Økte priser på olje og elektrisk kraft har ført til at bioenergi i økende grad er et prisgunstig og miljøvennlig brenselsalternativ. Samtidig har reduksjonene i forbruksavgiftene på elektrisitet og mineralolje bidratt til å svekke konkurransesituasjonen til bioenergien i forhold til strømbasert eller fossil oppvarming.

De særnorske lave forbruksavgiftene på elektrisitet og olje, gjør at bioenergien har en svakere stilling i Norge enn i Danmark og Sverige.

Produsenter av vindkraft mottar i dag et produksjonstilskudd tilsvarende halvparten av forbruksavgiften på elektrisk strøm. I Sem-erklæringen skriver regjeringen Bondevik følgende om det framtidige støttenivået for nye fornybare og CO2-frie energikilder:

«For å fremskynde CO2-frie gasskraftverk innføres det en tidsbegrenset støtteordning for produksjon av slike gasskraftverk tilsvarende refusjon av hel el-avgift på 2002-nivå. Det forutsettes at ordningen kan gjennomføres innenfor rammen av EØS-avtalen. På det tidspunkt CO2-frie gasskraftverk realiseres, innføres det samme vilkår for produsenter av nye fornybare energikilder (bioenergi, vindkraft m.v.).»

En støtteordningen som innebærer tilbakebetaling av hel forbruksavgift på elektrisitet på 2002-nivå, vil forbedre bioenergiens konkurransekraft overfor elektrisk og fossil oppvarming radikalt. Problemet for produsenter av bioenergi med tiltaket Sem-erklæringen beskriver, er at de må vente på at noen vil bygge et CO2-fritt gasskraftverk før de får bedret sin konkurransesituasjon. Dette kan medfører at store potensielle reduksjoner i utslippene av farlige klimagasser ikke realiseres.

En mer rettferdig tilnærming vil være å innføre støtteordningen for alle nye fornybare energikilder fra en nærmere bestemt dato. Det vil sikre lik teknologikonkurranse mellom aktørene om hvem som kan utløse produksjonsstøtten.

Uavhengig av framtidige støtteordninger til gasskraftverk som ikke slipper ut CO2 og NOx, er det viktig å øke konkurransekraften til oppvarming ved hjelp av nye fornybare energikilder. Det kan blant annet gjøres ved å sikre de fornybare energikildene en midlertidig støtteordning som tilsvarer den støtteordningen vindkraften har i dag.

For anlegg i husholdninger, og i noen grad i tjenesteytende sektor, vil det være vanskelig å få til en konvertering fra fossil til fornybar oppvarming fordi de totale fyringskostnadene er så lave at det er lite for brukerne å tjene. Dette problemet har svenske myndigheter som aktivt har forsøkt å oppnå en slik konvertering erfart. Fra 1. juni 2001 innførte Sverige en tilskuddsordning for å fremme installering av vann- og luftbåren oppvarming. Tilskuddsordningen tilgodeser småhus (husholdninger eller bedrifter) som installerer vann- eller luftbåren varme og erstatter elektrisk basert oppvarming. Eksempelvis vil en husholdning som vil investere i en pelletskamin eller en varmepumpe kunne motta et tilskudd på 8 000 kroner.

Regjeringen Bondevik innførte sommeren 1998 et krav om at alle statlige nybygg over 1 000 km2 skal bygges med vann- eller luftbåren oppvarming. Ordningen har vært et vesentlig bidra til å modernisere oppvarmingen i Norge. 30 pst. av alle nybygg som oppføres bygges nå med slike fleksible varmesystemer. En utviding av ordningen til å gjelde alle nybygg over 1 000 km2 vil forsterke denne positive trenden, og bedre konkurranseevnen til de nye fornybare energikildene.