I et spørretimespørsmål 1. april 1998 stilte Fridtjof Frank Gundersen (Fremskrittspartiet) kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad følgende spørsmål:

«Kan vi forvente et slikt lovforslag, og eventuelt når?»

Kommunalministeren svarte:

«Regjeringen er opptatt av at reell organisasjonsfrihet sikres i norsk arbeidsliv. Dette er da også tatt inn i Voksenåsenerklæringen som en prioritert oppgave for en sentrumsregjering.

Jeg vil likevel understreke at spørsmålet om lovregulering reiser omfattende problemstillinger som må utredes og vurderes nøye. Forslaget om organisasjonsfrihet må vurderes i forhold til arbeidstvistloven og ses i sammenheng med de forslag som der foreligger.

Dessuten arbeider Justisdepartementet, som vel de fleste er kjent med, for tiden med et forslag til lov om menneskerettigheter. Her vil antakelig flere internasjonale konvensjoner foreslås inkorporert i norsk rett. Det er imidlertid ikke helt avklart hvor langt konvensjonenes vern av organisasjonsfriheten går. Det er rimelig klart at retten til å organisere seg, altså den positive organisasjonsfriheten, er beskyttet. Det er imidlertid mer usikkert hvor langt vernet av retten til å være uorganisert går.

Spørsmålet om å sikre reell organisasjonsfrihet vil således bli vurdert med utgangspunkt i disse forhold. Pr. i dag er det ikke mulig å gi noen eksakt tidsangivelse for når et forslag om å sikre reell organisasjonsfrihet, kan foreligge.»

Forslaget om gjøre den europeiske menneskerettskonvensjonen til norsk lov er nå forelagt Stortinget. Det råder imidlertid ingen enighet om at konvensjonen hjemler retten til ikke å være organisert, jf. Roger Gudmundseths (A) innlegg i Odelstinget 20. mai 1997. Det er videre på det rene at det vil ta svært lang tid før det foreligger et forslag til revisjon av arbeidstvistloven, og at det ikke er en prioritert oppgave i Kommunaldepartementet.

Konklusjon

Partene i arbeidslivet har gjennom mange år anerkjent både den positive og negative organisasjonsfrihet, og utvikingen internasjonalt har gått i samme retning, særlig i EU og Europarådet. Likevel har vi i Norge sett enkelte eksempler på at organisasjonsfriheten ikke respekteres. Det er derfor på tide at vi, i likhet med flere andre land, får en lov som sikrer den enkelte retten til både å være organisert og uorganisert, slik at vil følger opp de linjer som er trukket opp av Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg.

Derfor ber vi Regjeringen fremme et eget lovforslag om retten til å være uorganisert. En mulig lovtekst er den følgende, som ved flere anledninger har vært foreslått i Odelstinget:

«Vedtak til lov om fri organisasjonsrett for ar­beids­tagere.

I.

§ 1

Med arbeidstager forstås i denne lov enhver som mot vederlag utfører arbeide av en hvilken som helst art for privat arbeidsgiver, stat eller kommune.

Med arbeidsgiver, fagforening, arbeidsgiverfor­ening, arbeidsnedleggelse (streik), arbeidsstengning (lockout) og tariffavtale forstås det samme som etter § 1 i lov om arbeidstvister av 5. mai 1927, dog således at det istedenfor «arbeider» settes «arbeidstager», jf. definisjonen i første ledd. Med boikott forstås det samme som etter § 1 i lov om boikott av 5. desember 1997.

§ 2

Arbeidstager har full frihet til å stå tilsluttet den fagforening han måtte ønske eller til å stå utenfor enhver fagforening.

§ 3

Arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning, og boikott som har til formål å øve påtrykk på arbeidstager for å få dem til å gå inn i eller ut av en fagforening eller til å unnlate å ta del i slik fagforeningsvirksomhet eller å utnytte medlemskapet i samsvar med foreningens formål, er forbudt.

Det er også forbudt ved truende adferd eller på annen måte i ord eller handling å øve påtrykk som etter forholdene må ansees utilbørlig, for å påvirke arbeidstagere til handling eller unnlatelse som nevnt i første ledd.

§ 4

Det er forbudt for arbeidsgiver ved ansettelse av arbeidstager å sette som vilkår at han skal være tilsluttet eller ikke tilsluttet en fagforening, eller at han skal unnlate å ta del i slik foreningsvirksomhet eller utnytte medlemsskapet i samsvar med foreningens formål. Det er også forbudt for arbeidsgiver å si opp arbeidstager eller å forholde eller berøve ham økonomiske eller andre fordeler fordi han går inn eller ut av en fagforening, tar del i slik forenings virksomhet eller utnytter medlemskapet i samsvar med foreningens formål.

Bestemmelser i arbeids- og tariffavtaler og oppsigelser m.v. er ugyldige i den utstrekning de er i strid med bestemmelsene i denne paragraf.

§ 5

Straffebestemmelsene i lov om boikott § 5 gjelder tilsvarende for boikott som er ulovlig etter denne lovs § 3, første ledd.

Med bøter eller fengsel opptil 3 måneder eller med begge deler straffes den som forsettelig overtrer bestemmelsene i § 3 annet ledd, eller § 4, eller som medvirker hertil.

II.

Denne lov trer i kraft straks.»