Bakgrunn

OECD la våren 2005 frem resultatene fra den omfattende undersøkelsen "Adult Literacy and Lifeskill Survey" (ALL). Undersøkelsen viser at over 400 000 personer av den voksne befolkning (i gruppen 16-65 år) i Norge er så dårlig i lesing av tekst og forståelse av tall, at de scorer under det nivået som internasjonale leseforskere ser som nødvendig for å kunne fungere godt i et moderne arbeidsliv. Gruppen lesesvake er overrepresentert blant arbeidsledige og støttemottagere, og er spesielt sårbar for omstillinger i arbeidslivet. Undersøkelsene viser også at enkelte minoritetsgrupper har langt større andel voksne med svake ferdigheter enn flertallet av befolkningen.

Stortinget vedtok i 2000 å lovfeste retten til grunnskoleopplæring for alle voksne. I praksis fungerer denne ordningen dårlig. Det kan skyldes at ordningen er for dårlig kjent, at kommunene ikke prioriterer målrettede tiltak for voksne, eller at det finnes andre barrierer som gjør at voksne med svake ferdigheter ikke melder seg til kommunale voksenopplæringstiltak.

Samtidig er det gjort positive og interessante erfaringer i enkelte større bedrifter, som f.eks. Linjegods og Kverneland ASA, som har gjennomført kurs for ansatte med dårlige leseferdigheter. Disse kursene er i noen grad finansiert med offentlig støtte. Erfaringene viser at denne type opplæring gir best resultater når den knyttes til den daglige virksomheten i bedriften og utvikles i samarbeid med de ansatte.

Med innføringen av Kunnskapsløftet fra 2006 får faglige kompetansemål, særlig med hensyn til grunnleggende ferdigheter, et tydelig og forpliktende innhold. Det er utviklet kartleggingsverktøy bl.a. innenfor lesing og regning, som gjør det mulig å avdekke hvor den enkelte står i forhold til kompetansemålene i de nye læreplanene innenfor de fem grunnleggende ferdighetene. Forslagsstillerne mener at denne type kartlegging bør kunne brukes til å gi voksne spesifiserte rettigheter innenfor den generelle retten til grunnskoleopplæring.

Hvis en slik kartlegging viser avvik av betydning i den forstand at en voksen ligger langt under fastsatte kompetansemål, kan vedkommende få en spesifikk rettighet til å få opplæring som bringer vedkommende opp til ønsket nivå. Med en slik ordning vil den enkelte ha en klart definert rettighet til opplæring. Denne individuelle retten bør kunne tas ut hos alle godkjente tilbydere av voksenopplæring - studieforbund, voksenopplæringsinstitusjoner, eller hos andre med tilstrekkelig kompetanse - uavhengig av organiseringen i vedkommende kommune.

Voksne som gjennom kartlegging er tilkjent en spesifikk rett til grunnskoleopplæring, skal kunne få utstedt et "kompetansekort" som beskriver rettigheten og angir startpunkt for opplæringen. Resultatene av senere opplæring legges inn i kortet, slik at det til enhver tid kan dokumenteres hvilken opplæring man har fått og hvilke resultater som er oppnådd.

Fordelen ved å definere retten til grunnskoleopplæring for voksne på denne måten, er bl.a. at det åpner for fleksibel organisering tilpasset ulike behov. I noen tilfeller vil det være naturlig å kombinere lese- og skriveopplæring med annen opplæring på arbeidsplassen. I så fall kan "skoledelen" legges inn i eller tilpasses normalt arbeid. Det offentlige finansierer grunnskoledelen, mens bedriften bekoster den øvrige opplæringen. I andre tilfeller vil opplæringen kunne foregå i regi av Aetat eller på oppdrag fra trygdekontor som ledd i attføring.

Forslagsstillerne mener at en ordning etter prinsippene ovenfor vil kunne møte de voksne som har størst behov for voksenopplæring, på en måte som fungerer godt og ikke virker stigmatiserende. Ordningen med et "kompetansekort" kan om ønskelig også utvides til å omfatte videregående opplæring, men forslagsstillerne har i første omgang valgt å konsentrere seg om grunnskolenivået, hvor behovene synes å være størst.

For å fremme større åpenhet og bidra til å bygge ned barrierer som gjør at voksne ikke søker hjelp, bør det gjennomføres en holdningskampanje for å skape fokus omkring manglende grunnleggende ferdigheter og lese- og skrivevansker blant voksne. Dette bør inngå som en del av et trepartssamarbeid i arbeidslivet.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen utvikle en ordning og fremme forslag om spesifiserte rettigheter til grunnskoleopplæring for voksne, inklusive et "kompetansekort".