Bakgrunn

Det er gjennom flere internasjonale undersøkelser påvist at norske skoleelever har dårligere kunnskaper enn elever i land det er naturlig for Norge å sammenligne seg med. Det er i denne forbindelse påpekt at norske lærere har for lavt kompetansenivå. Kystpartiet mener det er lite konstruktivt å bebreide norske lærere for at den kompetanse de gjennom sin godkjente lærerutdanning har fått, er for dårlig i forhold til de store utfordringer som ligger i å bringe kvaliteten i norsk skole tilbake til verdenstoppen. Kvaliteten på lærernes kunnskaper kan ikke forventes å være bedre enn den undervisning de samme lærerne har fått gjennom det skolesystem de har vært prisgitt.

Det er påpekt at kunnskapsnivået hos de lektorer og adjunkter som nå nærmer seg pensjonsalderen er betydelig høyere enn hos den yngre lærerstand. Samtidig ser vi at de eldre lærerne, som sitter med store kunnskaper som et detaljstyrende Storting har forhindret dem i å bruke konstruktivt, forlater skolen så fort de kan gjennom AFP-ordningen. Det synes derfor å være behov for både konstruktive tiltak for å gi yngre lærere mulighet til faglig fordypning og tiltak som stimulerer eldre lærere til å stå i arbeid lenger.

Det er ikke bare kunnskapsnivået i kjernefagene som er for dårlig. Gjennom mange år med politisk korrekte lærebøker i historie, geografi og samfunnsfag har vår befolkning som helhet fått for dårlige kunnskaper om verden utenfor Norge og Vesten. Svært mange har derfor ikke tilstrekkelige grunnkunnskaper til å forstå det globaliserte mediebilde vi daglig møter gjennom TV. Internett gir mulighet til å hente inn informasjon fra hele verden, men for å kunne evaluere de informasjoner man mottar, kreves langt bedre grunnkunnskaper enn det et flertall har fått gjennom vårt ordinære skolesystem. Dette gjelder også våre lærere. Internasjonal solidaritet og forståelse må bygge på kunnskaper om og respekt for ulike kulturer, da er ikke det ensidige problembildet som daglig møter oss gjennom media tilstrekkelig som kunnskapsgrunnlag. Positive sider ved andre kulturer har i stor grad manglet i den informasjon norske skoleelever gjennom mange år har fått gjennom politisk korrekte lærebøker.

Det er ikke realistisk å forvente at lærere skal kunne yte full innsats i en krevende skolehverdag og samtidig ta den faglige fordypning på universitetsnivå som Regjeringen etterlyser for undervisningspersonell i ungdomsskolen. Heller ikke er det realistisk å tro at det kan etableres etterutdanningsordninger i kombinasjon med undervisning som tilfredsstiller økte kunnskapskrav og bedre metodikk på barnetrinnet. Den pedagogiske situasjon på ulike trinn i skolesystemet er såpass forskjellig, at en mulighet til konsentrert tilegning av ny og bedre kunnskap må etableres gjennom en videreutdanningsordning som gir lærerne et avbrekk i yrkesaktivitet for faglig fordypning innen både undervisningsfag og pedagogikk tilpasset et samfunn i rask endring.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen utrede forslag til et system med videreutdanningsår for lærere som kan stimulere til kunnskapsvekst og motvirke utbrenthet.