Til Stortinget
Ventetiden til barne- og ungdomspsykiatri er ofte lang. Samdata
Psykisk helsevern 2003 viser at gjennomsnittlig ventetid til behandling
er på 75 dager, og at den kan være opptil 342
dager. Den gjennomsnittlige ventetiden er nå 71 dager.
Antall ventende er økende. Ved poliklinikkene for barne-
og ungdomspsykiatri brukte personalet i 2002 kun en firedel av tiden
til direkte pasientkontakt.
En rapport fra SINTEF Helse i 2004 om ADHD viser at det tar om
lag fire år fra problemet identifiseres av foreldrene,
til tjenesteapparatet stiller diagnosen. I rapporten oppgis det
at årsaker til dette kan være usikkerhet i forhold
til hvor man henvender seg, vanskeligheter med å forklare
problemet for helsepersonell og mangelfull koordinering og samordning av
tiltak og tjenester.
Barn og unge som er psykisk syke, må slippe å stå i
kø månedsvis for å få den behandlingen
de har behov for. Både for barna og deres pårørende
er det en enorm påkjenning å ikke kunne få hjelp
for lidelsene. Det er uakseptabelt at Norge ikke har klart å gi
alle barn og unge et tilfredsstillende tilbud. Så lange
ventetider for alvorlige lidelser er uvanlig i somatikken. Rask
behandling kan hindre et langt liv med sykdom, rus og kriminalitet.
Målt i antall tiltak per fagårsverk økte
produktiviteten innen barne- og ungdomspsykiatrien med 12 pst. fra
2002 til 2003, men antall pasienter per fagårsverk var
uendret i samme tidsrom. Økt produktivitet har altså ført
til et mer omfattende tilbud til de som er tatt inn til behandling,
men har ikke ført til flere pasienter per behandler.
Antall konsultasjoner per behandler for voksne er om lag 50 pst.
høyere enn i poliklinikker for barn og unge.
Selv om det må brukes tid på veiledning og
kompetanseoppbygging, bør tidsbruken til pasientkontakt økes.
Det bør også være en klarere arbeidsdeling mellom
personellgruppene. Økt effektivitet skal ikke gå utover
kvaliteten av behandlingen.
Det er også kjent at mange barn og unge med psykiske
lidelser ikke får stilt diagnose. For å sikre
riktig behandling er det derfor viktig at det utføres en
diagnostisk vurdering, og at det utarbeides en handlingsplan
for alle pasienter.
En ventetidsgaranti for barn og unge som er psykisk syke vil
kunne få budsjettmessige konsekvenser. Det bør
imidlertid være enighet om at psykisk syke barn og unge
er av de pasienter som bør prioriteres høyere.
For å tydeliggjøre politiske prioriteringer
må det etter forslagsstillerens vurdering gå i
retning av at det innføres en ventetidsgaranti for behandling
av barn og unge som er psykisk syke.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen innføre en ventetidsgaranti
for behandling innen barne- og ungdomspsykiatrien, dersom dette
kan være et egnet virkemiddel for å redusere ventetiden.
Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om ventetidsgaranti
for behandling av barn og unge som er psykisk syke, så snart
som mulig.
14. april 2005