Bakgrunn

Østfoldkysten har stor verdi som rekreasjonsområde, men gir også grunnlag for betydelig næringsutøvelse knyttet til fiske, båtliv, hytter og reiseliv. Østfoldkysten omfatter mange spesielle biotoper og landskapsformer. Der er utløpet av Norges lengste elv, der er korallrev, holmer, skjær og strandsoner med ulik geologisk historie og ulik vegetasjon, der er store gruntvannsområder, som yrer av liv. I Østfold fins det også spesielle miljøer og livsformer som er utviklet der bebyggelse og kystbasert næringsliv møter kystnaturen.

Disse områdene må bevares både som naturområde, rekreasjonsområde og som næringsgrunnlag gjennom etablering av en skjærgårdspark i Østfold. Skjærgården i Østfold har variasjonsrike naturforhold, kulturmiljøer og friluftslivsmuligheter av stor betydning, både lokalt og i nasjonal sammenheng. Presset på skjærgården er imidlertid økende; i form av utbygging, forurensning, forsøpling og naturslitasje m.m. Dette fordrer betydelige offentlige tiltak og langsiktig planlegging av arealbruken.

Bevaring av kystmiljøet er et viktig element i arbeidet for å ta vare på kulturhistoriske verdier, det biologiske mangfoldet og sikre dette for kommende generasjoner. Dette må danne bakgrunn for statens og kommunenes engasjement med så vel etablering av skjærgårdsparker som andre miljøverntiltak i kystsonen. Områder som inngår i skjærgårdsparker må tilrettelegges av staten og kommunene for å bevare og fremme gode muligheter for allment miljøvennlig friluftsliv. Samtidig tas det hensyn til bl.a. tradisjonell primærnæring.

Etablering av en skjærgårdspark innebærer at et større antall utvalgte områder sikres for friluftsliv ved inngåelse av likelydende frivillig servituttavtale mellom staten og den enkelte grunneier. I enkelte tilfeller kan slik sikring alternativt skje ved frivillig avtale om salg av grunn til staten. Forhandlinger blir ført etter behov i forhold til den enkelte grunneier.

I Østfold er allerede betydelige arealer sikret for allmennheten, i tillegg eier eller disponerer staten svært viktige arealer som tidligere er blitt brukt til forsvarsformål, eller som tilhører prestegårder, og som bør frigis til friluftsformål (Rauøy, Gansrød, Prestegårdsskogen på Hvaler). Disse arealene til sammen bør utgjøre kjerneområdet i Skjærgårdsparken. Selv om de aktuelle arealene ligger noe spredt, kan de likevel forvaltes samlet. Gradvis bør parken utvides med erverv av nye områder og flere servituttavtaler med berørte grunneiere, slik at den etter hvert omfatter alle ubebygde holmer og skjær, og det lille som ellers er igjen av ubebygd strandsone. Disse områdene må også sikres gjennom kommuneplaner og fylkesplan, med sterke og entydige planbestemmelser som effektivt hindrer en videre nedbygging av verdifulle rekreasjonsområder og verneverdige naturmiljøer. Ved å ta i bruk alle slike virkemidler bør det være mulig å sikre de aller fleste holmer og skjær mellom Nordre Jeløy og svenskegrensen, og også betydelige områder i Glomma-deltaet og i bassenget innenfor Hvaler.

Skjærgårdsparken skal være et positivt tilbud til befolkningen om opplevelser i uberørte kystområder innenfor landets mest folkerike region. Østfoldkysten har et gunstig sommerklima og et mangfold av naturperler og menneskeskapte miljøer som må vernes for å kunne nytes både av oss som lever nå og av framtidige generasjoner. Til opplevelsen hører også et rikholdig plante- og dyreliv. Det er anerkjent at slike opplevelser har stor verdi for fremme av helse og trivsel.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen opprette en skjærgårdspark i Østfold fra fylkesgrensen mot Akershus til og med Iddefjorden.