Forslag fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo om regulering av lovmessige rettigheter for transseksuelle.
Innhold
I motsetning til i en rekke andre land har Norge ingen lovmessig regulering av transseksuelles rettigheter. Norge fikk riktignok en lov om frivillig sterilisering i 1934, men selv om loven indirekte gir rettigheter knyttet til kjønnsskifteoperasjoner, regulerer loven ikke direkte rettigheter for personer som ønsker kjønnsskifte. Sverige var det første landet i Europa som vedtok en lov om kjønnsskifteoperasjoner i 1972, med individbaserte rettigheter knyttet til dette. Loven inneholder forutsetninger for at kjønnsskifte skal kunne foretas, som alder (minst 18 år), samt krav til forutgående opplevelser av motsatt kjønnstilhørighet fra barndom/oppvekst. I 1978 fikk Vest-Tyskland en lov på området, og Italia fulgte etter i 1982. Nederland og Tyrkia har også vedtatt lover på området i henholdsvis 1985 og 1988.
Det er etter forslagsstillerens syn behov for en lovregulering på dette området også i Norge. Behovet aktualiseres av at behandlingen av transseksuelle, som har foregått ved Rikshospitalet, delvis har vært avbrutt fra 1998 på grunn av manglende ressurser, og der forslagsstilleren oppfatter at én grunn til at tilbudet ikke er sikret en kontinuitet, er at Norge mangler en lov for behandling av transseksuelle, som også fastslår et nasjonalt ansvar for å sikre et behandlingstilbud til de transseksuelle. Forslagsstilleren vil også påpeke at en lov må bidra til å regulere alle forhold omkring kjønnsskifteoperasjoner, både når det gjelder sikring av et behandlingstilbud, premissene for at behandling skal finne sted, og også lovmessige forhold knyttet til navneskifte, personnummer og andre juridiske forhold som følger av at kjønnsskifte ønskes foretatt eller foretas.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en lov som regulerer transseksuelles rettigheter.