Forslag fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik om gjeninnføring av full refusjon for telefonkonsultasjoner
Innhold
Helsedepartementet sluttførte i desember 2003 forhandlinger med Den norske lægeforening. Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet dannet utgangspunkt for forhandlingene. Fram til 1. januar 2004 har telefonkonsultasjoner blitt refundert fra folketrygden og dermed vært gratis for pasientene. Fra 1. januar 2004 må pasienten betale inntil 80 kroner for en telefonsamtale med lege, 35 kroner som en ren egenandel og i tillegg inntil 45 kroner i ekspedisjonsgebyr til dekning av legenes meromkostninger ved å administrere og kreve inn den nye egenandelen. Denne egenandelen påløper uavhengig av om det er pasienten som ringer legen eller legen som ringer til pasienten.
Forslagsstillerne mener at en egenandel på telefonkonsultasjoner kan ha en rekke uheldige konsekvenser:
Pasienter med dårlig økonomi tar ikke telefonisk kontakt ved behov for legehjelp.
Det vil bli vanskeligere for leger å følge opp pasienter telefonisk, fordi pasientene får en utgift når legen ringer.
Det vil være særlig vanskelig å følge opp pasienter som i utgangspunktet reserverer seg mot kontakt med helsevesenet, eksempelvis pasienter med alvorlige psykiske lidelser.
Oppfølgingen av mennesker med rusmiddelavhengighet vil kunne forverres ytterligere, fordi selv telefonisk kontakt med legen vil innebære økonomiske utlegg i en situasjon der mange sliter med en svært anstrengt økonomi som en konsekvens av rusmiddelavhengigheten.
Ordningen er byråkratisk, og kan innebære høyere omkostninger i ren administrasjon enn det som har vært gitt i refusjon.
Det vil særlig være mennesker med kroniske lidelser som vil få store økonomiske utlegg ved innføring av ordningen, siden disse vil være særlig avhengige av stadig telefonisk kontakt med lege.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fjerne egenandelen for telefonkonsultasjoner med virkning fra 1. mars 2004.
Stortinget ber Regjeringen finne alternativ inndekning innenfor takstsystemet, med utgangspunkt i at mennesker med kroniske lidelser skal skjermes fra økte egenandeler.