Klare mål og prioriteringer er blitt etterlyst på flere områder i utenrikspolitikken. Det er reist spørsmål ved at store deler av norsk utenrikspolitikk gjennom fremveksten av freds-, bistands- og menneskerettighetsdiplomatiet i stor grad finner sted utenfor og på siden av UD og utenfor parlamentarisk kontroll. Flomkatastrofen rettet søkelyset mot systemsvakheter ved UDs organisasjon.

Behovet for et endret fokus og en "ny" og realpolitisk basert utenrikspolitikk samt en modernisering av utenrikstjenesten, synes åpenbart. Det bør snarest mulig nedsettes et bredt sammensatt utvalg med sikte på å gå gjennom de problemstillingene som er reist på en mer omfattende og systematiske måte. Utvalgets rapport bør danne underlag for en grunnleggende debatt i Stortinget om disse spørsmål, med sikte på å avklare og tydeliggjøre de utenrikspolitiske mål og prioriteringer etter den kalde krigen. Vi må være sik­re på at landet er best mulig rustet til å møte de store utenrikspolitiske utfordringer som ligger foran oss og som vi i lengre tid har sett konturene av i forhold til EU, NATO, USA og våre naboland på det handelspolitiske, industripolitiske og sikkerhetspolitiske området, og ikke minst når det gjelder den videre utvikling og forvaltning av strategiske ressurser i og nær norske territorialfarvann.

Mens åpenbare strakstiltak må iverksettes for å bedre UDs krisehåndteringskapasitet, bør de underliggende svakhetene ved UDs organisasjon gjennomgås grundig for å sikre at UD kan fungere effektivt. En slik gjennomgang vil, sammen med en tydeliggjøring av norske utenrikspolitiske interesser og prioriteringer, kunne danne grunnlaget for hvordan utenrikstjenesten bør omorganiseres og tilpasses de aktuelle utenrikspolitiske behov. Utvalgets mandat bør avgrenses på følgende måte:

• Utvalget skal på bakgrunn av de endringer som har funnet sted utenrikspolitisk i perioden etter den kalde krigen, identifisere de viktigste utenrikspolitiske interessefelter og utfordringer landet vil stå overfor de neste 15-20 år.

• Utvalget skal peke på hvilke prioriteringer som bør foretas ut ifra de ulike saksområdenes betydning for landets langsiktige sikkerhet og evne til verdiskaping.

• På bakgrunn av de utenrikspolitiske prioriteringene skal utvalget gå gjennom og foreslå hvordan utenrikstjenesten bør moderniseres, innrettes og dimensjoneres, samt hvilken kompetanse det er nødvendig å bygge opp i UD for best mulig å ivareta norske interesser i det internasjonale samfunn.

Et slikt utvalg bør være bredt og uhildet sammensatt med representanter fra de utenrikspolitiske fag- og forskningsmiljøer, næringslivet og næringslivets organisasjoner, og fra sentrale virksomheter og næringsorganisasjoner med betydelig eksport- eller industrielle interesser internasjonalt, arbeidstakersiden inklusive fagforeningene i UD, Forsvaret og de sikkerhetspolitiske utredningsmiljøer. Sammensetningen bør være uhildet i den forstand at et flertall av utvalgets medlemmer bør ha minst mulig "historikk å forsvare". Utvalgets medlemmer bør ellers besitte utenrikspolitisk og organisasjonsmessig kompetanse og erfaring og ha en praktisk og mest mulig "upolitisk" tilnærming til oppgaven.