Bakgrunn

Enhver skal ha rett til et liv uten å frykte eller erfare vold. Vold mot kvinner er et alvorlig samfunnsproblem. 98 pst. av dem som oppsøker krisesentre er kvinner og barn.

Krisesentrene representerer et tilbud som gir trygghet for mange som har det utrygt. Derfor er krisesentrene et så viktig tilbud.

Det første krisesentret ble åpnet i Oslo i 1978. Krisesentrene er et lavterskeltilbud som drives i tillegg til det offentlige hjelpeapparatet. Det finnes ca. 50 krisesentre i landet, der flesteparten er drevet av frivillige organisasjoner. Mange krisesentre sliter hardt og bruker mye tid på å skaffe nok penger til å dekke driftskostnader.

Mange steder står nå krisesentertilbudet i fare for å bli nedlagt. Krisesentrene er ikke et lovpålagt tilbud. Dessuten fører dagens finansieringsordning til at framtiden for krisesentrene er uforutsigbar. I dag får krisesentrene dekket 50 pst. av driftskostnadene fra kommunene og de øvrige 50 pst. dekkes av staten. Grunnet den dårlige kommuneøkonomien er det mange av kommunene som har problemer med å yte sin del av tilskuddet. Det er derfor behov for å sikre tilbud om krisesentre gjennom en lovfesting av tilbudet, og en mer forutsigbar økonomi for krisesentrene.

Samfunnet må ta ansvar for å gi voldsutsatte kvinner og barn nødvendig hjelp og trygghet. Det er derfor nødvendig at staten tar et større økonomisk ansvar for å sikre krisesentertilbud over hele landet og at tilbudet lovfestes.

Forslag:

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et lovfestet tilbud om krisesenter. Lovforslaget må følges opp av en helhetlig finansieringsplan der 80 pst. er statlig tilskudd og 20 pst. dekkes av kommunene. Regjeringen bes fremme forslag i tråd med dette senest samtidig med forslaget til kommuneøkonomi for 2005.