Bakgrunn

Eksisterende lovgivning innenfor diskrimineringsvern er i vesentlig grad relatert til klart definerte og avgrensede diskrimineringsgrunnlag, så som rasisme, kjønn eller religiøs tilhørighet. Forslagsstillerne vil peke på at norsk lovgivning på dette området, samlet sett, kan oppfattes som ufullstendig, for så vidt diskriminering også kan skje på andre grunnlag.

Det overordnede diskrimineringsvern, uavhengig av grunnlag, finner vi i menneskerettighetenes antidiskrimineringsbestemmelser (herunder EMK artikkel 14 (Europeiske Menneskerettskonvensjon) og SP artikkel 26 (FNs konvensjon om politiske og sosiale rettigheter)).

For å ivareta rettssikkerhet for alle, og for å sikre likhet for loven, uavhengig av diskrimineringsgrunnlag, vil det være formålstjenlig å ha en mer overordnet og generell diskrimineringslovgivning enn den vi har i dag. Videre vil det, av hensyn til generell samfunnsutvikling og fleksibilitet i forhold til nye diskrimineringsforhold, være hensiktsmessig at lovgivningen er av mer generell karakter. I henhold til dagens lovgivning finnes det grupper som i dag ikke har særskilt vern i loven, men som klart har behov for rettsvern hva angår diskriminering. Det vises til overvektige, transkjønnede, barn født utenfor ekteskap, eldre, funksjonshemmede og syke, som alle er grupper som i ulike sammenhenger blir diskriminert, og som ikke har det samme rettsvern som andre diskriminerte grupper. En spesifisering av diskrimineringsgrunnlag vil aldri kunne være uttømmende. Med mer overordnede bestemmelser vil man sikre rettssikkerheten for disse, uten å måtte behandle saken som brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

Norge er forpliktet av menneskerettighetskonvensjoner som i sin ordlyd rekker videre hva angår diskrimineringsgrunnlag, enn det som gjenspeiles i norsk lovgivning. I konvensjonenes ordlyd benyttes begrepet "annen status" for å ivareta alle grunnlag som rammes av diskriminering, i tillegg til de spesifikke forhold som nevnes. Vi har en forpliktelse til å imøtekomme disse konvensjonene på en god måte i vår lovgivning. Forslagsstillerne er av den oppfatning at en mer overordnet og generell lovgivning vil bidra til dette.

Som ledd i en demokratiseringsprosess i global sammenheng forplikter Norge seg til å være et foregangsland hva angår egen lovgivning som skal ivareta rettssikkerhet for alle borgere. Norge bør statuere et godt eksempel for de land vi ønsker å påvirke i deres arbeid med utforming av demokratiske og humanistiske grunnprinsipper som grunnlag for å bygge en demokratisk rettsstat. Vår lovgivning innenfor diskrimineringsområdet er et av de felt hvor det bør vises til en stor grad av vilje til å beskytte alle grupper som rammes, på en likeverdig måte.

Flere land og stater har innført, og arbeider med lovrevisjon i retning av et mer generelt vern mot diskriminering og et mer omfattende spesifikt vern mot diskriminering, herunder England, Sverige, Irland og Canada.

Forslagsstillerne ber Stortinget anmode Regjeringen om å ta hensyn til at en generell lovgivning på området ikke svekker det vern særlovgivningen i lovverket i dag faktisk gir. Det presiseres at en utredning på dette området må belyse forholdet mellom generelle regler og særskilt vern ut fra avgrensede diskrimineringsgrunnlag.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen legge frem utredning og forslag om en generell, overordnet diskrimineringslovgivning uavhengig av diskrimineringsgrunnlag.