Forslag fra stortingsrepresentantene Asmund Kristoffersen, Bjarne Håkon Hanssen, Olav Gunnar Ballo og Ola D. Gløtvold om sluttoppgjør mellom staten og fylkeskommunene som følge av statens overtakelse av sykehusene m.m.
Innhold
Stortingets flertall vedtok gjennom behandlingen av Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) om lov om helseforetak m.m., Innst. O. nr. 118 (2000-2001), at staten skulle overta ansvaret for det meste av spesialisthelsetjenesten, deriblant de fylkeskommunale sykehusene. Dette vil skje fra 1. januar 2002, slik det går fram av forslag til statsbudsjett for 2002.
Gjennom henvendelser til Stortinget synes det klart at svært mange fylkeskommuner nå sitter med et akkumulert underskudd som bl.a. skyldes drifta av sykehusene og andre spesialisthelsetjenester som staten skal overta eieransvaret for.
Det vil være uheldig for de gjenværende fylkeskommunale oppgavene dersom tidligere driftsunderskudd for sykehusdrifta skal trekkes med inn i fylkeskommunenes driftsbudsjetter etter 1. januar 2002.
Det vises til at kommunalkomiteen i innstillingen til kommuneøkonomiproposisjonen for 2002, Innst. S. nr. 326 (2000-2001), bl.a. uttalte følgende:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sier seg enig i at faktiske regnskapstall er det eneste reelle alternativ som grunnlag for beregning av uttrekk fra fylkeskommunenes inntektsrammer.
Flertallet vil her understreke at staten bes om å vise romslighet i de kommende forhandlinger med fylkeskommunene om overdragelse av eiendom, slik at en unngår fremtidig tvistemål i rettsapparatet.
Flertallet viser til at en del fylkeskommuner sliter med akkumulerte underskudd og ubalanse på driften. Regjeringen har foretatt flere grep for at fylkeskommunene skal kunne videreføre gjenværende oppgaver på en tilfredsstillende måte. Dette omfatter bl.a. 800 mill. kroner i lavere uttrekk av driftsutgiftene enn det utgiftsnivået isolert sett skulle tilsi, overføring av 2,3 mrd. kroner i feriepenger til fylkeskommunene, og realvekst i frie inntekter i 2002 på 3-400 mill. kroner. Som et ytterligere bidrag til å rette opp ubalansen i den fylkeskommunale økonomien, foreslår flertallet at det avsettes en pott på 200 mill. kroner som fordeles etter skjønn til fylkeskommunene.»
I kommuneøkonomiproposisjonen har den daværende regjering Stoltenberg gjort greie for at det i budsjettet for 2002 ville bli foreslått en ekstra bevilgning på 2,3 mrd. kroner. Bakgrunnen for dette er at regnskapsforskriftene i 1992 ble endret slik at fylkeskommunene fikk økte feriepengekrav uten at dette ble kompensert fra statens side. Regjeringen sa at det var rimelig at staten kompenserer fylkeskommunene for den delen av feriepengekravet som gjelder spesialisthelsetjenesten når denne overføres til staten. Basert på regnskapsmateriale for fylkeskommunene, framskrevet med pengemarkedsrenten, vil den forrentede verdien ved utgangen av 2001 anslås til om lag 2,3 mrd. kroner.
Det er viktig både av hensyn til de forutsetninger for oppgjøret som regjering og Storting har lagt til grunn tidligere og til den framtidige driftsøkonomien for fylkeskommunene, at oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene blir mest mulig ryddig og korrekt. En ser klart at eventuelle underskudd fra sykehusdrift som skal dekkes av fylkeskommunene etter at staten har overtatt ansvaret, vil kunne få store følger for drifta i andre sektorer som for eksempel skole, kultur, samferdsel m.m.
Det er derfor nødvendig at det på bakgrunn av drøftinger foretas et endelig sluttoppgjør mellom staten og den enkelte fylkeskommune når regnskapstallene er klare. En skal der ta hensyn til hvilke totale utgifter fylkeskommunen har hatt til drifta av den delen av spesialisthelsetjenesten som staten nå tar over.
På denne bakgrunn blir det fremmet følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen, snarest og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002, legge fram forslag for Stortinget til et sluttoppgjør mellom fylkeskommunene og staten knyttet til fylkeskommunenes drift av spesialisthelsetjenestene.