Statoil driver i dag oppstrømsvirksomhet i 15 land. Flere land har skilt seg ut som mulige kjerneområder med et potensial til produksjon på minst 100 000 fat oljeekvivalenter per dag. I første rekke gjelder det Aserbajdsjan, Angola, Venezuela og Storbritannia/Irland.

Det pågår en fortløpende prosess for å konsentrere Statoils internasjonale virksomhet for å sikre at ressursene brukes på de prosjekter som har de største muligheter for å skape vekst og verdiskaping.

I den østlige delen av USA opererer Statoil Energy omkring 7 000 gassbrønner og fem kraftverk. Luftforurensning er et stort problem mange steder i USA og bruk av naturgass som brensel i kraftverk bidrar til å redusere denne forurensningen. I kraftverkene er det lagt stor vekt på beredskap mot ulykker og utslipp. Gassbrønnene og over 6 000 km rørledninger er spredt utover store områder i Pennsylvania, Ohio, West Virginia og Kentucky.

Statoils internasjonale lete- og produksjonsvirksomhet er i en oppbyggingsfase. De økonomiske resultatene fra denne virksomheten er likevel vesentlig svakere enn forutsatt. Dette skyldes i hovedsak de lave oljeprisene, som har ført til reduserte inntekter og store nedskrivninger. Lufeng-feltet i Kina, Gryphon og Dunlin feltene, samt deler av leteporteføljen i Storbritannia er skrevet ned med til sammen 1,2 mrd. kroner.

Selskapets internasjonale oljereserver er økt med 90 pst. i 1998. Den internasjonale virksomhetens andel av konsernets samlede oljereserver er vel 30 pst. Tungoljeprosjektet Sincor i Venezuela har gitt hovedbidraget til veksten i selskapets internasjonale reservebase. Det er også gjort flere store funn, særlig i Angola, som ennå ikke er utviklet tilstrekkelig til å bli tatt inn i reservebasen. Oljeproduksjonen internasjonalt var i 1998 i gjennomsnitt 52 000 fat pr. dag fra felt i Storbritannia, Danmark, Kina og Aserbajdsjan. Gassproduksjonen økte fra 5,3 mill. kubikkmeter pr. dag i 1997 til 5,9 mill. pr. dag i 1998.

Statoils letekostnader internasjonalt har økt kraftig de siste årene slik at de nå utgjør mer enn halvparten av selskapets samlede letekostnader. Selskapets styre legger vekt på at styrking av de kortsiktige resultatene fra den internasjonale virksomheten har høyeste prioritet. Som et ledd i denne strategien er andelen i Bongkot-feltet i Thailand solgt. Statoil har også avviklet virksomheten i Namibia og Australia og lagt ned kontoret i Brasil. I de nærmeste årene vil aktivitetene i noen utvalgte land bli prioritert. Det vil bli vurdert ytterligere salg av virksomhet som har et begrenset utviklingspotensial for Statoil.

Statoil har til nå etablert betydelige posisjoner i fire kjerneområder:

• Aserbajdsjan,

• Vest-Afrika,

• Venezuela,

• Storbritannia og Irland.

Disse områdene forventes å bidra med nærmere 90 pst. av den internasjonale produksjonsmålsettingen på 300 000 fat pr. dag i 2005. Arbeidet med å konsentrere virksomheten er etter selskapets oppfatning en naturlig videreutvikling av konsernets internasjonaliseringsstrategi. Statoil har i løpet av de siste årene lagt et godt grunnlag for at de internasjonale aktivitetene skal bidra til å sikre konsernets langsiktige vekst og lønnsomhet.