I nye næringer er det alltid utfordringer som må takles på markedssida. Dessverre finnes det barrierer i forvaltningen som hindrer bevilgede midler i å nå frem til motiverte og kompetente aktører som kan iverksette nødvendige markedstiltak for økovarer. I dag er det slik at bevilgede utviklingsmidler blir styrt til kommersielle markedsaktører som ikke kan eller vil gjøre en god nok jobb for økologisk matvareomsetning, mens de som har kompetanse og motivasjon for å gjøre en skikkelig innsats får ikke midler til å gjøre dette.

Det er ikke øremerket midler til dette formålet gjennom midler fra omsetningsavgiftene eller framlagt noen totalgjennomgang av hva slags forsknings- og utviklingsinnsats som må til for å lykkes med målsettingen. Et annet hovedproblem er mangel på forskningsdata om forskjeller mellom økologiske og konvensjonelle matvarer i Norge.

Det slås fast at når de nåværende omsetningskanaler ikke fungerer tilfredsstillende for økologiske produkter, så må alternative omsetningsmuligheter vurderes. Regional forankring og variasjon er viktig å ivareta, og den regionale kompetansen skal utnyttes og styrkes. Landbruksamvirket har ikke lykkes med økovarer og har ikke ivaretatt ansvaret for å fremme produksjon og omsetting av økologisk mat. Det må kreves at de som skal markedsføre økovarer tar denne jobben mer på alvor og at de har klare mål for hva de vil oppnå i markedet.

Det må gis muligheter for utvikling av seriøse alternativer som fokuserer på mer direkte kontakt mellom økobonden og butikken/forbrukeren.

Økologisk landbruk tilfører det norske landbruket nytenking og åpner nye markedsmuligheter, også på eksportsida. Sammen med eksport av havbruksprodukter kan det ligge store utviklingsmuligheter for norske økologiske landbruksprodukter som f.eks. urter og mandelpoteter dersom det satses seriøst på kunnskapsutvikling og markedskontakt. Dette kan medføre behov for å styrke økologisk landbruk også inn i andre viktige beslutningsorgan slik som Forskningsrådet og Eksportrådet.

Det kan være stort behov for å utvikle spesielle tiltak for ulike deler av landet.

Nord-Norge har naturgitte klimaforhold og gode muligheter for å legge om store deler av landbruket til økologisk drift. Faktisk bør store deler av geite- og sauenæringa i landsdelen kunne drives helt økologisk og levere økologisk merkete varer etter noen år. Markedsundersøkelser og prøveprosjekt har vist at produktene selger godt når de blir tilbudt forbrukerne på en skikkelig måte. Dessuten har reiselivsnæringa stort behov for samarbeid om både økologiske matvarer og naturopplevelser, for å møte deres behov for kvalitets- og produktutvikling.

Derfor må det igangsettes større innsats på utvikling av kunnskap på økologisk drift og lokale foredlingsprosesser som ivaretar lokale mattradisjoner og fremmer spredning av lokal matkultur, og som samtidig gir liv og bærekraftig verdiskaping i bygdene.

Den store beiteressursen som mange utkanter har, er også et stort potensial for produksjon av rein mat. Volumet på økologisk og miljøvennlig mat som kan produseres er ukjent. Denne verdien er aldri blitt synliggjort eller det er utformet noen mål for hvor mye av dette potensialet som skal brukes.