Bakgrunn

Fiskeridepartementet har vedtatt nye forskrifter når det gjelder hastighetsbegrensninger til sjøs. I de gamle forskriftene (FOR 1988-12-30 nr. 1182) var dette beskrevet i § 2, slik:

"Fartøyer skal utvise forsiktighet og avpasse farten etter fartøyets størrelse, konstruksjon, manøvreringsevne og farvannsforholdene, slik at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade for andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg, badende, eller omgivelsene for øvrig."

I de nye forskriftene (FOR 2003-05-05 nr. 561) er dette endret til en generell bestemmelse i § 2, slik:

"Fører av fartøy eller den som til enhver tid faktisk fører fartøyet, skal avpasse hastigheten slik at han er hensynsfull, aktsom og varsom i forhold til omgivelsene og miljøet, og slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes skade på grunn av bølger fra fartøyet eller på annen måte.

Fartøy skal ikke ha høyere hastighet enn 5 knop innenfor en avstand på 50 meter fra:

• 1. land. Som land regnes all grunn som er synlig over vannflaten.

• 2. varige konstruksjoner eller anlegg, bl.a. kaier, brygger og anlegg for havbruk. Sjømerker regnes ikke som varige konstruksjoner eller anlegg, se likevel nr. 3 nedenfor.

• 3. badebøyer som er lagt ut ved offentlige badeplasser. Som badebøye regnes sjømerke som nevnt i forskrift av 15. januar 1993 nr. 82 om lokalisering, utforming og tekniske krav til fyrlys, sjømerker og farvannsskilt som skal regulere ferdselen § 15.

I de nye forskriftenes § 3 er det tatt inn en del unntak, herunder for utrykningsfartøyer, seiling i hovedled, passasjerferger m.m."

Virkninger av den generelle hastighetsbestemmelsen

Den norske kystlinjen, inkludert øyer, er svært lang, hele 66 000 km. Den nye 5-knops fartsgrensen gjelder innenfor et 50-metersbelte, ved skjær, øyer og kystlinjer uansett om det finnes beboelse, næringsvirksomhet eller spesielle typer installasjoner på land eller ved land. 50-metersbeltet langs denne kystlinjen utgjør minst 3 300 000 000 kvadratmeter, eller 3 300 kvadratkilometer. Dette innebærer at yrkesfiskefartøyer og fritidsbåter må holde sterkt redusert fart på steder der dette oppfattes som klart urimelig.

Hastighetsbegrensninger i de tidligere gjeldende forskriftene

I forskriftene av 1988 var det en bestemmelse i § 3 som ga de lokale kommunestyrer myndighet til å innføre spesielle fartsgrenser. I medhold til dette, er det eksempelvis innført 5-knops fartsgrense for store deler av havneområdet i Oslo. I farvann ved øyer og kystlinjer uten kaier, brygger eller badeplasser er det ikke slik fartsgrense, basert på at høy fart her ikke medfører skade eller fare for skade.

Dette er en ordning som må sies å ha fungert tilfredsstillende, både ut fra fremkommelighetshensyn og ut fra ønsket om sikkerhet til sjøs.

Håndhevelse av de nye bestemmelsene

Det er en aktiv skips- og båttrafikk langs hele norskekysten. Å håndheve regler om fartsbestemmelser innenfor 50-metersbeltet langs hele kysten, er en umulig oppgave. Dermed blir dette nok en regel som ikke får virkning for en stor del, men som kriminaliserer det som folk flest oppfatter som rimelig og helt uten risiko.

Konklusjon

Den nye 50-metersbestemmelsen oppfattes som unødig rigid, unødvendig og umulig å håndheve. Den tidligere gjeldende ordningen med lokale fartsgrenser er bedre.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen oppheve § 2 i forskriftene om hastighetsbegrensninger til sjøs (FOR 2003-05-05 nr. 561), og gjeninnføre bestemmelsene i §§ 2 og 3 i de tidligere forskriftene (FOR 1988-12-30 nr. 1182).