagsstillernes mening, urimelig å legge opp til et regelverk som automatisk utelukker store deler av befolkningen. Forslagsstillerne er bekymret over en samfunnsutvikling hvor rammene for hva som anses som normalt blir stadig trangere, og som ikke aksepterer noen former for risiko hva angår helse. Her er det viktig i større grad å se paret som helhet og ikke utelukke paret fordi en av dem ikke fullt ut oppfyller dagens forutsetninger.

Foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre. Adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Det bør heller ikke være en økonomisk byrde å adoptere.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at prosessen rundt adopsjon skal bli mindre byråkratisk og mer forutsigbar, og ber samtidig Regjeringen legge til rette for at Norge skal søke å inngå samarbeidsavtaler med flere land og at staten skal ha en mer aktiv rolle i forberedelse av nye avtaler.

Stortinget ber Regjeringen øke adopsjonsstøtten til 1 G.