Bakgrunn

Oppholdsbetalingen i barnehager kan i dag være over 4 000 kroner. For barnefamilier er dette en stor belastning på familiebudsjettet. Med en presset økonomi kan dette bety at foreldrene velger å være hjemme med barna selv om man egentlig ønsker å være i arbeid. Særlig gjelder dette familier med flere barn i barnehage. For å gi familiene reell valgfrihet er det derfor viktig at foreldrebetalingen reduseres kraftig. Det foreslås derfor å innføre en maksimalsats på 1 500 kroner pr. måned for første barn, med inntektsgradering og søskenmoderasjon. Uansett antall barn familien har, skal de totale barnehageutgifter ikke overstige 3 600 kroner i måneden.

Ved å legge all offentlig driftsstøtte til barnehager inn i statsstøtten sikres det likebehandling av private og offentlige barnehager. Dette forventes å øke utbyggingstakten.

Bedrifters motivasjon til å etablere bedriftsbarnehager vil øke markant hvis man gis muligheten til å prioritere egne ansatte. Bedriftsbarnehagen må selvsagt stå fritt til å tilby plasser også til andre.

Totalt vil dette forslaget derfor gi en raskere utbyggingstakt av nye barnehageplasser, slik at målet om full behovsdekning kan nås innen fristen.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

• 1. Oppholdsbetaling for fulltidsplass i barnehage skal maksimalt være 1 500 kroner. Ingen skal allikevel betale mer enn 5 pst. av husholdningens bruttoinntekt for én fulltidsplass i barnehage. Det innebærer at alle med brutto husholdningsinntekt under 330 000 kroner betaler under maksimalprisen.

• 2. Oppholdsbetaling for fulltidsplass i barnehage for barn nummer to skal maksimalt være 1 200 kroner, og for barn nummer tre 900 kroner. Ingen skal allikevel betale mer enn 4 pst. av husholdningens bruttoinntekt for barn nummer to og ikke mer enn 3 pst. for barn nummer tre. Det innebærer at alle med brutto husholdningsinntekt under 330 000 kroner betaler under maksimalprisen. Det kreves ikke betaling for flere enn tre barn pr. familie.

• 3. Statsstøtten skal etter denne modellen utgjøre om lag 80 pst. av barnehagens inntekter. Alle kommunale driftstilskudd til barnehager bortfaller.

• 4. Alle barnehager, uavhengig av barnehagens eierskap, som gir et fullverdig barnehagetilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen for barnehager godkjennes som berettiget til full statsstøtte. Alle bedriftsbarnehager som ønsker det inkluderes i ordningen. Støtten utbetales til barnehagen som stykkpris/enhetspris pr. heldagsplass som til enhver tid er i bruk i barnehagen.

• 5. Kommunene har ansvaret for å sikre full barnehagedekning i sin kommune, og samordner opptaket på en måte som sikrer likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager. Dette gjelder inntil noe annet er bestemt.

• 6. Det stilles ikke krav om samordnede og/eller kommunale opptak når det gjelder bedriftsbarnehager.

• 7. Arbeidsgivere eller andre som tilbyr gratis barnehageplasser til ansatte eller andre, skal ikke betale arbeidsgiveravgift av det beløpet som ellers ville ha vært brukerens/foreldrenes egenbetaling. Brukeren/foreldre skal ikke skatte av den fordelen det er å ha gratis barnehageplasser. Dette gjelder i kommunale, private og bedriftsbarnehager. Det forutsettes, som i dag, at utgifter til barnehageplass er fradragsberettiget i inntekt med begrensing oppad som vedtatt av Stortinget hvert år.

• 8. Systemet for beregningen av statstilskuddets størrelse må bygge på en fastsatt sats som skal dekke kostnadene pr. barnehageplass. Statstilskuddet utgjøres av denne satsen fratrukket foreldrebetalingen, slik at barnehagenes inntekter pr. barn ligger fast. Deltidsplasser kvalifiserer til statsstøtte etter samme brøk som barnet benytter. Denne satsen må som i dag reguleres i forhold til alder og spesielle behov.

• 9. Maksimalsatsen prisreguleres og fastsettes årlig av Stortinget. Det må etableres et system for forhandlinger med barnehageeiersiden, for å sikre at kostnadsdekningen gir rom for den kvaliteten Stortinget krever i barnehagene.

• 10. Endringene trer i kraft 1. januar 2003.