Forslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim, Gunn Berit Gjerde, Lars Sponheim og André N. Skjelstad om å justere beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon i tråd med den generelle lønnsveksten
Innhold
Den frivillige innsatsen som legges ned i veldedig og/eller allmennyttig arbeid i institusjoner og organisasjoner, har en stor betydning for fellesskapet. En aktiv, frivillig sektor er etter forslagsstillernes syn en forutsetning for å få til en god balanse mellom enkeltmenneskets mange og ulike behov, og demokratiske fellesskapsløsninger ivaretatt av det offentlige.
For forslagsstillerne er det videre viktig at det etableres ordninger og incentiver som sikrer rekruttering og premierer aktivitet i frivillige institusjoner, organisasjoner og lag. Det betyr at det må være minst mulig skjemavelde og dokumentasjonsbyrde knyttet til aktiviteten. Skatteregler, oppgaveplikt og momsregler må gjennomgås med sikte på å legge til rette for at det skal være så enkelt og stimulerende som mulig å legge ned innsats i for eksempel kultur- og idrettslag.
I dag er det bl.a. fastsatt fritak for arbeidsgiveravgift opp til en viss beløpsgrense for lønnet arbeid i frivillige organisasjoner, der hvor arbeidet ikke er knyttet til organisasjonens næringsvirksomhet. Dette beløpet er regulert i lov om folketrygd § 23-2 syvende ledd hvor det bl.a. står følgende:
"Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon når lønnsutgiftene ikke er knyttet til institusjonens eller organisasjonens næringsvirksomhet. Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er under 300.000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 30.000 kroner per ansatt. Lønnsutgifter til næringsvirksomhet inngår ikke i grensebeløpene i forrige punktum."
Disse beløpsgrensene har trolig vært uendret siden loven trådte i kraft 1. mai 1997, mens lønnsutviklingen har vært betydelig i de ni årene som har gått i lovens virkeperiode. For industriarbeidere har f.eks. lønnsveksten i snitt vært på 4,7 pst. i perioden 1997-2005, noe som gir en totalvekst på 44,8 pst. i perioden. Skulle fribeløpet for å unngå arbeidsgiveravgift være justert tilsvarende, ville det bety at grensene i dag ville vært om lag 430 000 kroner for totale lønnsutgifter og for lønnsutbetalinger opp til 43 000 kroner per ansatt.
Det er etter hva det framgår av lov om folketrygd, statsråden selv som i forskrift kan avgrense avgiftsfritaket og gi regler til utfylling og gjennomføring av det.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen justere beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon i tråd med den generelle lønnsvekst, og eventuelt fremme forslag om endring i lov om folketrygd dersom dette er nødvendig.