Bakgrunn

Forbudet mot profesjonell boksing i Norge ble vedtatt våren 1981, og innebærer at den som forsettlig deltar i konkurranse, oppvisning eller treningskamp i profesjonell boksing kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. I praksis har dette betydd at norske boksere som har hevdet seg internasjonalt, slik som for eksempel Steffen Tangstad (Europamester tungvekt) og Ole Klemetsen (Europamester), risikerte fengselsstraff dersom de trente med sparring-partner i sitt hjemland. Nye dyktige boksere er på vei opp i idretten (Otto Tangstad og Nikita Dubunin). Forbudet har de siste årene medført at flere norske toppidrettsutøvere er blitt tvunget til å utøve sin idrett i utlandet, fordi de i Norge har fått yrkesforbud. Forbudet har også medført at det ikke arrangeres internasjonale kamper i Norge, noe som gjør at landet går glipp av kommersielt interessante muligheter.

Da forbudet ble innført i 1981, var hovedargumentet faren for medisinske skadevirkninger på utøveren. I dag er den medisinske overvåkingen streng også innen profesjonell boksing. Når norske proffboksere fritt kan utøve sitt yrke utenfor landets grenser, vil intensjonene om å beskytte boksernes helse gjennom forbudet uansett være helt illusorisk. Den beste løsningen dersom man har boksernes helse for øye må åpenbart være å tillate norske proffboksere å delta på norske stevner, med norsk lisens, slik at de nødvendige medisinske kontrollene kan utføres under oppsyn av norske myndigheter. Forslagsstillerne vil ikke stikke under en stol at boksing kan medføre skader - både på proff- og amatørnivå. Men dette gjelder også de fleste andre idretter som utøves i Norge, slik som håndball, fotball, alpint, skihopp osv. Det er også et ubestridelig faktum at idretter som har kommet til Norge etter 1981 - og som ikke er forbudt - kan medføre betydelig risiko for skade, slik som forskjellige såkalte "kampsporter", landhockey, amerikansk fotball, freestyle alpint, offshore båtrace etc.

Et annet argument som ble brukt i 1981, var den påståtte forrående virkning på publikum. I 1981 var norsk publikum godt forskånet fra å kunne se boksekamper. De ble nektet vist av NRK, som var det eneste tillatte TV-selskapet. I dag sender flere TV-kanaler boksekampene direkte, og det er ikke uvanlig at de store kampene overføres på storskjermer på puber. Dagens nordmenn er også eksponert for usensurert film og video/dvd og et stadig voksende og betydelig voldelig marked av dataspill. En boksekamp kan i liten grad sies å være forrående på publikum i forhold til spill og film. Det er heller ikke på noen måte dokumentert at det å være tilskuer til en sport som boksing er mer forrående enn å se en fotballkamp, faktisk viser vel erfaringer med vold-/tribunebråk at det kan være motsatt.

Et tredje argument som ble benyttet i 1981, var at det ble gjort gjeldende usunne økonomiske interesser, og at profesjonell boksing innebar en uønsket kommersialisering av idretten. Argumentet om økonomiske interesser/kommersialisering av idretten kan ikke ha relevans i dag, da svært mange norske idretter er kommersialisert og utøverne på topp-plan er profesjonelle. I dag er det knapt noen som anser det som galt å kunne tjene penger som idrettsutøver.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Vedtak til lov

om opphevelse av lov 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing

I

Lov 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing oppheves.

II

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.