Etablering i boligmarkedet er vanskelig for mange. Høye boutgifter og høye krav til egenkapital for kjøp av bolig bidrar til dette.

Mangel på egenkapital og svak betalingsevne er derfor de viktigste problemene ved boligetablering. Men dette er to adskilte problemer, og de må løses med ulike virkemidler.

Mange som totalt sett har betalingsevne, mangler likevel den egenkapital som er nødvendig for å kunne få lån. Mange blir hjulpet av bidrag, lån eller kausjoner fra familien. Det er positivt, men det er ikke et samfunnsmessig svar på etableringsutfordringene i boligmarkedet. Gjennom de endringer Stoltenberg-regjeringen foretok, kan kommuner i dag medvirke til finansieringsløsninger uten krav om 10 pst. egenkapital fra unge og vanskeligstilte slik reglene tidligere stilte krav om.

I løpet av 2000 og 2001 ble Husbankens og kommunenes engasjement innen etableringslån og kjøpslån betydelig øket. For kjøpslån (lån til kjøp av brukt bolig) som gis til de mest vanskeligstilte, ble det i 2001 gitt 94 pst. flere kjøpslån enn året før. I Oslo var økningen på hele 660 pst.. For etableringslån ble det i 2001 gitt 55 pst. mer i lån enn året før. Økninger i antall husstander som mottok etableringslån var på nesten 40 pst. Stoltenberg-regjeringen foreslo også å slå de to låneordningene sammen til et START-lån og forslaget har fått positiv mottakelse.

Dagens etableringslån lånes ut til kommunene for videre utlån. Kommunene har risikoen for tap. Dette gjør at mange kommuner vegrer seg for å ta opp og videreformidle etableringslån. Mange unge får derfor ikke tilbud om etableringslån. For å gjøre det lettere for ungdom å etablere seg i eid bolig bør START-lånet utvikles i retning av et rettighetslån for alle som ønsker å etablere seg i eid bolig. Det må legges til grunn nøktern pris, størrelse og standard. Dersom ordningen umiddelbart ble utvidet til en rettighet, ville sannsynligvis prisen på boliger som etterspørres av ungdom bli påvirket. Utviklingen bør derfor skje gradvis. Staten bør samtidig ta halvparten av risikoen ved slike utlån allerede fra første krone. Dette reduserer kommunenes behov for avsetning til tapsfond.

Det foreslås å bygge vesentlig flere utleieboliger og lavinnskuddsboliger for ungdom. Dette vil gjøre det lettere for unge mennesker å komme inn i boligmarkedet.

Utleieboliger kan bygges som egne prosjekter eller det kan kjøpes enkeltboliger i borettslag og sameier.

Lavinnskuddsboliger bør normalt organiseres som egne prosjekter. I lavinnskuddsboliger bør det være et innskudd på om lag 10 pst. Dette er viktig for å sikre at den enkelte skal tre inn i de rettigheter og plikter som eierskap gir. Dette er selvsagt ikke til hinder for at slik egenkapital kan gis som individuelt lån til kjøperen.

For utleieboliger og lavinnskuddsboliger bør kommunene bidra med rimelige tomter. De kommuner som gjør dette bør få høyere prioritet ved Husbankens tildeling av lån og tilskudd til slike prosjekter.

Boligbyggelagene er viktige aktører i etablering og drift av slike boligtilbud, ofte i samarbeid med kommunen. I slike tilfeller bør boligbyggelaget og kommunen kunne ha tildelingsrett til like deler av boligene etter nærmere avtale. Tilskudd til utleieboliger bør gis på vilkår av at leien skal være kostnadsrelatert (non-profit). Lavinnskuddsboliger skal drives til selvkost. Tilskudd gis under forutsetning av man forplikter seg til å drive boligene på dette grunnlag i 20 år mot at tilskuddet fra Husbanken avskrives over samme periode.

Studentboliger bør bygges som egne prosjekter. Satsing på studentboliger avlaster det øvrige leiemarked og bygging som campus (studentbyer) har også andre verdifulle kvaliteter.

Manglende betalingsevne kan først og fremt avhjelpes gjennom tildeling av boligtilskudd og bostøtte. Slikt tilskudd kan gis til enkeltindivider, til utleieboliger eller lavinnskuddsboliger og skal avskrives over tid. Kommunene er allerede gitt frihet til å gi lån og tilskudd til enkeltpersoner i en slik sammensetning at det kan utformes løsninger som er godt tilpasset hver enkelts situasjon.

Det foreslås:

• at STARTLÅN skal utvikles i retning av et rettighetslån for alle som ønsker å etablere seg med eid bolig. Lånene skal ytes av Husbanken, innvilges av kommunene og med en 50/50 pst. risikodeling mellom stat og kommune. Lånet skal gis med basis i behovsprøving i forhold til nøktern pris, størrelse og standard.

• at det skal gis 15 pst. tilskudd og en låneutmåling som samlet sikrer inntil 90 pst. finansiering for inntil 1 000 lavinnskuddsboliger årlig for boliger av begrenset størrelse. Slike boliger skal være underlagt klausul om prisregulering. Tilskuddet nedskrives over 20 år.

• at det skal gis fullfinansiering med 30 pst. tilskudd til kjøp eller bygging av inntil 3 000 ikke-kommersielle utleieboliger for unge og økonomisk vanskeligstilte årlig. Boligene skal ha nøktern størrelse og standard. Tilskudd til slike boliger nedskrives over 20 år og leien skal være basert på non-profit.

• at det skal gis fullfinansiering med 60 pst. tilskudd til bygging av om lag 1 000 studentboliger årlig

• at det for utleieboliger skal kunne gis tilbud om lån med nedbetalingstid på opptil 50 år

• at det for utleieboliger for ungdom og med begrenset botid, skal kunne gis lån og tilskudd til boliger ned til 25 kvm pr. bolig.