Litt historikk
Nittedal var frem til 2. verdenskrig en jordbruks- og industrikommune, og hadde i hovedsak et eget bolig- og arbeidsmarked. Så sent som i 1960 hadde Nittedal bare 7 500 innbyggere. Pr. 1. januar 2003 var folketallet 19 300, tre ganger så mange som for 50 år siden (Se tabell 1).
Tabell 1: Utviklingen i Nittedals innbyggertall
År | Antall innbyggere |
1910 | 2 719 |
1932 | 4 297 |
1960 | 7 565 |
1972 | 12 501 |
1981 | 14 239 |
2003 | 19 300 |
Etter 2. verdenskrig er Nittedal blitt en del av Oslo-området, med felles bolig- og arbeidsmarked med Oslo og et tyvetalls kommuner. Resultatet er blitt mer trafikk på riksvei 4. Deler av trafikkøkningen er gjennomgangstrafikk, men det meste er generert av kommunens egne innbyggere. Situasjonen i dag er at trafikkmengdene på riksvei 4 i Nittedal langt overskrider det veien kapasitetsmessig er beregnet for. Hele strekningen fra Grorud i Oslo til Slattum i Nittedal har over 15 000 kjøretøyer pr. døgn (ÅDT), mens strekningen fra Slattum til Åneby har vel 12 000 ÅDT (se tabell 2).
Tabell 2:Trafikktall riksvei 4 Oslo-Biri
Strekning | Fylke | ÅDT |
E18 Bispelokket-Vaterland | Oslo | 43 447 |
Rv 4 over Sinsenkrysset | Oslo | 43 092 |
Grorudkrysset | Oslo | 20 376 |
Slattum-Rotnes | Akershus | 15 505 |
Rotnes-Åneby | Akershus | 12 630 |
Oppland Grense | Akershus/Oppland | 5 666 |
Harestua-Grua | Oppland | 7 169 |
Gran | Oppland | 10 002 |
Lygna | Oppland | 4 058 |
Raufoss | Oppland | 11 811 |
Gjøvik/Mjøsstranda | Oppland | 9 828 |
Fjordheim-Mjøsbrua (xE6) | Oppland | 8 156 |
Kilde: Statens vegvesen
Dette gir seg utslag i dårligere fremkommelighet, lange køer, dårligere trafikksikkerhet ("møteulykker"), og dårligere miljø og transportøkonomi.
I de senere årene har trafikkveksten vært høy. Tiltak for å øke kollektivandelen vil kunne dempe veksten, men neppe redusere trafikken.