Norske bedrifter bruker store ressurser på å besvare henvendelser fra det offentlige og forholde seg til ulike lover og forskrifter. Tall fra Foretaksregisteret i Brønnøysund viser at skjemabelastningen på norske bedrifter nå er på 12 177 874 timer årlig. Dette tilsvarer mer enn 7 000 årsverk. I tillegg er det ofte svært arbeidskrevende å holde oversikt over ulike offentlige regler og forskrifter. Næringslivets Hovedorganisasjon mener norske bedrifters møte med offentlig byråkrati og skjemaveldet koster ca. 30 mrd. kroner i året.

Samfunnsøkonomisk er dette et problem fordi knappe arbeidskraftressurser bindes opp i forholdsvis uproduktivt arbeid. Små bedrifter er særlig utsatt fordi de må bruke en uforholdsmessig stor andel av arbeidsressursene. Forslagsstillerne mener næringslivet må få bruke mer tid på produktiv virksomhet og mindre tid på skjemautfylling og å tilpasse seg et uoversiktlig og komplisert offentlig regelverk.

Finansdepartementet og Skattedirektoratet utgir for eksempel hvert år en rekke nye regler og forskrifter til skatteloven, merverdiavgiftsloven, selskapsloven og regnskapsloven. Ofte medfører endringene krav til innberetning og dokumentasjon fra skatteyterne. Bedriftene har betydelige problemer med å holde oversikten, noe som fører til økte kostnader til ekstern bistand. Samtidig offentliggjøres ofte regelendringer med korte tidsfrister til tross for at de kan kreve større omlegginger av regnskapssystemene i bedriftene. Endringene skaper stor irritasjon og medfører økonomiske og administrative kostnader for dem som må legge om rutinene.

Forslagsstillerne viser til at skjemaveldet fortsetter å øke. I andre kvartal 1999 økte skjemabelastningen med drøyt 45 500 timer. Til tross for at det er en erklært oppgave for myndighetene å redusere skjemaveldet, var det ingen reduksjon i antall skjemaer næringslivet må forholde seg til de første seks månedene i 1999. Forslagsstillerne slutter seg til intensjonen bak Regjeringens program for «Et enklere Norge» der det varsles en gjennomgang av lover og forskrifter. Forslagsstillerne etterlyser imidlertid en samlet strategi med slagkraftige virkemidler som kan bidra til en omfattende reduksjon av skjemaveldet og forenkling og fjerning av lover og forskrifter. For å frigjøre verdifulle ressurser i bedriftene foreslår forslagsstillerne følgende tiltak:

• 1. Det innføres ordninger som belønner ansatte i offentlig byråkrati og forvaltning som fremmer gjennomførbare forslag til forenklinger og fjerning av unødvendige skjemaer, lover og forskrifter. Konkret bør det settes av midler i hver etat som premierer gode forslag. På denne måten kan tilvante arbeidsformer og gamle incentivstrukturer i forvaltningen endres til fordel for et enklere regel- og forskriftsverk.

• 2. Som en hovedregel skal ethvert forslag om et nytt skjema, lov eller forskrift ledsages av forslag om å fjerne et annet.

• 3. I forbindelse med fremleggelsen av de årlige statsbudsjettene utarbeides en oversikt over antall skjemaer, lover og forskrifter næringslivet må forholde seg til. Oversikten bør inneholde en sammenligning med tidligere år og mellom ulike etater. Slik blir det mulig å se om utviklingen går i riktig retning og sammenligne innsatsen i ulike deler av forvaltningen.

• 4. For å kartlegge administrative konsekvenser av nye lover og større forskriftsendringer etableres et system der bedrifter forhåndskonsulteres. Dette gjøres gjennom utvalgte testpaneler av bedrifter som identifiserer hvilke lettelser eller ekstra byrder en ny lov eller forskrift fører med seg.

• 5. For at bedriftene lettere skal kunne holde oversikten og tilpasse egne rutiner fastsettes to årlige offentliggjøringsdatoer for skattemessige forskrifts- og regelverksendringer med iverksettelse to måneder senere.

• 6. Statistikkloven pålegger næringslivet innrapportering av statistiske opplysninger til Statistisk sentralbyrå. Der det er mulig må Statistisk sentralbyrå begrense seg til å innhente opplysninger fra representative utvalg av bedrifter istedenfor å innhente opplysninger fra samtlige foretak.

• 7. Foretaksregisteret i Brønnøysunds arbeid med å samordne skjemaer fra ulike offentlige etater må styrkes slik at det offentlige ikke etterspør samme informasjon flere ganger. Det er særlig viktig at Statistisk sentralbyrås innsamling av informasjon inkluderes i dette arbeidet.

• 8. Utfylling av skjemaer og innbetalinger til det offentlige skal kunne gjøres over internett.