Til Stortinget
EFTA-domstolens vedtak av 20. mai 1999 slo fast at den
geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften er å betrakte
som statsstøtte i henhold til EØS-avtalen. EØS-avtalen
har et generelt forbud mot statlig støtte til næringsvirksomhet,
og konsekvensen er at hele ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
som statsstøtte samtidig ble kjent ulovlig. Ordningen kan
midlertidig videreføres etter EFTAs retningslinjer for
regional støtte (transportstøtte) fram til 2003
og må heretter forvaltes som en regionalstøtteordning
underlagt EUs statsstøtteregelverk.
Norske EØS-tilhengere har hevdet at differensiert arbeidsgiveravgift
var norsk skatte- og avgiftspolitikk og dermed unntatt fra EØS-avtalen.
Dette var altså feil og Norge er nå forpliktet
til å gjennomføre de endringene i arbeidsgiveravgiften
som endringer i EUs regelverk for regionalstøtte etter
artikkel 61 (3)c. krever. EUs regelverk for støttenivå,
innretning og geografisk virkeområde har med dette fått
direkte virkning på og styring over norsk politikk på et
av de viktigste området i norsk distrikts- og næringsstøtte.
Dommen innebærer fundamentale og prinsipielle endringer
som tar ordningen ut av nasjonale hender og overfører beslutningene
til EU.
Inntil 2003 kan ca. 95 pst. av ordningen videreføres.
Hva som skjer etter den dato er usikkert. Norge må fremme
ny notifikasjon av hele ordningen til ESA. ESA vil etter det gjennomføre
en ny vurdering av om ordningen og de gjeldende satsdifferanser,
kan videreføres.
På kort sikt førte endringene til at enkelte
stedbundne og noen andre næringer falt helt ut som støtteberettiget,
i tillegg til at enkelte kommuner fikk endret sin soneplassering.
Det er stort behov for å få klargjort de langsiktige virkningene
dommen vil få for den differensierte arbeidsgiveravgifta
og norsk distriktspolitikk. I volum er dette en av de største
distrikts- og næringspolitiske virkemidlene vi har. I St.meld.
nr. 1 (2000-2001) Nasjonalbudsjettet år 2000 anslås
dette til å beløpe seg til 6,8 mrd. kroner ved
at provenytapet for staten ved at avgiften er differensiert anslås
til denne summen.
I forbindelse med budsjettbehandlingen i kommunalkomiteen høsten
2000, sendte Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe brev til
kommunal- og regionalminister Brustad og fra svaret går
det fram at dette viktige og vanskelige arbeidet ikke har startet ennå:
«Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift som
Norge har fått godkjent av ESA, er tidsbegrenset. Ordningen
er godkjent fram til 31. desember 2003. Regjeringen har
foreløpig ikke startet arbeidet med å notifisere
en ordning som skal gjelde etter dette tidspunktet.»
Norge må forberede grundig hvordan vi kan holde oppe
former for nærings- og distriktsstøtte under et
nytt regime. I volum er dette av de største virkemidlene
vi har.
EU arbeider nå med å ta opp ny medlemmer i Øst-Europa.
Disse landene har andre typer utfordringer og behov enn det Norge
ivaretar med sin distriktspolitikk. Det er grunn til å anta
at regelverket rundt regionalstøtteordningene i EU vil
endres som følge av utvidelsen. Endringene kan gi som resultat
at regelverket som skal sette rammer for vår politikk,
blir enda mindre egnet til å ivareta våre behov,
som dreier seg om lange avstander, spredtbygde områder,
fraflytting, klima etc.
Under budsjettbehandlingen for 2000 fremmet Sosialistisk Venstreparti
forslag om å få saken utredet uten å få flertall.
I årets budsjettbehandling fremmet Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet tilsvarende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen senest i Distrikts-
og regionalpolitiske melding våren 2001 klargjøre
de langsiktige virkningene EFTA-dommen vil få for den differensierte
arbeidsgiveravgiften og norsk distriktspolitikk.
Stortinget ber Regjeringen forberede arbeidet med en notifikasjon
slik at geografisk differensiering og støttenivå i
distriktspolitikken beholdes etter 2003.»
Forslaget ble ikke realitetsbehandlet. Spørsmålet har
fått så lite fokus både i Storting og
Regjering at det er grunn til å tro at en separat behandling
er nødvendig for at temaet blir underlagt en grundigere
behandling.
Norsk distriktspolitikk og bosettingen i distriktene er helt
avhengig av gode og stabile virkemidler. Et bortfall eller store
endringer i støttenivå og geografisk differensiering
vil få dramatiske følger. Vi må ta fatt
i det store og vanskelige arbeidet med å finne måter å kunne
beholde den distriktspolitiske innsatsen, slik den nå virker
gjennom den differensierte arbeidsgiveravgiften, oppe og i tide
finne eventuelle alternative måter å gi distrikts-
og næringsstøtte som kan fungere like godt eller
bedre.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen snarest klargjøre de langsiktige
virkningene som EFTA-dommen vil få for den differensierte
arbeidsgiveravgiften og norsk distriktspolitikk.
II
Stortinget ber Regjeringen forberede arbeidet med en notifikasjon
slik at geografisk differensiering og støttenivå i
distriktspolitikken beholdes etter 2003.
15. desember 2000