Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Arne Sortevik, Hanne Dyveke Søttar og Bård Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
Innhold
Undersøkelsene etter raset i Hanekleivtunnelen på E18 i Vestfold, og de praktiske og økonomiske utfordringene knyttet til mangelfull rassikring og tilstandsstatus i veitunnelene, har også avdekket at vedlikeholdsetterslepet for tunnelene og de tekniske installasjonene er betydelige. Dette etterslepet utgjør en del av det omfattende vedlikeholdsetterslepet veinettet generelt lider under, og usikkerhet med hensyn til om ferdsel er trygt, forsterkes betydelig når det kommer til tunneler. Denne økte usikkerheten har dessverre også vist seg ikke å være grunnløs, slik hendelsene i Hanekleivtunnelen, resultatet av de etterfølgende inspeksjoner og den lite tilfredsstillende informasjonshåndteringen i etterkant har vist.
Som et ledd i å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på riksveiene, bør derfor veitunnelen oppgraderes til et nivå som imøtekommer dagens krav til standard, og slik at de veifarende får gjenopprettet tilliten til at våre tunneler er trygge. I dette ligger både at tunnelen i seg selv er trygg å bruke, og at de tekniske installasjonene som sikrer ordinær ferdsel, så vel som avvikssituasjoner, fungerer. Tekniske installasjoner i tunneler omfatter helt vesentlig utstyr som lys, veidekke og oppmerking, men også avgjørende utstyr til bruk ved skadeforebygging og -begrensning ved uforutsette hendelser, så som varslings-, trafikkregulerings- og overvåkingsutstyr, nødtelefoner og brannslukkere. Forslagsstillerne fester ikke lit til uttalelser i offentligheten fra Vegdirektoratet om: "at etterslepet gjør at tunnelene ikke er driftssikre, men at dette ikke utgjør noen fare for den enkelte trafikant". Kombinasjonen av dårlig veidekke, dårlig lys og manglende varslingsmuligheter inngir ikke tillit til at sikkerheten er ivaretatt for bilister, og vil kunne representere katastrofale forhold for f.eks. motorsyklister. Etter forslagsstillernes syn er det dessverre helt klart at tunneler som ikke er driftssikre, heller ikke er brukssikre for den enkelte trafikant.
Vedlikeholdsetterslepet for 904 tunneler beløper seg til totalt 2 050 mill. kroner, hvorav 55,7 mill. kroner gjelder fylkesveier. Dette er i henhold til oppdatering utført av Opplysningsrådet for Veitrafikken AS, basert på Statens vegvesens etatsprosjekt "Vegkapital" fra 2003. Forslagsstillerne viser til at dagens bevilgninger til veivedlikehold på ingen måte er tilstrekkelige til å ta inn forsømt vedlikehold, langt mindre gi rom for ekstra innsats til tunneloppgradering som imøtekommer behovene dokumentert i nedenstående tabell:
Vedlikeholdsetterslep på tunneler på riks- og fylkesveinettet pr. 31. desember 2006. Tall i millioner kroner.
Fv. tunnel | Rv. tunnel | sum tunnel | Antall tunneler | |
Hordaland | 16,0 | 664,3 | 680,3 | 233 |
Sogn og Fjordane | 8,7 | 224,2 | 232,9 | 171 |
Rogaland | 9,3 | 218,0 | 227,3 | 97 |
Oslo | 0,0 | 195,1 | 195,1 | 47 |
Nordland | 2,0 | 151,1 | 153,2 | 102 |
Akershus | 2,5 | 145,3 | 147,8 | 39 |
Møre og Romsdal | 4,6 | 118,3 | 122,9 | 72 |
Vest-Agder | 1,2 | 66,4 | 67,6 | 36 |
Telemark | 0,6 | 47,7 | 48,4 | 25 |
Troms | 8,2 | 35,3 | 43,5 | 34 |
Aust-Agder | 1,0 | 39,4 | 40,4 | 22 |
Buskerud | 0,6 | 29,1 | 29,7 | 16 |
Sør-Trøndelag | 0,6 | 27,0 | 27,6 | 15 |
Østfold | 0,0 | 10,4 | 10,4 | 5 |
Vestfold | 0,0 | 9,1 | 9,1 | 22 |
Nord-Trøndelag | 0,1 | 5,8 | 5,9 | 16 |
Oppland | 0,1 | 4,2 | 4,3 | 12 |
Finnmark | 0,1 | 3,7 | 3,8 | 10 |
Hedmark | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0 |
Totalt | 55,7 | 1 994,5 | 2 050,2 | 974 |
Forslagsstillerne har merket seg at det i andre sammenhenger er reagert på behov for ekstraordinære tiltak fra Regjeringens side, ved at det er fremlagt en stortingsproposisjon med problemstillinger og tiltak for å gjenopprette forsvarlige driftsforhold. Senest i St.prp. nr. 44 (2006-2007) - om endringer i statsbudsjettet for 2007 under Helse- og omsorgsdepartementet, ble dette gjort. Det ble her foreslått ca. 800 mill. kroner ekstra til helseforetakene i 2007. Det finnes således muligheter - gjennom etablert praksis - som analogt kan anvendes på nødvendig oppgradering, og til gjenoppretting av tillit til sikkerhet i tunneler dersom det er vilje til dette i Stortinget.
Forslagsstillerne har oppfattet at det ved flere anledninger er signalisert ønske om å kunne ta igjen noe av etterslepet på riksveiene, som beløper seg til over 15 mrd. kroner totalt (inkl. tunnelene). En opprustning av veitunnelene representerer et vesentlig ledd i dette arbeidet, og det fremmes forslag hvor det legges til grunn at det bevilges midler utover det ordinære veibudsjettet for å sikre tunnelene uten at dette går på bekostning av øvrige veimidler.
I denne sammenheng vil forslagsstillerne påpeke at det ofte hevdes at mer bruk av penger, selv til nødvendige infrastrukturinvesteringer, vil medføre press i innenlandsøkonomien og at det derfor må vises tilbakeholdenhet med fornuftige tilleggsbevilgninger. Det bør derfor inkorporeres i prosjektene med nødvendig vedlikeholds- og utbedringsarbeid at anbudsinnbydelsene bør baseres på en arbeidstid etter Nordsjøsystemet med arbeid i tolv timer pr. dag, inkludert lørdag og søndag, slik at det legges opp til arbeid i skift, som på rigger i Nordsjøen. Dette åpner for bruk av utenlandsk arbeidskraft dersom det ikke er ledig kapasitet innenlands, og gir således minimalt innenlandsk press i økonomien.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsproposisjon om innen utgangen av 2009 å ta igjen vedlikeholdsetterslepet i veitunnelene ved tilleggsbevilgninger utover ordinært veibudsjett. Vedlikeholdstiltakene bør gjennomføres over 2 år og med en økonomisk ramme på 2 mrd. kroner.
2. Stortinget ber Regjeringen om at de nødvendige bevilgninger tilpasses kapasitet og praktisk gjennomføring ved at det beregnede totalbeløpet gjøres overførbart.