Til Stortinget
Innføringen av Reform 94 med hovedmodellen 2+2
for fagopplæring, har ført til bedre gjennomstrømming
og færre bortvalg. Likevel viser rapporten "Bortvalg og
prestasjoner" fra Norsk Institutt for studier av forskning og utdanning
(NIFU) at det fortsatt er en stor andel elever som velger bort videregående skole.
Det er store forskjeller mellom studieretningene når det
gjelder andelen elever som når fram til fagbrev i løpet
av 4 eller 5 år. Rapporten drøfter hvilke forhold
som påvirker elevenes bortvalg og hva som er avgjørende
for om de gjennomfører en påbegynt opplæring
innenfor rammene av den tilmålte tiden.
Elever som kommer inn på sitt første ønske
har større sannsynlighet for å gjennomføre
enn elever som kommer inn på andre eller tredje ønsket.
Foreldrenes utdanningsbakgrunn og elevenes sosiale bakgrunn har
også betydning for om en elev fullfører en påbegynt
utdanning. Elever med innvandrerbakgrunn har større sannsynlighet
for å avbryte en påbegynt utdanning enn elever
som kommer fra majoritetskulturen.
Rett til individuell tilpasning av opplæringen er det
grunnleggende prinsipp som all opplæring skal bygge på.
For de aller fleste elever vil dette skje innenfor rammen av hovedmodellen.
Dagens hovedmodell skal ligge fast, og skolene skal innenfor rammene
av denne modellen lage individuelle opplæringsplaner. Hovedmodellen
forutsetter at de to første årene skal gjennomføres
som et skoleløp. De to siste årene skal legges
til en eller flere arbeidsplasser, etter at det er tegnet en lærekontrakt
mellom bedriften(ene) og kandidaten.
Læring er en krevende prosess og opplæringen må ta
hensyn til elevenes ulike forutsetninger og bakgrunn. Utdanningssystemet
er i stor grad preget av en akademisk læringstradisjon.
Med grunnlag i en teoretisk tilnærming skal man ta fatt
på det som for mange blir den praktiske virkeligheten.
Dette er en tradisjon som står sterkt også i grunnskolen,
spesielt på ungdomstrinnet. Mange elever som trenger en
annen tilnærming til læring, vil derfor ofte ha
med seg uheldige erfaringer inn i videregående skole. Noen
velger å ikke begynne, mens andre etter hvert vil velge
opplæringen bort. Det er derfor viktig at opplæringen klarer å fange
opp elever som trenger et opplæringsløp som bygger
på tradisjonen fra fagopplæringen, der man starter
med det praktiske for så å gå videre
til det teoretiske.
I Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) foreslo departementet å endre
opplæringsloven slik at hele opplæringsløpet
fram til fagbrev kan legges til en bedrift. Forslaget var en oppfølging
av Innst. S. nr. 139 (2001-2002) på grunnlag av Dokument
nr. 8:72 (2001-2002) - forslag fra Rolf Reikvam og Lena Jensen.
I innstillingen uttalte komiteen blant annet:
"Komiteen mener at lærlingen, fylkeskommunen og
bedriften i samarbeid må lage opplæringsløp
som tilpasses den enkelte lærling. Komiteen vil minne om at
kandidater som trenger alternative løp i forhold til hovedmodellen,
ofte vil ha problemer med å fungere i en tradisjonell skolesituasjon.
Det er derfor viktig at det blir lagt til rette for ulike læringsarenaer
også for denne delen av opplæringen. Komiteen
mener at opplæringen i størst mulig grad bør
legges til bedriften som har tegnet lærekontrakten. Med
en slik tilrettelegging vil lærlingen lettere se sammenhengen
mellom praksis og teori.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen, vil understreke at læreplanenes
faglige krav også gjelder for kandidater som velger andre
løp enn hovedmodellen 2+2. Det er fylkeskommunen
som har det faglige ansvaret for den del av opplæringen
som omfatter Grunnkurs og VKI. Dette ansvaret kan ikke overlates bedrifter
som tegner kontrakt for hele eller større deler av utdanningsløpet."
De senere år har andelen ungdommer som velger yrkesfag økt.
Dette er et resultat av en bevisst politikk fra fylkesutdanningsmyndighetene,
og i samsvar med uttalt politikk fra myndighetene sentralt. Når
andelen som velger yrkesutdanning øker, blir det en enda
større utfordring å legge til rette utdanningsløp som
gjør at flest mulig fullfører fram til fagbrev.
Det må derfor være ulike og differensierte tilbud
og ofte må løpene skreddersys for den enkelte.
Skole på arbeidsplass er et tilbud utarbeidet av entreprenørbedrifter
i samarbeid med Aetat. Tilbudet har vært rettet mot arbeidsledige
uten fullført videregående skole, og er hovedsakelig
finansiert av Aetat. Kurset går over 40 uker og gir utdanning
på VKI-nivå. For elever som har manglende kunnskaper
fra grunnkurs, blir det lagt til rette opplæring for å dekke opp
nødvendige forkunnskaper. Fullført kurs gir grunnlag
for å tegne lærekontrakt.
Mange som har fått tilbudet har vært i en vanskelig
livssituasjon med mangelfull utdanningsbakgrunn og dårlige
erfaringer med utdanningssystemet. Det har derfor vært
viktig å tilrettelegge det sosiale med forskjellige motiveringstiltak,
som har vært forholdsvis kostnadskrevende. Tilbudet har
vært konsentrert om byggfagene betong, anlegg og byggverk
og tømrerfag, og er gjennomført i sin helhet på byggeplass. Opplegget
bygger på en pedagogisk modell der all opplæring
er lagt til en byggeplass, og der alt blir relatert til denne plassen.
Deltakerne følger byggeplassens arbeidstid, og de utfører
mest mulig reelle arbeidsoppgaver.
Prosjektet er evaluert av Stiftelsen for Industriell og Teknisk
Forskning (SINTEF) teknologiledelse. Evalueringen viser at deltakerne
og lærebedriftene opplever kurset og den pedagogiske modellen
som god og nyttig. For grupper som ikke mestrer den tradisjonelle
skolebaserte opplæringen i yrkesfag, er skole på arbeidsplass
en mulighet for å nå fram til en fullført
kompetanse og fagbrev. På grunn av det spesielle opplegget
og måten å organisere læringsarbeidet
på, skiller skole på arbeidsplass seg på flere
områder fra den vanlige måten å tenke
videregående opplæring på. Skoledagens
lengde, antall uker i løpet av året, komprimering
av lærestoffet og at elevene følger en vanlig
arbeidsprosses, gjør det spesielt krevende for elevene.
Til tross for dette er likevel andelen som har fullført
fram til lærekontrakt og oppnådd fagbrev god.
Tatt i betraktning at mange av deltakerne har dårlige erfaringer
med organisert opplæring, og at mange som startet har hatt
forskjellige sosiale problemer, må resultatene sees som
svært gode.
I evalueringsrapporten anbefales det at skole på arbeidsplass
videreføres som et utdanningstiltak rettet mot de målgruppene
som kurset så langt har vært rettet mot. Dessuten
anbefales det at det bør vurderes om ikke kurs som tar
opp i seg skole på arbeidsplassens pedagogiske modell,
blir tatt i bruk på bredere basis. Det anbefales videre
at dagens aktører, i samarbeid med videregående
skoler og fylkeskommuner, utvikler den pedagogiske modellen. Særlig
er det mye å hente på å utvikle en enda
sterkere praktisk vinkling av opplæringen i allmennfagene.
I evalueringsrapporten uttales det blant annet:
"Vi anbefaler videre at det blir vurdert hvordan den pedagogiske
modellen fra skole på arbeidsplass med praktisk innretning
også på teorifagene, kan benyttes også overfor
aktuelle grupper utenfor arbeidsmarkedsetatens arbeidsområde:
elever i og utenfor videregående skole, knyttet til kompetansereformen
og lignende. Skole på arbeidsplass kan vise seg å være
et godt eksempel på hvordan en kan oppnå en bedre
integrering av teori og praksis i yrkesopplæringen. På denne
måten kan lærdommen og erfaringene fra skole på arbeidsplass
også komme til å peke ut over den betydning kurset
har om arbeidsmarkedstiltak."
Utvikling av ulike utdanningsløp som kan supplere hovedmodellen,
vil være nødvendig dersom flere skal nå fram
til fagbrev i løpet av 4 eller 5 år. Skole på byggeplassen
er et slikt tilbud, som kan nå elever som er lite motiverte,
og som trenger å nærme seg det teoretiske lærestoffet
gjennom praksis. Som evalueringsrapporten foreslår, bør
dette inngå som et tilbud også til elever som
fylkeskommunene har ansvar for. Endringen i opplæringsloven
understreker at det skal bli lettere å få alternative
løp fram til fagbrev. Skole på arbeidsplass kan
tilbys innenfor rammen av dagens lov. Det er trolig ikke nødvendig
med lovendring for at fylkeskommunene skal kunne utvikle og tilby
denne type opplegg til elever som ellers vil være i fare
for å falle utenfor den organiserte opplæringen. Tilbudet
slik det er lagt opp så langt er kostnadskrevende, noe
også evalueringsrapporten påpeker. Kostnaden kan
derfor bli en bremse for opprettelse av tilbud til ordinære
elever. For å unngå at den fylkeskommunale økonomien
setter en stopper for et utdanningstilbud som flere elever bør
få, må tilbudet i fylkene utvikles i samarbeid
med bedrifter og Aetat.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å få etablert modellen skole på arbeidsplass som en integrert del av fylkeskommunens ordinære opplæringstilbud. Dersom det er behov for lovendring må saken forelegges Stortinget i løpet av 2005.
3. februar 2005