Bakgrunn

Norske statsborgere oppholder seg stadig mer utenlands, både oftere og i lengre tidsintervaller. Hensikten kan være jobb, studier, forretningsvirksomhet eller ferie. Derfor er det helt naturlig at flere norske statsborgere også finner seg livsledsagere i de land de oppholder seg. Kjærligheten kjenner ingen landegrenser.

Det norske regelverket for visum og opphold i Norge er imidlertid ikke tilpasset den nye virkeligheten på dette området. Selv om hvert femte ekteskap som inngås i Norge i dag er mellom en nordmann og en utlending (Statistisk sentralbyrå (SSB) 2003)), har forslagsstillerne blitt gjort kjent med at et stivbent regelverk kan skape problemer for slike kjærlighetsforhold. Det dreier seg ofte om en rigid tolkning av forsørgerregler, eller lang behandlingstid for søknad om familiegjenforening. Par som har giftet seg blir ofte ikke trodd, og blir bedt om å "bevise" sin kjærlighet.

Det er en forutsetning for å få turistvisum til Norge at den utenlandske statsborgeren reiser hjem når visumet utløper. Det er likeledes en forutsetning at man ikke gifter seg når man er i Norge på turistvisum. Mange søkere får avslag på slikt visum fordi Utlendingsdirektoratet (UDI) ikke tror de vil oppfylle returforutsetningen. Avslaget kan ikke sies å være gitt med utgangspunkt i den enkelte søker, da det ofte er en ren standardformulering som anvendes i hvert tilfelle. UDIs praksis rammer spesielt borgere fra land i den tredje verden.

Personer fra land UDI anser som såkalt "visumproduserende" risikerer å ikke få anledning til å komme til Norge (på turistvisum) før de gifter seg med en norsk statsborger. De risikerer også å få avslag på innreisevisum etter at de er gift, og må dermed vente til UDI har ferdigbehandlet en søknad om familiegjenforening før de kan komme til sin nye ektefelles hjemland. Behandlingstiden for familiegjenforening kan være opp til tolv måneder. Videre er det slik at par som søker om arbeids- og oppholdstillatelse med sikte på ekteskap opplever at behandlingstiden hos UDI er lang, og har økt.

Å inngå ekteskap uten å kjenne kjærestens hjemland og omgivelser er risikofylt. Ekteskap som inngås på slike premisser kan oppleves som vanskelige, og bli oppløst. Mange par vil heller ikke ta sjansen på å gifte seg før begge kjenner hverandres hjemland.

Til tross for et strengt regelverk er antallet som blir nektet opphold av norske immigrasjonsmyndigheter ikke særlig høyt, sammenlignet med antallet ekteskap som inngås mellom norske og utenlandske statsborgere.

Forslagsstillerne mener et kjærestevisum vil gi norsk-utenlandske par anledning til å være kjærester i Norge, samtidig som de får mulighet til å bli kjent med hverandres hjemland, før de eventuelt tar avgjørelsen om å velge en mer forpliktende samlivsform. Dermed vil de ekte forholdene overleve, mens immigrasjonsmyndighetene slipper å bruke tid og krefter på utvisning av personer som blir separert i løpet av de tre første årene. Et kjærestevisum vil også bety at par ikke vil føle seg tvunget til å inngå ekteskap for å få mulighet til et samliv i Norge. Kjærestevisumet vil være særlig relevant for yngre mennesker som i forbindelse med jobb eller studier i utlandet inngår et forhold til en person fra et land utenfor Schengen.

Et kjærestevisum bør ha 12 måneders varighet, uten mulighet til forlengelse. Visumet bør ikke danne grunnlag for bosettingstillatelse, og tiden den utenlandske statsborgeren har oppholdt seg i landet på slikt visum bør ikke inkluderes i den samlede beregningen av botid som grunnlag for bosettingstillatelse. Stortinget bes om å anmode Regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig at personer på slikt visum i Norge også gis arbeidstillatelse.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen fremme et forslag om å innføre et kjærestevisum for utenlandske statsborgere med norsk kjæreste.