Forslag fra stortingsrepresentantene Magnar Lund Bergo, May Hansen og Audun Bjørlo Lysbakken om å forby salg av billetter på svartebørs
Innhold
I dag er det i prinsippet ikke ulovlig å drive en forretningsvirksomhet som baserer seg på å kjøpe opp billetter til ulike arrangementer, som konserter, fotballkamper e.l., og videreselge billettene til en betydelig høyere pris. Denne forretningsideen er en fordyrende mellommannsvirksomhet populært kalt svartebørshandel. Denne type virksomhet har ekspandert de seneste år. Eksemplene er mange på at enkelte aktører kjøper opp store andeler av utlagte billetter, og selger dem videre med betydelig fortjeneste. For å ta et konkret eksempel, så er det Norges Fotballforbund som arrangør, som er utsteder av billetter til fotballkamper. Disse billettene har en påskrevet klausul om at billettene ikke skal videreselges til en høyere pris. Det er i dag et stort problem at denne avtaleklausulen ikke overholdes av billetthaier som søker fortjeneste. Fotballforbundet er i praksis uten muligheter til å forfølge slike forhold da svartebørshandel ikke er straffesanksjonert. For å ta et konkret eksempel fra sommeren 2003, så ble det solgt billetter til fotballkampen mellom Danmark og Norge den 7. juni for mellom kr 1 990 og kr 2 490 som i utgangspunktet kostet kr 400.
Slik virksomhet strider mot tanken om at kultur- og underholdningstilbud skal være et tilbud til det brede lag av befolkningen. En forutsetning for denne målsetningen må være at man sikrer at prisene holdes på et rimelig nivå. Et viktig poeng i denne sammenhengen, er at billetter til arrangementer blir et knapphetsgode. Uten samfunnskontroll med omsetningen, kan prisene til de attraktive arrangementene bli urimelig høye, og dermed ikke tilgjengelig for det jevne publikum.
Til opplysning kan det nevnes at Danmark helt siden 1919 har hatt et forbud mot videresalg av billetter med sikte på økonomisk fortjeneste. Den danske lov nr. 677 af 22. december 1919 om forbud mod videresalg af billetter til offentlige forlystelser med de ændringer, der følger af lov nr. 213 af 4. juni 1965, har følgende lovtekst:
"§ 1. Videresalg af billetter til offentlige forlystelser, ved hvilket sælgeren søger at opnå fortjeneste, er forbudt. Det kongelige Teaters loger kan dog som hidtil bortsælges ved offentlig auktion for en sæson ad gangen, og for de således solgte billetter gælder bestemmelsen ikke.
§ 2. Kulturministeren kan give boglader, bureauer, kiosker og lignende forretninger i passende antal bevilling til mod et af ministeren fastsat vederlag at modtage og besørge forbudbestilling af billetter til offentlig forlystelser.
§ 3. Overtrædelse af loven straffes med bøde.
§ 4. Denne lov træder i kraft straks."
Ved utformingen av en ny lov, må det tas hensyn til at reglene ikke får utilsiktede konsekvenser. Poenget er å hindre at mellommennene ikke skal kjøpe opp billetter og profitere på videresalg ved skyhøye priser. Derimot må lovgivningen ta hensyn til at vanlige mennesker kan komme i en situasjon hvor de selv ikke kan bruke de innkjøpte billettene, og må selge dem til pålydende pris.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme et lovforbud mot videresalg av billetter til offentlige arrangementer i vinnings hensikt med utgangspunkt i den danske loven på området.