Bakgrunn

Hovedmålet med vern etter naturvernloven er å sikre et representativt utvalg av Norges naturtyper og landskap for kommende generasjoner. Rundt 12,5 pst. av Norges fastland er pr. dato vernet etter naturvernloven.

I Stortingets spørretime 11. oktober 2006 gjorde statsråd Helen Bjørnøy det klart at Regjeringen er i ferd med å behandle vern av Trillemarka-Rollagsfjell, og at Regjeringen vil ta stilling til verneomfanget mot slutten av året.

Regjeringen har sagt at de vil legge vekt på gode verneprosesser basert på debatt med lokale krefter, og god dialog med Stortinget for å skape bredest mulig flertall for sin politikk og et lavest mulig konfliktnivå.

Nasjonalparker og andre verneområder må utvikles til å bli en ressurs for lokalsamfunnene, og ikke et hinder for næringsaktivitet og bosetting. Det er nødvendig å legge til rette for økt lokalpolitisk medvirkning og innflytelse. Vern av områder og utvikling av nærliggende lokalsamfunn må ses i sammenheng, og det må legges opp til å ta vare på områder gjennom bærekraftig bruk. Vernes et stort område, legges det hindringer for lokal næringsdrift, og fraflytting kan bli en konsekvens.

§ 8 i lov om naturvern 19. juni 1970 gir hjemmel for verneinngrep. I loven står det at et område "kan", under visse forutsetninger, fredes som naturreservat. Ved lovbruk som gir forvaltningsorganer mulighet til å vedta inngrep i den private eiendomsretten, skal det foretas grundig avveining av verneverdiene målt opp mot de næringsmessige ulempene vernet kan medføre.

I forrige runde om vern i Trillemarka ble hele 60 grunneiere berørt. Dette vakte både frustrasjon og harme. Noe av det som skapte frustrasjon, var at grunneierne følte seg overkjørt og dårlig behandlet av verneinteressene.

I den pågående runden har grunneiere og de berørte kommuner gått sammen om et forslag som går ut på vern av 30 000 mål skog og 70 000 mål annen utmark. Direktoratet for naturforvaltning har i sitt forslag gått inn for vern av 147 000 mål, herav 73 000 mål skog.

Dette vil være et stort inngrep og båndlegging av store arealer med produktiv skog, noe forslagsstillerne er skeptiske til. I tillegg er dette privat grunn, og flere grunneiere blir berørt. For at dette inngrepet ikke skal få uheldige konsekvenser, er det viktig at alle parter blir hørt.

I St.meld. nr. 40 (1994-1995) om barskogvern, er det lagt klare premisser for i hvilke tilfeller verneinngrep bør unngås. Det står blant annet følgende: "… noen områder er uaktuelle på grunn av høy konfliktgrad". Med andre ord slås det fast i stortingsmeldingen at i områder hvor det oppstår høy konfliktgrad, skal verneinngrep unngås.

Forslagsstillerne mener derfor at:

• For å sikre en best mulig behandling av verneforslaget i Trillemarka må det legges frem for Stortinget, slik at Stortinget får muligheten til å fremme sitt syn på størrelsen av et eventuelt vern.

• Stortingets intensjoner i barskogmeldingen må følges opp.

• Grunneiere og andre berørte parter må høres. Blir grunneiere igjen overkjørt og ikke hørt i en slik prosess, er det fare for liten vilje til fremtidig samarbeid i verneprosesser.

• Det bør utarbeides kriterier for hvor mye embetsverket kan verne uten at forslaget legges frem for Stortinget.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vern av Trillemarka-Rollagsfjell for Stortinget.