Bakgrunn

Fritt sykehusvalg og innsatsstyrt finansiering er reformer som har bidratt til at pasientens ønsker og behov i større grad blir styrende for helsevesenet. Å lovfeste pasientens rettigheter i pasientrettighetsloven er viktige skritt videre på denne veien.

En rettighetslov for pasienter blir ikke mer enn et ufullstendig rammeverk dersom den ikke inneholder det viktigste - rett til behandling. Da ventetidsgarantien ble innført av Syse-regjeringen i 1990 gjennom forskrift, representerte den en ny og mer pasientorientert utvikling i helsepolitikken. Hensikten var da å gi pasientene en juridisk bindende garanti. Senere regjeringer gikk bort fra dette. I dag er ventetidsgarantien ikke lenger virksom.

Representanter både fra Høyre og Fremskrittspartiet har tidligere fremmet forslag i Stortinget om å gi pasienter en lovfestet rett til behandling innenfor en individuell faglig forsvarlig tidsramme, enten ved godkjente offentlige eller private sykehus i Norge eller i utlandet på det offentliges regning. Dokument nr. 8:17 (1993-1994) og Dokument nr. 8:8 (1997-1998) tok opp denne problemstillingen i tillegg til at disse partier fremmet forslag i Innst. O. nr. 91 (1998-1999), da Stortinget behandlet lov om pasientrettigheter i juni 1999.

Det har aldri foreligget en ubetinget lovhjemlet rett til å få godtgjort utgifter til sykehusbehandling. Forslagsstillerne anser det derfor på tide å innføre en slik rett i lovverket, slik at norske pasienter får en rett til behandling innenfor en individuelt fastsatt medisinsk begrunnet tidsramme. Det må være slik at den medisinske fagkunnskapen fastsetter hva som er medisinsk faglig forsvarlig ventetid i hvert enkelt tilfelle, og at denne ikke overskrides og bringer pasienten i fare for å få sin diagnose ytterligere forverret og utviklet til kritiske tilstander. Dersom det ikke finnes mulighet til å oppnå behandling innen denne tidsrammen må pasienten i samråd med sin lege kunne skaffe behandling i utlandet der denne måtte finnes.

Med statlig overtakelse av sykehusene fra 1. januar 2002 mener forslagsstillerne det vil være naturlig å innføre en slik juridisk bindende rettighet i lov om pasientrettigheter.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Vedtak til lov

om endring i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

I

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) gjøres følende endringer:

§ 2-1 Rett til nødvendig helsehjelp, skal lyde:

Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelse­tjenesten.

Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som skal gis innen en individuelt fastsatt medisinsk begrunnet frist. Dersom pasienten ikke får behandling fra spesialisthelsetjenesten innen fristens utløp, har pasienten, innen samme kostnadsramme, rett til behandling ved annen offentlig eller godkjent privat helseinstitusjon i riket eller i utlandet på det offentliges regning.

Helsetjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett.

II