Bakgrunn

I løpet av de siste tiårene er det satt opp et stort antall bompengestasjoner langs norske riksveier. Bompengeinnkrevingen blir forklart med at staten trenger inntektene for å bygge ut veinettet til en bedre standard. Imidlertid budsjetterer staten i inneværende år med inntekter på til sammen 32 834 mill. kroner fra avgifter på biler og drivstoff. Statens utgifter til veiadministrasjon, veibygging og vedlikehold samme år utgjør ca. en tredjedel, 10 967,4 mill. kroner.

Innkrevingstidspunkt

Det har vært ulik praksis i Norge når det gjelder tidspunktet for innkreving av bompenger. I enkelte EU-land som har bygget ut landsdekkende, bompengefinansierte motorveinett, skjer bompengeinnkrevingen i ettertid. Veien bygges først, og deretter starter bompengeinnkrevingen. Bompengenes avvisende effekt blir dermed liten, fordi trafikantene som regel foretrekker å kjøre på nye, moderne motorveier med høy trafikksikkerhet og fremkommelighet selv om de må betale for det.

Det normale i Norge er at bompengene kreves inn omtrent fra det tidspunktet anleggsarbeidene for det angjeldende veiprosjektet igangsettes. Trafikantene må dermed betale, selv om de må benytte et utilstrekkelig veianlegg. Bompengestasjonenes avvisningseffekt blir dermed stor, og kjøring langs andre og eldre riksveier, eller langs lokale veier, blir et godt alternativ til å kjøre på en nedslitt og trafikkfarlig riksvei hvor man i tillegg må betale bompenger for et veianlegg som ikke er bygget.

I enkelte tilfeller blir dette problemet så stort at det er innført bompenger også på de alternative kjørerutene. Et eksempel på dette er E6 i Vestby. Bompengestasjonen på E6 nord for Moss gjorde det aktuelt for mange å kjøre «gamle Mossevei»via Kambo. Dette er forsøkt bøtt på ved at det også her er satt opp en bompengestasjon, selv om det ikke foreligger noen planer om å gjøre noe med denne veien.

Dette har gitt en del helt urimelige utslag. Lokalbefolkningen i nærheten av denne bommen, f.eks. i Kambo-området, må i mange tilfeller betale 15 kroner i bompenger hver vei for å hente posten eller handle i dagligvarebutikken. De må betale daglig, eller flere ganger daglig, selv om det ikke skal bygges ny vei lokalt.

Vi har med andre ord med to prinsipper å gjøre, forhåndsbetaling og etterskuddsvis betaling av bompenger. I land med etterskuddsvis betaling er de ovennevnte problemene ukjente, mens vårt system med forhåndsbetaling av bompenger medfører store problemer på lokalveinettet.

Forslag til unntaksordning

I VG 8. januar 2002 truer Vestby-ordføreren Tom Anders Ludvigsen (Arbeiderpartiet) med å gå til namsretten for å stoppe innkrevingen av bompenger på sideveiene.

Dersom Ludvigsens forslag gjennomføres vil det uten tvil medføre store skadevirkninger. Så lenge fremkommeligheten er så dårlig på E6 i Moss kommune og det samtidig innkreves bompenger, vil boligområdene og lokalmiljøene da få en omfattende gjennomgangstrafikk av trafikanter som dermed unngår bompengene og køene på E6.

Da må det være et bedre alternativ å innføre en unntaksordning fra bompengene for dem som er registrert bosatt i et område der det er innkreving av bompenger på parallell vei eller omkjøringsvei. Slikt unntak kan gjøres ved at elektronisk innkreving kombineres med «frikort»i form av en identifikasjonsbrikke i kjøretøyet. Unntaksordningen bør gi lokalbefolkningen fritak for bompenger på sideveiene, men ikke for kjøring langs hovedveien.

Fremskrittspartiets stortingsgruppe mener for øvrig at riksveinettet i Norge bør bygges og vedlikeholdes uten bruk av bompenger så lenge avgiftene på biler og bilbruk er så høye som de er. Når Stortingets flertall likevel har valgt å bompengefinansiere helt nødvendige veiprosjekter, bør det utvises tilstrekkelig med fleksibilitet og lokal tilpasning til at de særdeles uheldige sideeffektene som beskrevet ovenfor unngås.

Forslag

På bakgrunn av dette fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen organisere en ordning som gir lokalbefolkningen unntak fra bompengeordninger når de trafikkerer lokale veier i sitt nærmiljø.