Til Stortinget
EØS-avtalen knytter Norge tett til EUs indre marked,
samtidig som Norge ikke deltar i den avsluttende beslutningsprosessen
om regelverket for dette markedet. Med tanke på hvor mange
EØS-regler som hvert år blir vedtatt av Stortinget,
burde EØS-avtalen og Norges arbeid i EØS vært
gjenstand for løpende debatt og vurdering. Dessverre har
Norges ti år som EØS-medlem vært preget
av en passiv holdning til nye EØS-bestemmelser, av manglende åpenhet
og lite offentlig debatt rundt avtalen.
Alt tyder i dag på at Norges forhold til EU en god stund
framover vil være regulert av bestemmelsene i EØS-avtalen.
En ny EU-søknad fra Norges side synes lite aktuell, samtidig
som det er et klart flertall på Stortinget for å beholde
EØS-avtalen. Uavhengig av synet på norsk EU-medlemskap
og EØS-avtalen, burde det herske politisk konsensus om å utnytte
best mulig den adgangen Norge har til å påvirke
EØS-regelverket.
Prosessen fram til en EU-rettsakt havner i EØS-avtalen
kan deles i tre faser:
Fase 1: Mens EU-kommisjonen arbeider
med utkast til rettsakt.
Fase 2: Etter at EU-kommisjonen har lagt fram sitt forslag
til politisk behandling i EU-parlamentet og Ministerrådet
Fase 3: Etter at rettsakten er vedtatt i EU-parlamentet
og til slutt i Ministerrådet.
EØS-avtalen forutsetter at Den norske regjering blir
informert når EU-kommisjonen starter sitt arbeid med en
ny rettsakt. Det er derimot ingen rutiner for at Regjeringen offentliggjør
denne informasjonen. Det er i den første fasen at lobbygruppene
i Brussel setter inn det meste av sin innsats, naturligvis ikke
uten grunn. Det er viktig å påvirke forberedelsene
til en ny rettsakt før alle premissene er lagt.
EØS-avtalen gir Norge rett til å være
representert i de arbeidsgruppene som EU-kommisjonen bruker til å forberede
ny lovgivning for det indre markedet, og dermed for EØS.
Men det har ikke vært tradisjon for å opplyse
om hva dette arbeidet består i fra norske myndigheters
side. Større åpenhet om hvilke prosesser som pågår,
og om Norges interesser og posisjoner vil øke våre
muligheter for gjennomslag.
Etter at EU-kommisjonen har lagt fram et forslag til rettsakt,
starter den politiske behandlingen i EU-parlamentet og Rådet.
Denne behandlingen kan ta lang tid, et par år er ikke unormalt.
I denne fasen gir ikke EØS-avtalen Norge noen formell plass
i EUs egne beslutningsprosesser. Men Regjeringen kan hevde norske
interesser gjennom direkte kontakt med EU-kommisjonen og med regjeringen
i de enkelte medlemsstater. I denne fasen er det god tid for norske partier
og organisasjoner å kontakte sine samarbeidsparter i EU
og i det enkelte EU-land - dersom de er orientert om hva det er
som forberedes i apparatet til EU-kommisjonen.
Etter at Rådet har vedtatt en rettsakt, kan den ikke endres.
Stortingets EØS-utvalg er rent rådgivende - og
kan bare si ja eller nei til rettsakten som helhet. Et nei betyr
at utvalget råder Regjeringen til å bruke EØS-avtalens
reservasjonsrett, altså å hindre at EU-rettsakten
skal bli en del av EØS-avtalen. Dette har ennå ikke
skjedd. Men det er bare forordninger som må inkorporeres
ordrett i norsk lov. De fleste rettsaktene kommer i form av direktiv
som implementeres ved at intensjonene ivaretas av den nye norske
lovteksten. Det er viktig at Stortinget involveres i hvordan denne
handlefriheten kan utnyttes når det gjelder direktiv som
kan ha problematiske eller uønskede virkninger i Norge.
Tre vilkår må være oppfylt for at
det skal bli mulig å utnytte mulighetene for påvirkning
i EØS-systemet:
Berørte norske interesser
må bli klar over at en framtidig EØS-rettsakt
er under forberedelse i EU.
Berørte norske interesser må få vite
tidligst mulig hvordan et forslag til rettsakt vurderes av norske faginstanser
og myndigheter.
Berørte norske interesser må få hjelp
til å finne ut hvor langt saken er kommet i det uoversiktlige EU-systemet
og hvilke instanser den skal gjennom fram til endelig vedtak i Rådet.
Det er bare Regjeringen som kan sørge for at disse tre
vilkårene oppfylles. De ulike departementene våre
lager i dag såkalte "rammenotater" om aktuelle EU-rettsakter
på et tidlig tidspunkt - ofte lenge før rettsaktene
er vedtatt i EU. Disse rammenotatene skal "oppdateres kontinuerlig
på alle stadier i EØS-prosessen" - heter det i
EØS-meldingen fra 2002 (St.meld. nr. 27 (2001-2002)). Innholdet
i disse rammenotatene blir ikke gjort kjent verken for Stortinget eller
for norske organisasjoner. Dette betyr at verken partier eller interesseorganisasjoner
får kjennskap til hvordan norske faginstanser og Regjeringen
vurderer forslag til rettsakter på et så tidlig
stadium at det kan bli mulig for dem å inngå et
samarbeid av praktisk betydning med alliansepartnere innad i EU
og i de enkelte EU-land. Ikke minst er det viktig at norske medier
får bedre informasjon på et tidlig stadium i EØS-prosessen,
slik at forslag til nye EU-regler kan debatteres fritt i norsk offentlighet.
Forhåpentligvis kan dette høyne oppmerksomheten
og debatten om rettsakter som via EØS kan ende som del
av norsk lov. Kanskje kan det også høyne den generelle
oppmerksomheten om europeisk debatt generelt og om EUs utvikling
spesielt.
Siden Norge ikke kan delta i den avsluttende beslutningsprosessen
når EU-rettsakter vedtas, er det en utfordring for Norge å bidra
på andre måter som EUs institusjoner og medlemsland
kan dra nytte av. Norge bidrar allerede med betydelige økonomiske
midler gjennom den såkalte EØS-kontingenten, både
gjennom EFTA og direkte. Et annet bidrag kunne være mer
målrettet satsing på forskning og kunnskapsutvikling
knyttet til forestående politiske vedtak. Norge gjør
allerede en del for å bidra til kunnskapsgrunnlaget for
EUs forvaltning av fiskeressursene og innen energiteknologi, men
det kan utvikles videre. Det samme vil være aktuelt på enkelte
felter innenfor miljøpolitikken. Det finnes også gode
norske miljøer innen samfunnsforskning, og norske myndigheter kunne
vært mer offensive når det gjelder å formidle forskningen
internasjonalt. På disse feltene burde det være
mulig å komme i et konstruktivt "bytteforhold" med EUs
organer for å påvirke premisser for beslutninger
som vil angå oss direkte.
EØS-avtalen gir Norge adgang til å delta i
de arbeidsgruppene som Kommisjonen oppretter for å forberede
nye rettsakter og vedtak knyttet til det indre markedet. Flere uavhengige
undersøkelser, blant annet fra Statskonsult og FAFO, tyder
på at deltakelsen fra Norge ikke styres av noen overordnet
strategi, at de norske ekspertene deltar uten klare mandat og at tilbakerapporteringen
virker tilfeldig.
EU-systemet er omfattende og komplekst. Norske partier og organisasjoner
må få bedre muligheter til å finne ut
hva som foregår, til å samle informasjon og til å holde
kontakt med samarbeidsparter innad i EU. Det er gjennom slike samarbeidskontakter
norske synspunkter kan bli hørt på et tidlig tidspunkt.
Skal norske interesser bli hørt mer effektivt enn i dag,
må det offentlige sikre det økonomiske og praktiske grunnlaget
for det. Det kan skje ved øremerkede bevilgninger til partier
og organisasjoner - og ved å legge forholdene til rette
rent praktisk. Et felles kontor for norske organisasjoner i Brussel
med nødvendig utstyr og kompetanse ville kunne være
til god hjelp. Det er særlig de frivillige organisasjonene
- som mistet mye politisk innflytelse da EØS-avtalen inntrådte og
flyttet viktige beslutninger fra Oslo til Brussel - som må tilgodeses
med midler og støtte. Det finnes riktignok en tilskuddsordning
til informasjonstiltak om EU og EØS fra organisasjoner
og ikke-kommersielle aktører. Ordningen kan også gi
støtte til aktiviteter overfor EU-organer og politiske
miljøer innenfor EU. Men dette tilskuddet har ikke vært
tilstrekkelig for å sikre stor nok bredde og tyngde over
den samlede norske innsatsen overfor EU-systemet. Bevilgningen er
dessuten redusert i inneværende statsbudsjett.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen gjøre
departementenes rammenotater offentlig kjent på et så tidlig stadium
som mulig når EU-kommisjonen forbereder nye rettsakter,
samt å klargjøre de politiske målsettingene
med Regjeringens arbeid overfor slike forberedelser.
Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget forslag
til hvordan den norske deltakelsen i arbeidsgrupper under EU-kommisjonen
kan organiseres med sikte på å dra større
nytte av denne deltakelsen.
Stortinget ber Regjeringen legge fram en årlig EØS-melding
som kan gi en vurdering av de viktigste endringene i EØS-avtalen
siste året, av de viktigste nye rettsaktene som det kan
bli aktuelt å innlemme i EØS-avtalen, de viktigste
utfordringene som Norge står overfor i en EØS-sammenheng
og hvordan og i hvilken grad norske interesser er ivaretatt overfor
EU og EØS i løpet av det siste året.
Stortinget ber Regjeringen etablere et offentlig finansiert
kontor i Brussel for norske organisasjoner som trenger praktisk
støtte i sitt arbeid overfor EØS og EU.
Stortinget ber Regjeringen styrke tilskuddsordningen for
informasjons- og kontakttiltak i forhold til EU og EØS
for organisasjoner og ikke-kommersielle aktører og utvide
tilskuddsordningen til også å omfatte kompetanseutvikling
når det gjelder å forholde seg til EU og EØS.
En tilsvarende tilskuddsordning bør opprettes for norske
kommuner.
Stortinget ber Regjeringen komme til Stortinget med en samlet
plan for forskning og kunnskapsutvikling knyttet til politiske prosesser
innenfor EØS-samarbeidet der norske miljøer har
spesiell kompetanse.
24. mai 2005