Bakgrunn

Barne- og familiedepartementet utarbeider hvert år veiledende satser for livsoppholdsutgifter for personer under gjeldsordning. Fram til 1998 utgjorde satsene et beløp tilsvarende 85 pst. av minstepensjon. Departementet gikk imidlertid bort fra denne satsen etter økningen av minstepensjonen i 1999. Siden har livsoppholdssatsene blitt regulert i henhold til utviklingen i folketrygdens grunnbeløp. Satsene tilsvarer i dag ca. 75 pst. av minstepensjonen. Gjeldende satser lar en enslig beholde 6 565 kroner i måneden og et par 11 116 kroner. I tillegg kan under visse betingelser utgifter til bolig og forsørgelse av barn holdes tilbake av inntekten.

Stortinget behandlet høsten 2002 endringer i gjeldsordningsloven gjennom Innst. O. nr. 15 (2002-2003). Her uttalte et flertall følgende om livsoppholdssatsene:

"Flertallet mener at ingen skyldner bør ha mindre å leve av enn om lag 85 % av minstepensjon. Dette bør departementet innarbeide i framtidige veiledende satser."

30. juni 2003 sendte Barne- og familiedepartementet likevel ut et rundskriv (Rundskriv Q08/03) med veiledende satser til livsopphold i saker etter gjeldsordningsloven, hvor satsene ikke var justert i henhold til stortingsflertallets føringer. Flertallet gjentok derfor sin påpekning av at satsene bør ligge på om lag 85 pst. av minstepensjon, i forbindelse med behandlingen av Innst. O. nr. 7 (2003-2004). Her uttalte flertallet følgende om departementets rundskriv:

"Flertallet vil påpeke at de veiledende satsene ligger under det flertallet på Stortinget anbefalte og at Regjeringen dermed ikke har fulgt opp stortingsflertallets ønske. Flertallet står fast på at satsene ikke bør være lavere enn om lag 85 % av minstepensjon."

Til tross for disse klare føringene har departementet fortsatt ikke endret rundskrivet. I svar på skriftlig spørsmål av 17. desember 2003, jf. Dokument nr. 15 spørsmål nr. 239 (2003-2004), begrunner barne- og familieministeren dette med at familie-, kultur- og administrasjonskomiteen ikke har hatt merknader til saken i forbindelse med høstens budsjettinnstilling. Skal livsoppholdssatsene endres i tråd med det som ble uttalt i forbindelse med behandlingen av endringene i gjeldsordningsloven, må altså stortingsflertallet for tredje gang slå fast at de skal være på om lag 85 pst. av minstepensjon.

Gjeninnføring av den veiledende 85 pst.-satsen vil medføre at enslige normalt vil kunne disponere 7 222 kroner og par 12 835 kroner per måned. Departementet har påpekt at dette ligger betydelig over satsen for "lignende ytelser", for eksempel sosialhjelp. Gjeldsordningen har imidlertid aldri vært ment å være en ytelse på linje med sosialhjelp. Personer med gjeldsordning skal leve med disse betingelsene over lang tid. Formålet med gjeldsordningsloven er dessuten at gjeldsofre skal settes i stand til å komme på beina igjen økonomisk. Formålet er ikke aleine at kreditorer skal få mest mulig penger tilbake fra skyldneren. Det er derfor i samfunnets interesse og i tråd med lovens intensjon å sørge for at livsoppholdssatsene ligger på et nivå hvor de fleste vil klare å gjennomføre gjeldsordningen. En rapport fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) viser at når gjeldsordninger oppheves, er det i hovedsak fordi skyldneren ikke greier å innfri sine betalinger til kreditor. I rapporten heter det at SIFOs funn "kan tolkes som et uttrykk for at det økonomiske regimet som settes for husholdningene er i tøffeste laget for mange søkere" (SIFO-rapport 3-2000, s.120). Det er videre liten grunn til å tro at en økning i livsoppholdssatsene vil undergrave gjeldsordningslovens legitimitet. Heller ikke om satsene settes til 85 pst. av minstepensjon vil det bli attraktivt å leve under gjeldsordning. En endring av satsene vil neppe påvirke antallet gjeldsordninger, men vil kunne bidra til at flere ordninger lykkes. Ifølge departementets egne tall opplever vi nå en alvorlig økning i antallet åpnede gjeldsforhandlinger. I 2003 ble det åpnet 1 995 forhandlinger, mot 1 517 i 2002. I januar 2004 ble det åpnet 208, mot 149 i januar 2003, altså en økning på ca. 40 pst. Det er derfor av samfunnsmessig betydning nå å treffe tiltak som gjør det mest mulig sannsynlig at nye gjeldsordninger vil lykkes.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen sette de veiledende satser for livsopphold under gjeldsordning slik at ingen skyldnere får mindre enn 85 pst. av minstepensjon å leve av.