Til Stortinget
Det er for tiden sterk vekst i norsk økonomi. Grunnlaget
ble lagt i forrige periode ved at regjeringen Bondevik II førte
en næringsvennlig og ansvarlig økonomisk politikk
med satsing på forskning og vekstfremmende skattelettelser.
Det er positivt at arbeidsledigheten fortsetter å gå ned,
og at lønnsomheten i næringslivet er god. Hovedutfordringen
fremover er økende mangel på arbeidskraft i store
deler av Bedrifts-Norge og deler av offentlig sektor. Norges Bank
spår en arbeidsledighet helt ned i 2 prosent og en lønnsvekst
på 5 prosent i 2007. Mangelen på arbeidskraft
kan etter hvert bremse veksten i økonomien.
Kampen om arbeidskraften vil øke. Bedriftene vil konkurrere
seg imellom, men det vil også bli økt konkurranse
mellom privat og offentlig sektor. Konkurranse om arbeidskraften
vil føre til økt lønnsvekst, som igjen
vil kunne gi økende rente og kronekurs. Norske bedrifter
vil da få dårligere konkurransevilkår
enn andre land og Norge vil få mindre inntekter til velferd.
Et høyt lønnsnivå vil ramme kommuneøkonomien
og de offentlige velferdstjenestene hardt. Det vil bli vanskeligere
for sykehjemmene, barnehagene, skolene og sykehusene å få tak
i kompetansen de trenger for å gi gode tjenester til gamle
og unge. For å sikre god vekst i økonomien, og
for å dempe presset på renten, er det nødvendig å øke
tilbudet av kompetent arbeidskraft.
For å øke tilbudet av arbeidskraft i Norge
er det nødvendig med en rekke tiltak. Vi må få flere
fra trygd til arbeid, - det er i dag godt over 700 000
i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidsmarkedet.
Det må bli mer lønnsomt å arbeide, for
eksempel ved å senke skatten på lavere og alminnelige
inntekter, og ved å fjerne avkortingen i pensjon for personer
mellom 67 og 70 år. Det er nødvendig å få ny
fart på moderniseringen av offentlig sektor slik at det
blant annet kan frigjøres mer arbeidskraft til tjenester
innen helse- og omsorgssektoren. Vi er også avhengige av å tiltrekke
oss kompetanse fra andre land.
I dette forslaget vil vi konsentrere oss om tiltak som kan sikre
nødvendig arbeidsinnvandring.
I 2006 bidro arbeidstakere fra andre land med helt nødvendig
arbeidskraft i bl.a. bygge- og verftsnæringene og innen
flere servicebransjer. Uten denne ektra tilgjengelige
arbeidskraften ville veksten i norsk økonomi ha bremset
opp. De fleste av de som jobber i disse næringene kommer
fra EU-landene.
Forslagsstillerne foreslår å oppheve overgangsreglene
som gjelder for arbeidstakere fra de nye EU-landene, inkludert for
arbeidstakere fra de siste EU-nykommerne Bulgaria og Romania. I
tillegg er det behov for flere tiltak som mer målrettet
vil tiltrekke spesiell kompetanse til Norge, som næringslivet
og spesielt helsesektoren trenger fremover.
Det er ingen selvfølge at den kompetente arbeidskraften
søker seg til Norge. Vi betaler relativt lave lønninger
for akademikere, spesialister og forskere. Det er viktig å markedsføre
Norge for utenlandsk arbeidskraft. Forslagsstillerne mener det bør
vurderes å benytte både skatteincentiver og andre
virkemidler for å øke innvandring av kvalifisert
arbeidskraft ikke bare fra EU-land, men også fra resten
av verden. I dag er det slik at Norge taper denne konkurransen i forhold
til land som Canada og Storbritannia, til tross for at Norge årlig
kåres til verdens beste land å bo i. I Norge har
vi en spesialistkvote for å kunne rekruttere kompetanse
fra ikke-EU-land. Denne kvoten er på 5 000 personer.
Det er et tankekors at en frem til oktober 2006 kun har rekruttert
1 542 spesialister. Norge er i ferd med å tape
den internasjonale konkurransen om kvalifisert arbeidskraft. Dette
er urovekkende, særlig i en tid hvor behovet for arbeidskraft
i Norge er stort.
En viktig forutsetning for rekruttering av arbeidskraft i utlandet
er at arbeidstakerne mestrer språket. Forslagsstillerne
vil foreslå at det settes i gang flere norskkurs i utlandet.
Etter vår vurdering er dette en enkel endring som vil gjøre
rekruttering av arbeidskraft lettere.
Forslagsstillerne vil innføre en mulighet for utenlandske
studenter til å kunne arbeide i Norge rett etter avsluttede
studier. For at denne arbeidskraften skal være relevant
for bedriftene, bør mulig arbeidsperiode være
opptil fem år. En slik kompetanse og erfaring vil også være
verdifull for hjemlandet etter endt periode.
Forslagsstillerne mener at bedrifter bør kunne forhåndsgodkjennes
slik at faglærte/spesialister kan påbegynne
arbeidet sitt der, mens Utlendingsdirektoratet (UDI) saksbehandler
søknaden. Det bør innføres et hurtigsporsystem
for forhåndsgodkjente bedrifter.
I dagens forskrift er det regulert hvem som kvalifiseres som
spesialist for å falle innenfor ordningen. Forslagsstillerne
mener at det i større grad bør overlates til arbeidsgiverne/bedriften
selv å bedømme hvorvidt en arbeidstaker har den
rette kompetansen. Det vil fjerne byråkrati og frigjøre
ressurser til behandling av mer kompliserte saker.
Forslagsstillerne vil fremheve at saksbehandlingstiden og byråkratiet
som møter mennesker som vil jobbe i Norge og bedriftene
som trenger arbeidskraft utenfra, er uholdbart. Fra bedrifter meldes
det om saksbehandlingstider på opptil 4-5 måneder
for arbeidstakere fra ikke-EU-land. Dette er en klar ulempe for
norske bedrifter som er avhengige av utenlandsk kompetanse.
Arbeidstillatelse som faglært/spesialist kan
gis i opptil tre år, men ikke lenger enn arbeidsforholdets varighet.
Fornyelse er en svært byråkratisk prosess, som
tar mye tid og gir lange perioder med uavklart situasjon og stress
for dem det gjelder. Forslagsstillerne mener at denne kontrollvirksomheten
må kunne forenkles. Spesielt for de bedriftene som forhåndsgodkjennes.
Forslagsstillerne vil vise til at mange av dem som får
jobb i Norge, vil ønske å ha familien med seg. Saksbehandlingstiden
for familiesaker er lang. Bedrifter som rekrutterer fra utlandet
melder at dette gir økte vanskeligheter ved rekruttering. Å være
borte fra familien i flere år i strekk er belastende for
dem det gjelder.
Stadig flere norske bedrifter benytter seg av og har behov for
utenlandsk arbeidskraft. Dette gjelder bedrifter som er lokalisert
her i Norge, men også i norske bedrifters virksomheter
i utlandet. Behovet er ofte stort for at ansatte skal reise mellom
Norge og landet hvor arbeidstakeren kommer fra, eller det landet
virksomheten er lokalisert i. Reisevirksomheten kan være
begrunnet i opplæring, oppdrag og møter. Gjeldende
visumregler gjør dette vanskelig. Forslagsstillerne ønsker
at det lages visum med lang varighet, som gir rett til ubegrenset
inn- og utreise fra Norge for denne gruppen. Dette må skje
innen rammen for våre Schengen-forpliktelser. Slike regler
vil skape en bedre fleksibilitet for norske bedrifter som er avhengige
av spesialister og arbeidstakere fra utenfor EU/EØS
området.
På denne bakgrunn fremmer forslagsstillerne følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen om å:
1. Snarest mulig fjerne overgangsreglene
i forhold til arbeidstakere fra EØS-land.
2. Snarest mulig utforme en strategi for å informere utenlands
(både innenfor EØS-området og utenfor)
om muligheter for arbeid i Norge, herunder muligheten for norskkurs
i utlandet og bruk av "jobbavis" eller lignende for å spre
informasjon.
3. Utrede en modell med forhåndsgodkjenning av bedrifter
og et hurtigsporsystem.
4. Endre reglene for arbeidstillatelse som faglært/spesialist,
slik at kravene til kompetanse i større grad bestemmes
av arbeidsgiverne.
5. Forenkle prosedyrene for forlengelse/fornyelse av
arbeidstillatelser.
6. Vurdere forenkling/endring av regelverket for
arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land som ønsker å ha
ektefelle/barn med til Norge.
7. Vurdere skatteincentiver for kompetent utenlandsk arbeidskraft
med sikte på å gjøre Norge mer attraktivt
for høykompetent arbeidskraft.
8. Åpne for naboland-visum for russiske statsborgere.
9. Styrke Arbeidstilsynet for å sikre en god oppfølging
av handlingsplanen mot sosial dumping.
10. Styrke samordningen mellom UDI, politiet, utestasjonene
og likningsmyndighetene for å gjøre saksbehandlingen
mer brukervennlig, og sikre en respons- og behandlingsgaranti.
11. Utrede muligheten for visum med lang varighet for arbeidstakere
ansatt i bedrifter som er lokalisert både i Norge og i
utlandet. Visumet må gi rett til ubegrenset inn- og utreise
fra Norge. Dette må skje innenfor rammen av våre
Schengen-forpliktelser.
16. januar 2007