Bakgrunn

Innvandrerbefolkningen i Norge består av personer med bakgrunn fra over 200 forskjellige land. De er kommet hit som flyktninger, som arbeidsinnvandrere eller gjennom familierelasjoner til andre innvandrere eller nordmenn.

I dag består innvandrerbefolkningen av 387 000 personer. Denne gruppa utgjør 8,3 prosent av befolkningen. Om lag 53 000 personer kommer fra andre nordiske land, 49 000 fra resten av Vest-Europa og Nord-Amerika, 68 000 personer fra Øst-Europa og 217 000 fra Tyrkia og land i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

Antallet innvandrere varierer i takt med innvandringspolitikken, med behovene i arbeidsmarkedet og med krisene i verden. De senere årene har et økende antall kommet til landet for å gjenforenes med familien som allerede er her, eller for å stifte familie med andre innvandrere eller med nordmenn. I 2005 ble det registrert 40 100 innvandringer og 21 700 utvandringer. Det ble registrert 13 048 familieinnvandrere i Utlendingsdirektoratet (UDI) sine statistikker samme år. I 2005 kom flest familieinnvandrede fra Thailand. Deretter følger Somalia og Polen i antall. Fra Pakistan ble det registrert 461 personer som fikk opphold på dette grunnlaget. Et stort antall av dem som innvandrer til Norge på dette grunnlaget, gifter seg med etnisk norske kvinner og menn.

Høyre fører en politikk som gir den enkelte frihet til å ta egne valg. Forslagsstillerne mener at alle har krav på å få velge egen livsledsager. Forslagsstillerne ønsker ikke å føre en politikk som legger hindringer i veien for dette. Samtidig tar forslagsstillerne sterkt avstand fra foreldre eller andre som tvinger barn til å gifte seg mot sin vilje. Tvangsekteskap er forbudt og bør straffes hardt.

Det går en hårfin grense mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. Forslagsstillerne er kritiske til foreldre som påfører neste generasjon sine tradisjoner mot deres vilje, men har også respekt for at neste generasjon kan velge å følge sine foreldres tradisjoner om de ønsker det. På disse områdene forsvarer forslagsstillerne kompromissløst de unges rett til å velge. Lover og regler skal gjelde for alle. Det skal også forslagsstillernes tro på individenes frihet og ansvar.

Forslagsstillerne mener at tilknytningskrav og 21-årsgrense ikke er et målrettet tiltak for å forhindre tvangsekteskap. Disse kravene vil ramme alle unge mennesker i Norge, som finner kjærligheten utenfor landegrensene våre. Det er over fire millioner mennesker som får sin frihet svekket ved dette regelverket. Til sammenligning er det 13 048 familieinnvandringer hvorav 6 850 kommer fra ikke-vestlige land. Av disse blir en stor andel gift med etnisk norske kvinner og menn. Antall tvangsekteskap i denne gruppen finnes det ingen tall på, men Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo har fått i oppdrag å foreta en kartlegging av tvangsekteskapssaker i hjelpeapparatet. Resultatene av kartleggingen skal foreligge innen utgangen av 2006.

Forslagsstillerne ønsker å legge til rette for å gi mennesker mulighet til å lykkes i vårt samfunn. Det er viktig å lære språket og kunne forsørge seg selv og sin familie. Forslagsstillerne er imot at staten skal bestemme hvem en skal gifte seg med. Samtidig mener forslagsstillerne at det ikke er en offentlig oppgave å finansiere menneskers valg av ektefelle. Derfor foreslås det strengere vilkår for å kunne innvandre til Norge gjennom familieetablering og gjenforening.

Samfunnet skal legge forholdene til rette slik at mennesker får mulighet til å lykkes, men det skal også stilles krav til hver enkelt av oss. En god integreringspolitikk må ha dette aspektet. Å stille krav til at herboende kan forsørge seg selv og familien som kommer til Norge, er en viktig del av integreringspolitikken. Familien som kommer til Norge vil bli raskere integrert ved at den som tar imot, har et kontaktnett. Vilkårene oppmuntrer også til aktivitet for den som allerede bor i Norge.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen endre vilkårene for familieetablering/gjenforening med følgende utgangspunkt:

• Den som søker familiegjenforening/etablering, skal ikke ha mottatt sosial støtte eller annen kommunal økonomisk støtte ett år før søknaden.

• Den som søker familiegjenforening/etablering, skal ikke ha mottatt statlig eller kommunal bostøtte ett år før søknaden.

• Den som søker familiegjenforening/etablering, skal dokumentere at han/hun reelt kan forsørge seg selv og ektefelle. Unntaksbestemmelsene snevres inn.