Fremveksten av norske bosettinger i utlandet fører til behovet for en rekke avklaringer av det norske ansvaret for å gi norske barn tilbud om en forsvarlig skolegang, til tross for at barna bor utenfor Norges grenser. Det faktum at stadig flere nordmenn velger å bosette seg i utlandet for å arbeide av helsemessige årsaker eller av annen relevant grunn, aktualiserer spørsmålet om Norge skal legge til rette for at skoler i utlandet kan få et tilbud basert på norske opplæringsplaner og hvor undervisningen skjer på norsk. Det finnes allerede slike tilbud i flere land.

Det er imidlertid ikke klare grenser for hvilke rettigheter norske elever har til slik skolegang, ei heller i hvilken grad Norge er eller bør være forpliktet til å legge til rette for et slikt tilbud. Forslagsstillerne viser til Innst. O. nr. 1 (2004-2005), jf. Ot.prp. nr. 64 (2003-2004) om lov om endringer i lov om frittstående skoler, hvor flertallet "… legger til grunn at norske frittstående skoler i utlandet så langt det er praktisk mulig behandles på samme måte som frittstående skoler i Norge og slik at godkjenning gir samme offentlig støtte."

På tross av ovenstående flertallsmerknad avviste Utdanningsdirektoratet nylig en søknad fra Den norske skolen Costa del Sol i Spania, om utvidet tilbud på videregående trinn, med den bemerkelsesverdige begrunnelse at en ikke ville legge til rette for økt utflytting fra Norge. Det ble fra Utdanningsdirektoratets side påstått at slik tilrettelegging var uheldig fordi enkelte familier angivelig flytter til utlandet på flukt fra det norske barnevernet. Forslagsstillerne er meget kritisk til den mistenkeliggjøring Utdanningsdirektoratet utsetter familier som flytter til utlandet for. I dette konkrete tilfellet er 20 pst. av elevene ved skolen direkte knyttet til at barnas foreldre jobber for Aker Kværner på Solkysten. Aker Kværner hevder at et slikt skoletilbud er avgjørende for å få kvalifisert norsk personell til å arbeide for selskapet i utlandet.

Etter forslagsstillernes oppfatning viser dette eksempelet tydelig behovet for å avklare situasjonen for elevene ved slike skoler og hvilke rettigheter disse har. Dette er en problemstilling som vil forsterke seg ytterligere ved at flere norske kommuner etablerer sykehjemsplasser for egne brukere i eksempelvis Spania. Det vil øke behovet for norsk arbeidskraft, og for å sikre rekruttering av kvalifisert norsk arbeidskraft på kort og lengre sikt er det nødvendig å gi et godt skoletilbud til barna.

Forslagsstillerne har registrert at stortingsflertallet har strammet inn friskoleloven og satt en midlertidig stopp for all ny virksomhet til ny lov skal vedtas i 2007. Det betyr at det vil bli meget problematisk å starte nye friskoler i utlandet. Likevel mener forslagsstillerne at det er nødvendig med en total avklaring av hvilke rettigheter de enkelte norske barna har, og hvilken plikt Norge har til å bidra til at barna får forsvarlig skolegang i utlandet. Dersom det offentlige Norge fraskriver seg ethvert ansvar, vil det kunne resultere i rene privatskoler drevet uten offentlig støtte, hvilket i tilfelle ville gi et klart klasseskille i forhold til hvem som kan påta seg arbeid i utlandet. Da vil kun kapitalsterke foreldre eller arbeidstakere med meget kapitalsterke arbeidsgivere kunne bo og arbeide i utlandet hvis forutsetningen er at deres barn skal få en god opplæring med norsk læreplan på norsk.

Det er samtidig viktig å bemerke at en del barn og ungdom reiser midlertidig til varmere strøk idet helseplager som revmatisme, astma, allergi og psoriasis vanskeliggjør skolegang i Norge.