Bakgrunn

Med jevne mellomrom dukker det opp saker der Rikstrygdeverket har utbetalt feilberegnede trygder eller ikke har utbetalt i det hele tatt pga. andre forsømmelser.

Ifølge lov om folketrygd § 22-17 heter det at

«Trygden gir ikke renter ved etterbetaling av ytelser.

Trygden kan fra utbetalingstidspunktet kreve renter med 0,5 prosent pr. måned ved tilbakekreving av ytelser etter § 22-15 første ledd første punktum. Det kan ellers ikke kreves renter.»

I NOU 1990:20 hevdes det at det ifølge Rikstrygdeverket (RTV) som regel ikke blir krevd renter ved tilbakekreving av utbetalte ytelser. Muligheten for slik rentebelastning er imidlertid til stede og det er således ikke samsvar mellom konsekvenser for RTV og for klientene ved feil som utelukkende er gjort av RTV.

I forbindelse med behandlingen av ny lov om folketrygd, i Innst. O. nr. 46 (1996-97), fremmet Fremskrittspartiets fraksjon følgende forslag:

Ǥ 22-17 Renter

Trygden gir ikke renter ved etterbetaling av ytelser. Trygden kan ikke kreve renter ved tilbakekreving av ytelser etter § 22-15.»

Dette for å skape likhet i forholdet mellom klient/RTV.

I Trygdelovutvalgets innstilling NOU 1990:20 sies det på s. 699:

«Det forhold at trygden ikke gir renter ved etterbetaling av ytelser, men kan forlange renter av den trygdede når feilutbetalte ytelser kreves tilbake, er etter utvalgets mening noe inkonsekvent. Det bør være samsvarende bestemmelser i disse tilfellene.»

Det sies også:

«Utvalget mener det bør vurderes å gi renter ved etterbetaling av trygdeytelser også hos oss.»

Utvalget fremmet imidlertid ikke forslag om dette.

Det har ifølge NOU 1990:20 ikke vært noen generell drøftelse her i landet om det bør ytes renter ved etterbetaling av ytelser fra trygden. I forarbeidene til folketrygdloven er det bare Innst. O. nr. VIII (1965-66) som nevner rentespørsmålet.

Det er bare Finland blant de nordiske landene som har etablert en ordning med renter ved forsinket utbetaling av trygdeytelser. Denne ordningen ble innført fra 1. april 1985 og gjelder forsinket utbetaling av alderspensjon, invalidepensjon, arbeidsløshetspensjon, familiepensjon, ytelser ved rehabilitering og begravelsesstønad. «Drøysmålsrenten» utgjorde i 1990 16 pst. p.a. og ytes først etter utløpet av tredje kalendermåned etter den måneden søknaden ble satt frem.

Den 24. februar 1999 skrev avisene om en sak der en enke i 11 år ikke fikk sin rettmessige etterlattepensjon på ca. 1 000 kroner hver måned. Etter flere henvendelser, gjennom de 11 årene, fikk hun utbetalt beløpet, som etter hvert var akkumulert til kr 143 000. Kr 60 000 ble trukket i skatt. Hun fikk imidlertid ingen renter.

Det er, ifølge Fædrelandsvennens nettavis den 24. februar 1999, trygdekontoret, som selv etter flere henvendelser, ikke har klart å regne ut det riktige beløpet og som må være ansvarlig for at damen det gjelder har hatt et, for henne, betydelig mindre beløp å leve for enn det hun skulle ha hatt. Trygdekontoret har, ifølge Fædrelandsvennens nettavis, på kvinnens forespørsler, svart at alt var i orden med hennes pensjon og at hun fikk det hun skulle ha etter sin avdøde mann. Hadde pengene vært disponert på en nesten hvilken som helst annen måte, ville de ha gitt avkastning. Det har de gjort for Rikstrygdeverket i og med at de ikke er utbetalt.

Forslagsstillerne mener det nå er på tide å ta opp igjen dette spørsmålet og fremme forslag om innføring av renter ved for sen utbetaling fra Rikstrygdeverket som skyldes feil fra Rikstrygdeverkets side.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Vedtak til lov

om endring i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.

I.

I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 22-17 Renter skal lyde:

Trygden kan fra utbetalingstidspunktet kreve renter med 0,5 prosent pr. måned ved tilbakekreving av ytelser etter § 22-15 første ledd første punktum. Det kan ellers ikke kreves renter. Tilsvarende rente gis ved etterbetaling av ytelser.

II.

Denne lov trer i kraft straks.