Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Lodve Solholm og Thore A. Nistad om å gi forbrukerne informasjon om produksjons- og innfrysningsdato på emballasjen for matvarer
Innhold
Det er i dag ingen regler om at forbrukerne skal få informasjon om produksjons- og innfrysningsdato på emballasjen for matvarer. Forslagsstillerne mener forbrukerne skal ha krav på slike opplysninger som et hjelpemiddel for bedre å vurdere kvaliteten på matvarer som frembys for salg.
I dagens situasjon bestemmer bedriftene selv hvor lang holdbarhet kjøttvarer skal ha i frossen tilstand. Konsumentenes eneste reelle informasjon er en best-før-merking. Det presenteres riktignok informasjon på emballasjen f.eks. om når kjøttet er produsert og opprinnelsesstedet. Disse opplysningene er imidlertid ikke tilgjengelig for forbrukerne, fordi de gis i kodet form. Grunnen er at det ikke finnes et regelverk som krever dette. Dermed vil konsumentene ha et langt dårligere grunnlag for å vurdere matvarens kvalitet målt opp mot pris enn om informasjonen var gitt.
Hos Gilde, som er den største produsenten av frossenkjøtt, bestemmes best-før-datoen ut fra følgende tommelfingerregel:
18 måneder for saue- og lammekjøtt
12 måneder for storfekjøtt
9 måneder for svinekjøtt
Pinnekjøttet på tilbud med best-før-dato i januar 2005, kan altså være fra sommeren 2003. Dette er gjennomsnittstall, så kjøttet kan i verste fall være enda eldre hvis slakteriet mener at dets frysemetoder tillater så lang lagring.
I dag gjøres merking av varer med holdbarhetsdato ut fra to ulike hensyn, kvalitet og helse. Matvarer som er lett bedervelige merkes med siste forbruksdag. Matvarer som ikke er lett bedervelige, merkes med best før. I EU har man kommet noe lenger og har blant annet et krav om opphavsmerking av storfekjøtt. I Sverige er det blitt vanlig å merke frossent kjøtt med produksjonsdato slik at forbrukerne har et bedre grunnlag for å bedømme matens kvalitet.
Forslagsstillerne viser til usikkerhet angående lagring av mat, og finner det rimelig at forbrukerne får vite hva de kjøper. Derfor bør kjøttvarer i Norge merkes med slaktedato, pakkedato og frysedato. Enda viktigere blir dette når man ser at det i Sverige har blitt vanlig å merke frossent kjøtt med produksjonsdatoen og ikke bare med holdbarhetsdatoen. I dag risikerer en forbruker å kjøpe kjøttvarer som er inntil 18 måneder gamle uten å ha muligheten til å vurdere denne kvaliteten opp mot pris og tilsvarende produkter som ikke er så gamle. Forslagsstillerne mener norske forbrukere må ha den samme muligheten som de har i Sverige til å vurdere kvaliteten på frossent kjøtt ved at det merkes med blant annet produksjonsdato.
Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer at forbrukerne opplyses om produksjons- og innfrysningsdato på matemballasjen.