Bakgrunn

Forslagsstillerne er bekymret for et vedvarende, økende press for å gjøre det enklere å samle, bruke og oppbevare personopplysninger om helse. Særlig gjelder dette forhold knyttet til private, kommersielle interesser som forsikringsselskaper.

Rammene for hva som oppfattes som "normal" og "frisk" blir stadig trangere, og det finnes mange eksempler på at kortvarig bruk av enkelte medisiner defineres som risiko for sykdom, eller disposisjon for sykdom og dermed brukes for å korte ned på erstatning eller til ikke å gi mulighet for å tegne helseforsikring.

Når man i dag undertegner en søknad om helseforsikring, samtykker man samtidig til at forsikringsselskapet får tilgang til pasientjournalen, eller til å spørre fastlegen om hvilke sykdommer den enkelte har hatt. Forsikringsselskapene bruker store mengder informasjon fra helsevesenet. Forsikringsselskapene får vide fullmakter gjennom samtykkeerklæringene. Selskapet kan bruke journalinformasjonen til å nekte folk full forsikring, eller gi avkorting av beløpet. Kommersielle aktører har selvfølgelig et behov for informasjon for å kunne gi forsikring, men forslagsstillerne mener at det må skje under forhold som i større grad ivaretar personvernet og en helhetsvurdering av pasientenes helse.

Det er etter forslagsstillernes mening svært betenkelig at pasienter ikke kan ha trygghet for at fortrolig informasjon forblir mellom lege og pasient. Det er avgjørende at helsevesenet har tillit i befolkningen. Engstelse og utrygghet kan oppstå når opplysninger som er gitt i fortrolighet til helsepersonell, blir videreformidlet til en kommersiell aktør uten at pasienten selv har kontroll.

Forslagsstillerne er også bekymret for at verken pasient eller lege har reell råderett over hvordan pasientinformasjon blir brukt i andre sammenhenger. Forslagsstillerne har fått mange tilbakemeldinger om at pasienter vegrer seg for å ta kontakt med helsetjenesten fordi de ikke vil gi personlige og sensitive detaljer som blir stående i journalen og kanskje senere brukt mot dem.

Problemstillingen gjelder også i erstatningssaker. Pasientopplysninger tolkes på en måte som kan forkorte erstatning ved for eksempel bilulykker og lignende. Hvis pasienter tidligere har hatt problemer med for eksempel hodepine eller psykiske plager, kan dette fortolkes som en permanent lidelse av forsikringsselskapet, til tross for at legen kan mene noe annet.

Det blir vanligere og vanligere å skaffe seg livsforsikringer og helseforsikringer. Det er etter forslagsstillernes mening svært betenkelig at et stort antall instanser, også kommersielle, skal ha tilgang på private opplysninger om oss. Koblingen mellom kommersielle interesser og sensitive personopplysninger er svært problematisk.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen innføre et forbud mot bruk av opplysninger i pasientjournaler til kommersielle aktører som f.eks. forsikringsselskaper.

Stortinget ber samtidig Regjeringen utrede og legge til rette for at nødvendige helseopplysninger gis i særskilt erklæring.