Bakgrunn

Rett til omsorgspenger ved pleie av barn i hjemmet etter sykehusopphold gis i dag etter folketrygdloven § 9-10, når sykehusoppholdet har vart i syv dager. Den medisinske utviklingen har medført stadig kortere liggetider. I Ot.prp. nr. 26 (1996-1997) ble det foreslått å innføre omsorgspenger, nå kalt pleiepenger, til foreldre med barn som er innlagt på sykehus i mer enn sju kalenderdager uten hensyn til diagnose. I forbindelse med behandlingen av forslaget foreslo sosialkomiteen at foreldrene skulle få rett til omsorgspenger også ved pleie av barn i hjemmet etter utskriving fra sykehuset. Forslaget omfattet bare tilfeller hvor barnet har vært innlagt på sykehus i mer enn sju kalenderdager. Fordi det har skjedd en stadig medisinsk utvikling, bør også vurderinger som en tidligere sosialkomité har gjort, gjøres på nytt. Komiteen uttalte også at ved kortere innleggelser med påfølgende pleiebehov i en periode, vil det som oftest være snakk om barn med kronisk sykdom. Pleiepenger til denne gruppen ytes etter folketrygdloven § 9-11.

Formålet og hensynet bak regelen om pleiepenger er at foreldre skal kunne ivareta pleiebehovet for barn under 12 år, når barnet under og etter behandling i helseinstitusjon trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene over lengre tid. Moderne medisinske behandlingsprinsipper innebærer stadig kortere liggetid i sykehus og utstrakt bruk av poliklinisk behandling. Oppfølgingen fra foreldre og ofte også kommunehelsetjenesten blir dermed mer krevende. Det avgjørende for vurdering av tilståelse av pleiepenger bør derfor bli en vurdering av behovet for kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene i rehabiliteringsfasen.

Med stadig kortere liggetid ved sykehus faller flere og flere utenfor ordningen med pleiepenger. De fleste sykehusopphold for barn har en varighet av 1-3 liggedager. Når et ellers friskt barn må gjennomgå et sykehusopphold, vil foreldrene kunne få inntil 20 dager med omsorgspenger. Situasjonen kan imidlertid være slik at rehabiliteringen tar enda lengre tid, eller at deler av hele omsorgspengerettighetene er oppbrukt på forhånd. I slike tilfeller er det nødvendig med en individuell vurdering på bakgrunn av barnets behov. En firkantet regel som gjør stønad avhengig av antall liggedager i sykehus, vil føles urimelig. En slik regel vil også kunne innebære at bare foreldres økonomi avgjør om de kan ivareta barnet sitt under rehabiliteringen ved bruk av ulønnet permisjon eller feriedager.

På denne bakgrunn er det behov for en modernisering av regelverket slik at den medisinske tilstanden og alvorlighetsgraden er avgjørende kriterier for tildeling av pleiepenger og ikke antall liggedøgn.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Vedtak til lov

om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 9-10 første ledd skal lyde:

Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år som er innlagt eller har gjennomgått behandling i helseinstitusjon, ytes det pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Pleiepenger tilstås når pleiebehovet strekker seg over mer enn sju kalenderdager.

Det er et vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11. Pleiepenger etter denne bestemmelsen kan ikke gis til begge foreldre samtidig.

II

Denne lov trer i kraft straks.