I fredsavtalen mellom de allierte stater og Japan, undertegnet i San Francisco 8. september 1951, fraskrev både Norge og de øvrige allierte seg retten til erstatning.

Det foreligger derfor ikke noe folkerettslig grunnlag for at den norske stat skal kunne reise krav om erstatning på vegne av tidligere norske krigsfanger i japansk fangenskap. Det heter i avtalens artikkel 14 (b) at de allierte "frafaller" alle erstatningskrav og andre krav som de allierte makter og deres borgere måtte ha og som er oppstått som følge av Japans og dets borgeres krigshandlinger i løpet av krigføringen.

Det er foretatt undersøkelser om hvordan en har stilt seg i enkelte andre land til spørsmålet om krigserstatninger i forhold til Japan.

Personer fra flere land, bl.a. USA, Storbritannia og Nederland, har i den senere tid gått til private søksmål mot japanske myndigheter med krav om erstatning for påførte lidelser i japansk fangenskap. Disse personer hevder at stater ikke kan frata enkeltpersoner deres rett til å kreve erstatning fra japanske myndigheter, uten ved avtale med det enkelte individ. De tolker altså fredsavtalen slik at statene ikke kan gå til søksmål mot japanske myndigheter med krav om erstatning, men anser at enkeltpersoners krav på erstatning er uberørt. På bakgrunn av statenes fraskrivelse av retten til erstatningskrav i fredsavtalen, har ikke statlige myndigheter engasjert seg i noen av sakene.