Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Litt historikk

Nittedal var frem til 2. verdenskrig en jordbruks- og industrikommune, og hadde i hovedsak et eget bolig- og arbeidsmarked. Så sent som i 1960 hadde Nittedal bare 7 500 innbyggere. Pr. 1. januar 2003 var folketallet 19 300, tre ganger så mange som for 50 år siden (Se tabell 1).

Tabell 1: Utviklingen i Nittedals innbyggertall

År

Antall innbyggere

1910

2 719

1932

4 297

1960

7 565

1972

12 501

1981

14 239

2003

19 300

Etter 2. verdenskrig er Nittedal blitt en del av Oslo-området, med felles bolig- og arbeidsmarked med Oslo og et tyvetalls kommuner. Resultatet er blitt mer trafikk på riksvei 4. Deler av trafikkøkningen er gjennomgangstrafikk, men det meste er generert av kommunens egne innbyggere. Situasjonen i dag er at trafikkmengdene på riksvei 4 i Nittedal langt overskrider det veien kapasitetsmessig er beregnet for. Hele strekningen fra Grorud i Oslo til Slattum i Nittedal har over 15 000 kjøretøyer pr. døgn (ÅDT), mens strekningen fra Slattum til Åneby har vel 12 000 ÅDT (se tabell 2).

Tabell 2:Trafikktall riksvei 4 Oslo-Biri

Strekning

Fylke

ÅDT

E18 Bispelokket-Vaterland

Oslo

43 447

Rv 4 over Sinsenkrysset

Oslo

43 092

Grorudkrysset

Oslo

20 376

Slattum-Rotnes

Akershus

15 505

Rotnes-Åneby

Akershus

12 630

Oppland Grense

Akershus/Oppland

5 666

Harestua-Grua

Oppland

7 169

Gran

Oppland

10 002

Lygna

Oppland

4 058

Raufoss

Oppland

11 811

Gjøvik/Mjøsstranda

Oppland

9 828

Fjordheim-Mjøsbrua (xE6)

Oppland

8 156

Kilde: Statens vegvesen

Dette gir seg utslag i dårligere fremkommelighet, lange køer, dårligere trafikksikkerhet ("møteulykker"), og dårligere miljø og transportøkonomi.

I de senere årene har trafikkveksten vært høy. Tiltak for å øke kollektivandelen vil kunne dempe veksten, men neppe redusere trafikken.