Til Stortinget
Norge håndterer patenter annerledes enn andre europeiske
land. En tilslutning til EPC gir norske bedrifter millionbesparelser,
styrket konkurransekraft og bedrede muligheter for deltakelse i
internasjonalt industrisamarbeid.
Den europeiske patentorganisasjon (EPO) er opprettet i medhold
av EPC 5. oktober 1973. Norge har undertegnet, men ikke
ratifisert avtalen.
Forslagsstillerne vil minne om at Norge var blant initiativtagerne
til det europeiske patentsamarbeidet helt fra starten av uten at
en innmeldelse er blitt realisert. Saken ble utredet første
gang i 1976 (NOU 1976:49), men 29 år senere er europapatent-konvensjonen
ennå ikke ratifisert. Et interdepartementalt embetsmannsutvalg
har arbeidet med patentsaken i et års tid, og en utredning
forventes å foreligge nært frem i tid. Forslagsstillerne
mener det er svært uheldig at prosessen har trukket ut
helt unødvendig. Norsk patentlovgivning er svært
lik den europeiske, og det er kun nødvendig med mindre
justeringer av lovverket for å kunne tilsluttes EPC. Forslagsstillerne viser
til at alle europeiske land som det er naturlig for Norge å sammenlikne
seg med, har ratifisert konvensjonen for lenge siden, Sverige kom
med i 1976, Danmark i 1990, Finland i 1996 og Island i 2004.
Se oversikt nedenfor over hvilke land som er med og hvilke som ønsker å bli
med. De sistnevnte land har inngått særavtaler
med EPO og kan ikke gå inn i samarbeidet som fullverdig
medlem før de har bygget opp et tilfredsstillende rettslig
rammeverk nasjonalt. Norge, som eneste land, somler i denne prosessen.
Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kypros, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Monaco, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.
Albania, Bosnia/Herzegovina, Kroatia, Latvia, Makedonia, Serbia/Montenegro.
Norge.
Forslagsstillerne viser til at antallet patentsøknader
i Norge ligger under gjennomsnittet i sammenliknbare land. Ifølge
OECD-statistikk søker våre naboland flere patenter
regnet etter innbyggertallet. Islendingene søker dobbelt
så mange, danskene 3 ganger så mange, finner og
svensker 5 ganger så mange, mens EU-gjennomsnittet ligger
nesten 3 ganger høyere enn i Norge. Fordi det finnes en
klar sammenheng mellom patentaktivitet og et lands industrielle
utvikling, er det all grunn til å ta dette alvorlig. Bare
ca. 20 pst. av patentsøknadene i fjor kom fra norske
søkere.
Samarbeidet innenfor EPO innebærer at man ved en søknad
kan få patent i alle land som har tiltrådt konvensjonen.
I EPO-søknaden krysses av for de land det søkes
patent i. Hvorvidt søknaden er ny og patentbar undersøkes
sentralt (Haag og München). Innvilgelsen skjer også sentralt
i EPO. Dette betyr en stor forenkling.
En ratifisering av Europapatentkonvensjonen vil gi næringslivet
betydelige fordeler. Søknad inngis til EPO direkte, uten å måtte
gå gjennom fullmektig bosatt i EPC-medlemsstat. Ved at
norske søkere i dag må gå gjennom et
ekstra ledd, vil kvaliteten på søknaden kunne
svekkes. Jo flere ledd det er i kommunikasjonen mellom søker
og innvilgende myndighet, desto større fare foreligger
for at viktige detaljer kan overses.
Hvis Norge slutter seg til konvensjonen, vil også norske
søkere kunne slippe å inngi særskilt
nasjonal søknad for å sikre seg på hjemmemarkedet.
Dette innebærer en klar forenkling.
Den forenkling en EPC-tilslutning vil innebære, gir
store besparelser for den enkelte norske søker. Så lenge
Norge står utenfor EPC-samarbeidet, pådrar norske
søkere seg store merkostnader. Forslagsstillerne viser
til tallmateriale innhentet av Næringslivets Hovedorganisasjon
(2003) som underbygger dette. Det understrekes at tallene innebærer
merkostnader norske søkere pådrar seg til ekstra
patentfullmektig og fordi hjemmemarkedssøknaden må særbehandles.
Kr 30 000 | for innlevering av EPC-søknad til
EPO |
Kr 15 000 til kr 30 000 | for prosedering |
Kr 10 000 | i forbindelse med betalig av årsavgifter
(EPC-fullmektig må brukes som postkasse). |
Kr 15 000 til kr 30 000 | for særskilt nasjonal videreføring
(for eksempel hvor søknad i USA videreføres i EPC
og Norge). |
Kr 20 000 til kr 50 000 | for særskilt søknad i
Norge |
Totalt beløper dette seg til mellom kr 90 000
og kr 150 000 i merkostnad for hver patentsøknad.
Beløpets størrelse vil kunne variere, avhengig
av den enkelte saks kompleksitet.
Forslagsstillerne oppsummerer de viktigste fordelene ved en tilslutning
til Europapatentkonvensjonen:
Billigere for søker
Hovedgrunnen til økte kostnader er at bare godkjente
EPO-fullmektiger kan inngi EPO-søknader. For å kunne
bli EPO-fullmektig må man være bosatt i en EPO-stat.
Dessuten må norske søkere levere inn ekstra søknad
for å sikre seg i hjemmemarkedet. Dette innebærer
dobbeltarbeid.
Høyere nivå på patentkompetansen
i Norge
For å kunne bistå en søker overfor
EPO må fullmektigen være borger av en medlemsstat,
ha sitt sete i en medlemsstat og dessuten ha gjennomgått
EQE (The European Qualifying examination). Dette er en omfattende
eksamen hvor kandidaten skal vise tilstrekkelige kunnskaper om blant
annet EPC. Det er også krav om praksis. Dersom Norge blir
medlem, vil norske fullmektiger måtte skaffe seg denne
kompetansen.
Norge blir et mer interessant marked
Ved norsk EPC-medlemskap vil europapatentet omfatte norsk territorium,
noe som gjør Norge mer synlig som marked også for
utenlandske aktører. Dette vil gi økt interesse
for norsk næringsliv, både fra investorer og andre
potensielle samarbeidspartnere.
Fjerning av stempel som patent-/innovasjonssinke
Det at Norge, snart som eneste europeiske stat, ikke er med i
EPC-samarbeidet, sender et signal om at landet er mindre engasjert
i sikring av industrielle rettigheter og innovasjon. Blir Norge
medlem og får fjernet dette stempelet, vil landet bli et
mer attraktivt lokaliseringssted for næringslivet.
Forslagsstillerne mener at hensynet til den enkelte norske patentsøker
tilsier EPC-tilslutning. Det vil også være vesentlig
for Norges deltakelse i internasjonalt industrisamarbeid. Europa
ligger etter USA og Japan hva gjelder patentbeskyttelse. Dersom
Norge ikke skal nyttiggjøre seg de europeiske mulighetene,
vil betingelsene for norske oppfinnere begrenses ytterligere.
Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag
slik at Den europeiske patentkonvensjonen ratifiseres snarest mulig
og senest innen utgangen av 2005.
11. mai 2005