Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Ordinær spørretime
Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til spørsmålslisten i salappen.
Presidenten vil også opplyse om at på grunn av det store antallet spørsmål i dagens spørretime vil det bli en kort pause etter spørsmål 25.
Endringene var som følger:
Spørsmål 4, fra representanten Ida Lindtveit Røse til finansministeren, er overført til helse- og omsorgsministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 5, fra representanten Hanne Beate Stenvaag til kommunal- og distriktsministeren, er overført til helse- og omsorgsministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 10, fra representanten Amalie Gunnufsen til arbeids- og inkluderingsministeren, er overført til justis- og beredskapsministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 12, fra representanten Erlend Larsen til landbruks- og matministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 14, fra representanten Kristian August Eilertsen til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Himanshu Gulati.
Spørsmål 30, fra representanten Jon Engen-Helgheim til samferdselsministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 34, fra representanten Tor André Johnsen til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Morten Kolbjørnsen.
Spørsmål 36, fra representanten Simen Velle til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Hans Andreas Limi.
Kjersti Toppe (Sp) []: «Finnmarkssjukehuset har fått gjennomført ein gjennomgang av varslingssaker der blant anna ein ung vikar varsla om sexpress frå sin leiar. Men undersøkinga såg berre på rutinar. Finnmarkssjukehuset gav inntrykk av at varslingssakene skulle behandlast på nytt. No kjem det fram at varslarane aldri har vore kontakta på nytt i det som skulle vera ein uavhengig gjennomgang.
Har statsråden tillit til Finnmarkssjukehuset si handtering av varslarsakene, eller vil han ta initiativ til ei uavhengig gransking, slik Senterpartiet har føreslått?»
Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.
De aktuelle sakene som er avdekket ved Finnmarkssykehuset, er alvorlige. Det er avdekket svikt i systemer, og det er avdekket mangler i håndtering av varsler. Finnmarkssykehuset valgte selv å engasjere Deloitte for en uavhengig ekstern gjennomgang av sykehusets håndtering av varslingssakene. Her ble et antall varslingssaker gjennomgått, og det ble avdekket flere saksbehandlingsfeil. Rapporten anbefalte også konkrete tiltak for å profesjonalisere ledelsens kompetanse til å håndtere varslingssaker i framtiden.
Helse nord har formidlet at de ansattvalgte medlemmene stilte seg bak de vedtak som er gjort i styret i Finnmarkssykehuset i denne prosessen, og at det har vært drøftinger med de tillitsvalgte om håndteringen av denne saken underveis.
Helseforetaket har nå iverksatt en rekke tiltak for å styrke varslingshåndteringen og forebygge uønsket atferd. Disse tiltakene retter seg mot strukturelle forhold og organisasjonskultur, og de er utviklet i nær dialog med tillitsvalgte og vernetjenesten, som jeg da forstår stiller seg bak tiltakene. Blant annet har helseforetaket etablert det interne nettverket «Trygg på jobb», som arbeider med kultur og holdningsforståelse. Som et første steg ble alle kvinnelige ansatte i de prehospitale tjenestene invitert til en felles digital samling, og dette nettverket er nå gjort tilgjengelig for hele organisasjonen.
Finnmarkssykehuset har i tillegg etablert en ekstern varslingskanal som skal fungere ved siden av den interne. Det betyr at de som ikke føler seg ivaretatt i sakene som er gjennomgått, eller i andre saker, kan velge den veien de er mest komfortable med. Eventuelle eksterne varsler sendes videre til en intern, partssammensatt ressursgruppe som er styrket med ekstern juridisk kompetanse.
Når det gjelder kontakt med varslerne, har Helse nord informert departementet om at de som inngår i materialet, fikk tilbud om å bli intervjuet i Deloittes faktagjennomgang. To av dem takket ja, og de har senere fått tilbud om en gjennomgang av sine saker med Deloitte. Av varslingssakene Deloitte så på, har alle unntatt én ført til disiplinærforføyninger etter arbeidsrettens institutter.
Kjersti Toppe (Sp) []: Slik det iallfall kjem fram frå ein varslar som i media vert omtalt som Ella, har ho ikkje vorte kontakta. Ho uttaler til NRK at ho synest det er vanskeleg å forstå korleis Deloitte kan evaluera behandlinga av hennar sak utan hennar innspel. I pressemeldinga som kom frå Finnmarkssjukehuset i vår, stod det at det skulle vera ein ekstern, uavhengig vurdering av Finnmarkssjukehuset si behandling av desse sakene og tilsette som har varsla.
Eg forstår det òg slik at kritikken som eg kjem med i dag, er vorten svara på med at gjennomgangen såg på system, ikkje på kvar enkelt sak. Eg synest det er uforståeleg at statsråden no ber varslaren om å varsla på nytt gjennom den eksterne varslingskanalen. Eg vil difor spørja på nytt: Synest ikkje statsråden at varslarane bør få gje innspel om si sak i ein ekstern gjennomgang?
Statsråd Jan Christian Vestre []: La meg da bare få oppklare at det Helse nord forteller oss, er at de varslerne som inngikk i dette materialet, fikk tilbud om å bli intervjuet i Deloittes faktagjennomgang. Det er det svaret vi får. Denne rapporten og arbeidet videre er også behandlet i styret, og der har altså tillitsvalgte og vernetjeneste sluttet seg til prosessen.
Hvis det er varslere som ikke har meldt seg, eller som ikke har blitt tatt tak i, eller som på annen måte ikke har fortalt sin sak, mener jeg at vi absolutt bør oppfordre dem til å ta kontakt. Alle sakene må jo fram og bli belyst, og det kan man altså nå gjøre gjennom denne nye eksterne varslingskanalen som er etablert.
Det er ikke riktig at disse sakene ikke er vurdert individuelt. Som jeg sa, har alle sakene, unntatt én, ført til disiplinærforføyninger. Så de er vurdert, og det har fått konsekvenser for dem det gjelder.
Kjersti Toppe (Sp) []: Dette er ei alvorleg sak for tilliten til helseføretaket, og vi i Senterpartiet, og andre parti, meinte at vi måtte få ei gransking som var tatt ut av Finnmarkssjukehuset. Det var ikkje nok at det var eit eksternt firma som gjorde denne gjennomgangen.
Eg synest det er uheldig at det no kjem fram at varslaren, som iallfall har vorte breitt omtalt i media, i ei svært alvorleg sak, seier at ho ikkje har vorte høyrt i denne gjennomgangen. Eg veit jo ikkje kva som er sant, men no kjem statsråden med informasjon som er noko anna enn det vi ser i media. Eg tenkjer at dette ikkje er tillitvekkande.
Spørsmålet mitt er: Vil statsråden gjera noko for å sørgja for at alle vert kontakta? Eg synest faktisk ikkje det er godt nok at ein skal oppfordra dei som har opplevd ugreie ting – i stygge varslingssakar – om å varsla sjølve. Dei bør verta kontakta.
Statsråd Jan Christian Vestre []: Heller ikke jeg har vært inne i dialogen med den enkelte varsler og de som har gjort denne uavhengige vurderingen av hva som har gått galt. Så her må jeg, i likhet med representanten, forholde meg til det jeg hører. Jeg har sett det som har blitt sagt i mediene, og jeg hører det som helseforetaket selv rapporterer om, nemlig at de som gjorde den eksterne gjennomgangen, har tatt kontakt med dem som var omfattet av dette materialet.
Jeg vil likevel gjenta oppfordringen min: Hvis det er noen som mener at deres sak ikke har blitt belyst, ikke har kommet fram, ikke har blitt tatt på alvor, er det veldig viktig å varsle. Jeg kan ikke som helse- og omsorgsminister gjøre noe annet enn å oppfordre til å varsle når det i helsetjenesten vår skjer grove brudd på den tryggheten den enkelte selvfølgelig skal oppleve.
Så spør representanten om hva som er viktig å gjøre framover. Ettersom dette er behandlet i styret og vernetjeneste og tillitsvalgte har sluttet seg til prosessen, mener jeg det viktigste nå er at Finnmarkssykehuset følger opp denne rapporten, at de endrer rutinene sine, og at de gjør de tiltakene de har sagt de skal gjøre. Det kommer jeg selvfølgelig til å følge med på at blir gjort.
Bent-Joacim Bentzen (Sp) []: «Regjeringen snakker på inn- og utpust om trygghet og at nordområdene er vårt viktigste strategiske område. Samtidig er det sendt ut krav til sykehusene i nord om å bygge beredskap i tilfelle krig, uten at det tilføres midler. Legeforeningen i Finnmark sier dette er en vits.
Hvordan mener statsråden konkret at norsk helsevesen skal kunne bygge opp krigsberedskap, uten å kutte i helsetjenester, når det ikke er satt av en eneste krone til oppdraget?»
Jan Christian Vestre (A) []: Takk for spørsmålet.
Sykehusene våre har alltid jobbet med beredskap, og de er gode på det. Så har vi en ny sikkerhetspolitisk situasjon som påvirker hele landet, særlig i nord, og den blir stadig mer aktualisert. Da er det viktig å minne om at vi har én helsetjeneste i Norge, og den har vi uavhengig av om det er fred, om det er krise, f.eks. en pandemi, eller om det i ytterste konsekvens skulle bli krig. Ved en krigssituasjon på norsk territorium i Nord-Norge skal hele vår felles helsetjeneste tas i bruk, ikke bare tjenesten nord i landet. Det er også viktig å minne om.
Ansvaret for beredskapsplanlegging er en del av det samlede oppdraget til både kommuner og sykehus, og det må ses i sammenheng med øvrige oppgaver og prioriteringer i sektoren. I forslaget til statsbudsjett for 2027 foreslås det å øke rammene til de regionale helseforetakene med 3,1 mrd. kr, slik at bevilgningen totalt blir 250 mrd. kr. Vi har aldri brukt mer penger på sykehus enn nå, og dette skal bl.a. gå til å håndtere økt aktivitet. Det er i tillegg satt av en særskilt pott for å håndtere og planlegge for økte beredskapsbehov i spesialisthelsetjenesten, bl.a. at det kan bygges dekningsrom, som jeg vet at Senterpartiet har vært opptatt av, og som er en viktig sak. Det settes det nå av penger til.
I tillegg til det foreslår regjeringen å videreføre de særskilte tilskuddene som bare Helse nord får, på 565 mill. kr. Dette er tilskudd som kom mens Senterpartiet og Arbeiderpartiet satt i regjering sammen og ville gjøre et eget beredskapsløft for Nord-Norge, og der er det bl.a. 40 mill. kr som går til beredskap og akuttjenester i Kirkenes.
For å forsterke det pågående arbeidet med beredskapsplaner ba jeg de regionale helseforetakene i foretaksmøtet 21. mai i år om å intensivere arbeidet med å lage planer for en eventuell krigssituasjon på norsk territorium. Dette inkluderer også planer for å kunne evakuere pasienter fra f.eks. nord til sør. Dette arbeides gjøres nå i samarbeid med andre helseregioner, Forsvaret, kommunene og statsforvalterne.
Jeg er kjent med at Helse nord jobber på en systematisk måte, sammen med regionene, for å styrke sin samlede beredskap og sin samlede evne til å understøtte totalforsvaret. Dette handler bl.a. om å utvikle planverk, gjøre kapasitetsvurderinger, sikre forsyningssikkerhet, logistikk, øving og andre tiltak for å kunne håndtere et eventuelt større antall pasienter ved alvorlige hendelser og krig.
Helse nord jobber også med å kartlegge og lage en egen plan for gjennomføring av nødvendige investeringer innenfor beredskapsområdet. Helse nord forventer at det må gjøres omprioriteringer i den årlig rullerende økonomiske langtidsplanen, og de må i likhet med andre sektorer gjøre krevende prioriteringer og avveininger i bruk av de tildelte midlene.
Erfaringen fra Helse nord er at arbeidet med beredskap og arbeidet med pasientbehandling ikke nødvendigvis er motsetninger, men faktisk ofte gjensidig forsterkende målsettinger.
Bent-Joacim Bentzen (Sp) []: Jeg minner om at Legeforeningen i Finnmark kaller det som skjer nå, for en vits. Det tenker jeg vi som folkevalgte skal ta på alvor, gitt den situasjonen man står i. Det som er realiteten der ute, selv om jeg hører det blir sagt at det aldri er brukt mer penger på norsk helsevesen, er at det er kutt i prehospitale tjenester, det er kutt i fødetilbud, og det har vært forslag om kutt i psykiatri. Det er kutt på kutt i nord, rund baut, og det er det som egentlig er tilbakemeldingen.
Hvilke oppgaver skal norske sykehus bygge opp for å kunne løse sine oppgaver i krise og krig – helt konkret – gitt at de ikke får penger, men står i kuttprosesser rund baut?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg deler ikke den virkelighetsoppfatningen, og jeg redegjorde akkurat for en lang rekke av de tiltakene helseforetakene har ansvar for. Jeg redegjorde for de oppdragene helseforetakene har fått om å forberede seg på sannsynlige, men dessverre også usannsynlige scenarioer. Jeg har redegjort for hvordan sykehusøkonomien er trappet opp. Jeg har redegjort for hvordan det er satt av ekstraordinære bevilgninger til Helse nord, som bare Helse nord får, begrunnet i beredskap. Samtidig er det nå engang sånn at alle helseregioner og alle helseforetak må forholde seg til de budsjettene Stortinget vedtar. Denne regjeringen styrer på et budsjett som er besluttet av fem rød-grønne partier, hvor også Senterpartiet inngår. Nå skal vi forhandle statsbudsjett også for 2027. Vi ser fram til de forhandlingene og vil selvfølgelig lytte til både Senterpartiets prioriteringer og de andre rød-grønne partienes prioriteringer, før det endelige budsjettet fastsettes. At det blir endringer, er vel ganske opplagt, og så handler det om hva en faktisk velger å prioritere.
Bent-Joacim Bentzen (Sp) []: Jeg har stilt statsråden flere spørsmål tidligere – om ambulanser, om PCI-tilbud, om fødetilbud og om psykiatrinedbyggingen som er. Hver gang jeg stiller spørsmål til statsråden, er det foretakene. Foretakene går igjen i hvert eneste svar jeg får. Det skjønner jeg er fordi det er den modellen vi har i dag. Senterpartiet ønsker å skille drift og investeringer i norsk helsevesen. Vi ønsker en politisk ansvarliggjøring, men ikke sånn som FrP, som ønsker å sentralstyre norsk helsevesen fra Oslo. Det tror jeg ikke hadde vært bra for Nord-Norge.
I og med at det er helseforetakene som egentlig er svaret på hvert eneste spørsmål jeg stiller som berører tjenester nært folk rundt omkring i Nord-Norge, lurer jeg på: Hva gjør egentlig statsråden om dagen, ettersom alle beslutninger tas av folk som ikke kan kastes ved valg? Hvilken makt – konkret – utøver statsråden over foretakene?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er jo litt fristet til å si: Hva er spørsmålet? Samme det – svaret er å skrote helseforetaksmodellen. Jeg vil advare litt mot at ethvert alvorlig tema i helsetjenesten blir en debatt om en forvaltningsreform som Senterpartiet er imot. Representanten var jo selv inne på det i spørsmålet sitt. Det er ganske stor uenighet i denne salen om hva som er alternativet til dagens modell. Det håper jeg Senterpartiet tar på alvor, for det er greit å være mot noe, men en må jo være for noe annet. Dette er en stor og viktig sektor som må styres på en trygg, forsvarlig og langsiktig måte.
Det er ikke riktig at jeg bare viser til hva helseforetakene sier. Jeg kan jo ta to av de eksemplene representanten tar opp. Når det gjelder PCI, har vi engasjert oss, og Helsedirektoratet har nå fått et oppdrag for å lage nasjonale retningslinjer for denne typen behandling. Jeg har sagt at hvis de retningslinjene tilsier at vi må endre strukturen, kommer vi til å endre strukturen. Når det gjelder fødetilbudet i Brønnøysund, som representanten er opptatt av, handler ikke det om manglende vilje, men det handler om at det må være forsvarlighet i tilbudet, og at vi klarer å rekruttere helsepersonell for å opprettholde fødetilbudet, som er en veldig kritisk og sårbar tjeneste for de kvinnene som skal føde.
Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: «Regjeringen har gjentatte ganger kuttet i tilskuddet som betaler for tjenestetilbudet til psykisk utviklingshemmede som bodde i fylkeskommunale institusjoner, uten noen saklig begrunnelse. Stortinget har vedtatt at dette tilskuddet skal videreføres.
Vil statsråden forklare hvorfor regjeringen da velger å avvikle vertskommunetilskuddet til tilbud for eldre psykisk utviklingshemmede, og hvordan dette kan forstås som noe annet enn at staten fraskriver seg sitt økonomiske ansvar for en særlig sårbar gruppe?»
Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. La meg først si at det er et stort behov for å omstille de kommunale helse- og omsorgstjenestene i årene framover. Det vet jeg at representanten Abrahamsen også mener. Derfor har regjeringen – og skiftende regjeringer – over år jobbet med å modernisere, fornye, forsterke og forenkle og å gjøre systemene våre bedre. Noe av det arbeidet handler bl.a. om vertskommunetilskuddet, en ordning som ble etablert på 1990-tallet. Vi mener det er viktig at kommunene er godt rustet når de står overfor store omstillinger, og derfor er det beste virkemiddelet å styrke de frie inntektene til kommunesektoren. Derfor har denne regjeringen også gjort det – betydelig. Det har vel aldri – så vidt jeg husker – vært større bevilgningsøkninger til kommunal sektor enn i disse årene.
Samtidig anerkjenner regjeringen at behovene varierer rundt omkring i Kommune-Norge. Derfor mener vi at den beste måten å omstille på, er å først avvikle denne ordningen for de kommunene der vertskommunebeboerne utgjør en minst andel, og så gå videre til kommuner som har en relativt sett større andel. Det er fordi disse kommunene skal få lengre tid på å omstille seg og forberede seg på en tid da dette ikke vil bli gitt som særskilte tilskudd – hvis Stortinget slutter seg til det – men der det vil være en del av den ordinære kommunerammen.
For kommuner med en relativt sett større andel foreslås det som sagt at tilskuddet avvikles gradvis. Gjenstående tilskudd er til omstilling for gjenværende kommuner i ordningen og trappes ned fra 2028 uavhengig av gjenlevende beboere. Det forslaget vi nå har lagt fram, innebærer at siste tilskuddsår for ordningen er 2031, altså om fire–fem år.
Det er et viktig prinsipp at de kommunale tjenestene finansieres gjennom frie inntekter – i hvert fall i hovedsak. Det er en fordeling som skjer gjennom inntektssystemet. Det skal bidra til et likeverdig tjenestetilbud i alle kommuner, og til å utjevne kostnadsforskjeller innenfor ulike tjenesteområdene.
Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Dette var en ordning som ble innført da fylkeskommunene drev disse institusjonene. Da var det et trettitalls kommuner som fikk denne oppgaven, og som fortsatt har denne oppgaven for disse innbyggerne. Så ble det selvfølgelig laget en ordning som skulle finansiere dette. Dette er rett og slett et avtalebrudd. Det kan ikke kalles noe annet når staten har gitt disse kommunene disse oppgavene, og når de skal fortsette å gjøre disse oppgavene – det er de lovpålagt å gjøre – samtidig som staten, med Arbeiderpartiet i regjering, sier at den skal slutte å gjøre sin del, som er å betale for det. Dette er en helt særskilt ordning.
Ser ikke statsråden at det kan gå på tillitssamfunnet løs, som jeg vet at statsråden er veldig glad i, hvis kommunene må forvente at når Arbeiderpartiet er i regjering, trekker man seg ut av forpliktelsene sine i slike reformer?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er jo Stortinget som til syvende og sist skal beslutte dette; regjeringen har lagt fram et forslag i statsbudsjettet.
Jeg mener at forutsigbarhet og langsiktighet er viktig, men dette er en særskilt tilskuddsordning som ble opprettet på 1990-tallet. Det har skjedd veldig mye i kommunesektoren i løpet av disse årene. Det har bl.a. vært gjennomført en vekst i de fire inntektene. Kommunene har fått andre oppgaver. Behovet i befolkningen har endret seg. Kommunene står nå overfor helt andre omstillingsbehov enn de gjorde på 1990-tallet. Demografien er fundamentalt annerledes. Da blir spørsmålet: Mener vi at den beste måten å styre kommunene på er å gjøre det gjennom et utall ulike øremerkede tilskuddsordninger, eller er det best å sikre en robust kommuneramme, med frie inntekter og en forutsigbar inntektsstrøm som gjør at kommunene kan gjøre de prioriteringene de mener er best for sine innbyggere? Det er en forståelse av det siste som er begrunnelsen for at regjeringen nå foreslår en gradvis omgjøring av denne ordningen.
Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Jeg tror ikke det er mange ordførere som deler statsråd Vestres betraktning om hvordan kommuneøkonomien er. KS deler ikke den betraktningen, og Fremskrittspartiet deler ikke den betraktningen. Vi ser at kommunene kutter i sine kjerneoppgaver. Denne særskilte ordningen, en veldig konkret ordning som betaler for et tilleggsansvar som noen kommuner påtok seg på vegne av det norske samfunnet, har en veldig tydelig prislapp. Disse kostnadene forsvinner ikke selv om statsråden velger å fjerne tilskuddet.
Dette har store konsekvenser. For Askøy kommune utgjør dette 27 mill. kr. Det er vesentlig. For Egersund utgjør dette 37 mill. kr. For Kvæfjord kommune utgjorde vertskommunetilskuddet så mye som en tredjedel av kommunens inntekter.
Ser ikke statsråden at dette rammer altfor sterkt og svært skjevt i de kommunene det gjelder?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er som sagt lagt et løp for dette hvor det skal skje gradvis, over år, og hvor de kommunene som er minst berørt, vil miste denne tilskuddsordningen først. Kommunene som er mest berørt, får år på å omstille seg. Slik er det.
Representanten nevnte Kvæfjord, som – hvis jeg forstår det riktig – i år hadde et særskilt tilskudd på 122,9 mill. kr, mens det er foreslått 99,6 mill. kr til neste år. Det er et lite nedtrekk. Jeg må også minne om at kommunerammen øker. Kommunebudsjettene er vesentlig større nå enn da Fremskrittspartiet hadde finansministeren og satt i regjering.
Det er helt sikkert behov der ute, men det er nå en gang slik at man må prioritere i politikken. Jeg ser fram til å se Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, for her loves det mer til absolutt alt innenfor velferd. Også et land med et statsbudsjett på 2 300 mrd. kr må prioritere, og da må vi være realistiske med tanke på hva som er mulig å oppnå framover.
Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Ida Lindtveit Røse til finansministeren, er overført til helse- og omsorgsministeren som rette vedkommende.
Ida Lindtveit Røse (KrF) []: «I 2009 sa daværende statsminister: ‘Jeg gjentar gjerne løftet om at det ikke skal komme én krone i skattelette før det skinner av eldreomsorgen. Vi skal sørge for at alle som trenger det skal få en sykehjemsplass. Og vi skal ha mange tusen nye årsverk i eldreomsorgen. Derfor kan vi ikke gi skattelette nå.’
Mener statsråden at det nå skinner av eldreomsorgen, slik han lovet det skulle før det kom ‘én krone i skattelette’, når regjeringen for 2027 foreslår, ifølge statsråden, den største lettelsen i inntektsskatten på 20 år?»
Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. La meg først si at det er jo veldig bra at vi lever lenger. De fleste eldre er friske og aktive langt inn i pensjonsalderen, og det er kjempebra. Det blir likevel stadig flere eldre som har behov for helse- og omsorgstjenester. Derfor har regjeringen lagt fram Eldreløftet, som skal bidra til en trygg og god alderdom for alle. Det skal bli lettere å bo trygt hjemme, for dem som ønsker det, og så skal selvfølgelig eldre vite at en får sykehjemsplass når en trenger det. Det skulle bare mangle.
Det er kommunene som er ansvarlige for å organisere, styre og tilpasse sine tjenester. Det er det bred politisk enighet om. Det mener Kristelig Folkeparti, det mener Arbeiderpartiet – og de fleste andre politiske partier. Da er det selvfølgelig et ansvar vi har her i denne sal å sette kommunene i stand til dette, både gjennom å bidra til et solid kommuneopplegg og gjennom styringsvirkemidlene våre. Vi støtter arbeidet kommunene gjør i møtet med en aldrende befolkning. I budsjettforslaget for 2027 er det foreslått å styrke kommunesektorens frie inntekter med 3,2 mrd. kr, bl.a. for å dekke merkostnader knyttet til demografi. Vi foreslår også over 4 mrd. kr til å bygge og fornye om lag 1 750 heldøgns omsorgsplasser, som er en opptrapping fra i år. Vi forenkler tilskuddsordningen for å gjøre det lettere for kommunene å tilpasse utbyggingen til sine lokale behov. Vi fjerner unødvendig byråkrati og unødvendige særkrav, og vi ser nå en betydelig økning i antall kommuner som søker på denne ordningen. Det er jeg veldig glad for.
Så kan vi ikke imøtekomme framtidens behov med heldøgns omsorgsplasser alene. Helsepersonellplan 2040 viser at det blir økende knapphet på helsepersonell hvis vi ikke tar grep. Det skal vi gjøre. Jeg håper og tror at det er mulig å få til et bredt politisk flertall bak en helsepersonellplan 2040, som alle partiene som ønsker det, kan stå sammen om, som skal innebære at vi har nok fagfolk i tjenestene våre framover til å kunne levere de viktige oppgavene som innbyggerne våre forventer at vi politikere tar ansvar for.
Jeg er opptatt av at kvaliteten skal opp og forskjellene ned. Jeg er bekymret for at det er for store kvalitetsforskjeller mellom kommunene. Noen har brukt det uttrykket at det kan oppleves som et postnummerlotteri om en får god eller dårlig eldreomsorg, og jeg vil egentlig stille meg bak det. Jeg mener det er ganske presist beskrevet. Det er dessverre også for store kvalitetsforskjeller fra kommune til kommune. Derfor har vi etablert Eldrebarometeret, der alle som vil, kan gå inn på eldrebarometeret.no for å følge med på kvalitetsutviklingen i sin kommune, slik at de kommunene som ikke leverer god nok kvalitet, forhåpentligvis tar seg sammen, tar det opp i kommunestyrene og setter inn korrigerende tiltak. Så mener jeg at hvis det ikke virker, må staten vurdere om vi kan gi mer veiledning eller rettledning eller på annen måte bidra til at kommunene kommer opp med den kvaliteten de skal ha. I forslaget til statsbudsjett er det satt av nesten 700 mill. kr, tror jeg det er, til et helt nytt omstillingstilskudd, som skal bidra til at kommunene i større grad kan forberede seg på at det blir flere eldre.
Ida Lindtveit Røse (KrF) []: Jeg ønsker å ta tak i det som statsråden her sa rundt sykehjemsplasser, at man skal få en sykehjemsplass når man trenger det, det skulle bare mangle. Ja, det skulle det. Regjeringen skryter av at man foreslår å bevilge penger til flere sykehjemsplasser. Det er bra, men mot 2035 er regjeringens egne anslag at man trenger 22 800 flere sykehjemsplasser. Det antallet man leverer i statsbudsjettet for neste år, er 1 750, mens man må ha 2 500 årlig for å nå regjeringens eget mål mot 2035. Da er spørsmålet: Får man en sykehjemsplass når man trenger det? Kan man si i denne sal at man skal få en sykehjemsplass når man trenger det, når man ikke i sine egne forslag til bevilgninger legger opp til at man skal nå egne målsettinger og framskrivinger om hva som skal være behovet? Skyver man det bare ut til de politikerne som kommer senere?
Alf Erik Andersen hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Jan Christian Vestre []: Nei, dette er det kommunene som har ansvaret for. Lovverket er helt klart og tydelig, og Kristelig Folkeparti mener også at det er kommunene som skal ha ansvaret for dette. Så har vi en tilskuddsordning som skal bidra til at kommunene faktisk bygger.
Jeg forstår veldig godt spørsmålet til representanten. Det er riktig at Statistisk sentralbyrå, ikke regjeringen, men Statistisk sentralbyrå, har gjort framskrivinger – det er vel på oppdrag fra oss, tror jeg, hvor vi har spurt om hva manglene kommer til å bli – og de påpeker, riktig, at det er 22 000 flere plasser vi trenger fram til 2035. Hvis man skal ta det lineært, er det riktig at 1 750 i 2027 ikke er tilstrekkelig – det er helt riktig hoderegning fra representanten. Utfordringen er imidlertid at den ordningen vi har hatt nå – det har de to siste årene ligget på 1 500 plasser i året – ikke blir brukt opp, bl.a. fordi kommunene har sagt at det er altfor rigide og byråkratiske særkrav, som gjør at de ikke kan forholde seg til det. Nå tar vi bort alle resterende krav utover det som følger av TEK17. Vi ser at det har gitt effekt. Nå tar søkningen seg kraftig opp. Vi følger med på dette og vil selvfølgelig sette kommunene i stand til å møte behovet.
Ida Lindtveit Røse (KrF) []: KrF er helt enig i at det er kommunene som har ansvaret, men kommunene må også settes i stand. Den ordningen som har vært, har vært altfor byråkratisk over lang tid, og at ikke regjeringen har gjort noe med det før, har også ført til at vi er i den situasjonen vi er i. Forrige uke var jeg på besøk i Sel kommune hos et ektepar som ikke får lov til å bo sammen. Begge har behov for omsorgstjenester, men de er plassert på hvert sitt sykehjem. De har ikke mye tid sammen. De har kanskje noen få år igjen, og det helt basale behovet er å være sammen. Det er det eldreløftet vi trenger – å dekke de helt grunnleggende behovene. Derfor vil jeg spørre statsråden hva statsråden ønsker å si til ektepar rundt i landet som på grunn av manglende plasser og manglende kompetanse ikke får lov til å bo sammen i den aller siste fasen av livet.
Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg mener at det skal de få muligheten til. Jeg tror alle kan bli opprørt og engasjert når vi hører om disse sakene, og veldig lett kan både sette seg inn i og forstå den fortvilte situasjonen det måtte være. Det er rett og slett ikke bra nok. Jeg har ikke noe behov for eller ønske om – tvert imot – å forsvare den praksisen, så her håper jeg at den kommunen det gjelder, tar grep, tar ansvar og finner faktiske løsninger som gjør at dette behovet kan ivaretas. Så skal staten stille opp gjennom en forutsigbar kommuneøkonomi og gjennom en god tilskuddsordning som bidrar til at det faktisk bygges flere heldøgns omsorgsboliger og sykehjemsplasser, for det er mangel en del steder.
Takk for kritikken for at det har tatt tid å fjerne krav, men jeg må også minne om at en del av disse særkravene var det ikke denne regjeringen som innførte, de ble innført av det forrige, borgerlige, flertallet. Nå rydder vi opp etter det, og hvis vi kan gjøre andre ting sammen for å få fortgang på byggingen og sørge for at flere kommuner raskere omstiller seg, vil ingenting glede meg mer. Vi er til for innbyggerne våre, ikke for verken kommunedirektører eller forvaltningsnivåer.
Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Hanne Beate Stenvaag til kommunal- og distriktsministeren, er overført til helse- og omsorgsministeren som rette vedkommende.
Hanne Beate Stenvaag (R) []: «Noen av kommunene som tok på seg vertskommuneansvar i forbindelse med HVPU-reformen, har og vil ha svært store pensjonsforpliktelser som resultat av dette. Kvæfjord kommune i Troms ble vertskommune for 375 beboere fra Trastad gård i 1991 og måtte doble bemanningen i kommunen.
Mener statsråden det er rimelig at en liten kommune på rundt 2 900 innbyggere skal måtte håndtere disse pensjonskostnadene på egen hånd, og at inntektssystemet ivaretar behovet til alle kommuner, inkludert vertskommunene?»
Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Kommunesektoren finansieres som kjent i all hovedsak med frie inntekter. De fordeles gjennom inntektssystemet. Dette inntektssystemet skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud, uavhengig av forhold som skatteinntekter, demografi, avstander og levekår.
Kommuner som mottar vertskommunetilskudd i dag, er en veldig variert gruppe. Vi har både store og skattesterke kommuner i sentrale strøk, f.eks. Bærum, og små distriktskommuner med lange avstander, veldig spredt bosetting og lave skatteinntekter, som f.eks. Kvæfjord og Saltdal. Det er gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet at vi best kan kompensere alle kommuner for de ufrivillige variasjonene det er i utgiftsbehovet, herunder de kriteriene jeg nå redegjorde for, og også bidra til at forskjellene i skatteinntekter utjevnes. Det mener vi best kan skje gjennom et rettferdig inntektsutjevningssystem. Hele inntektssystemet skal i sum bidra til å ivareta behovene til alle landets kommuner, inkludert vertskommunene, uansett om de er små eller store, og uansett hvilke innbyggere de har, og hvilke behov de har.
Det er stor variasjon i den økonomiske situasjonen til landets kommuner. Det gjelder også blant kommunene som mottar vertskommunetilskudd. Alle kommuner i Norge har pensjonsforpliktelser overfor tidligere ansatte.
Vertskommuner vil betale pensjonspremier for tidligere ansatte også etter at alle de tidligere beboerne er døde, på samme måte som kommunene vil betale pensjonspremie for tidligere ansatte på andre tjenesteområder lenge etter at de aktuelle tjenestene er levert. Jeg forstår veldig godt hvorfor representanten stiller spørsmålet, og hva representanten spør om, men dette er jo en problemstilling som direkte og indirekte berører potensielt alle landets kommuner.
Det har i flere år vært vanlig praksis at veksten i frie inntekter hensyntar veksten i pensjonskostnadene. Fra og med 2026 – inneværende år – er pensjonskostnader inkludert i den kommunale deflatoren. Det mener jeg er veldig viktig, for det betyr at kommunesektoren som helhet blir kompensert, også for veksten i pensjonskostnader, gjennom de frie inntektene i de årlige budsjettoppleggene.
Morten Stordalen hadde her overtatt presidentplassen.
Hanne Beate Stenvaag (R) []: Jeg tror ikke vi skal ta diskusjonen om hvorvidt kommunene faktisk har fått kompensert for pensjonsutgiftene, for da kommer vi inn på hele spørsmålet om premieavviket, som er blitt veldig stort. Når det gjelder disse kommunene, har jeg lyst til å utdype litt. Hvis man kjører gjennom bygda Kvæfjord, vil man se at den ikke ser ut som noen andre nordnorske bygder. Første bygg på Trastad gård var det som da ble kalt Nord-Norges åndssvakehjem, og det ble åpnet i 1954. I 1970 hadde institusjonen 20 avdelinger fordelt på tolv bygninger. Etter det kom også idretts- og svømmehall og betongblokker med boliger til ansatte. Fram til 1966 dekket institusjonen hele Nord-Norge. Da HVPU-reformen ble vedtatt, var det ingen kommune i hele Norge som hadde en så stor andel psykisk utviklingshemmede som Kvæfjord. Med en så spesiell kommune er det vanskelig for meg å forstå at statsråden fortsatt mener at dette skal være ivaretatt gjennom det generelle inntektssystemet, og at det er i stand til å ta høyde for en så spesiell historisk situasjon.
Statsråd Jan Christian Vestre []: Som sagt forstår jeg det spørsmålet, og det er et godt og helt relevant spørsmål. For de kommunene dette gjelder, forstår jeg veldig godt at de er opptatt av det, men det jeg forsøkte å si, er at alle kommuner har pensjonsforpliktelser. En har pensjonsforpliktelser både for nåværende ansatte og for tidligere ansatte, og en har pensjonsforpliktelser for dem som fortsatt er her. Det kan være for tjenester som nå leveres, det kan være for tjenester som tidligere ble levert, det kan være overfor brukere som lever nå, og det kan være overfor brukere en hadde tidligere. Den kompleksiteten i pensjon opplever jo alle kommuner på en eller annen måte. Da blir spørsmålet mer om vi skal ha egne ordninger for enkeltkommuner, eller om vi skal ha et inntektssystem som er basert på noen viktige prinsipper om at en tar hensyn til alle disse uønskede variasjonene, som representanten helt riktig påpeker ikke er kommunenes feil på noen som helst måte – det er jo flott at kommunene har tatt dette ansvaret. Vi mener altså at det er bedre med et robust kommuneopplegg og et inntektssystem med frie inntekter enn at det skal være særordninger.
Hanne Beate Stenvaag (R) []: Jeg vil understreke at Rødt i all hovedsak ikke er uenig i at frie inntekter er viktige, men det jeg opplever at det er vanskelig å få svar på, er: Finnes det ingen situasjoner hvor man kan tenke at det systemet ikke holder mål? Jeg mener at hvis man skal tenke det i noen situasjoner, er det særlig for disse kommunene, som altså er i en helt spesiell historisk situasjon. Det er små kommuner som fikk store institusjoner lagt til seg, tok ansvaret for en helt unik situasjon som ikke kan sammenlignes med noe annet, for å ta vare på og la mennesker som hadde lyst til å bli boende i Kvæfjord, bli boende – for fellesskapet, for hele Troms og Finnmark. De har dermed hatt ekstremt mye større utgifter på dette feltet enn sammenlignbare kommuner. Spørsmålet er fortsatt om statsråden har forståelse for at disse kommunene føler seg urimelig behandlet i en situasjon hvor de har stilt opp for fellesskapet, og der de får til svar: kutt i tjenestene for alle sine innbyggere over en periode på kanskje 30 år framover.
Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg har stor forståelse for at alle omlegginger av inntektssystemet skaper engasjement og til dels også uro. Jamfør den forrige replikkvekslingen, om vertskommunetilskuddet, er jo det en av grunnene til at regjeringen foreslår å gå fram på den måten regjeringen gjør – både å begynne med de kommunene som er minst berørt, og å ta flere år på den prosessen, samtidig som de frie inntektene til kommunene øker.
Vi er igjen tilbake til grunnspørsmålet, i hvert fall fra regjeringens side, som er: Er det riktig at vi skal ha særordninger for enkeltkommuner eller enkeltgrupper av kommuner – i noen grad har vi jo det og kommer kanskje til å ha det – eller bør vi prøve å omstille kommunal sektor slik at det er de frie inntektene som gir kommunene mest handlingsrom til å prioritere innsatsen, og at vi da må ha et inntektsfordelingssystem som tar høyde for ulik skatteinngang, ulik sosioøkonomisk bakgrunn i befolkningen, ulik demografi, spredt bosetting og alt det andre? Regjeringen mener det siste er det klokeste.
Fra representanten Bård Ludvig Thorheim til næringsministeren:
«Nasjonalbudsjettet, som regjeringen står bak, slår fast at bedriftenes investeringer går ned i år, når vi holder investeringer i kraftforsyningen utenfor. Kraftinvesteringer gjelder i stor grad nett, som betales av nettleien, og ikke privat risikokapital. Da investeringene så ut til å gå opp i 2022, mente statsministeren at det var et resultat av regjeringens næringspolitikk.
Mener statsråden at regjeringen har det samme ansvaret når investeringene i snitt har falt de siste årene og har en svak utvikling i år?»
Presidenten []: Representanten Bård Ludvig Thorheim er ikke til stede, og vi går da til neste spørsmål.
Helge André Njåstad (FrP) []: «Konkurransetilsynet har pålagt KLP å endre praksis fordi KLP har skadet konkurransen gjennom aktiv og målrettet påvirkning av kommuner for å få dem til å la være å gjennomføre konkurranser om kommunal tjenestepensjon. I vedtaket har Konkurransetilsynet pekt på at mange kommuner har endt opp med et utilstrekkelig og lite balansert beslutningsgrunnlag når konkurranseutsetting av offentlig tjenestepensjon har vært vurdert.
Deler statsråden Konkurransetilsynets vurdering av at konkurranser er nødvendig og lønnsomt i dette markedet for offentlig tjenestepensjon?»
Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg takker for spørsmålet. Det er vel det fjerde spørsmålet jeg har fått fra representanten om dette temaet siden slutten av juni, og jeg kan vel avsløre med en gang at svaret mitt kommer til å være ganske likelydende også nå.
For regjeringens del er det selvfølgelig viktig at vi har forutsigbarhet for pensjon til arbeidstakerne, men vi er også opptatt av at konkurranseregelverket skal etterleves, og konkurranse kan bidra til mer effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom mer innovasjon, bedre kvalitet og lavere priser. Men Konkurransetilsynet, som er et uavhengig tilsyn, håndhever konkurranseloven, og deres vedtak må følges. Tilsynet har nylig fattet vedtak som innebærer at KLP må endre sin praksis i markedet for offentlig tjenestepensjon. Anskaffelsesregelverket åpner samtidig i enkelte tilfeller for at kommuner, fylkeskommuner og helseforetak kan velge å utføre tjenester i egenregi, altså uten anbud. Det er opp til den enkelte virksomhet å gjøre disse vurderingene innenfor gjeldende regelverk, og hva som er mest lønnsomt, avhenger av hvem som ønsker å anskaffe tjenestepensjon, og det konkrete behovet de har. Regjeringen mener det er kommunene, fylkeskommunene og foretakene som er best egnet til å vurdere hva som er den mest hensiktsmessige løsningen for dem, herunder om tjenestepensjonen skal organiseres uten anbud eller gjennom konkurranse. Det blir derfor feil om jeg som statsråd skal ta de beslutningene. For at kommunene, fylkeskommunene og helseforetakene skal være i stand til å ta gode beslutninger om kjøp av offentlig tjenestepensjon, er det avgjørende at de tar selvstendige beslutninger basert på et godt faktagrunnlag. Konkurransetilsynet har pålagt KLP å endre praksis for at det skal legges bedre til rette for konkurranse om offentlig tjenestepensjon. Tilsynet viser til at KLPs atferd kan ha ført til høyere kostnader og dårligere kvalitet på tjenester for kommunene. Samtidig behandler ESA fortsatt klager knyttet til dette markedet, og det er derfor naturlig å avvente deres konklusjoner.
Helge André Njåstad (FrP) []: Det er rett at eg har stilt fire spørsmål. Eg blir ikkje noko klokare, så eg må stilla fleire, og det kjem eit til.
Anskaffingsforskrifta seier rett ut at eigenregi er utelukka når det er privat eigarandel i selskapet, slik det er i KLP. Forklaringa til statsråden om at kommunane kan kjøpa desse tenestene frå KLP i eigenregi, bryt difor med alle juridiske vurderingar av dette spørsmålet, inkludert den førebelse vurderinga til ESA, som statsråden sjølv viste til.
Korleis skal statsråden hindra at kommunar som har følgt rådet hennar, skal koma i eit erstatningsansvar for brot på anskaffingsregelverket?
Statsråd Cecilie Myrseth []: Nå konkluderer representanten på en del ting. For det første: Grunnen til at man får det samme svaret fire ganger, er kanskje at jeg som statsråd mener det samme alle fire gangene, det er vel ikke at det er så veldig uavklart hva som er holdningen til regjeringen.
Det er mulig å bruke egenregi, og det er ikke unikt for offentlig tjenestepensjon. Det kan om ønskelig benyttes dersom det vilkåret er oppfylt. Som jeg har sagt, er jeg opptatt av at det er kommunene, fylkeskommunene og helseforetakene som tar valg, basert på hva som er best for dem, og selvfølgelig ut fra hva som er lovlig. Vi er jo opptatt av at man skal gjøre ting lovlig her i landet, enten man er stat, foretak eller kommune, og så har vi noen tilsyn som skal passe på at man forholder seg til de lovene og reglene som er.
Helge André Njåstad (FrP) []: Eg er heilt einig i at ting skal vera lovleg, og difor er det ein fordel at ein ikkje har ein statsråd som gjev inntrykk av at KLP er eigenregi, når det er private eigarar, for det ville vera veldig uheldig viss kommunane blir villeia til å tru at dei slepp anbod fordi det er eigenregi. I tillegg har me registrert at Konkurransetilsynet – som er eit uavhengig, men likevel eit underliggjande organ til Næringsdepartementet – har slått fast at konkurranse faktisk er nødvendig, effektivt og lønsamt i denne marknaden. Så eg lurer eigentleg på kva som gjer at statsråden her svarer det same fire gonger på mine spørsmål og meiner då tydelegvis det same. Betyr det at statsråden òg er vorten påverka av KLP til å spreia denne typen misforståingar, som ho har gjort både i dag og i tidlegare svar på spørsmål?
Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg er litt usikker på hva representanten her insinuerer, når man spør om man er blitt påvirket av en aktør eller ikke. Mine svar på spørsmålene til representanten er basert på saklige fakta, som jeg også gir her i denne sal, og sånn skal det selvfølgelig være. Man må gjerne ha ulike oppfattelser av dette, men det er jo opp til en politisk diskusjon. Det jeg presiserer, er at det er opp til kommunene, fylkeskommunene og foretakene selv å gjøre de vurderingene, og jeg har selvfølgelig tillit til at de gjør vurderinger ut fra hva som er best for dem, og innenfor gjeldende regelverk.
Det er en sak som nå ligger til ESA å vurdere. Det ville vært helt unaturlig av meg som statsråd nå å skulle gå inn og ha en mening om det, selv om vi selvfølgelig gir den informasjonen som en skulle trenge, i enhver sak som ESA skulle etterspørre.
Presidenten []: Spørsmål 8 er flyttet til etter spørsmål 11. Vi går da til spørsmål 9.
Mahmoud Farahmand (H) []: «Norge har de siste månedene opplevd flere cyberangrep. ID-porten er rammet tre ganger siden juni. Det siste angrepet varte i omtrent tre døgn. En prorussisk gruppe erklærte «cyberkrig» mot Norge. For en uke siden kom ikke folk gjennom på nødnumrene, og togene stanset etter en feil i Telenors mobilnett. Vi venter fortsatt på svarene, men Norges beredskap ble satt på prøve. Justis- og beredskapsministeren har ansvaret for å samordne samfunnssikkerhet og beredskap.
Hvordan vil statsråden styrke den digitale beredskapen samlet, og når legger hun fram for Stortinget hvordan dette er fulgt opp?»
Statsråd Astri Aas-Hansen []: Regjeringens oppgave er å forberede Norge best mulig på det verst tenkelige. Det er bakgrunnen for bl.a. Nasjonal sikkerhetsstrategi, Totalberedskapsmeldingen og arbeidet med den første langtidsplanen for sivil beredskap.
Trussel- og risikobildet for cyberområdet er komplekst. Kunstig intelligens åpner for nye trusselaktører, nye angrepsflater og nye angrepsmetoder.
Digitale hendelser rammer samfunnet i bredt, og i ytterste konsekvens utgjør de en trussel mot kritiske samfunnsfunksjoner og våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Vi må utnytte samfunnets samlede ressurser best mulig, og næringslivet spiller en sentral rolle.
Trygghet for landet er en av hovedsatsingene i dette statsbudsjettet. For å styrke beredskapen og gjøre Norge bedre rustet til å møte cyberangrep, organisert kriminalitet og potensiell sabotasje og terror foreslår regjeringen for Stortinget en pakke på nær 2,2 mrd. kr – altså 2 200 mill. kr – til sikkerhets- og beredskapstiltak på sivil side.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste styrkes i forslaget. I tillegg styrker vi politiets digitale grunnmur, kommunenes digitale sikkerhet og kritisk digital infrastruktur. Regjeringen utreder også en cyberberedskapsordning i tett samarbeid med næringslivet.
Cybertrusler er en global utfordring. Deltakelse i bl.a. et nordisk-baltisk cyberkonsortium og internasjonale øvelser gir økt informasjonsdeling og samhandling, og bidrar til kunnskap og bedre situasjonsforståelse.
Sikkerhetsloven er vårt viktigste virkemiddel for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Digitalsikkerhetsloven trådte i kraft i 2025 og skjerper kravene til digital sikkerhet for flere virksomheter. Regelverket skal ytterligere skjerpes.
Forebyggende arbeid med digital sikkerhet har aldri vært viktigere. I 2025 gjennomførte Norge sin fjerde nasjonale øvelse for digital sikkerhet. Det er blitt lansert en nasjonal nettportal for digital sikkerhet som samler viktige ressurser og verktøy for ulike målgrupper for å øke den digitale motstandskraften i samfunnet.
Regjeringen arbeider kontinuerlig med å styrke den digitale beredskapen og den samlede motstandsevnen i samfunnet. Dette er et pågående arbeid som utvikles i takt med trusselbildet, og Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen gjennom ordinære budsjett- og rapporteringsprosesser.
Hendelsen som representanten nevner, viser hvor viktige sektorene transport og ekom, og avhengigheten mellom dem, er for den sivile beredskapen. Som kjent er dette de tre prioriterte områdene i langtidsplanen som skal legges fram senere i år.
Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg takker for svaret. Statsråden nevner betydelige summer, men disse summene gjelder alt fra politiets digitale grunnmur til bevilgninger til Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, og meg bekjent har NSM en rådgivings- og overvåkingsfunksjon, ikke en bekjempelsesfunksjon. Når statsråden nevner KI, må det også legges til at KI – altså kunstig intelligens – også har en defensiv cyberforsvarskapasitet som også kan anvendes.
Mye av det statsråden snakker om, er tilbakeskuende – vi snakker om ting som er gjort før. Det jeg spurte om, var hvordan man planlegger å følge opp disse hendelsene. Ja, det faller under flere statsråder og departementer, men justisministeren, statsråden, har ansvaret for det totale bildet. Hvordan vil statsråden følge opp dette, og når vi kan forvente en helhetlig oversikt her i denne salen?
Statsråd Astri Aas-Hansen []: For det første: Representanten peker på at NSM ikke har en bekjempende funksjon. Det som er viktig for meg i den rollen jeg nå er i, er at når det gjelder NSM, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, politiet, PST og andre, ligger det til deres samfunnsoppdrag selv å levere, men det ligger også til deres ansvar å bidra til å kunne ansvarliggjøre andre. For NSMs del: Det at vi styrker NSM bl.a. når det gjelder å kunne veilede på cybersikkerhet eller å få på plass denne cybersikkerhetsordningen som jeg nevnte i innlegget, sammen med næringslivet, er én viktig måte å styrke samfunnets motstandskraft mot cyberhendelser på.
Som jeg sa: Det vil bli rapportert, det rapporteres i budsjettet, og det vil også bli rapportert i andre dokumenter for Stortinget.
Mahmoud Farahmand (H) []: Igjen: Vi er nok ganske enige om de forskjellige funksjonene her, men det som også statsråden beskriver som jeg synes er ganske treffende, er hvor spredt dette er. Det er spredt på mange direktorater og mange departementer som skal samarbeide om å trygge Norge. Vi har også satt opp mange samarbeidsfora av diverse valører, med diverse navn. Det som viser seg helt klart gjennom de siste hendelsene, er at effekten ikke ser ut til å være tilstrekkelig. Når togene ikke går og nødnummer faller ut over lengre tid, er det klart at alt man har gjort hittil, mest sannsynlig ikke har gitt ønsket effekt. Gitt det sikkerhetspolitiske bildet vi er inne i, med nasjonalstater – Russland er nevnt, og vi kan nevne flere andre – som aktivt går inn for å skade oss, må man forvente at vi i denne sal, også utover budsjettrundene, får informasjon om oppfølging av disse alvorlige hendelsene.
En siste ting: Ja, det er gitt penger til NSM, men de fleste hendelser skjer ute i ytre etater, de skjer i kommuner, og de skjer i små og mellomstore bedrifter.
Statsråd Astri Aas-Hansen []: Til hendelsen med mobilnettet til Telenor og hvordan det skapte følgeutfordringer når nettet der var nede: Én ting er den enkeltsaken som jeg ikke ønsker å gå inn i, naturlig nok. Samtidig viser den hendelsen viktigheten av nettopp de tre «fremst blant likemenn» som vi sier der hvor jeg kommer fra, og som også gjelder på de ni kritiske samfunnsområdene: hvor avgjørende det er at vi nå prioriterer strøm, ekom – altså både telefoni og nett – og transport, fordi alt henger sammen med det. Der kommer det en langtidsplan om dette som også bygger på en tilstandsvurdering, og det skal komme nå i løpet av året.
Spørsmål 10
Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Amalie Gunnufsen til arbeids- og inkluderingsministeren, vil bli besvart av justis- og beredskapsministeren som rette vedkommende.
Amalie Gunnufsen (H) []: «I Norge er det mangel på faglærte kokker og servitører. Derfor er mat- og restaurantbransjen avhengig av spesialisert arbeidskraft fra utlandet. I de tilfellene der arbeidsgivere får avslag på søknader om opphold for arbeidstakere, oppgir Utlendingsnemnda selv 21 måneders behandlingstid på arbeidsrelaterte saker. Ingen kan forvente at en arbeidstaker kan vente så lenge på en avklaring. Opplever statsråden da at klageretten er reell?»
Statsråd Aas-Hansen []: Det er bred politisk enighet om at arbeidsinnvandringen fra land utenfor EØS skal være kontrollert og behovsstyrt. Behovet for arbeidskraft må balanseres mot hensynet til en kontrollert og bærekraftig innvandring. Jeg understreker at de aller fleste søknader om arbeidsinnvandring besvares raskt i første instans. Utlendingsdirektoratet – UDI – har holdt median ventetid på behandlede saker under 30 dager siden mars, med enda kortere ventetid i saker hvor det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt.
For å kunne få oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker må søkeren dokumentere at han eller hun har en formell fagutdanning som er relevant for stillingen i Norge. Det skal kun innvilges oppholdstillatelse til søkere som fyller vilkårene for tillatelse, og behovet for kontroll vil naturligvis påvirke saksbehandlingstiden i denne porteføljen. UDI har dessverre avdekket utstrakt misbruk i saker om arbeidsinnvandring, bl.a. gjennom fremleggelse av falske utdanningsdokumenter og falske arbeidstilbud. I saker hvor det er mistanke om misbruk, må utlendingsforvaltningen iverksette flere undersøkelser, noe som vil påvirke saksbehandlingstiden.
Sakene som avslås i første instans, og dermed påklages til Utlendingsnemnda, UNE, er ofte kompliserte og krever grundige vurderinger av faktum og regelverk for å sikre korrekte avgjørelser. Samtidig arbeider UNE systematisk med flere ulike tiltak for forbedring og effektivisering av virksomheten.
Jeg har forståelse for at den lange ventetiden i enkelte saker kan skape utfordringer for virksomheter som har behov for faglærte, og for arbeidstakerne selv. Jeg har tillit til at UNE jobber for å finne de beste tiltakene for mest mulig effektiv klagesaksbehandling samlet sett, innenfor de rammene som er gitt av Stortinget og departementet. Justis- og beredskapsdepartementet vil fortsette å ha fokus på saksbehandlingstider i styringsdialogen departementet har med UNE.
Amalie Gunnufsen (H) []: Jeg er helt enig med statsråden i at vi skal stille strenge krav til hvem som får oppholde seg og arbeide i Norge, og jeg er glad for at det blir foretatt grundig kontroll av det. Vi er opptatt av at regelverket og saksbehandlingen ikke kan innrettes på en slik måte at det skader seriøse norske bedrifter. For å ta et eksempel fra der både statsråden og jeg kommer fra: En vinbar i Kristiansand har hentet inn en kokk og en sommelier med spesialkompetanse på georgisk mat og vin, og nettopp på grunn av det klarte de å øke omsetningen sin sammenliknet med samme periode året før. Men fordi de nå må vente i opptil 21 måneder på å få avklart situasjonen til de ansatte, risikerer de å måtte stenge en periode. Hvis statsråden er enig i at klagebehandlingstiden kan være litt vel lang, hva vil statsråden konkret gjøre for å redusere den?
Statsråd Astri Aas-Hansen []: Som representanten vet, kan jeg ikke kommentere enkeltsaker, men som jeg sa, har jeg forståelse for at den lange ventetiden i enkelte saker virkelig kan skape utfordringer. Jeg er glad for at vi ser det samme behovet for at en vurderer klagesaker tilstrekkelig grundig for å sikre korrekte avgjørelser og for å avdekke mulig misbruk og forsøk på omgåelse av regelverket. Samtidig er det viktig, som også representanten utfordrer på, at Utlendingsnemnda hele tiden jobber for en mest mulig effektiv klagesaksbehandling samlet sett, og da innenfor de rammene som er gitt av Stortinget og departementet. Å utfordre nemnda på hvordan de prioriterer i sin saksbehandling, gjør departementet naturlig i styringsdialogen med nemnda.
Amalie Gunnufsen (H) []: Næringslivets hovedorganisasjon peker på mangel på kompetanse og arbeidskraft som en av de aller største utfordringene for norske bedrifter, og man merker særlig dette i mat- og restaurantbransjen. Jeg er helt enig i at norske virksomheter skal følge regelverket. Vi må hindre arbeidslivskriminalitet, og myndighetene er nødt til å føre streng og grundig kontroll, men vi håper samtidig at vi kan ha et system som tar hensyn til at bedriftene trenger forutsigbarhet. En behandlingstid på 21 måneder betyr i praksis at arbeidstakeren finner seg en annen jobb, mens arbeidsgiveren mister kompetanse som virksomheten er avhengig av. Det er også vanskelig å finne noen til å erstatte denne kompetansen dersom det viser seg at personen som først var tiltenkt rollen, skal miste muligheten til å arbeide i Norge. For å gjenta spørsmålet mitt: Hvordan vil statsråden sikre streng kontroll uten at lange behandlingstider blir et hinder for norske bedrifter?
Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg tillater meg, i stedet for å svare på spørsmålet representanten gjentar, å heller opplyse om følgende: Vi er enige om at det er viktig å få saksbehandlingstiden så lav som mulig. Vi ønsker mest mulig effektiv saksbehandling, samtidig som vi skal avdekke falske arbeidstilbud og falske dokumenter. Det å få balansert dette er en viktig oppgave i utlendingsforvaltningen, både i UDI og UNE.
UDI melder om nedgang i søknader om falske arbeidstilbud og antar at det har sammenheng med at en har fått på plass en digital løsning hvor arbeidsgiver må verifisere arbeidstilbudet digitalt. Dette viser hvordan digitale løsninger som er effektive for arbeidsgiver, også er effektive for å unngå misbruk, og dermed også for hurtigere saksbehandling.
Terje Kollbotn (R) []: «Onsdag 30. september i år trassa regjeringa høgsterettsdommen frå 17. juni som slo fast at løyvet frå Solberg-regjeringa i 2016 til dumping av gruveavfall i Førdefjorden var ugyldig. I statsbudsjettframlegget for 2027 går regjeringa inn for nye tiltak for å styrkje fiskebestandane og økosystemet i Oslofjorden.
Vel og bra. Men: Kva er poenget med å rydde opp i ein overbelasta Oslofjord og samstundes gje løyve til å halde fram å dumpe fleire millionar tonn gruveslam i Førdefjorden?»
Sigrun Aasland (A) []: Det er riktig at Høyesterett har kjent tillatelsen som ble gitt til Engebø-prosjektet i 2016, ugyldig og bedt forvaltningen gjøre ny vurdering av saken. Så er det ingen som er uenig i at dommer fra Høyesterett skal følges opp av forvaltningen, både i denne saken og i andre saker.
Det er ikke rett at regjeringen trosser Høyesterett i sin oppfølging av denne saken, og da er det viktig å være nøyaktig og redelig på hva dommen sier, og hva den ikke sier. Dommen fra Høyesterett sier ikke at sjødeponi er ulovlig, den sier ikke at deponeringen må stanse, og den sier ikke at det ikke er lov til å gi ny tillatelse. Den sier at den gjeldende tillatelsen er ugyldig, og at forvaltningen må gjøre en ny vurdering. Derfor er den gjeldende tillatelsen suspendert, og regjeringen gjør en ny vurdering.
Departementet ga 30. september en tidsbegrenset tillatelse til Engebø-prosjektet, med strenge krav til utslipp, overvåking og rapportering. En slik begrenset tillatelse krever ikke unntak fra vannforskriften, som var temaet i høyesterettssaken, og det vilkåret som høyesterettssaken gjaldt, måtte derfor ikke vurderes. Tillatelsen som er gitt, er i tråd med gjeldende lovverk og er derfor lovlig å gi. Så har vi suspendert den gamle tillatelsen, og suspensjonen innebærer at den tillatelsen Høyesterett har kjent ugyldig, ikke kan brukes. Dette mener jeg er en lojal oppfølging av Høyesteretts dom.
Jeg er glad for at vi er enige om viktigheten av å gjøre en innsats for Oslofjorden. Det betyr ikke at det ikke kan gis tillatelser i tråd med loven til virksomhet, verken der eller i andre fjorder. Det er to forskjellige saker. I alle saker gjelder at vi jobber for å begrense påvirkningen så mye som mulig innenfor rammene av gjeldende regelverk.
Terje Kollbotn (R) []: Raudt sitt syn er at tida er overmoden for å lage ein nasjonal plan for å rydde opp i alle fjordar i Noreg og slutte å gje løyve til å dumpe gruve- og industriavfall i norske fjordar.
Men til saka: Her står eg med heile høgsterettsdomen datert 17. juni i år, der staten ved Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har tapt og er dømt for eit ugyldig vedtak, og der naturen og naturvernorganisasjonane har vunne – først i Borgarting lagmannsrett og deretter i Høgsterett.
Spørsmål nummer to: Kvifor respekterer ikkje regjeringa denne dommen fullt ut? Kvifor vidarefører dei Solberg-regjeringa sitt ugyldige vedtak og tillet framleis gruvedumping?
Statsråd Sigrun Aasland []: Jeg tror det er viktig at vi skiller mellom juss og politikk. Rødt er uenig med regjeringen i om det skal være gruvedrift på Engebø, og er også uenig med regjeringen om det skal være sjødeponi. Det har jeg respekt for. Dommen fra Høyesterett sier ikke noe om noen av delene. Dommen fra Høyesterett sier at den tillatelsen som ble gitt, er ugyldig fordi begrunnelsen for et lovlig unntak fra vanndirektivet var utilstrekkelig. Den er suspendert. Dommen sier også at regjeringen må vurdere saken på nytt, og det gjør regjeringen. Da er jeg opptatt av både å være veldig lojal og tydelig i oppfølgingen av Høyesteretts dom, og – som jeg tror vi er enige om – å begrense avfallsmengden i alle fjorder så mye som overhodet mulig.
Terje Kollbotn (R) []: Eg er ikkje jurist. Eg er pensjonert byggje- og anleggsarbeidar, men eg kan lese skrifta, og mitt siste spørsmål –som politikar – er: Korleis vil statsråden forklare og forsvare dette openberre brotet på FNs naturavtale når ho, eg og andre frå Miljø- og energikomiteen skal møte på FNs naturtoppmøte i Armenia i neste veke?
Eg vil til slutt avslutte slik som eg gjorde i mitt første innlegg i trontaledebatten, med følgjande råd til statsråden og regjeringa frå partiet Raudt: Det er inga skam å snu! Det er ein fjellvettregel, og det bør òg vere ein fjordvettregel: Gjer Førdefjorden i Sunnfjord sunn igjen! Det er mitt siste ord i denne omgangen.
Alf Erik Andersen hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Sigrun Aasland []: Jeg ser fram til å reise på naturtoppmøte i Armenia med representanten Kollbotn og mange gode kollegaer fra Stortinget. Jeg er glad for at det er en så stor delegasjon som deltar. Det er et viktig møte. Der vi skal følge opp store og viktige forpliktelser for å ta vare på naturen, stanse bit-for-bit-nedbyggingen og holde hverandre ansvarlige for hvordan vi lykkes med det. Jeg er glad for å kunne ta med meg til Armenia at regjeringen har vernet store skogområder. Vi har nylig vernet Norges største marine område, og vi jobber veldig systematisk med å begrense bit-for-bit-nedbyggingen av norsk natur. Det er viktige samtaler å ha.
Så er det sånn at det finnes avgjørende, komplekse regelverk som nettopp setter rammene for hva slags utslipp vi skal tillate i naturen vår, fordi de må være så lave som mulig, og hvordan vi skal balansere dette mot andre viktige samfunnshensyn, som f.eks. sikkerhet. Det er det Engebø-saken handler om.
Fra representanten Erlend Larsen til landbruks- og matministeren:
«Det er viktig å balansere behovet for å rense Oslofjorden med behovet for å øke selvforsyningsgraden på mat. Det kan se ut som om det nye gjødselregelverket ikke er basert på et godt nok kunnskapsgrunnlag.
Vil statsråden gå i dialog med Stortinget om bedre dokumentasjon, flere målinger av miljøeffekten av eksisterende tiltak og få på plass en konkret konsekvensutredning av virkningene for avlingsnivå, økonomi og selvforsyning, og helst før det eventuelt innføres enda strengere restriksjoner som kan redusere norsk matproduksjon?»
Presidenten []: Dette spørsmålet må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Vi går da til spørsmål 8.
Abid Raja (V) []: «Investeringer i forsvarsindustrien i dag er det som gir oss teknologien vi skal forsvare oss med om ti år. I januar ga Stortinget regjeringen fullmakt til å inngå kontrakt om landbasert langtrekkende presisjonsild med en ramme på rett over 19 mrd. kr. Da sa statsråd Tore Onshuus Sandvik i denne sal at det ble lagt opp til 120 pst. gjenkjøp fra Sør-Korea.
Hva er status for å oppnå industrisamarbeid for norsk industri til en verdi på over 20 mrd. kr, og hvilke konkrete resultater vedrørende sørkoreansk gjenkjøp kan statsråden vise til?»
Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Jeg takker representanten for spørsmålet. Målet med industrisamarbeid er å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser gjennom å opprettholde og videreutvikle en relevant norsk forsvarsindustriell base. Industrisamarbeid er et virkemiddel for å oppnå det. Forsvarsmateriell signerte i januar en kontrakt med den sørkoreanske leverandøren Hanwha Aerospace om levering av et system for landbasert langtrekkende presisjonsild. Samtidig signerte departementet en industriavtale der Hanwha forpliktet seg til 120 pst. industrisamarbeid målt i verdien av kjøpskontrakten.
Anskaffelsen av langtrekkende presisjonsild er sentral for Norges sikkerhet. Anskaffelsen er også viktig for norsk forsvarsindustri, ettersom den skal tilføre kontrakter som bidrar til å videreutvikle industrien. Enn så lenge er Hanwha i startgropen med tanke på inngåelse av konkrete avtaler. Hanwha har hatt dialog med norsk industri over en lengre periode, og har identifisert en rekke mulige prosjekter. Disse er beskrevet i den inngåtte industriavtalen. Disse avtalene var ikke sluttforhandlet og/eller signert med industripartnere før kjøpskontrakten ble inngått, ettersom Hanwha ikke kunne forplikte seg før de visste om de vant konkurransen om leveranse av våpensystemet.
Hanwha har en frist på 15 år til å fullføre sine forpliktelser. De konkrete forpliktelsene skal gjøres i form av en opptrapping til 15 pst. innenfor tre år, 40 pst. innen sju år, 70 pst. innen ti år og 120 pst. innen 15 år. Hanwha skal rapportere etterskuddsvis årlig på hvilke kontrakter som er inngått. Den første rapporteringen er innen nyttår. De aller fleste prosjektene i industriavtalen er imidlertid kommersielt fortrolige avtaler der offentliggjøring av selskap, omfang og verdi kan skade deres forretningsmessige virksomhet.
Når det gjelder representantens spørsmål om hvilke konkrete resultater vi har oppnådd i forbindelse med sørkoreansk gjenkjøp, vil jeg på grunn av bedriftens forretningsmessige virksomhet ikke gå i detalj. Jeg kan imidlertid opplyse om at det for de to tidligere inngåtte store kontraktene med Sør-Korea, har Hanwha for avtalen om logistikkfartøyet KNM «Maud» hittil oppfylt om lag 35 pst., og for avtalen om kjøp av artillerisystemet K9 ligger Hanwha foran planen med en oppfyllingsgrad allerede på ca. 55 pst. For landbasert langtrekkende presisjonsild er Hanwha, som jeg nevnte, tidlig i startgropen.
Så langt er vi fornøyd med Hanwhas resultater. Det arbeidet Hanwha nå legger ned i avtalen for langtrekkende ild, virker lovende, men vi vil følge opp det slik at forpliktelsene også blir fylt med konkrete resultater.
Abid Raja (V) []: Konkrete gjenkjøpsavtaler er svært viktige. Vi er veldig bekymret, sier den norske forsvarsindustrien, og da må vi lytte. Det de er bekymret for, er at regjeringen heller ikke er på riktig kurs for å oppnå industrisamarbeid med Storbritannia tilsvarende hele kontraktsverdien på rundt 130 mrd. kr. Det Norge trenger, er forpliktende avtaler med Storbritannia før kontrakten om anskaffelser av fregatter er signert. Alle vet at en forhandlingsposisjon forsvinner så snart kontrakten er signert. Per nå er det lite som tyder på at statsråden har gjort det grunnarbeidet som trengs for å få dette til. I intervjuet med NRK 2. september 2025 sa statsminister Støre:
«Det vi betaler for nye fregatter vil komme norsk industri til gode gjennom britiske investeringer og kjøp i Norge, tilsvarende 100 prosent av den endelige prisen for fregattene.»
Kan statsråden bekrefte at regjeringen vil sørge for 100 pst. forpliktende gjenkjøpsavtaler med tanke på industrisamarbeid med Storbritannia, slik Støre sa til NRK?
Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Svaret på det er ja, og vi er i forhandlinger med Storbritannia nå. Det er et strategisk partnerskap som er inngått. Vi er i forhandlinger om både leveranser og utviklingen av fregattkjøpet, og vi vil komme tilbake til Stortinget med investeringsproposisjonen. Da må selvsagt også de avtalene vi gjør knyttet til industrisamarbeid, inngå i det. Det er en klar forutsetning knyttet til den avtalen vi har gjort med Storbritannia, og det er en klar forutsetning fra Stortinget at det ligger forpliktende industrisamarbeid til grunn i den, og da over en lang periode hvor vi skal sy oss enda tettere sammen med Storbritannia. Det strategiske partnerskapet gjør Norge grunnleggende mer trygt. Vi skal ha helt like fregatter som Storbritannia, vi skal utvikle dem sammen, vi skal utdanne personellet sammen, vi skal også ha både lagerbygging og andre ting sammen, så dette blir en veldig viktig kontrakt. Det er viktig at det også får store ringvirkninger for norsk forsvarsindustri, ikke minst adgang til det britiske forsvarsmarkedet.
Abid Raja (V) []: Tiden vil vise om statsråden vil klare å leve opp til sine ord, men jeg frykter at han ikke vil klare å gjøre jobben med 100 pst. gjenkjøp. Når vi blir uenige med regjeringens forsvarsindustrielle politikk, kunne vi ha hatt en grundig debatt når den forsvarsindustrielle strategien legges fram for Stortinget. Siden 1991 har Stortinget behandlet seks slike strategier. De legges fram som en stortingsmelding og har sikret bred politisk støtte om de rammevilkårene som har bidratt til dagens sterke forsvarsindustri. Derfor reagerte industrien da det nå er skapt usikkerhet om regjeringen faktisk vil legge den nye strategien fram for Stortinget. Mange frykter at det i stedet blir et regjeringsinternt dokument som Stortinget verken kan behandle, endre eller stemme over. Statsrådens svar i så måte har i beste fall vært ulne, og derfor vil jeg benytte anledningen til å spørre statsråden om et klart og tydelig svar: Kommer den nye forsvarsstrategien til Stortinget som en stortingsmelding, eller blir det kun et regjeringsinternt dokument?
Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Forsvarsindustriell strategi er en viktig del av forsvarsløftet i Norge og har bred omtale i den rebalanserte og den opprinnelige langtidsplanen. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet vis knyttet til forsvarsindustriell strategi.
Presidenten []: Vi går tilbake til den ordinære spørsmålsrekkefølgen.
Fra representanten Erlend Larsen til landbruks- og matministeren:
«Det er viktig å balansere behovet for å rense Oslofjorden med behovet for å øke selvforsyningsgraden på mat. Det kan se ut som om det nye gjødselregelverket ikke er basert på et godt nok kunnskapsgrunnlag.
Vil statsråden gå i dialog med Stortinget om bedre dokumentasjon, flere målinger av miljøeffekten av eksisterende tiltak og få på plass en konkret konsekvensutredning av virkningene for avlingsnivå, økonomi og selvforsyning, og helst før det eventuelt innføres enda strengere restriksjoner som kan redusere norsk matproduksjon?»
Presidenten []: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.
Erlend Wiborg (FrP) []: Here we go!
«Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Østfold er beregnet til 2,47 mrd. kr. Samtidig foreslår regjeringen kun 600 mill. kr i økte frie inntekter til fylkeskommunene i hele landet i 2027, uten at pengene er øremerket veier.
Hvordan mener statsråden at fylkeskommunene skal klare å stanse veiforfallet, og vil regjeringen ta initiativ til en forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Regjeringen har som strategi å ta vare på den veiinfrastrukturen vi har. Dette gjelder også fylkesveiene. Fylkesveinettet er en viktig del av transportsystemet i Norge og sikrer, sammen med riksveinettet, et helhetlig veinett for persontransport og næringsliv. Fylkesveiene er viktig for beredskap, bosetting, næringsdrift og arbeidsmarkeder i hele landet.
I Nasjonal transportplan 2025–2036 pekte regjeringen på at det er store utfordringer knyttet til vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet. Det er nettopp derfor regjeringen i Nasjonal transportplan la opp til økte rammer til fylkesvei, slik at fylkeskommunene også framover kan ta vare på de veiene vi har og bidra til at de nasjonale transportpolitiske målene kan nås. Det gjelder særlig innenfor trafikksikkerhet.
Fylkeskommunene har ansvaret for drift og vedlikehold av sine fylkesveier. Fylkeskommunene finansieres i hovedsak gjennom de frie inntektene, som består av rammetilskudd og skatteinntekter. Etter at Nasjonal transportplan 2025–2036 ble lagt fram, har fylkeskommunene hatt realvekst i de frie inntektene både i 2025 og i 2026. Deler av veksten har sågar vært begrunnet med opprusting og fornying av fylkesveinettet og andre satsinger på samferdsel. Økningen det er lagt opp til i de frie inntektene til fylkeskommunene, med 600 mill. kr i regjeringens budsjettforslag for 2027, kommer dermed på toppen av dette.
I 2025 brukte fylkeskommunene nesten 26 mrd. kr til drift, vedlikehold og investeringer på fylkesvei. Om lag 13,5 mrd. kr av dette var til drift og vedlikehold av fylkesveiene. Dette var en økning på 6,7 pst. fra året før. Økningen tyder på at fylkeskommunene har prioritert fylkesvei i tråd med regjeringens forventninger i Nasjonal transportplan og i statsbudsjettet for i år. Til sammenligning brukte Statens vegvesen om lag 11 mrd. kr til drift og vedlikehold av riksveier i 2025.
Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg hører også denne statsråden er veldig god på vurderinger, strategier og planer, men konkete resultater og handling ser vi mindre til. Jeg kan komme med et konkret eksempel. Kjøkøysund bru viser hva det betyr i praksis. Før valget i 2021 sa hennes forgjenger Nygård at bompenger var helt utelukket. Han begrunnet det med at en ny bro er et vedlikeholdsprosjekt. Da jeg spurte den nye statsråden nå om løftet, fikk jeg bare henvisning til at det er fylkeskommunenes ansvar. Det ansvaret var vel kjent også da Arbeiderpartiet før valget ga det løftet. Innbyggerne i Fredrikstad og Hvaler trenger en trygg bro, ikke flere bortforklaringer.
Vil statsråden bidra med statlige penger til å innfri Arbeiderpartiets løfte om ny Kjøkøysund bru uten bompenger?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg må eventuelt komme tilbake til konkrete broer og veistrekninger, men jeg mener fortsatt at når representantens opprinnelige spørsmål var etterslep og vedlikehold av fylkesveier, har jeg tidligere på denne talerstolen anerkjent at vekslende regjeringer har sviktet vedlikehold av både riksveier og fylkesveier. Vekslende regjeringer har vært mer opptatt av å bygge nytt enn å ta vare på det vi har. Det er en anerkjennelse vi gikk inn i regjering med i 2021.
Den anerkjennelsen møtes med konkrete tiltak som f.eks. at fylkesrammene har økt. Når fylkesrammene økes, får også fylkene bedre forutsetninger til å ta vare på fylkesveiene sine. Det tror jeg også representanten er enig i er en riktig prioritering.
Erlend Wiborg (FrP) []: Uavhengig av hva som sies på denne talerstolen, er realiteten at etterslepet øker.
Dette er et spørsmål jeg har utfordret statsråden på skriftlig, så dette er noe statsråden bør kunne relativt godt. Regjeringen viser ofte til veieierens ansvar, men da må også staten ta sitt eget ansvar i min hjemkommune Moss. Staten har ansvar for rv. 19 og fergesambandet. Moss kan ikke velge bort fergetrafikken gjennom sentrum. I sitt skriftlige svar til meg avviser statsråden et særskilt finansieringstiltak for alle tiltak. Men jeg har ikke bedt staten betale for alle trafikktiltak i Moss, kun det staten selv er ansvarlig for. Jeg ber altså statsråden rydde opp etter sin egen fergetrafikk.
Vil statsråden ta et særskilt økonomisk ansvar for å løse disse problemene uten å sende regningen til mossingene gjennom bompenger for å løse det problemet statsråden og regjeringen og staten selv påfører Moss?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg synes det er veldig fascinerende at representanten og flere representanter fra samme parti skal i dag spørre om mange ulike prosjekter i mange deler av landet. Vi kommer til å være på norgesturné gjennom denne spørretimen her i dag, og det setter jeg veldig stor pris på.
Samtidig er ikke partiet representanten representerer i nærheten av å fortelle hva som skal prioriteres ned når noe skal prioriteres opp. Jeg mener fortsatt at vi har lagt en veldig god linje i Nasjonal transportplan, ta bedre vare på det vi har, utbedre der vi kan, bygge nytt når vi må. Dette gjelder også fylkesveier. Derfor har vi gitt fylkene bedre rammer for å gjøre nettopp det, å ivareta infrastrukturen til vanlige folk og næringslivet. Det håper jeg at representanten også støtter opp om, nemlig ansvarlig økonomisk styring, og når man tar til orde for å prioritere noe opp, også er villig til å si hva som skal prioriteres ned.
Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Kristian August Eilertsen til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Himanshu Gulati.
Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil begynne med å gratulere statsråden med ny og viktig rolle. Jeg stiller spørsmålet på vegne av min kollega Kristian August Eilertsen, som ble pappa denne uken, så jeg gratulerer også ham med det. Da er gratulasjonene gjort unna, så jeg går til spørsmålet:
«Nord-Norge spiller en avgjørende rolle for norsk sikkerhet og beredskap. I dette er infrastruktur helt sentralt. Både Statens vegvesens KVU og den eksterne kvalitetssikringen konkluderer med at Østre Malangen-korridoren er et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt. Likevel har regjeringen ikke tatt prosjektet videre til forprosjektfasen.
Kan statsråden forsikre innbyggerne i Troms om at Østre Malangen-korridoren vil være klar for prioritering i kommende Nasjonal transportplan?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Takk for gratulasjoner, og vi må også få gratulert representanten som ikke er her i dag, med å ha blitt pappa. Og – til representanten Gulati – takk for et felles engasjement for Nord-Norge.
Jeg viser til at Samferdselsdepartementet har gjennomført en egen konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring både av innfartsveier til Tromsø og transportsystemet i Nord-Norge. I disse utredningene inngikk Østre Malangen-korridoren som et viktig konsept, som ble vurdert opp mot andre konsepter.
Som spørsmålsstilleren peker på, viser utredningene at Østre Malangen-korridoren har en høysamfunnsnytte. Jeg er derfor enig i at dette er et spennende prosjekt som det er verdt å se nærmere på. Jeg mener likevel det er viktig at vi må se hele transportsystemet i en større sammenheng. Ikke minst i en tid der det må forventes at det vil være begrenset handlingsrom framover til å gjennomføre de store prosjektene, må vi tenke grundig igjennom hvilke store prosjekter som skal igangsettes.
Samferdselsdepartementet er godt i gang med arbeidet med ny nasjonal transportplan, som skal legges fram våren 2028. Dette er altså en nasjonal plan, hvor vi ser hele transportsystemet i en større sammenheng, og hvor prioriteringen av prosjekter vurderes i lys av de transportpolitiske målsettingene som legges til grunn for planen. Østre Malangen-korridoren vil være et prosjekt som det er naturlig å vurdere i prioriteringen av store veiprosjekter i ny nasjonal transportplan. Jeg vil likevel ikke foregripe inngåelsen av prosjektet i transportplanen. Det må vi komme tilbake til når saken legges fram for Stortinget våren 2028.
Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg takker for svaret, men en utredning i fjor viste at Nord-Norge er svært sårbart på grunn av få alternative transportakser. Analysen som Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, gjorde, viser at krig og krise i våre nærområder kan gi alvorlige brudd i forsyningen av mat og drivstoff. Vi har også sett hvordan naturhendelser og andre ulykker, spesielt i de nordlige delene av landet, nesten har avskåret transportkorridorene til viktige deler av landet helt. I et beredskaps- og forsvarsperspektiv er dette enda mer alvorlig. Jeg tror derfor landsdelen og mange andre hadde satt pris på om statsråden allerede nå viste at hun innså alvoret i denne saken og sørget for at dette prosjektet er gryteklart til prioritering i neste NTP. Jeg gir henne i hvert fall den utfordringen.
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Med den ansvarlige tilnærmingen til representanten Gulati tror jeg det er et godt grunnlag for et godt samarbeid inn mot neste nasjonale transportplan. Militær mobilitet og beredskap er kjempeviktig. Jeg kommer akkurat fra Nord-Norge, der jeg får bekreftet fra både Forsvaret i Nord-Norge og Statens vegvesen at de har et godt samarbeid for å utbedre og ta vare på, og et godt grunnlag for å gjøre de prioriteringene som skal til for at bl.a. militær mobilitet ivaretas, som representanten er inne på.
Så vil jeg igjen påpeke at KVU-en for Nord-Norge er kjempeviktig. Det er et kjempeviktig kunnskapsgrunnlag, og det skal tas med når vi vurderer prosjekter inn mot neste nasjonale transportplan.
Julia Brännström Nordtug (FrP) []: Jeg vil først benytte anledningen til å gratulere statsråden med ny jobb og ønske henne lykke til i et embete som er viktig for hver eneste krik og krok i dette landet. Så til spørsmålet:
«I Fredriksstad Blad 14. oktober kunne vi lese om den nedslitte veien fra Veum til Solli i Østfold, en høyt trafikkert strekning som er en av få fylkesveier som skal få en oppgradering. I artikkelen vil Arbeiderpartiets representant i Østfold fylkesting minne folk om at ‘fylkesveiene har et svært stort vedlikeholdsetterslep, og det er lite penger. Vi skulle gjerne gjort mer, men vi må prioritere strengt’.
Deler statsråden Arbeiderpartiets representant sin oppfatning av fylkesveiene, og mener hun at rammene er tilstrekkelige for å ta tak i utfordringene?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Tusen takk for gratulasjoner, og takk for felles engasjement for vedlikehold – det setter jeg veldig stor pris på!
Regjeringen har som strategi å ta vare på den veiinfrastrukturen vi har. Det gjelder også fylkesveiene, og fylkesveiene er – som vi vet – viktige for beredskap, bosetting, næringsdrift og arbeidsmarkeder i hele landet. Der har Nasjonal transportplan 2025–2036 pekt på at det er store utfordringer knyttet til vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet, og regjeringen har lagt opp til økte rammer til fylkesvei i Nasjonal transportplan, slik at fylkeskommunene settes bedre i stand til å ta vare på de veiene de har. Dette er fulgt opp gjennom realvekst i de frie inntektene i fylkeskommunene, i både 2025 og 2026. Deler av veksten har vært begrunnet med opprusting og fornying av fylkesveinettet. Økningen det er lagt opp til i de frie inntektene til fylkeskommunene, med 600 mill. kr i regjeringens budsjettforslag for 2027, kommer dermed på toppen av dette.
Samtidig må fylkeskommunene prioritere bruken av midler innenfor sine økonomiske rammer. Dette gjelder også prioritering av drift og vedlikehold av fylkesveinettet der behovet er størst, slik representanten er inne på.
I 2025 brukte fylkeskommunene nesten 26 mrd. kr til drift, vedlikehold og investeringer på fylkesvei, og om lag 13,5 mrd. kr av dette var til drift og vedlikehold av fylkesveiene. Dette var en økning på 6,7 pst. fra året før. Økningen tyder på at fylkeskommunene har prioritert fylkesvei, i tråd med regjeringens forventninger i Nasjonal transportplan og i statsbudsjettet for i år.
Julia Brännström Nordtug (FrP) []: Takk for det. Arbeiderpartiet i Østfold er ærlige om at fylkeskommunenes økonomi til å vedlikeholde veiene og fylkesveiene våre er for dårlig. Spørsmålet er om statsråden vil være det samme. Arbeiderpartiet i Østfold legger ned flere videregående skoler – mot FrPs stemmer, la meg understreke det – for å spare penger. Hvordan kan da statsråden forvente at fylkeskommunen skal klare å dekke inn dette enorme vedlikeholdsetterslepet? La meg også minne om at Arbeiderpartiets budsjetter til vedlikeholdsetterslepet ikke er i nærheten av det Fremskrittspartiet har lagt på bordet.
Østfold er Norges viktigste transportkorridor mot Europa. Det passerer nær 3 000 tunge kjøretøy over Svinesund hver eneste dag. Derfor er infrastrukturen ikke bare et lokalt spørsmål for oss i Østfold, den er avgjørende for beredskapen også for hele Norge. Ser statsråden hvilke konsekvenser et manglende vedlikehold faktisk har, både for forsyningssikkerheten til Norge, for beredskap, for import og eksport – for Norge som nasjon?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Igjen: Jeg setter virkelig pris på representantens engasjement for vedlikehold. Som jeg nevnte tidligere i ett av spørsmålene: Vedlikehold er blitt nedprioritert av vekslende regjeringer, også min egen. Vedlikehold av både riksvei, fylkesvei og jernbane er blitt nedprioritert fordi det har vært lettere å stå og klippe snor på nye prosjekter. Det anerkjenner vi, og det er inngangen vi gikk inn i regjeringstiden vår med i 2021: at vi må prioritere vedlikehold, vi må ta bedre vare på det vi har. Summene som går til vedlikehold, er høye, men det er et enormt stort vedlikeholdsetterslep vi skal ta igjen etter mange, mange år med å ha sviktet vedlikeholdet.
Vi gir økte fylkesrammer. Det er kjempeviktig å nevne her, og det er fylkene som bestemmer hva de prioriterer innenfor fylkesrammen sin.
Julia Brännström Nordtug (FrP) []: Jeg setter stor pris på ærligheten fra statsråden om at den sittende regjeringen tidligere har nedprioritert vedlikeholdet, men jeg deler ikke historien om at det samme skjedde da Fremskrittspartiet var i regjering.
La meg også spørre litt om Bypakke Nedre Glomma, som har et stramt økonomisk budsjett. Bruene blir nå for dyre, og hvis E6 blir stengt og disse bruene ikke utbedres, har vi store utfordringer i landet for øvrig. Derfor ser jeg med bekymring på at Fredrikstad bru er nedskalert, og samtidig har vi Sarpsbrua i Sarpsborg, hvor fylket må bruke store ressurser på å holde oppe en bru som burde ha vært ny for lengst. I prosjektet om ny Sarpsbru har staten gått imot et enstemmig bystyre i Sarpsborg og trumfet gjennom et strekningsalternativ som er betydelig fordyrende, men staten vil ikke legge pengene på bordet. Da er mitt spørsmål: Hvilke grep vil statsråden gjøre for at disse bruprosjektene i Østfold faktisk lar seg realisere, at økonomien går i hop, og at det faktisk blir ny bru, både i Fredrikstad og i Sarpsborg?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Det er flere prosjekter som kommer til å bli nevnt her fra ulike steder i landet, som hver eneste innvalgte representant fra de respektive distrikter mener er det viktigste, og at dette må staten gå inn med penger til. Jeg vil igjen minne om at vi gir rekordhøye økninger til fylkesrammen, men fylkene må selv prioritere. Det gis 2 mrd. kr mer til vedlikehold av riksvei, så fortellingen blir også litt feil – eller veldig feil – når man står her og sier at man satset mer på vedlikehold før. Jeg synes representanten skal prøve å være litt mer ydmyk. Jeg prøver å være ærlig ved å si at vekslende regjeringer har sviktet vedlikeholdet. Derfor er det å ta bedre vare på det vi har, det viktigste vi gjør. Det er den beste måten å bruke samferdselspengene på, og det er den beste måten å bruke samferdselspengene på i en tid med trangere økonomi og med økt behov for beredskap og militær mobilitet.
Frank Edvard Sve (FrP) []: «Trygg styring var det samferdselsministeren las opp gong etter gong i meldinga om rikets tilstand frå regjeringa. Det er alt anna enn både trygg styring og trygt på norske vegar, der året no ser ut til å bli det verste året med dødsulykker på ti år. Regjeringa har ikkje løfta ein finger for reelle tiltak for å betre på dette, ikkje dei siste åra, og no heller ikkje i statsbudsjettet.
Kan statsråden forklare kvifor ho synest det er greitt at bilistane skal ferdast farleg på norske vegar?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Det er dypt tragisk når liv går tapt i trafikken. Hver eneste ulykke minner oss om hvor sårbare vi er på veien. De høye ulykkestallene vi har sett de siste årene, skaper bekymring hos alle som jobber med trafikksikkerhet, inkludert meg selv.
Årsakene til trafikkulykker er sammensatte. Det er ofte vanskelig å peke på én utløsende årsak. Undersøkelser viser at manglende førerdyktighet har vært medvirkende faktor i 45 pst. av dødsulykkene mellom 2016 og 2025. Høy fart etter forholdene eller kjøring over fartsgrensen har vært medvirkende faktor i 34 pst. av dødsulykkene. Det betyr at vi for å få bukt med ulykkene må jobbe helhetlig. Vi klarer ikke å bygge oss bort fra dem.
I mars la Statens vegvesen fram en ny tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei. Planen inneholder 200 omforente og faglig forankrede tiltak på områder som bl.a. fart, rus, motorsykkel, teknologi, barn og unge. Et av tiltakene i planen er at Statens vegvesen skal utrede høyere aldersgrense for elsparkesykkel. Statens vegvesen vil om kort tid sende på høring et forslag om å heve aldersgrensen for å kjøre elsparkesykkel fra 12 år til 16 år. Dette er et tiltak som følges opp.
I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen å bruke 51,7 mrd. kr til veiformål. Det er for å sikre gjennomføring av allerede igangsatte prosjekter. Det legges opp til anleggsstart i prosjektene E39 Smiene–Harestad i Rogaland og rv. 70 Vikansvingen–Kontrollplassen i Møre og Romsdal. Samtidig prioriterer vi drift og vedlikehold av riksvegnettet høyt og foreslår 11,9 mrd. kr for å legge til rette for at vi har et trygt og fungerende veinett. Det prioriteres også midler til mindre trafikksikkerhetstiltak, bl.a. på rv. 9 mellom Kristiansand og Haukeli.
Det jobbes godt med trafikksikkerhet over hele landet. Til tross for en negativ utvikling den siste tiden, er det viktig å ha med seg at Norge er et av de mest trafikksikre landene i Europa når det gjelder hardt skadde og drepte. For å holde oss der er den viktigste trafikksikkerhetsaktøren hver enkelt av oss – hvordan vi kjører, farten vi holder, og at vi har full oppmerksomhet på veien. God trafikksikkerhet krever mer enn bare gode veier; det krever også gode trafikanter. Derfor jobber denne regjeringen helhetlig med veien og de som kjører på den – med et mål om at alle skal komme seg trygt fram.
Frank Edvard Sve (FrP) []: I det framlagte statsbudsjettet for 2027 seier regjeringa sjølv at vegvedlikehaldsetterslepet vil auke. Ein rapport frå Statens vegvesen viser at meir enn 75 pst. opplever at dårleg vegstandard er grunnlaget for oppleving av farlege situasjonar og ulykker. Mange av ulykkene som har skjedd i år, har vore utforkøyringar på grunn av dårleg vegstandard.
Eg høyrer ein statsråd som snakkar om rekordaukar til fylka, men det lurer eg verkeleg på. Overføringane til samferdsel er på 0,6 mrd. kr, og det er ein demografisk kostnad på 0,5 mrd. kr. Då er det altså snakk om 100 mill. kr igjen. Når ein ser på straum, drivstoff og kostnadsnivået til fylkeskommunen, som går til himmels, er det jo ikkje pengar igjen til å ta vare på vegane.
Igjen lurer eg på om statsråden kan forklare meg noko om desse rekordaukane til fylka. Eg har sete 25 år på fylkestinget i Møre og Romsdal, og eg veit kva eg pratar om når det gjeld dette. Kan statsråden forklare meg kvar desse aukane til samferdsel i fylka har kome? Dette utgjer 80 pst. av vegnettet, og mesteparten av ulykkene skjer på grunn av dårleg veg.
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg opplever at representanten er opptatt av trafikksikkerhet og å forebygge at folk skader seg eller dør. Da må vi ha en felles virkelighetsforståelse. Selvfølgelig må vi ta vare på veiene vi har. Fylkesrammen har økt, og vedlikeholdssummen til riksveiene har økt.
Representanten er ikke villig til å diskutere noen andre tiltak. Det er greit at representanten rister på hodet, men det er han virkelig ikke villig til å gjøre. Vi er nødt til å tenke helhetlig og ikke bare tenke på vei. Vi skal ta vare på veiene og sikre veiene våre, men vi er også nødt til å gjøre en rekke andre ting. Regulering av elsparkesykler vil ikke representantens parti være med på – ikke i det hele tatt. Bruk av automatisk trafikkontroll er representantens parti heller ikke med på. Helseattest for eldre bilførere er representantens parti heller ikke med på. Denne regjeringen innfører mange tiltak for å sikre trafikksikkerheten, men representanten snakker kun om veier. Veiene skal vi ta vare på, men representanten er ikke villig til å ha en kunnskapsbasert diskusjon som omhandler mange flere ting, for å sørge for at våre venner, barn og naboer kommer seg på jobb og til skole og trygt tilbake.
Frank Edvard Sve (FrP) []: Apropos kunnskap: 80 pst. av persontrafikken skjer med bil. I min tid på Stortinget, som nå er blitt 5–6 år, har vi fremja titals etter titals med forslag når det gjeld dei områda som statsråden viser til. Vi har fremja framlegg om midt- og kantoppmerking, rumlefelt, underskinne for MC, belysning på farleg område, strekningsutbetringar, forsterkingsprogram, gang- og sykkelveg, sikring av skuleveg, betre vinterberedskap, betre vintervedlikehald, kraftig auke av dekkelegging, ein eigen initiativdebatt om trafikktrygging. Vi har hatt framlegg om masse tiltak – utan at Arbeidarpartiet har stemt for eitt einaste av desse prosjekta eller tiltaka. Dette er direkte og billige tiltak for å redde liv og ta vekk alvorlege ulykker.
Statsråden må forklare meg korleis dette med kompetanse funkar, når ho snakkar om at vi ikkje fremjar framlegg som vil gje verknad. Vi har fremja mange framlegg, men Arbeidarpartiet stemmer imot. Eg lurer verkeleg på dette med kompetanse – forklar!
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg må bare gjenta det jeg allerede har sagt. Vi øker fylkesrammen, slik at fylkene kan ta bedre vare på veiene de har. Vi øker til vedlikehold av riksveinettet, slik at vi kan ta bedre vare på de riksveiene vi har. Vi gjør en rekke andre ting også.
Vi fremmet i mars en handlingsplan som fokuserer på trafikksikkerhet, og vi ønsker å forebygge både skader og dødsfall i trafikken vår. Vi har også gjort en rekke ting i de årene vi har sittet i regjering, der Fremskrittspartiet enten har stemt imot eller kimset av tiltakene:
Regulering av russebussene er et godt eksempel.
Helseattest for eldre bilførere er et annet godt eksempel.
Så har vi det med å jobbe med regelverk knyttet til hvordan vi avdekker trafikkfare.
automatisk trafikkontroll
ikke minst alle reguleringene for elsparkesykkel, som var det første initiativet jeg tok da jeg kom til samferdselskomiteen på Stortinget – det var ikke Fremskrittspartiet med på.
Fremskrittspartiet har null troverdighet når de står her og snakker om trafikksikkerhet.
Mats Henriksen (FrP) []: «E14 mellom Stjørdal og riksgrensen er viktig for transport i normaltid og militær mobilitet i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon. Likevel har veien dårlig standard og flere flaskehalser. Fremskrittspartiet har tidligere foreslått 12 mrd. kr til helhetlig utbygging. I statsbudsjettet for 2027 erkjenner regjeringen veiens betydning for beredskapen, men legger fortsatt bare opp til mindre, punktvise utbedringer.
Hvordan mener statsråden at dette svarer på behovet for en trygg og fremkommelig E14, både i fredstid og krise?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Takk for et viktig spørsmål. Regjeringen satser på trygghet for landet vårt. Samferdselssektoren spiller en avgjørende rolle i totalforsvaret og for opprettholdelsen av kritiske samfunnsfunksjoner i fred, krise og krig. I forslaget til statsbudsjett foreslår vi penger til å starte nye og målrettede investeringstiltak som er viktige for militær mobilitet. På riksveinettet er E14 mellom Stjørdal og riksgrensen en viktig strekning, og det er lagt opp til å gjennomføre tiltak der i 2027. Det skal fullføres bygging av 6 km gang- og sykkelvei og utføres kurveutretting på et ulykkesutsatt punkt mellom Stjørdal og Hegramo.
Denne regjeringen har hele tiden tatt utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen på alvor. Jeg vil trekke fram vurderingene og prioriteringene som er gjort i Nasjonal transportplan 2025–2036. Regjeringen fastsatte der et rammeverk for samhandling om militære behov for transportinfrastruktur for å styrke samhandlingen mellom Forsvaret og samferdselssektoren. Utbyggingen av transportinfrastruktur er tids- og kostnadskrevende, og de militære transportbehovene må tas inn i planleggingen av de sivile infrastrukturprosjektene. Samarbeidet gjør at vi på samferdselssiden får bedre oversikt over militære behov for transportinfrastruktur og et godt grunnlag for å vurdere hvor utbedringspotensialet er størst for å få bedre militær mobilitet. Det er viktig å ha med seg at det norske veinettet i hovedsak er godt egnet for å få fra militære transporter. Det er likevel en del steder behov for punktvise utbedringer eller mindre investeringstiltak. Det kan f.eks. være å sikre at bruer har tilstrekkelig bæreevne til tyngre kjøretøy. Det kan også være ras- og flomsikringstiltak som reduserer risikoen for stengte veier. Statens vegvesen vurderer gjennom budsjettåret hvilke tiltak som gjennomføres innenfor budsjettrammene. Statens vegvesen skal også i 2027 prioritere tiltak som er viktige for militær mobilitet og Forsvaret. Med budsjettet for 2027 legger Vegvesenet opp til å gjennomføre flere tiltak på strekningene E6 Narvik–Setermoen, E10 over Bjørnfjell og altså på E14 Stjørdal–riksgrensen. Jeg vil også trekke fram at regjeringens strategi om å ta vare på det vi har, også understøtter militære behov for å sikre en motstandsdyktig vei, infrastruktur og drift. Vedlikehold og evne til rask gjenoppretting er avgjørende.
Mats Henriksen (FrP) []: Det var veldig mange ord og veldig lite konkret handling. I mars 2024 sto statsrådens forgjenger Nygård, daværende forsvarsminister Gram og daværende helseminister Ingvild Kjerkol i veikanten langs E14 på Hegra, hadde pressekonferanse, spiste kake og lovde helhetlig utbygging. Nå har det gått to og et halvt år, ingenting har skjedd med den helhetlige utbyggingen, og lokalbefolkningen sitter igjen med kakesmuler. Så sent som i september i år samlet representanter fra forsvar og transportmyndigheter fra Norge, Sverige og Finland seg i Trøndelag. Budskapet var at var den midtnordiske transportkorridoren må prioriteres høyere, og at det trengs større investeringer. Hvordan vil statsråden følge opp denne oppfordringen, og hvilke initiativ vil hun ta for å sikre at E14 blir prioritert i det videre nordiske samarbeidet?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Representanten lurte på: Hva er det som konkret skjer? Representanten savnet et konkret svar, og svaret mitt var, som nevnt, at vi gjør mange mindre utbedringstiltak. For når Forsvaret, Statens vegvesen og samferdselsmyndigheter snakker sammen, finner man fort ut av hva som må gjøres for å ivareta både kortere perspektiv og eventuelt også lengre perspektiv. Jeg må helt ærlig si at gjennom de få fylkesreisene jeg har bak meg i de få ukene jeg har vært statsråd, har jeg lært mye om hvordan dette fungerer i praksis, og de melder fra begge sider at det fungerer i praksis. Det betyr ikke at alle oppdrag og oppgaver er gjort, og at vi er i mål. Jeg er glad for at vi kan fortsette dette samarbeidet, kartlegge og fortsette med utbedringstiltak. Hvis det er behov for større investeringer, mener jeg at vi må komme tilbake til det både i Nasjonal transportplan og i eventuelle årlige budsjettprosesser.
Mats Henriksen (FrP) []: Realiteten er at det skjer for lite på denne regjeringens vakt. Jeg vil påstå så mye som at hadde E14 ligget på det sentrale Østlandet, tror jeg neppe verken Arbeiderpartiet eller statsråden selv hadde akseptert at en så viktig europavei hadde så dårlig standard, så mange flaskehalser og så stor rasfare. E6 Langnesberga i Snåsa er en annen strekning med stor rasfare. E6 Medjå–Gartland er en trang vei med flomfare. E6 gjennom Innherred er en eneste stor ulykkesutsatt flaskehals. Alle disse er veier som har enormt behov for utbedring, men det framstår som at Nord-Trøndelag er et stort hull i regjeringens kart. Mener statsråden at det er rimelig at folk i Trøndelag skal måtte leve med en sånn veistandard, og hva vil hun gjøre for å endre på det?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Trøndelag er også et viktig område, og jeg synes de ordene som ble brukt der, er feil å si om Trøndelag. Det synes jeg.
Jeg vil igjen gjenta at vi bruker samferdselspengene på en klokest mulig måte ved at Statens vegvesen og samferdselsmyndigheter snakker sammen og kommer fram til gode tiltak og gode utbedringstiltak, som gjennomføres fortløpende. Helt til slutt vil jeg bare si at det er så feil å si at hvis noe hadde ligget på det «sentrale» Østlandet, hadde man fått penger, at det hadde fått mer fokus, og at Arbeiderpartiet hadde fokusert på det. Det er veldig feil å si det. Vi er opptatt av by og land. Det er også representantens parti. Så er det veldig viktig ikke å konstruere konflikter mellom geografiske områder, for det er det ikke behov for.
Finn Krokeide (FrP) []: «Regjeringen sulteforer Nye Veier – og stanser med det veiutbyggingen. Det nylige forslaget til statsbudsjett viderefører denne praksisen. Et veiselskap som har kunnet bygge ut nye hovedveier sammenhengende og raskt, må nå i god Arbeiderparti-tradisjon bygge stykkevis og delt. Riksvei 4 Hunndalen–Mjøsbrua er ferdselsåren mellom Vest-Oppland og det nye Mjøssykehuset og er derfor avgjørende for helsetilbudet og helseberedskapen.
Hvorfor struper statsråden og regjeringen finansieringen av Nye Veier, så Mjøssykehuset vil stå ferdig før ny rv. 4?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Nye veier mottar et fast årlig tilskudd på 5 milliarder i 2016-kroner, noe de har gjort siden selskapet ble opprettet i 2015 – da med spørsmålsstillerens parti i regjering. I 2026-kroner tilsvarer dette et tilskudd på 7,2 mrd. kr, som regjeringen foreslår videreført i statsbudsjettet for 2027. Forslaget er i tråd med modellen for selskapet, som er beskrevet i gjeldende Nasjonal transportplan, som ble behandlet her i Stortinget, og som gjaldt også under den forrige regjeringen.
Nye veier har en viktig rolle for å sikre at vi får mer for pengene i veisektoren. Innenfor sine økonomiske rammer er det selskapet som selv prioriterer utbyggingen av prosjektene i sin portefølje. Denne modellen fører til konkurranse mellom strekningene de har ansvaret for, ikke bare for å redusere utbyggingskostnadene, men også for å øke nytten og redusere klima- og miljøkostnadene. Nye veier har store, viktige prosjekter i sin portefølje som bidrar til oppnåelse av en styrket mjøsregion, av hensyn til både regionalt og nasjonalt næringsliv, lokale arbeidstakere, trafikksikkerhet og samfunnssikkerhet og beredskap.
Utbyggingen av E6 til Moelv står ferdig, og mellom Roterud og Øyer er arbeidene godt i gang. Samtidig er man kommet langt i planleggingen av nye Mjøsbrua, som også ses i sammenheng med behovet for bedre rv. 4 mellom Gjøvik og der hvor den vil komme i land på vestsiden.
Nye veier jobber tett med lokale myndigheter for å få best mulig samspill mellom de pågående og planlagte veiutbyggingene og nye Mjøssykehuset. Dette er svært viktig for å få optimal utnyttelse av et sykehus som vil løfte regionens tilbud betydelig.
Finn Krokeide (FrP) []: Jeg fortsetter litt med finansieringen av Nye veier: Regjeringen kompenserer ikke Nye veier for den særskilte prisveksten i bygg- og anleggssektoren, og de må derfor bruke av sin investeringsbevilgning for å dekke kostnader til drift og vedlikehold av veiene. Det igjen tapper Nye veier for ressurser, noe som forsinker utbyggingen av nye veiprosjekter. Som nevnt går dette ut over helsetilbudet og helseberedskapen til innbyggerne i Vest-Oppland, fordi det nå styres mot en situasjon der Mjøssykehuset vil stå ferdig før ny rv. 4 og ny Mjøsbru er på plass.
Hva vil statsråden foreta seg for å rydde opp i den situasjonen?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Representanten stiller et spørsmål som jeg også tror han kommer til å slite med å svare på, for her kommer representanter fra Fremskrittspartiet fra alle fylker og peker på det ene og det andre prosjektet lokalt, som isolert sett er fine, gode prosjekter, og sier at det må de ha finansiering på nå. Jeg vet fortsatt ikke hva Fremskrittspartiet er villig til å prioritere ned. Jeg vet fortsatt ikke om dette er et mattestykke som går opp, og det er ikke et veldig vanskelig mattestykke: Hva vil Fremskrittspartiet prioritere ned for hvert eneste prosjekt som man så langt har tatt opp fra denne talerstolen i dag?
Jeg viderefører finansieringsmodellen som representantens parti innførte, og Nye veier er en bedriftsmodell som skal se på samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det er hele poenget. Det er det dette stortinget har vedtatt og er tverrpolitisk enige om. Så må altså representanten komme tilbake til – for hvert prosjekt representanten vil prioritere opp – hvilke prosjekter han vil prioritere ned, for det har jeg fortsatt til gode å se.
Finn Krokeide (FrP) []: Jeg må jo bare forholde meg til det svaret som kommer, men det er jo ikke betryggende for innbyggerne i Vest-Oppland og for den framtidige helseberedskapen når nytt sykehus står på plass, at statsråden bruker denne anledningen til heller å gå til angrep på Fremskrittspartiet enn å svare på det hun faktisk ble spurt om.
Men helseberedskapen er én ting. En annen ting jeg vil komme innom, er ulykkesfrekvens, for antallet alvorlige trafikkulykker på norske veier er nå på det høyeste nivået på ti år. Samtidig stopper regjeringen veiutbyggingen og lar vedlikeholdsetterslepet fortsette å øke, også på riksveiene. Riksvei 4 Hunndalen–Mjøsbrua er en veldig ulykkesbelastet veistrekning og trenger utbygging nå. Vil statsråden ta bremsene av veibevilgningene, slik at vi kan få tryggere hovedveier på plass raskt?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Arbeiderpartiet er opptatt av trafikksikkerhet. Arbeiderpartiet er opptatt av å forebygge ulykker, og vi vet at noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre trafikksikkerhet er å sørge for bedre vedlikehold og ta bedre vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt når vi må.
Når det er sagt: Dette er en portefølje under Nye veier, og hele konseptet med Nye veier er at de skal prioritere ut fra samfunnsøkonomisk nytte. De må faktisk prioritere ut fra rammene de har fått. Dette er en modell som representantens parti har satt, og vi viderefører. Derfor synes jeg det er overraskende at man da går til samferdselsministeren og spør hvorvidt samferdselsministeren kan overkjøre Nye veier for å prioritere dette. Det høres jo nesten ut som om representanten og Fremskrittspartiet angrer på modellen de innførte, eller så har jeg bare misforstått spørsmålet veldig her i dag.
Stig Even Lillestøl (FrP) []: «Vegvesenet har ikkje stansa omreguleringsarbeidet på Storehaugen i Førde til tross for at eit fleirtal på Stortinget har bestemt at tunnelprosjektet ikkje skal omregulerast.
Kvifor har ikkje statsråden sørgt for å informere Vegvesenet om at tid og ressursar ikkje skal brukast på planlegging av noko som ikkje skal skje?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg vil vise til at Statens vegvesen hadde igangsatt et arbeid med å se på alternative løsninger på prosjektet E39 Storehaugen–Førde på grunn av store kostnadsøkninger i prosjekter. Dette er helt i tråd med gjeldende opplegg for porteføljestyring, hvor det skal arbeides kontinuerlig med å optimalisere prosjekter for å redusere kostnadene og øke nytten, noe jeg tror representanten er helt enig i. Formålet er å kunne prioritere prosjekter på en slik måte at vi får mest mulig vei igjen for pengene.
Vedtaket som representanten viser til, vil bety å gå videre med et forslag som anslagsvis koster 460 millioner 2025-kroner mer enn alternativet som blir stoppet før det er ferdig utredet. De økte kostnadene vil bl.a. bety høyere bompenger. De foreløpige beregningene til Statens vegvesen viser at bompengetakstene, dersom den opprinnelige løsningen legges til grunn, vil bli 105 kr. Dersom den nye løsningen til Statens vegvesen hadde blitt lagt til grunn, viser dette en bompengetakst på 67 kr.
Statens vegvesen opplyser samtidig at omreguleringen av den nye løsningen ikke ville ha ført til noen forsinkelser for oppstarten av prosjektet, og byggetiden med den nye løsningen vil bli kortere. Den nye løsningen vil også kreve mindre beslag av dyrket mark. Mens den opprinnelige løsningen beslaglegger over 50 dekar, vil den nye løsningen redusere det til under det halve. Den nye løsningen vil også ha lavere klimagassutslipp, foreløpig beregnet til 2 000–3 000 tonn mindre CO2-utslipp i byggeprosessen.
Jeg har merket meg at Stortingets flertall har gjort et vedtak som innebærer at vi skal legge til grunn den regulerte løsningen for prosjektet som er vedtatt, selv om denne er langt mer kostbar enn den løsningen Statens vegvesen har satt i gang detaljplanlegging av.
Jeg har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak og bedt Statens vegvesen legge til grunn vedtatt reguleringsplan i videre arbeid med prosjektet.
Stig Even Lillestøl (FrP) []: Eg høyrer at statsråden ikkje er interessert i å halde fast ved den eksisterande reguleringsplanen, og at ein veldig gjerne skulle ha gjort ting annleis. Samtidig er det respektlaust overfor lokaldemokratiet ikkje å forhalde seg til den gjeldande reguleringsplanen som Sunnfjord kommune legg til grunn for vidare arbeid. Ein har allereie skapa unødvendig usikkerheit i lokalbefolkninga, og det har kome sterke reaksjonar frå både Sunnfjord kommune, Region Fjordane og Vestland fylkeskommune. Då skjønar ikkje eg kvifor ein ikkje med ein gong kan følgje opp Stortingets fleirtal for å hindre at det blir kasta vekk tid og ressursar på noko som aldri skal skje.
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Selv om jeg prøvde å opplyse representanten om min inngang, mitt kunnskapsgrunnlag og skillelinjene mellom våre ulike opprinnelige standpunkter, har jeg akkurat nå sagt til representanten, gjennom presidenten: Jeg har fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak og bedt Statens vegvesen legge til grunn vedtatt reguleringsplan i videre arbeid med prosjektet.
Stig Even Lillestøl (FrP) []: No var det jo ikkje det som var spørsmålet mitt. Spørsmålet mitt er kvifor ein ikkje med det same følgjer opp Stortingets fleirtal, nettopp for å forhindre at ein bruker unødvendige ressursar på noko som ikkje skal skje. Det verkar nesten som om lokalavisene er nøydde til å invitere sløseriombodsmannen før du er villig til å gjere jobben din.
Det er mange premiss her eg ikkje er einig med. Blant anna er det eit håp om å spare ein liten andel av totalprisen ved å omregulere prosjektet, trass i at den store kostnadsauken vi har sett på samferdselsprosjekt over heile landet den siste tida, neppe vil snu med det første. Vi har ingen garanti i det heile for at noka innsparing eller snarleg framdrift vil skje dersom ein hadde omregulert prosjektet.
Presidenten []: Presidenten vil bare opplyse om at spørsmål stilles via presidenten.
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg har enorm respekt for lokaldemokratiet, og vi har fulgt opp Stortingets vedtak. Samtidig er det også statsrådens oppgave å opplyse om merkostnader og konsekvenser av vedtakene. Det tror jeg representanten er enig i, og jeg er sikker på at det er det som ville ha skjedd også om det Fremskrittspartiet som sto her og hadde statsrådposten. Vi har fulgt opp Stortingets vedtak, og jeg vil si at det er effektivt å følge opp et stortingsvedtak på tre uker.
Fra representanten Liv Gustavsen til samferdselsministeren:
«Etter initiativ fra Fremskrittspartiet vedtok et enstemmig storting 21. november 2023 å be regjeringen raskt legge til rette for bestilling av nye fjerntog til Rørosbanen. Nesten tre år senere vil regjeringen i stedet overføre brukte regiontog fra Trønderbanen og regner vedtaket som fulgt opp.
Hvordan kan statsråden avslutte oppfølgingen når løsningen regjeringen har valgt, avviker fra det Stortinget ba om?»
Presidenten []: Dette spørsmålet bortfaller.
Bård Hoksrud (FrP) []: «Statsråden sier hun vil få mest mulig samferdsel ut av pengene. Samtidig viser statsbudsjettet at tre nye veidriftskontrakter med oppstart 1. september 2026 er blitt om lag 10 pst. dyrere, og at klimakrav står for en betydelig del av økningen.
Hvor mye ekstra koster regjeringens klimakrav samlet i samferdselssektoren, og hvor mye mindre vei, bane og vedlikehold får vi igjen for pengene som følge av dette?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Vi ser tendenser til kostnadsøkninger i anskaffelser, både i investeringer og i drift og vedlikehold av riksveier. Statens vegvesen vurderer at klimakravene har bidratt til kostnadsøkninger, men at det er vanskelig å tallfeste. Kostnadsøkningene i veidriftskontraktene er sammensatt av ulike elementer, som marked og konkurransesituasjon, økte krav, nye regelverk osv. Det er derfor vanskelig å isolere og tallfeste virkninger av klimakrav. Dette er bl.a. fordi tilbudene Statens vegvesen mottar på en utlysning, ikke alltid er delt opp etter disse faktorene.
Jeg er glad for å se at trenden for kostnadsøkninger i Statens vegvesens kontrakter på enkelte områder er nedadgående. En mulig forklaring på det er at deler av markedet har tilpasset seg og investert i klimavennlige maskiner og utstyr, og at dette utstyret har en lavere innkjøpspris nå enn i starten.
Statens vegvesen tar sikte på å ha kontraktsvilkår som er kostnadseffektive, bidrar til innovasjon og utvikler markedet.
Bård Hoksrud (FrP) []: Statsråden er veldig glad i å skryte av hvor mye mer penger denne regjeringen bevilger. Statsrådens svar viser imidlertid at hun ikke har kontroll på hvor mye disse klimatiltakene faktisk koster i samferdselssektoren.
Jeg har gått gjennom Statens vegvesens egne årsrapporter, og tallene viser at da FrP styrte samferdselen, ble det lagt godt over 1 100 km ny asfalt hvert eneste år i snitt, mens under dagens regjering er tallet bare litt over 860 km. Det betyr at vi faktisk fikk hele 39 pst. mer asfalt da FrP styrte. Det kan vel neppe sies å være en imponerende innsats fra dagens regjering.
Hva mener egentlig statsråden at bilistene skal være imponert over: at regjeringen bruker mer penger, eller at det faktisk merkes i hverdagen, nemlig at de får mindre asfalt igjen for pengene sine? For er det som er konsekvensen av denne regjeringens politikk.
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Det er veldig mye aktivitet rundt omkring i landet, og jeg får se det hver eneste uke. Det er mange prosjekter som er i gang, og det bygges mye nytt, til tross for at vi først og fremst prøver å ta vare på det vi har, og utbedre der vi kan.
Jeg er enig med representanten i at pengene skal brukes på en klokest mulig måte. Vi samles i det. Samtidig har også representantens parti sagt at klimakrisen er alvorlig. Vi må gjøre noe med at klimakrisen er her, og vi er nødt til å ta vår del av utslippskuttene, også i samferdselssektoren.
Jeg er glad for at konkurranse og markedsøkonomi virker også her. Når stadig flere konkurrerer om å produsere ulikt utstyr, blir det også billigere, som Statens vegvesen melder tilbake til oss.
Jeg tenker at vi skal ha en klok bruk av pengene, og vi skal ta klimakrisen på alvor – og så skal vi også få mest mulig vei ut av pengene vi bruker i våre årlige budsjetter.
Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden ikke klarer å svare på hvorfor det blir mindre penger til asfalt med denne regjeringen, til tross for at hun sier at det har blitt mer penger. Statsråden fortsetter å snakke om at vi skal ha mest mulig ut av pengene. Ifølge Enovas statistikk er det så langt i år gitt 636 mill. kr i tilsagn til utslippsfrie anleggsmaskiner. Maskinentreprenørenes Forbund, MEF, har regnet ut at det tilsvarer ca. 12,7 mil med ny asfalt på en sju meter bred vei. Det er omtrent hele strekningen fra Notodden til Haukeli i Telemark, eller nesten hele strekningen fra Alta til Hammerfest.
Jeg skjønner at regjeringen vil ha grønne gravemaskiner, men folk trenger faktisk skikkelig gode, trygge veier – når vi ser at utviklingen på veiene nå er at flere mennesker har mistet livet i trafikken, og det er det høyeste tallet på ti år. Bedre, asfalterte veier betyr faktisk noe for trafikksikkerheten. Når veiene forfaller, mener statsråden da virkelig at det viser at regjeringen prioriterer riktig? Er det egentlig så mye å være stolt av, det denne regjeringen har levert på fem år?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg er glad for at vi bruker rekordhøye summer i samferdselssektoren, over 100 mrd. kr årlig. Det brukes på en fornuftig måte, og det vil brukes på en klokest mulig måte, hvor bl.a. det å ta vare på det vi har, er en viktig ramme.
Jeg mener man ikke bare kan stå her og si at man tror på at klimautfordringene er her, men ikke er villig til å gjøre noen ting. Det går ikke. Hvis representanten mener at klimakrisen er reell, må man også si hva man tenker å gjøre med det.
Sist, men ikke minst: For Arbeiderpartiet skal elektrifisering og klimakrav være en integrert del av det vi gjør for å bygge ut infrastrukturen i landet vårt. Målet er ikke mest mulig asfalt. Målet er en best mulig mobilitet uansett hvor du bor i dette landet, slik at du kommer deg trygt og godt fram til både skole og arbeid, og trygt og godt hjem igjen.
Joakim Myklebost Tangen (FrP) []: Aller først vil eg få lov å gratulere samferdselsministeren med ei ny og viktig rolle. Mitt spørsmål er:
«Gjemnes kommune har fått sendt over reguleringsplan for E39 Astad–Bjerkeset for vedtak i kommunestyret. I denne kjem det fram at gamle E39 skal omklassifiserast til fylkesveg, og at dagens fv. 6114 skal nedklassifiserast til kommunal veg. Dette er ein veg i dårleg forfatning med behov for større investeringar, som kjem til å bli økonomisk krevjande for kommunen å overta.
Ser statsråden problemet med at vegar blir nedklassifiserte utan ekstra løyvingar?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Det følger av veiloven § 7 at riksvei kan omklassifiseres til fylkesvei, og at fylkesvei kan omklassifiseres til kommunal vei. Det er likevel en forutsetning for slik omklassifisering at veien som omklassifiseres, holder en viss standard. Hva som er en tilfredsstillende standard, er nærmere beskrevet i retningslinjer gitt av Statens vegvesen. Retningslinjene skal sørge for at veiens tiltenkte funksjon er ivaretatt ved omklassifisering, og inneholder nærmere bestemte krav til teknisk standard som skal være ivaretatt før omklassifisering kan skje.
Joakim Myklebost Tangen (FrP) []: Takk for svaret. Eg registrerer at det i veglova er ganske vanskeleg å få fatt på kva som er heilt korrekt standard når ein veg skal nedklassifiserast. Landet vårt er jo langt, og grunnforhold og alt mogleg er ganske ulikt rundt omkring. Eg lurer på om statsråden meiner at det for fylkeskommunen medfører eit ansvar for å oppgradere den vegen før den eventuelt skal nedklassifiserast til kommunal veg.
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg beskrev akkurat hvordan omklassifisering foregår, hvilke krav som ligger til grunn, og hvilke retningslinjer Statens vegvesen kommuniserer ut. Jeg vil minne om at vi sørger for at fylkesrammen er raus, slik at man kan gjøre de nødvendige prioriteringer på fylkesnivå, og at kommunerammen er raus, slik at man kan gjøre de nødvendige prioriteringer på kommunalt nivå. Det er det vi kan gjøre fra statens side. Når det er sagt: Hvis vi skal stå her og snakke om ekstra ressurser når omklassifisering skjer, er vi nødt til å snakke om hva vi da eventuelt skal prioritere ned. Jeg er opptatt av veistandarden. Jeg er opptatt av at vi skal kunne bo og leve over hele det vakre landet vårt. Samtidig må også representanten og representantens parti, som har tatt opp mange viktige prosjekter som koster litt – det tror jeg representanten vet – beskrive hvordan de har tenkt å omdisponere i statsbudsjettet.
Joakim Myklebost Tangen (FrP) []: Det som er litt utfordrande i denne saka, er at dette er ein veg som Gjemnes kommune eigentleg ikkje har bedd om. Det er eit statleg prosjekt som kjem, som medfører eit økonomisk ansvar for Gjemnes kommune, som då må overta den vegen. Eg forstår at det er retningslinjer i veglova, men det er veldig vanskeleg å tru at det kjem med nokre ekstra midlar til Gjemnes kommune, som skal overta denne vegen. Då er det veldig feil, meiner mitt parti og eg, at Gjemnes kommune skal vere nøydd til å nedprioritere skule, helse og andre kommunale tenester for å finansiere ein veg som blir overført på grunn av eit statleg vegprosjekt.
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Det følger ikke ekstra bevilgninger med omklassifisering av veier, men strekningen tas hensyn til ved fordeling av midler til f.eks. fylkeskommunene gjennom den såkalte veinøkkelen. Driftsoppgavene på samferdselsområdet i kommunesektoren blir finansiert av frie inntekter og øremerkede tilskudd i tillegg til brukerbetaling. Drift og vedlikehold av veier som blir omklassifisert til henholdsvis fylkesvei og kommunal vei, inngår i fylkets eller kommunens ordinære driftsoppgaver. Dette er i tråd med veilovens system, som legger til grunn at vi har tre adskilte, selvstendige veimyndigheter med selvstendig ansvar for hvilke veistrekninger som til enhver tid skal vedlikeholdes av vedkommendes myndighet.
Lars Rem (FrP) []: «E16 Fagernes–Hande har vært diskutert i mange år. En kommunedelplan ble vedtatt i 2014, og prosjektet var tidligere omtalt med tanke på oppstart i perioden 2014–2023 i Nasjonal transportplan (NTP). Likevel er prosjektet av regjeringen plassert i utviklingsporteføljen i NTP 2025–2036, og det er ikke aktuelt for utbygging i planperioden.
Mener statsråden det er akseptabelt at et så viktig hovedveiprosjekt må vente videre etter så mange år, og vil statsråden ta initiativ til å få E16 Fagernes–Hande tilbake i prioritert portefølje med plan for fremdrift og finansiering?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Det har skjedd svært mange forbedringer av veiene gjennom Valdres de siste årene, det tror jeg representanten vet. Denne regjeringen har vært med på å videreføre midler til den nye tunnelen gjennom Kvamskleiva, hvor veien både var rasutsatt, smal og svingete. Det samme gjelder E16 Fagernes–Øylo, som Arbeiderpartiet fikk flertall for prioritert gjennomføring av, i behandlingen av forrige nasjonal transportplan. Finansieringen av sistnevnte prosjekt skjedde gjennom piloten Valdresmodellen, som innebærer at vi tar bedre vare på det vi har, utbedrer der vi kan, og bygger nytt når vi må. Disse positive erfaringene fra Valdres vil vi ta med oss i utviklingen av riksveiene andre steder i landet også.
E16 Fagernes–Hande er i Nasjonal transportplan plassert i Statens vegvesens utviklingsportefølje. Det betyr at det ikke er rom for å realisere prosjektet i sin nåværende form i tolvårsperioden 2025–2036. Samferdselsdepartementet er godt i gang med arbeidet med ny nasjonal transportplan, som skal legges fram våren 2028. Dette er altså en nasjonal plan hvor vi ser hele transportsystemet i sin helhet i en større sammenheng, og hvor prioriteringen av prosjekter vurderes i lys av de transportpolitiske målsettingene som legges til grunn for planen. Det er naturlig å vurdere prosjekter ved ny rullering av Nasjonal transportplan 2029–2040. Dette gjelder også prosjekter i utviklingsporteføljen, som E16 Fagernes–Hande. Jeg vil ikke nå foregripe hvilke prosjekter som vil inngå i transportplanen, det må vi komme tilbake til når saken legges fram for Stortinget.
Jeg forstår representantens utålmodighet på vegne av et prosjekt som isolert sett vil gjøre veisystemet vårt bedre. Som dagens spørretime viser, har vi mange ønskede prosjekter, men som samferdselsminister er det min jobb å tenke på helheten. Da er det at vi tar bedre vare på det vi har, det viktigste vi gjør, les: Valdresmodellen. Det gir det beste mulige veisystemet for flest mulig, og derfor er det det vi framfor alt må sikre penger og midler til.
Lars Rem (FrP) []: Takk for svaret. Vi har mye å hente og se fra vakre Vest-Oppland og Valdres. Statens vegvesen opplyser om at 11 km av denne strekningen på totalt 19,5 km mangler gul midtstripe, og at E16 går tvers gjennom Fagernes sentrum. Hvordan vurderer statsråden risikoen for gående, syklende og skolebarn når gjennomgangstrafikken fortsatt går gjennom Fagernes?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Det å sikre trafikksikkerheten i alt av vårt arbeid er noe av det viktigste vi gjør, og det skal jeg dele med representanten. Så er det viktig at dette skjer innenfor en ansvarlig økonomisk ramme. Veistrekningen representanten nevnte i spørsmålet sitt, ligger i utviklingsporteføljen. Det å prioritere den opp mot f.eks. neste nasjonal transportplan er noe vi må ta med oss inn i diskusjonen om denne planen.
Når det er sagt: Jeg mener store og små trafikksikkerhetstiltak er en fortløpende diskusjon, både fra vår side på nasjonalt nivå, bl.a. ved å følge opp handlingsplanen for trafikksikkerhet, men også på fylkesnivå og kommunalt nivå, hvor de får økt fylkes- og kommuneramme. Slik kan det tas viktige avgjørelser for å ivareta de myke trafikantene, som jeg hører representanten engasjerer seg på vegne av.
Lars Rem (FrP) []: Statsråden viser til at det ikke er rom for utbygging i gjeldende eller neste NTP. Da vil kanskje ikke statsråden kunne gi en konkret tidsplan for når regjeringen vil ta stilling til videre planlegging og finansiering av prosjektet, og da ikke trinnvis, som vil gjøre prosjektet enda dyrere?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Hvis jeg skal svare på når dette skal inn i NTP, må representanten og FrP svare på hva som skal ut av NTP, det er litt der vi er. Igjen: Jeg har kjempestor respekt for prosjektet isolert sett, men vi har blitt enige om at metoden bruker når vi jobber, er nasjonal transportplan, tolvårig planlegging og utviklingsportefølje. Det har representantens parti sluttet seg til. Jeg ser fram til å ta denne diskusjonen inn i neste nasjonal transportplan og gleder meg til å få innspill fra representanten, og ikke minst fra Valdresmodellen.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Jeg må benytte anledningen til å ønske statsråden velkommen om bord.
«Det manglende togtilbudet på Nordlandsbanen har vært tatt opp i Stortinget en rekke ganger, og det vises til nytt materiell som er i bestilling. Nordland og Nord-Norge trenger et togtilbud de kan stole på, og det er grunn til å spørre om de fire nye togsettene vil sørge for et pålitelig togtilbud på strekningen.
Hvordan vil statsråden sikre at det nye materiellet gir et bedre og mer pålitelig togtilbud på Nordlandsbanen, med færre innstillinger, bedre punktlighet og tilstrekkelig kapasitet?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Takk for gratulasjonen. Jeg vil også si at representanten var savnet under samferdselskomiteens vestlandstur. Jeg er glad for at representanten er i god form og tilbake i stortingssalen.
De nye fjerntogene skal på sikt gi et betydelig løft i komforten og driftsstabiliteten på Nordlandsbanen. Lokomotivene og vognene som brukes på Nordlandsbanen, har tjent Nordland og Midt-Norge godt i over 40 år, og bør nå få tre av etter lang og tro tjeneste. Alder, slit og elde skaper flere feil, og materiellet trenger mer tid i verksted. Det påvirket sluttproduktet passasjerene møter.
Med de nye togene sikrer vi Nordlandsbanen et framtidsrettet fjerntogtilbud. Togene er en videreutvikling av Stadlers FLIRT-serie, som har vært en suksess i regiontogtrafikken på Østlandet. Formålet med kjøp av de nye togene er at fjerntoglinjene får et tilsvarende løft.
Når de nye togene er kjørt inn i tilbudet på Nordlandsbanen, forventer vi at antall feil går ned, og med det antall innstillinger og forsinkelser. Nye tog kan ikke dekke for alle årsaker til innstillinger og forsinkelser, men togene vil erstatte en av driverne til at tilbudet i dag ikke er så bra som vi ønsker.
Opplevelsen om bord vil bli betydelig bedre, med moderne fasiliteter og god komfort. De gamle vognene var nok tilpasset helt andre forventninger til reiseopplevelsen. Vognene er heller ikke tilgjengelige nok. Med de nye togene vil fjerntogtilbudet på Nordlandsbanen gi en helt annen reise enn i dag for eldre, reisende med mye bagasje og personer med funksjonsnedsettelser. De nye togene vil også ha betydelig flere seteplasser enn vognene som i dag brukes på Nordlandsbanen, med en økning på over 50 pst. per avgang.
Med fire av disse togene vil Nordlandsbanen være godt rustet til å levere togtilbud med høy komfort og færre feil, til beste for passasjerene.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Siden oktober 2024, da vi hadde den tragiske ulykken på Nordlandsbanen der en togansatt mistet livet, har vi ikke hatt nattog på Nordlandsbanen, fordi man har manglet tilstrekkelig antall lokomotiver.
Jeg takker statsråden for svaret, men det vil fortsatt være utfordringer her. Vi har fire togsett, som er helt nødvendig for å opprettholde et nattog. Dersom man får feil på det ene togsettet, vil vi være i samme situasjon som i dag, at vi har en prioritering der vi kjører dagtog, men ikke nattog.
Da er mitt spørsmål: Hvordan vil statsråden sørge for at det stilles konkrete krav til regularitet og reservekapasitet? Og kan hun gi en tydelig tidsplan for når de reisende på Nordlandsbanen kan forvente et stabilt og fullverdig togtilbud, på lik linje med resten av landet?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Takk for felles engasjement for jernbanen. Det setter jeg ufattelig stor pris på.
Representanten vet jo at tog ikke er hyllevare, og anskaffelse av nytt togmateriell er både teknisk omfattende og tar tid. Denne regjeringen har bestilt nye fjerntog som etter planen skal fases inn på Nordlandsbanen i 2029–2030, og det ser jeg fram til.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Statsråden viser til at fire nye togsett skal gi et bedre tilbud, men det ligger en opsjon på ytterligere to togsett, som ennå ikke er utløst. SJ og Norske tog sier begge at man har behov for seks togsett for å sikre nødvendig reservekapasitet, slik at togtilbudet kan gå både dag og natt.
Jeg har lagt merke til at statsråden har et ord hun bruker ofte, og det er «fredet», bl.a. om flyruter i Nord-Norge. Vi er riktig nok en klok og kanskje interessant befolkning i Nordland, men vi trenger ikke å bli fredet. Vi trenger ikke å ha det sånn vi har hatt det over tid, at vi blir rammet dersom det ene toget forsvinner.
Da er mitt spørsmål: Når vi vet at Nordlandsbanen er sårbar, mener statsråden virkelig at det er forsvarlig å nøye seg med fire togsett? Vil hun ta initiativ til å utløse opsjonen på de to ekstra togsettene, slik at vi får en reell reserve og et mer pålitelig togtilbud?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Først vil jeg si at den faglige vurderingen i Jernbanedirektoratet er at fire tog er tilstrekkelig for å kjøre dagens togtilbud. Regjeringen har leid inn fire nye lokomotiver fram til de nye fjerntogene kommer i 2029–2030. Det første lokomotivet er ferdig ombygd og skal etter planen settes i trafikk medio januar 2027. Da vil også SJ gjenoppta nattogtilbudet på strekningen. De resterende tre lokomotivene kommer etter planen i 2027–2028.
Denne regjeringen har tatt ansvar for å bestille nye tog. Vi har gjort det som en del av en større satsing på jernbanen, fordi vi ser hvor viktig det er for punktligheten, komforten og stabiliteten, og så må vi vente på at disse togene blir levert.
Line Marlene Haugen (FrP) []: «E134 Saggrenda–Elgsjø er ferdig regulert og ligger i Statens vegvesens utbyggingsportefølje, men står fortsatt på vent. Regjeringen beskriver selv dagens vei som bratt, svingete og ulykkesbelastet, og som en flaskehals for tungtransporten.
Kan statsråden forklare hvorfor regjeringen fortsatt lar denne strekningen stå på vent, eller er også denne strekningen blitt for ‘gigantisk og luksuriøs’ til at statsråden ser seg råd til å prioritere trafikksikkerhet og fremkommelighet?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Prosjektet E134 Saggrenda–Elgsjø er prioritert i Statens vegvesens planportefølje i Nasjonal transportplan for 2025–2036, av nettopp de grunner som representanten beskriver. Like fullt klarer vi ikke å starte opp alle prosjekter samtidig, og det tror jeg ikke noen statsråd eller regjering hadde klart heller.
I Nasjonal transportplan 2025–2036 er porteføljestyring videreført som mekanisme for prioritering av store veiutbyggingsprosjekter. Gjennom den årlige porteføljeprioriteringen gir Statens vegvesen sin faglige anbefaling om gjennomføringsrekkefølgen i planporteføljen. Dette er en sentral del av beslutningsgrunnlaget for Samferdselsdepartements forslag til statsbudsjett. Statens vegvesen jobber med å optimalisere prosjektene i porteføljen, og det kan bli anbefalt justeringer både i omfang og rekkefølge for gjennomføring av prosjektene i porteføljen, for best mulig måloppnåelse.
Når Statens vegvesen skal rangere prosjektene, er utgangspunktet samfunnsøkonomisk lønnsomhet – litt forenklet. Om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge en vei, kommer an på hvor dyr veien er, hvor store klimagassutslippene er, og hvor store inngrep i naturen som må til, sett opp mot hvor mye tid du og alle andre som bruker veien, sparer, og hvor mye tryggere den nye veien blir. Samfunnssikkerhet og beredskap og hvor stor usikkerhet det er knyttet til prosjektet, er del av vurderingen.
For å prioriteres for oppstart er det også en forutsetning at prosjektet er modent nok. Det er også noe som Stortinget tidligere er blitt enig om.
I Statens vegvesens forslag til porteføljestyring i 2026 er prosjektet rangert som nr. 16 av i alt 29 prosjekter i porteføljen. Når representanten spør om hvorfor prosjektet ikke er startet opp ennå, er svaret at det er fordi andre prosjekter ligger før i porteføljen.
Statens økonomiske handlingsrom blir trangere framover. Vi må derfor gjøre tøffe prioriteringer og sørge for at vi får mest mulig samferdsel ut av pengene vi bruker. Det krever også en stram prioritering av hvilke store investeringsprosjekter som starter opp. Vi må ikke sette i gang så mange store prosjekter at vi ikke har penger igjen til det viktigste, nemlig å ta vare på infrastrukturen vi har og sikre en trygg reisehverdag for folk og næringsliv.
Line Marlene Haugen (FrP) []: Da må jeg nesten få lov til å spørre igjen: Hvis det ikke er slik at en såpass stor og ulykkesbelastet europavei som samtidig er en viktig transportåre for næringslivet, utløser handling når det egentlig ligger til rette for det, hva mener da statsråden kjennetegner en vei som faktisk krever handling?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: For det første har jeg veldig stor sympati for behov i en trafikksikkerhetsramme – det har jeg veldig stor respekt for. Derfor har det vært viktig for oss å vedlikeholde. Drift og vedlikehold er noe av det viktigste vi gjør for å ivareta trafikksikkerheten og trygge de ulike trafikantene.
Jeg kan stå her og ha individuell sympati for de individuelle prosjektene som Fremskrittspartiet står her og løfter. Samtidig foreligger det ingen plan fra Fremskrittspartiet for hva som skal prioriteres ned når vi da tar opp de enkeltprosjektene som jeg kan si høres bra og riktige ut, men som samtidig krever en økonomisk prioritering i Stortinget.
Jeg etterlyser bare at når Nasjonal transportplan legges fram, kan representanten og representantens parti hjelpe oss: De kan snakke med oss om å finne den riktige prioriteringen, sånn at vi har en felles virkelighetsforståelse om hva som haster, og hva som eventuelt kan vente.
Line Marlene Haugen (FrP) []: Jeg føler fremdeles ikke at statsråden har svart på spørsmålet om hva som skal til for at det faktisk skjer en handling, men nå har jeg også behov for å spørre statsråden: Hva er det egentlig hun mener jeg nå skal fortelle alle de familiene, pendlerne og yrkessjåførene som bruker denne veien hver dag? Hvor stor risiko mener statsråden at de skal måtte akseptere som konsekvens av regjeringens prioriteringer?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg svarte på spørsmålet, så jeg tenker at det hadde vært fint å bli tatt i beste mening, at jeg kan anerkjenne det representanten sier, og at representanten kan høre hva jeg sier. Jeg sier at NTP er en tolvårig plan, og i NTP ligger ting i en rekkefølge basert på modenhet og på det vi har vedtatt i denne forsamlingen: hva som skal være i løpet av de første seks årene, hva som skal være de neste seks årene, og hva som skal ligge i utviklingsporteføljen. Dette prosjektet ligger i NTP, men NTP er en tolvårig plan. Mitt spørsmål er: Hvis det er sånn at Fremskrittspartiet ønsker å framskynde dette, hva skal vente? Jeg reiser land og strand rundt, akkurat som representanten gjør, og vi får tilbakemelding om viktige veistrekninger, viktige prosjekter som er viktig for trafikksikkerhet. Jeg tror også representanten er enig i at isolert sett er alt dette viktig, men vi skal fortsatt stå her og gjøre en grunnleggende matteøvelse med å prioritere noe ned dersom vi ønsker å prioritere noe opp.
Presidenten []: Stortinget tar da som tidligere annonsert en kort pause i spørretimen, fram til kl. 14.00.
Stortinget avbrøt forhandlingene kl. 13.50.
-----
Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 14.
President: Ove Trellevik
Hilde Grande (FrP) []: «Nordland har over 4 000 km fylkesvei. Over tre ganger så mye som vi har riksvei. Fylket har 23 fylkesferjesamband. Likevel er ferjeavløsningsordningen så svak at viktige fastlandsforbindelser blir svært vanskelige å realisere.
Når fylkene sparer staten for ferjedrift og bygger varige forbindelser, burde ikke staten da stille opp med bedre finansieringsordninger, og mener statsråden at nordlendingene skal fortsette å være avhengige av ferja?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Fylkeskommunene er som kjent i hovedsak finansiert med såkalt frie inntekter som fylkeskommunene disponerer til sine oppgaver innenfor gjeldende lover og regelverk. Fylkeskommunene har fått en betydelig vekst i de frie inntektene de siste årene, bl.a. begrunnet med behov innen kollektivtransport og samferdsel. Finansiering av veiprosjekter og ferjeavløsningsordningen må ses i sammenheng med dette. Fylkeskommunene må prioritere og utnytte sine ressurser effektivt, på samme måte som andre i samfunnet.
Ferjene er sentrale i transportsystemet vårt. Mange steder er ferja den beste og mest hensiktsmessige løsningen, mens enkelte samband ligger til rette for å kunne erstattes av en fastlandsforbindelse med bru eller tunnel. Den fylkeskommunale ferjeavløsningsordningen ble etablert nettopp for å gjøre det mulig å realisere nye faste veisamband der dette er hensiktsmessig. Slike prosjekter kan gi gevinster for både mobilitet, bosetting og næringsutvikling. Ordningen gir fylkeskommunene mulighet til å bruke netto innsparinger i ferjedriften til å delfinansiere investeringer til veisamband som bruer og tunneler.
Jeg mener ferjeavløsningsordningen allerede i dag er en god og forutsigbar ordning for fylkeskommunene. Gjennom ferjeavløsningsordningen får fylkeskommunene beholde verdien av de framtidige ferjeutgiftene som grunnlag for finansiering av prosjekter, med utbetalinger som kan løpe i opptil 45 år. Ordningen kan dekke nominelle byggekostnader og 50 pst. av beregnede rentekostnader. Ferjeavløsningsordningen gir derfor et betydelig bidrag til fylkeskommunale prosjekter som erstatter eller korter inn et ferjesamband. Vi har altså virkemidler som gjør det mulig å realisere gode fastlandssamband, men ferjene er og vil være en viktig del av transportsystemet langs kysten framover.
Hilde Grande (FrP) []: Som jeg sa i hovedinnlegget, har Nordland 23 ferjesamband. Bare den nye kontrakten over Alstenfjorden koster 1,6 mrd. kr på sju år – rundt 800 mill. kr mer enn dagens kontrakt. Da må jeg spørre: Hvor mange milliarder skal vi bruke på statlig og dyrere ferjedrift før regjeringen innser at det i mange tilfeller er bedre å investere i bru og tunnel – en gang for alle?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg skal holde det kort: Ferjeavløsningsordningen er nettopp statens måte å stille opp på. Det tror jeg representanten er enig i. Når det er sagt, er det ulike syn på om ordningen fungerer godt nok i dag. Derfor har Kommunal- og distriktsdepartementet og Samferdselsdepartementet satt i gang en helhetlig evaluering av ferjeavløsningsordningen. Evalueringen skal bl.a. se på ordningens utforming, de samfunnsøkonomiske sidene ved ordningen og hvor godt den fungerer som virkemiddel for å delfinansiere fylkeskommunale veiprosjekter, slik representanten etterlyser. Vi får sluttrapporten levert i 2027.
Hilde Grande (FrP) []: Statsråden har i løpet av debatten i dag gjentatte ganger nevnt at FrP ikke vil prioritere veiprosjekter. Jeg vil imidlertid fastslå at vi er villig til å bruke mer penger. Vi har faktisk satt av 5 mrd. kr mer i statsbudsjettet, så jeg vil anbefale statsråden å lese FrPs alternative statsbudsjett. Der ligger det veldig mye læring for hvordan regjeringen kan prioritere veiprosjektene framover.
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Takk for informasjonen. Vi kan alltids se hva som skjer den tid FrP kommer i regjering igjen, men sannheten er at 5 mrd. kr mer – når bare Stad skipstunnel koster mer enn det – ikke er godt nok i en forsamling der hver eneste Fremskrittsparti-representant har tatt opp et nytt prosjekt i hver sin respektive region. Jeg tenker at prioritering fortsatt er en øvelse jeg kommer til å savne fra Fremskrittspartiet.
May Helen Hetland Ervik (FrP) []: «Regjeringen har lovet å prioritere E39 Figgjo–Ålgård, og i statsbudsjettet for 2026 ble det lagt opp til prosjektstart. I mai lovet statsråden at han skulle komme tilbake til Stortinget etter at kvalitetssikringen var ferdig. Likevel står vi nå med et nytt budsjettår foran oss og fortsatt uklarhet om når byggingen skal starte.
Vil statsråden nå forplikte seg til å legge fram saken for Stortinget og sikre oppstartsmidler til veiprosjektet, eller var løftet om å prioritere E39 Figgjo–Ålgård bare fine ord?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Det har vært en betydelig satsing på E39 de senere årene. Vi bygger bl.a. verdens lengste undersjøiske tunnel under Boknafjorden i Rogaland, et prosjekt til over 29 mrd. kr. Mellom Kristiansand og Lyngdal er store deler av E39 allerede bygget ut. Strekningen mellom Mandal og Blørstad bygges nå, og den gjenstående strekningen mot Lyngdal utvikles. På Nord-Jæren har det nylig vært viktige milepæler, bl.a. åpningen av nye E39 mellom Hove og Osli i august. Regjeringen står fast ved ambisjonen om å utvikle E39 videre, i tråd med budskapet i Nasjonal transportplan.
Det er riktig som representanten påpeker, at regjeringen la opp til prosjektstart for E39 Figgjo–Ålgård i statsbudsjettet for 2026. Dette ble fulgt opp med en ekstern kvalitetssikring av prosjektet våren 2026. I forberedelsene til kvalitetssikringen ble det avdekket at prosjektet har blitt langt dyrere enn tidligere planlagt. Vi må derfor se nærmere på om vi kan redusere kostnadene. Så langt har vurderingene fra Statens vegvesen vist at det er et stort potensial for å få ned kostnadene, men det er behov for mer tid til å se på dette, og vi vil komme tilbake til Stortinget når arbeidet er ferdig.
I mellomtiden fortsetter vi å utvikle E39 for å gjøre reisehverdagen enklere og bedre for folk og næringsliv. I statsbudsjettet har vi bl.a. foreslått oppstart av prosjektet E39 Smiene–Harestad, et prosjekt til 5,6 mrd. kr.
May Helen Hetland Ervik (FrP) []: Jeg har forståelse for at kostnadene må kvalitetssikres, men kvalitetssikring kan ikke bli en unnskyldning for manglende framdrift. Mens regjeringen utreder, står folk og næringsliv fortsatt i kø på E39.
Det jeg ønsker å få fram, er: Kan statsråden gi Stortinget en garanti for at saken kommer på bordet, når det gjelder Figgjo–Ålgård. Det statsråden sier, er at vi skal se nærmere på det, men det jeg også er opptatt av og vil ha et konkret grep på, er: Hva vil regjeringen gjøre for å sikre at den samlede utbyggingen av E39 Kristiansand–Stavanger holder framdriften, slik at innbyggere og næringsliv slipper å oppleve at viktige delstrekninger stadig blir forsinket?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Kvalitetssikring er jo ikke en unnskyldning, det er en forutsetning. Representanten er jo enig med meg i at det vi leverer sørover i landet vårt, også skal være av kvalitet. Kostnadsvekst forutsetter at vi tar noen ekstra runder. Det er det vi gjør nå, og så skal vi komme tilbake på en egnet måte.
Så vil jeg bare gjenta at i mellomtiden fortsetter vi å utvikle E39 for å gjøre reisehverdagen enklere og bedre for folk og næringsliv. Derfor har vi i statsbudsjettet bl.a. foreslått oppstart av prosjektet E39 Smiene–Harestad, et prosjekt til 5,6 mrd. kr.
May Helen Hetland Ervik (FrP) []: Vi er veldig takknemlige for denne oppstarten med Smiene–Harestad, men det jeg lurer på, er: I Rogaland står vi i kø på E39 og Figgjo–Ålgård. Vi står som sild i tønne på togene, og bompenger skal igjen øke i Ryfast for dem som er avhengige av bilen, og Husøyvegen i Karmøy stopper opp. Når skal regjeringen slutte å utrede og begynne å levere? Folk i Rogaland trenger ikke flere løfter. De trenger en vei, en tidsplan og en regjering som følger opp det de selv har lovet.
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg tror representanten og jeg har et felles engasjement for E39. Derfor er det viktig at vi gjør ting hver eneste dag for å utvikle E39, så reisehverdagen blir enklere for folk flest. Og den beste måten vi bruker pengene våre på, gitt de over 100 milliarder kronene i samferdselsbudsjettet, er å ta bedre vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt når vi må.
Til kostnadsveksten: Det forutsetter at jeg kommer tilbake med dette på en egnet måte, sånn at vi bruker pengene til norske skattebetalere på en best mulig måte også her i Stortinget.
Anette Carnarius Elseth (FrP) []: Først gratuleres statsråden med ny og viktig rolle.
«Lillestrøm kommune sliter med en del gjennomgangstrafikk. Det er mulig å kjøre rundt sentrum på riksvei 22 og videre på riksvei 159. Kapasiteten på disse veiene er så dårlig i rushtrafikken at mange kjører gjennom byen. Det politiske flertallet i Lillestrøm ønsker å få økt kapasitet på riksveiene rundt byen, men nasjonale føringer og byvekstsamarbeid er til hinder for å øke veikapasiteten.
Mener statsråden at det kan være hensiktsmessig å øke kapasiteten på enkelte veier for å lede trafikken dit den skaper minst konflikt?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Tusen takk for gratulasjoner, og tusen takk for et felles engasjement for Stor-Oslo, hvis jeg kan si det på den måten.
Det er en viktig prioritering for regjeringen å utvikle attraktive byområder, med en enklere reisehverdag for folk og forutsigbarhet for næringslivet. I de største byområdene – som jo Lillestrøm er i – har vi over lang tid hatt nullvekst som et overordnet mål, dvs. at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. En utvikling i tråd med målet vil bidra positivt på framkommeligheten, folkehelsen og klimagassutslippene i byområdene. I osloområdet følges nullvekstmålet opp gjennom byvekstavtalen, som representanten viste til. Lillestrøm kommune er part i byvekstavtalen og har dermed forpliktet seg til at nullvekstmålet skal nås. Dette er en forpliktelse som er lokalt forankret i Lillestrøm. Det pågår nå reforhandlinger av denne avtalen.
Lillestrøm er en by i vekst. Jeg deler frustrasjonen med innbyggerne og har stor forståelse for ønsket om et bedret bomiljø. Det er i denne sammenheng viktig å redusere gjennomgangstrafikken. Det er også sentralt å opprettholde nullvekstmålet og å få flere bort fra bilkjøring og over på kollektiv, sykkel og gange. Innfartsparkering vet jeg at det er et stort engasjement for, også fra Lillestrøms side, og det er noe som er viktig i denne sammenhengen, med nullvekstmålet. For å nå nullvekstmålet er det generelt sett viktigere å håndtere trafikken i sentrale områder og på store innfartsårer. Det er der biltrafikken har de største negative konsekvensene, og det er der det er størst grunnlag for å utvikle kollektivtilbudet og tilrettelegge for syklende og gående. For å nå nullvekstmålet er det også helt nødvendig med restriktive tiltak mot biltrafikken og effektiv arealbruk, som jeg også vet Lillestrøm kommune jobber med. Transportsystemet må vurderes i et helhetlig perspektiv. I enkelte tilfeller kan tiltak på det overordnede veinettet bidra til at biltrafikken flyttes bort fra områder der den f.eks. har stor belastning på bymiljøet. Samtidig vet vi at kapasitetsøkende tiltak også kan føre til økt biltrafikk. Det avgjørende er etter min vurdering ikke om ett tiltak isolert sett øker kapasiteten på en veistrekning, men hvilke samlede virkninger det har for trafikkmengder, reisemiddelvalg, trafikksikkerhet, arealutvikling og bymiljø. Derfor må slike vurderinger bygge på grundige analyser og dokumenterte effekter. Det må spesielt vurderes om det er behov for å supplere eventuelle kapasitetsøkende tiltak med trafikkdempende virkemidler og mer effektiv areal- og gatebruk i samme område for å sikre oppnåelse av nullvekstmålet.
Jeg deler altså problembeskrivelsen til representanten, men jeg er nok ikke enig i løsningene. For meg er nullvekstmålet sentralt, men jeg er med på å vurdere alle tiltak som vil gi bedre løsninger for innbyggerne i Lillestrøm.
Anette Carnarius Elseth (FrP) []: Det er godt å høre. Biler i kø i Rælingstunnelen utgjør også en stor sikkerhetsrisiko. Det har vært stor befolkningsvekst på nedre Romerike, men bilene skal ikke nødvendigvis til Lillestrøm. De skal gjerne til Aurskog-Høland, Enebakk, Østfold eller enda videre. Kollektivtransporten dit kan være svært mangelfull, og gange og sykkel er ingen løsning om man skal rekke hjem før man skal på jobb igjen. De største flaskehalsene på rv. 159 ved Lillestrøm by er en rundkjøring nord for Nitelva og en rundkjøring ved utløpet av Rælingstunnelen sør for Nitelva. I statsbudsjettet vil FrP bevilge mer ressurser til vei. Hvordan vil statsråden bidra til at disse flaskehalsene løses?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Representanten kjenner godt til mantraet til både statsråden og regjeringen: Vi skal ta bedre vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt når vi må. Det er den beste måten å bruke pengene på.
Bare for å gjenta det jeg allerede har sagt: Dette handler om litt samspill mellom de ulike virkemidlene. Selvfølgelig er ikke sykkel og gange noe som passer alle steder i Akershus fylkeskommune, men i sentrale byområder er det attraktivt og ikke minst etterspurt av lokale beboere. Det er veldig viktig å huske på kollektivknutepunkter, innfartsparkeringer og at dette fortsatt er et mål i seg selv, i en region som vokser så mye. Det er kanskje irriterende for oslobeboere at Akershus er blitt så attraktivt, men vi unner dere det. Når man blir mer attraktiv som region, må man også huske på at det ikke er mer plass enn den plassen som er der. Jeg tror ikke folk ønsker å sitte i kø, kork og kaos i bilene sine, men de kan fortsatt snakke sammen om hvordan stat, fylke og kommune kan tilrettelegge for at reisemiddelvalget blir mer effektivt, bærekraftig og i tråd med det folk ønsker å bidra med.
Anette Carnarius Elseth (FrP) []: Ved ulykker på E6 nordgående, velger flere å kjøre via Lillestrøm. Ulykkene, særlig mellom Hvam og Kløfta, har økt dramatisk i rushtiden. Svaret fra Vegvesenet er å sette ned fartsgrensen, men de fleste ulykkene skjer når farten allerede er lav på grunn av kø. Allerede ved byggingen av hovedflyplassen på Gardermoen anbefalte Statens vegvesen seks felt på E6 mellom Hvam og Kløfta. Årsdøgntrafikken nord for Hvam har etter dette vokst kraftig på europaveien. Ved å unngå ulykker og tilføre mer midler i statsbudsjettet til vei får Norge mer trygghet. Er fart eneste løsning, eller ser statsråden at denne strekningen kvalifiserer og bør prioriteres til å utvides til seks felt?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Først vil jeg si, i det felles engasjementet vi har for trafikksikkerhet, at jeg er glad for at representanten er inne på og er åpen for å snakke om at det er ulike årsaker til trafikkulykker, for det var en representant tidligere som kun ville peke på veiutbygging. Fart er også en viktig faktor, og det må vi ha med oss, atferd hos sjåfør er en annen, og infrastruktur er en del av bildet. Jeg mener at det er veldig viktig at vi angriper dette helhetlig.
Vi vet – igjen – at i en stadig voksende region som Akershus fylkeskommune er det ikke plass til flere biler på gatene. Samtidig vet vi at i de mer distriktlignende områdene i Akershus fylkeskommune er det større behov for bilen. Jeg mener vi må tilrettelegge for begge deler. Da er det vedlikehold av veinettet vårt, utbedring der vi kan, og å bygge nytt når vi må. Det skal vi få til. Dersom man i Nasjonal transportplan skal vurdere veikapasitetsøkninger, må vi komme tilbake til det, men da må vi også diskutere hva som skal prioriteres ned.
Rune Midtun (FrP) []: «I spørretimen onsdag 14. oktober viste statsråden til Statens vegvesen og sa at det er Vegvesenet som avgjør hvilke prosjekter som prioriteres innen mindre investeringstiltak. Statens vegvesen har uttalt at Husøyvegen må prioriteres i statsbudsjettet før de kan starte arbeidet.
Hvem er det da som faktisk bestemmer om Husøyvegen skal bygges, regjeringen eller Statens vegvesen, og hvem mener statsråden har ansvaret for at prosjektet fortsatt ikke prioriteres og har finansiering?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Det er ikke et motsetningsforhold mellom det jeg sa spørretimen 14. oktober, og det Statens vegvesen har uttalt. Stortinget vedtar de økonomiske rammene gjennom statsbudsjettet. Regjeringen foreslår disse rammene og legger føringer for bruken. Innenfor rammen av mindre investeringstiltak er det deretter Statens vegvesen som prioriterer mellom prosjektene og avgjør hvilke tiltak som skal startes opp med sikte på høyest mulig måloppnåelse. Det at vi setter retningen og rammene politisk, og at Statens vegvesen gjennomfører, er viktig for effektiv ressursbruk, som jeg også tror representantens parti er ganske enig i.
Gjennom Nasjonal transportplan og de årlige budsjettforslagene har regjeringen og Stortinget i sin behandling av disse gitt overordnede føringer for prioriteringer også av mindre investeringer. I budsjettforslaget for 2027 har regjeringen bl.a. lagt til grunn at tiltak som f.eks. styrker militær mobilitet og tungbiltransport skal prioriteres.
E134 Husøyvegen er et viktig prosjekt for framkommeligheten og tilkomsten til Karmsund havn. Derfor er det også særskilt nevnt i NTP at prosjektet skal gjennomføres i løpet av de første seks årene. Statens vegvesen må vurdere oppstartstidspunkt for prosjektet innenfor rammen av mindre investeringstiltak.
Rune Midtun (FrP) []: Dette begynner å ligne en politisk runddans, for jeg spør ikke hvem som administrerer potten, jeg spør hvem som har det politiske ansvaret. Regjeringen legger fram statsbudsjettet, og statsråden er ansvarlig for samferdselspolitikken. Husøyvegen er vedtatt av Stortinget.
Tidligere i år gikk Arbeiderpartiet ut og var fornøyd med at reguleringsplanen var på plass, og at finansieringen var på plass, samt at oppstart skulle være denne høsten. Nå er høsten kommet, men ingen anleggsmaskiner. Finansieringen er likevel ikke på plass. Statens vegvesen peker på at veien må være nevnt som prioritert vei i statsbudsjettet før de kan prioritere den, noe den ikke er. Så jeg spør igjen: Hvem har ansvaret? Vil statsråden ta ansvar for å finansiere Husøyvegen, eller skal regjeringen fortsette å sende ansvaret videre til Vegvesenet?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg tror representanten vet at det er en balanse her. Regjeringen foreslår de økonomiske rammene og de overordnede prioriteringene. Stortinget vedtar de årlige budsjettene. Statens vegvesen prioriterer deretter mellom de konkrete prosjektene innenfor disse rammene. Nasjonal transportplan gir retning og prioritering for planperioden. Den konkrete ressursbruken avgjøres gjennom de årlige statsbudsjettene og de prioriteringene som gjøres innenfor vedtatte rammer.
Rune Midtun (FrP) []: Det er jo litt rart at det må nevnes i budsjettet som en prioritering. Det er brukt midler på det, så statsråden snakker seg egentlig litt bort. Dette handler også om store investeringer som allerede er gjort. Næringslivet og Karmsund havn har brukt enorme summer på å bygge ut Husøy i den tro at regjeringen tok politiske vedtak på alvor.
Staten har nettopp bevilget over 60 mill. kr til utvikling av Husøy havn, men investeringen får ikke den nytten den var ment å gi så lenge flaskehalsen Husøyvegen ikke blir utbedret, og det er det satt en stopper for videre.
Stortinget har sagt ja, Arbeiderpartiet har lovet oppstart, og staten, Karmsund havn og privat næringsliv har allerede investert betydelige beløp. Det eneste som mangler, er veien. Vil statsråden sørge for at Husøyvegen blir finansiert og bygget, eller skal disse investeringene fortsatt vente på en vei Stortinget allerede har sagt ja til?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Vi legger rammene, og så prioriterer Statens vegvesen innenfor rammene. Dette er et prosjekt under 1 mrd. kr. Jeg har ansvaret for vei, men Statens vegvesen prioriterer innenfor rammene som er gitt, og Statens vegvesen må prioritere oppstart av disse prosjektene innenfor rammen.
Selv om det ikke var Statens vegvesen, men jeg som satt og detaljstyrte disse prosjektene, ville spørsmålet mitt tilbake til representanten fortsatt vært: Hva skal vente hvis representanten og Fremskrittspartiet mener dette skal prioriteres opp? Det er et legitimt spørsmål jeg mener representanten må svare på.
I dag har Fremskrittspartiets representanter fra hver eneste region vært oppe på talerstolen og snakket om alle prosjekter, om det er på politisk nivå eller på Statens vegvesen-nivå, som de mener skal prioriteres opp. Jeg vet fortsatt ikke hva som skal prioriteres ned for at et grunnleggende mattestykke her skal gå i hop.
Fra representanten Jon Engen-Helgheim til samferdselsministeren:
«Nullvekstmålet er et grunnleggende krav for byområder for å både få belønningsmidler og byvekstavtaler. Dagens nullvekstmål ser verken på andelen av befolkningen som kjører bil, eller utslippene fra transportsekttoeren. En kommune som er i sterk vekst og blomstrende næringsliv, vil dermed ha større problemer med å nå dette målet, selv om de får ned andelen som bruker bil og bilene er miljøvennlige.
Synes statsråden det er klokt å ha et nullvekstmål som ikke belønner lavere utslipp eller lavere andel bilbrukere?»
Presidenten []: Dette spørsmålet er trekt.
Tom Staahle (FrP) []: «Statens vegvesen har slått fast behov for ytterligere veitiltak rundt Gardermoen næringspark for å sikre trafikksikkerhet og god fremkommelighet på E6 og E16. Første del av det nye E6-krysset er bygget, men sørvendte ramper og ny bru avventer fortsatt avklart finansiering, samtidig som hoveddelen av tiltakene forutsettes finansiert av private utbyggere.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre statlig medvirkning og fremdrift i utbyggingen av E6/E16-systemet ved Gardermoen, og når kan et fullverdig kryss forventes realisert?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Første trinn i byggingen av næringsparkkrysset på Gardermoen ble ferdigstilt sommeren 2025. Formålet med utbyggingen var å sikre at det ikke blir tilbakeblokkering til E6 på grunn av økt trafikk til Gardermoen næringspark og annen virksomhet i området. Statens vegvesen har opplyst at neste utbyggingstrinn, som vil være bru over E6 og ramper, er stilt i bero fram til trafikkbelastningen vil påvirke trafikkflyten på E6. Trafikkanalyser som er gjennomført, viser at det kan bli nødvendig om ca. 15 år.
Næringsparkkrysset blir finansiert gjennom grunneierbidrag fra utbyggere i Gardermoen næringspark, i henhold til rekkefølgekrav i reguleringsplanen for Gardermoen næringspark.
Tom Staahle (FrP) []: Nå har det seg slik at jeg kjenner forholdene der oppe meget godt, og når det gjelder trafikk og ÅDT, er jeg kjent også med de tallene som ligger der. Det som likevel er viktig for statsråden å ha med seg, er at det har vært en formidabel utvikling i dette området, og det er en kontinuerlig vekst år om annet.
Det er også slik at gardermoområdet er en sentral hub med tanke på transport i Norge, både for reisende som skal til Gardermoen, og for logistikktransport til egentlig hele landet. Gardermoen næringspark er viktig for arbeidsplasser, logistikk og verdiskaping i Akershus og i hele Norge. Hvordan mener statsråden at regjeringen skal legge til rette for videre næringsutvikling når nødvendig veiinfrastruktur er avhengig av bidrag fra utbyggere som det ikke er funnet en tilstrekkelig finansieringsløsning for?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: For det første er jeg veldig glad for at representanten deler av sin kunnskap og erfaring fra lokalmiljøet – det er jo hele poenget med å sitte fra ulike geografiske områder i denne stortingssalen. Likevel: Næringsparkkrysset blir finansiert gjennom grunneierbidrag fra utbyggere i Gardermoen næringspark, i henhold til rekkefølgekrav i reguleringsplanen for Gardermoen næringspark. Representanten må gjerne utbrodere mer om hva som da mangler når ting er i rute, og vi har en plan i henhold til rekkefølgekravene.
Tom Staahle (FrP) []: Det jeg prøver å få formidlet til statsråden, er sammenhengen mellom det som skjer i næringsparken, og det som skjer opp mot Gardermoen. Begge disse områdene henger tett sammen, og den trafikkutviklingen som i dag er inn i næringsparken, som er løst med kryssløsningen der, har også konsekvenser for det som skjer rundt Gardermoen. Da er man avhengig av å få en helhetlig løsning i området, og det er det jeg utfordrer statsråden på: om statsråden og dagens regjering vil være med og ta sin andel av finansieringen. Hele nøkkelen til å løse de trafikale utfordringene i området er nettopp at også staten er med og tar sin andel av finansieringen.
Jeg lurer da på om det er slik at statsråden erkjenner at da man valgte å legge hovedflyplassen til Gardermoen, kom det også noen konsekvenser i form av nødvendige investeringer for å sørge for at folk kommer seg inn til Gardermoen, og at man får bidratt til den næringsutviklingen som skjer rundt en hovedflyplass i et land som Norge.
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg vil starte med å si tusen takk for innspill – det er viktige innspill som jeg tar med meg i arbeidet.
Pengene kommer jo i forbindelse med tomteutløsning, og det foreligger en plan, jf. de svarene jeg ga tidligere. Jeg tenker at utover det tar jeg med meg innspillene fra representanten og må få komme tilbake.
Morten Wold (FrP) []: «Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2027 satt av null kroner til videre arbeid med Ringeriksbanen og ny E16 Skaret–Hønefoss. Nye Veier har vært tydelig på at det trengs midler for optimalisering av prosjektet og gjøre det klart for anbud. Uten disse midlene stopper arbeidet opp.
Er det slik at regjeringen nok en gang forsøker å skrote dette prosjektet, til tross for at et flertall på Stortinget gjentatte ganger har vedtatt at det skal følges opp, eller finnes det en plan for fremdrift som vi ikke kan se?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: I forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan 2025–2036 ba Stortinget regjeringen om å videreføre Ringeriksbanen og en ny E16 Skaret–Hønefoss som et fellesprosjekt for å sikre den økonomiske nytten og bærekraften i prosjektet. Det har regjeringen gjort. I Prop 1 S for 2024–2025 står det:
«Ringeriksbanen og E16 Skaret–Hønefoss videreføres som i dag som et fellesprosjekt under Nye Veier AS utenfor selskapets ordinære portefølje, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak.»
Det økonomiske handlingsrommet blir trangere i årene som kommer. Jobben med å få mest mulig samferdsel for pengene blir enda viktigere framover. Den beste måten å få det til på er å ta bedre vare på det vi har. Det betyr at det er mindre penger til å sette i gang nye, store prosjekter som binder opp midler i en lang tid framover. Vurderingen av hvilke konkrete prosjekter som skal prioriteres framover, herunder dette fellesprosjektet, vil behandles i rulleringen av NTP, og jeg mottar alle innspill inn mot den prosessen.
Morten Wold (FrP) []: Det er gledelig at statsråden er åpen for innspill. La meg da fortelle statsråden at 33 familier har måttet flytte fra husene sine, og nesten like mange eiendommer er båndlagt innenfor regulert område og må fraflyttes senere. Ringerike kommune alene har brukt 3 mrd. kr så langt for å forberede seg på den veksten som er forventet i forbindelse med realiseringen av Ringeriksbanen, som Stortinget har vedtatt skal bygges. Mitt spørsmål til statsråden blir egentlig om statsråden mener at regjeringen på en tilstrekkelig måte har fulgt opp Stortingets gjentatte vedtak om Ringeriksbanen når det ikke er satt av penger til det videre planleggingsarbeidet i budsjettforslaget. Tar man på alvor kommuner som har gjort grunnlagsinvesteringer i påvente av at banen skal komme, i tråd med Stortingets ønsker? Hvis regjeringen faktisk ikke ønsker Ringeriksbanen, hvorfor kan man da ikke heller være ærlig og si det som det er? Er det slik at man må få en samferdselsminister fra Buskerud før Ringeriksbanen i det hele tatt skal bli tatt på alvor?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Det er virkelig ingen grunn til å sette geografiske områder opp mot hverandre. Jeg tror geografisk rettferdighet skal være noe vi alle skal kjempe for. Ringeriksbanen og vedtak om dette er blitt fulgt opp, men samtidig er det trangere økonomiske tider, som jeg har vært inne på tidligere, så vi må komme tilbake til dette i de årlige budsjettene. Anmodningsvedtaket i Stortinget er fulgt opp, men de konkrete oppfølgingene framover – i likhet med alle de andre prosjektene som Stortinget bidro til på listen over prosjekter man ønsker seg i Nasjonal transportplan sist det ble behandlet – må vi komme tilbake til, for det må skje i en rekkefølge. Samtidig som Stortinget er enig om hva man ønsker seg på den listen, har man ikke blitt enig om hva man er villig til å prioritere ned for å gjennomføre ønskelisten sin.
Morten Wold (FrP) []: Statsråden har påpekt at rikstunellen må komme først, før en eventuell Ringeriksbane, men Jernbanedirektoratet sier i sine analyser at det er mulig å kjøre to regiontog i timen mellom Oslo og Hønefoss på den nye Ringeriksbanen. Spørsmålet til statsråden blir egentlig om hun er enig med sitt eget direktorat i at det er mulig, eller om hun fortsatt står fast på at rikstunellen må bygges først.
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Da jeg uttalte at rikstunnelen bør bygges først, handlet ikke det om et personlig ønske fra min side, ei heller er veldig få Oslo-gira på at halve Oslo skal graves opp for å bygge ny rikstunnel. Men de faglige tilbakemeldingene vi får, er å gjøre dette i den rekkefølgen, og det er det jeg har representert, og det er det jeg har prøvd å gjenfortelle.
Det går teknisk an å bygge Ringeriksbanen, og det er det Jernbanedirektoratet har lagt til grunn i et tilbudskonsept der de forlenger pendelen som går i dag. Da er det mulig å kjøre to tog i timen på en ny Ringeriksbane. Men det vil imidlertid belaste en sprengt kapasitet ytterligere ved at det er flere tog i nettet, og forsinkelser vil forplante seg utover i nettet. Derfor gleder jeg meg til å snakke sammen – sammen med representanten Wold – om hvordan vi øker kapasiteten og sørger for at jernbanen vår får økt punktlighet og økt kapasitet, gjennom neste Nasjonal transportplan.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: «Til tross for den geopolitiske betydningen og behov for styrket nasjonal beredskap i Finnmark, øker etterslepet på veier. I statsbudsjettet for 2027 foreslås midler til militær mobilitet på fylkesveibruer i Akershus, Innlandet, Trøndelag, Troms og Vestland. På riksvei prioriteres tiltak på E6 Narvik–Setermoen, E10 Bjørnfjell og E14 Stjørdal–Riksgrensen – men ingen i Finnmark!
Hvorfor nedprioriterer regjeringa Finnmark, ser ikke statsråden viktigheten av å styrke militær mobilitet i de viktigste øvingsområdene for Nato og allierte?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Arbeiderparti-regjeringen prioriterer samfunnssikkerhet, beredskap, ras- og skredsikring og drift og vedlikehold. Vi prioriterer Nord-Norge og Finnmark. Lange avstander, krevende klima og få omkjøringsmuligheter gjør Nord-Norge og Finnmark mer sårbart enn resten av landet. I ny nasjonal transportplan for perioden 2029–2040 vil regjeringen ta inn et eget mål om en motstandsdyktig transportsektor som bidrar til Norges samlede forsvarsevne. Regjeringen har allerede høy prioritet av motstandsdyktighet og militære behov i dagens transportplan og i statsbudsjettet. Forsvaret, transportetatene og fylkeskommunen har sammen laget oversikter hvor de har konkretisert hvor utbedringsbehovet er størst, ut fra et militært perspektiv. Dette arbeidet vil bli svært viktig i det videre arbeidet med framtidige statsbudsjetter og Nasjonal transportplan. Regjeringen har i budsjettet for 2027 foreslått 95,6 mill. kr til tilskuddsordningen for militær mobilitet på fylkesveier. Ordningen ble opprettet i 2025, og formålet er å sette fylkeskommunen i stand til å gjennomføre tiltak på 14 identifiserte bruer på fylkesveinettet, som er kritisk for militær mobilitet.
Jeg kjenner meg ikke igjen i premissene som legges til grunn i representanten Strifeldts spørsmålsstilling. Jeg mener at det er feil å si at regjeringen har nedprioritert Finnmark. Denne regjeringen har bl.a. satt i gang den etterlengtede utbyggingen av E45 Kløfta, et prosjekt som har ventet på oppstart i mange år. Prosjektet vil bl.a. gi en sikker, forutsigbar og god helårsvei på E45 mot Finland. I tillegg viser jeg til utbyggingen av rv. 94 Mollstrand–Grøtnes, som er en viktig innfartsvei mot Hammerfest, rv. 92 Neiden og E69 Skarvbergtunnelen.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Statsråden kjenner seg ikke igjen – ja, det var 14 bruer, men ingen bruer i Finnmark. Så da må jo statsråden lytte til spørsmålet en gang til og se i statsbudsjettet på nytt. Bevilgningen til veiformål i Finnmark i statsbudsjettet for 2027 er hovedsakelig oppfølging av E45 Kløfta, som et enstemmig storting har gått inn for, og utbedring av en liten bru, Hatterelv bru.
Jeg skal ta statsråden med på en reise. Når man skal drive og øve, må det meste av militært materiell komme til Alta, og så skal det fraktes veien over til Porsanger. Da får man først Transfarelv bru, der vi fikk bevilget oppstartsmidler i 2021. Men Arbeiderpartiet kom til makten og stoppet det prosjektet, så vi har en midlertidig bru der. Vi kjører videre til Leirbotn bru, der det er en innsnevring på brua som gjør at to lastebiler, eller en lastebil og en personbil, ikke kan møtes. Vi kommer til Olderfjord bru, Indre Billefjord bru, Ytre Billefjord bru og Stabbursnes bru. Det er mange bruer der som har nedsatt hastighet og innsnevringer på grunn av at det mangler bevilgninger til det. Så jeg stiller spørsmålet: Hvorfor nedprioriterer regjeringen Finnmark? Og ser ikke statsråden viktigheten av den militære mobiliteten også i Finnmark, der NATO og de allierte skal øve?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Uansett hvor mange ganger representanten sier at regjeringen nedprioriterer Finnmark, er ikke det sant, og det blir ikke mer sant av den grunn. Det dreier seg om pengene som kommer inn på samferdsel, det går på samarbeid med militær mobilitet og Forsvaret, og det handler om alt det andre man gjør for å sørge for at mennesker kan bo og leve i hele landet.
Så peker representanten på de 14 bruene. Det er ikke jeg som sitter og peker på de 14 bruene, det er det Forsvaret som gjør. Jeg håper da inderlig at man, selv om man er fra Fremskrittspartiet, stoler på at Forsvarets fremste fagfolk vet å peke på hvilke bruer som må ivaretas, på en litt annen måte enn de andre bruene. Når det er sagt: For beredskapen, men også for militær mobilitet, er det kjempeviktig at vi tar vare på det vi har, utbedrer der vi kan, og bygger nytt når vi må. Det skal vi fortsette å gjøre, og det satser Arbeiderpartiet i regjering på.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg ble glad da jeg så statsråden på Strømmen bru i Sør-Varanger. Der fikk Fremskrittspartiet forhandlet inn oppstartsmidler i 2021, og det ble foretatt grunnundersøkelser, nen Arbeiderpartiet fulgte ikke opp da de overtok og kom i posisjon. Den er nå enveiskjørt og lysregulert inntil videre. Farten på stedet er satt ned til 50 km/t. Etterslepet på veier i Finnmark bare øker og øker for hver dag statsråden går på kontoret sitt i Samferdselsdepartementet. Vi har en enorm rekke med bruer som faktisk står og holder på å falle sammen. Ingen av disse prosjektene har Arbeiderpartiet prioritert, og når man ser Nasjonal transportplan, bevilges 0,4 promille av totalrammen til Finnmark. Og så hevdes det at det satses på Finnmark og nord. Det prates veldig mye om nordområdene, og at det er et viktig geopolitisk område i Norge. Men det følges ikke opp med bevilgninger fra Arbeiderpartiet. Så hvorfor nedprioriterer regjeringen og Arbeiderpartiet Finnmark?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Arbeiderpartiet nedprioriterer ikke Finnmark, uansett hvor mange ganger representanten står her og gjentar seg selv. Vi mener det er veldig viktig å ha et tett samarbeid mellom Statens vegvesen og Forsvaret. Det er slik vi deler erfaringer og kunnskap og sørger for at vi utbedrer der vi kan, og gjør små og store tiltak for å sikre militær mobilitet over hele landet.
Jeg fikk selv være med og åpne rv 92 Neiden. Det var veldig lærerikt å høre hvordan Statens vegvesen og Forsvaret samarbeidet om å få dette prioritert. Så synes jeg at noe av det viktigste vi gjør, er å bruke samferdselspengene våre på en klokest mulig måte, og den beste måten vi gjør det på, er å ta bedre vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt når vi må. Det vil lønne seg for beredskapen, og det vil også lønne seg for militær mobilitet også i Finnmark.
Presidenten []: Dette spørsmålet, frå representanten Tor André Johnsen til samferdselsministeren, vil verta teke opp av representanten Morten Kolbjørnsen.
Morten Kolbjørnsen (FrP) []: Først og fremst vil jeg få lov til å gratulere statsråden med ny jobb og ønske lykke til. Så over til spørsmålet:
«Oppgraderingen av Lærdalstunnelen er nødvendig, og tunnelen skal etter planen stenges fra klokka 18 til 06 gjennom store deler av anleggsperioden. Særlig fredagsstengingen skaper store utfordringer for reisende og næringsliv i Valdres, Hallingdal og Sogn. Ordførere og representanter for nærings- og reiselivet har bedt om at fredagsstengingen forskyves to timer.
Har statsråden bedt Statens vegvesen og entreprenøren beregne hva det vil koste å forskyve stengingen på fredager, og hvilke konsekvenser det vil få for framdriften?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg er enig med representanten Kolbjørnsen i at oppgraderingen av Lærdalstunnelen er helt nødvendig. Jeg har også forståelse for at stengningen medfører utfordringer for trafikantene og for nærings- og reiselivet i anleggsperioden. Jeg vil likevel vise til at Statens vegvesen har lagt ned mye ressurser i å forberede et stengingsregime. De har hatt løpende dialog med lokalt næringsliv, kommuner og nødetater. I dialogen har de særlig hatt kontakt med transportnæringen gjennom Norges Lastebileier-Forbund. I dialogen har en rekke forhold vært drøftet, bl.a. konsekvenser for lokale arbeidstidsordninger.
Statens vegvesen har forsøkt å kartlegge næringslivets, berørte kommuners og nødetatenes behov. På bakgrunn av den dialogen er det fastsatt et omforent regime for stenging av tunnelen i anleggsperioden. Dette regimet og gjennomføringen av det har stor betydning for utførelsen av oppgraderingsarbeidene og er innarbeidet i inngått kontrakt mellom Statens vegvesen og entreprenører.
Statens vegvesen viser til at med det etablerte stengingsregimet vil tunnelen være stengt fra kl. 18 til kl. 16 fram til 30. juni 2028. Dette betyr en reduksjon på nesten et halvt år i forhold til det som opprinnelig var planlagt. Jeg vil også minne om at det ikke vil være nattestenging under store utfartsperioder, som i julen, påsken og tre uker om sommeren.
For dem som velger omkjøring via Vikafjellet, er det allerede satt inn en ekstra ferjeavgang, og det vil bli satt inn to til. Mellom kl. 02 og 06 vil det være tre ekstra ferjeavganger mellom Vangsnes og Hella når stengingen i Lærdalstunnelen starter.
Dessverre klarer vi ikke å ta bort alt av konsekvenser på grunn av tunneloppgraderingen og store infrastrukturprosjekter, men Statens vegvesen jobber kontinuerlig for å ivareta hensynene til lokalbefolkning og næringsliv, samtidig som man sikrer en rasjonell gjennomføring, som jeg også tror representanten er interessert i.
Morten Kolbjørnsen (FrP) []: Takk til statsråden for svaret.
Når man snakker om omkjøring, kan vi kanskje være enige om at en omkjøring over rv. 50 Aurland–Hol neppe er en god løsning, men statsråden peker jo på muligheter.
Statsråden viser til dialog, men næringslivet ber fortsatt om at fredagsstengingen flyttes fra kl. 18 til 20. Det er ikke snakk om å redusere arbeidstiden; man må rett og slett bare flytte arbeidsvinduet med to timer på en fredag.
Vil statsråden be Statens vegvesen og entreprenøren utrede dette konkret før forslaget avvises?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Vi tar alltid imot innspill, men Statens vegvesen har forsøkt å kartlegge næringslivets, berørte kommuners og ikke minst nødetaters behov. Det har vært viktig å ta med seg i denne dialogen. De har som et resultat av den dialogen fastsatt et omforent regime for stenging av tunnelen i anleggsperioden. Dette regimet og gjennomføringen av det har stor betydning for utførelsen av oppgraderingsarbeidene og er innarbeidet i inngått kontrakt mellom Statens vegvesen og entreprenør.
Så må jeg bare igjen si at vi dessverre ikke klarer å ta bort alle konsekvenser av tunneloppgraderingen, som er en nødvendig tunneloppgradering, og store infrastrukturprosjekter, men Statens vegvesen jobber kontinuerlig for å ivareta hensynet til lokalbefolkning og næringsliv, samtidig som man sikrer rasjonell gjennomføring.
Morten Kolbjørnsen (FrP) []: Takk for svar.
Når tunnelen stenger kl. 18, kan det jo tenkes at noen blir fristet til å kjøre litt fortere for å rekke fram før stengingen. Har Vegvesenet på egen hånd eller etter ordre fra statsråden vurdert om en senere stenging på fredagen kan redusere tidspress, og kanskje bidra til tryggere ferdsel?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Statens vegvesen har prøvd å hensynta ulike parter her, de har prøvd å se ting både i en helhet og i en balanse. Vi får ikke gjort alle til lags. Det har vært tett dialog mellom Statens vegvesen, næringsliv og kommuner, og dette er den løsningen som ivaretar hensynene best.
Pål Morten Borgli (FrP) []: «E39 mellom Stavanger og Kristiansand ble påbegynt i 1967 i Stavanger, men utbyggingen har fortsatt ikke kommet forbi Sandnes. Da Fremskrittspartiet kom i regjering, ble det satt et ambisiøst mål om at hele strekket skulle stå ferdig i 2028, men med Arbeiderparti-regjeringen har det blitt bråstopp.
Hvilket årstall ser statsråden for seg at det kan være fornuftig å sikte seg inn på for ferdigstilling av strekningen, eller har ambisjonene for et moderne veinett mellom de største byene blitt skrotet helt med denne Arbeiderparti-regjeringen?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg deler ikke representantens beskrivelse av at det har blitt bråstopp på E39 mellom Stavanger og Kristiansand. E39 er en av landets viktigste transportkorridorer. Den knytter sammen byer, bo- og arbeidsmarkedsregioner og næringsliv på Sør- og Vestlandet og er viktig for både mobilitet, verdiskaping og transport mellom landsdelene.
Det har vært en betydelig satsing på E39 de senere årene. Nye Veier spiller en viktig rolle i utviklingen av korridoren mellom Kristiansand og Ålgård. Gjennom prosjekter som er åpnet, under bygging eller under planlegging, er framkommeligheten forbedret og trafikksikkerheten styrket på store deler av strekningen.
Mellom Kristiansand og Lyngdal er store deler av strekningen allerede bygget ut. Samtidig pågår byggingen av strekningen Mandal–Blørstad og videre utvikling av den gjenstående strekningen mot Lyngdal. Også på Nord-Jæren har det nylig vært viktige milepæler, bl.a. åpningen av den nye E39 mellom Hove og Osli.
Samtidig er dette en omfattende bygging. Framdriften vil avhenge av planlegging, prioriteringer og ikke minst de økonomiske rammene Stortinget vedtar. Regjeringen står fast ved ambisjonen om å utvikle E39 videre, i tråd med budskapet i Nasjonal transportplan. Det betyr at vi skal ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt når vi må.
I denne sammenheng er det verdt å nevne at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2027 har foreslått oppstart av E39 Smiene–Harestad. Så vi knytter sammen Rogfast til det øvrige veinettet, slik at vi får en sammenhengende standard med fire felt og bedre trafikksikkerhet mellom Eiganestunnelen i sør og Rogfasttunnelen i nord. For E39 betyr det at vi viderefører utbyggingen av en av landets viktigste transportkorridorer gjennom nye veiprosjekter, målrettede forbedringer og utvikling av strekningen.
Ambisjonene står fast, men utbyggingen må gjennomføres på en ansvarlig og realistisk måte – både politisk og økonomisk.
Pål Morten Borgli (FrP) []: Jeg hører statsråden skryte av det som skjer, og det som har skjedd, og som Fremskrittspartiet i regjering planla, men det har jo vitterlig blitt bråstopp med dette rød-grønne prosjektet til Arbeiderparti-regjeringen.
I løpet av nesten 60 år har en klart å komme 19 km av gårde mot Kristiansand. Det er ca. 300 meter med motorvei i året. Dette har stort skjedd under Arbeiderparti-styre. Så satte Fremskrittspartiet fart på det, men nå har det blitt bråstopp.
Dette prosjektet reduserer reisetiden, det er god økonomi, det er godt for miljøet, og det reduserer ulykkene, så hvorfor har ikke regjeringen større hastverk med å få denne strekningen, som er så viktig – noe også statsråden påpeker – på plass?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg lurer på om representanten hørte feil eller ikke hørte meg – kanskje jeg må snakke litt høyere – for jeg startet med å si at dette er en prioritet. Det skjer omfattende investeringer på E39 nord for Stavanger. I 2033 skal Rogfast etter planen åpne, noe som vil gi en mer robust, effektiv og væruavhengig forbindelse langs en av landets viktigste transportkorridorer. Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett for 2027 også foreslått oppstart av E39 Smiene–Harestad, som vil knytte sammen Rogfast til det øvrige veinettet, slik at vi får en sammenhengende standard med fire felt og bedre trafikksikkerhet mellom Eiganestunnelen i sør og Rogfasttunnelen i nord.
Det har skjedd masse, og det skjer mye, men alle prosjekter kan ikke starte samtidig. Konkrete bevilgninger må vi komme tilbake til.
I dag har representanten og hans parti snakket opp mange prosjekter fra denne talerstolen og utfordret meg på om jeg vil prioritere dem opp. Det er litt umulig å tro på FrPs prioriteringer, for det er ikke prioriteringer – det er en ønskeliste – og man har ikke evne til å si hva man vil prioritere ned.
Pål Morten Borgli (FrP) []: Det er meg en glede å kunne svare statsråden på det, selv om det er jeg som skal stille spørsmål, og statsråden som skal svare.
Fremskrittspartiet har gjort knallharde prioriteringer. De store veiprosjektene har alltid vært viktig for Fremskrittspartiet, og det kommer de til å fortsette å være. Vi har virkelig prioritert – vi har prioritert ned sløsing på mange ulønnsomme prosjekter innen energi, klima og bistand. Vi vil bruke mye mer av de pengene her hjemme, på de viktige samferdselsprosjektene, som er viktige for å bygge landet. Dette er noe som andre land klarer. I alle land er et godt hovedveinett som binder byregionene sammen, viktig. Jeg forstår ikke hvorfor Arbeiderpartiet nedprioriterer dette.
Kan statsråden bekrefte at det vil bli satt ytterligere større fart på utbyggingen av strekningen E39 Stavanger–Kristiansand i årene som kommer?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg tror at både representanten og jeg ønsker at det skal være aktivitet på E39 også i 2027. Nye Veier legger også opp til at det skal være aktivitet på E39 i 2027.
En Fremskrittsparti-representant som utfordret meg tidligere i dag, sa at de har 5 mrd. kr mer til veiprosjekter i sitt alternative statsbudsjett – men Stad skipstunnel koster mer enn det. Så det er fortsatt ingen prioriteringsøvelse fra Fremskrittspartiets side. Jeg har fortsatt ikke hørt hva man er villige til å prioritere ned. Vi bruker over 100 mrd. kr på samferdsel i dette landet, og den prioriteringsøvelsen er vi nødt til å ta. På den ene eller den andre måten er dette en oppgave vi må ta i fellesskap.
Presidenten []: Dette spørsmålet, frå representanten Simen Velle til samferdselsministeren, vil verta teke opp av representanten Hans Andreas Limi.
Hans Andreas Limi (FrP) []: «Allerede i 2023 advarte Statens vegvesen om at E18-bruene ved Sandvika var så dårlige at de måtte erstattes. Likevel valgte regjeringen i Nasjonal transportplan for 2025–2036 ikke å prioritere utbyggingen av E18 Ramstadsletta–Nesbru. Bruene har begrenset restlevetid, og det kan koste så mye som 14 mrd. kroner å erstatte dem.
Hvorfor valgte regjeringen å ikke prioritere denne strekningen, selv med advarsel om bruenes tilstand, og hva vil statsråden gjøre for å sikre en permanent løsning før dagens bruer må tas ut av bruk?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Takk for et veldig viktig spørsmål. Strekningen E18 Ramstadsletta–Nesbru er etappe 2 av E18 Vestkorridoren og består av flere lengre bruer som ble bygget på slutten av 1960-tallet. Prosjektet ligger i utviklingsporteføljen i Nasjonal transportplan.
Statens vegvesen startet undersøkelser av bruenes tilstand tidlig i 2024 på grunn av forberedelse av reguleringsplan for prosjektet. Bruenes tilstand ble undersøkt grundig, som basis for alternative løsninger. Departementet ble gjort kjent med arbeidet tidlig i 2025, og Nasjonal transportplan 2025–2036 ble lagt fram for Stortinget i mars 2024. Gjennom Statens vegvesens kartlegging og vurdering av tilstanden for E18-bruene er det avdekket at bruene generelt har en utfordrende tilstand, med høye, løpende drifts- og vedlikeholdskostnader og et framtidig behov for tyngre vedlikehold og utskiftning.
Statens vegvesen utarbeider nå et fullstendig forslag til reguleringsplan for E18 Ramstadsletta–Nesbru, og dette arbeidet er ventet ferdigstilt i løpet av året. Regjeringens samferdselsprioriteringer gjøres i de nasjonale transportplanene. Regjeringen har startet arbeidet med ny Nasjonal transportplan. Der vil også prosjekter i utviklingsporteføljen bli vurdert. I den sammenheng vil dette være ett av flere prosjekter som må vurderes.
Hans Andreas Limi (FrP) []: Takk for svaret. Det er allikevel grunn til å følge opp med å spørre om hva som blir den permanente løsningen, for Statens vegvesen har beregnet gjenværende levetid på disse broene til kanskje 2035, i beste fall 2040. Prosjektet Ramstadsletta–Nesbru ligger jo ikke inne i denne nasjonale transportplanen, altså denne tolvårsperioden. Det betyr at det først kan bli etter 2036. Det hjelper ikke så mye med regulering hvis broene faller ned.
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg deler bekymringen til representanten. Derfor er det helt riktig at vi venter på Statens vegvesens fullstendige forslag til reguleringsplan for E18 Ramstadsletta–Nesbru. Dette arbeidet skal bli ferdigstilt. Det er to og en halv måned igjen av året, og med en gang det fullstendige forslaget foreligger, skal jeg komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å diskutere videre hvordan vi skal følge opp både bekymringen og utålmodigheten flere av oss føler på i denne saken.
Hans Andreas Limi (FrP) []: Da er det vel på sin plass helt til slutt å be statsråden forsikre oss om at den dårlige tilstanden på disse broene forbi Sandvika ikke vil forårsake noen trafikkfarlige situasjoner før regjeringen klarer å gjennomføre en permanent løsning på E18.
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Vi gjør store og små ting hver eneste dag for å sørge for at alle kommer seg til jobb og skole, og hjem igjen, trygt og godt. Det skal være rammen for alt vi gjør, også i dette tilfellet.
Stian Storbukås (FrP) []: «Veiselskapet Nye Veier AS blir nå underfinansiert. Veiselskapet har over tid ikke blitt kompensert for den kraftige prisveksten i bygge- og anleggssektoren, og det har heller ikke kommet på plass en egen bevilgning til drift og vedlikehold av de veistrekningene som selskapet har bygget ferdig. Konsekvensen er at veiselskapet fremover må bygge vei stykkevis og delt.
Hvorfor følger ikke regjeringen opp Stortingets forutsetning om at Nye Veier skal ha en finansiering som gjør at man kan bygge ut hovedveinettet raskt og sammenhengende?»
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Tusen takk for spørsmålet.
Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen representanten gir av regjeringens satsing på Nye veier. Regjeringen har gjennom sine bevilgninger over statsbudsjettet lagt til rette for at selskapet bidrar til å bygge ut sammenhengende riksveier innenfor den porteføljen selskapet har fått definert. Denne porteføljen er for øvrig i hovedsak den samme som tidligere regjeringer har lagt til grunn.
Jeg vil også vise til at Nye veier-modellen er basert på at selskapet har fått ansvaret for lange strekninger, hovedsakelig mellom de større byene. Det betyr ikke at de nødvendigvis skal bygge ut de enkelte strekningene i sin helhet i ett og samme prosjekt. Formålet med Nye veier-modellen er at selskapet skal prioritere mellom ulike prosjekter i sin portefølje, basert på samfunnsøkonomisk lønnsomhet, hvor de mest lønnsomme prosjektene bygges først. En viktig forutsetning for modellen er at det arbeides kontinuerlig gjennom prosjektenes levetid med å optimalisere og øke samfunnsnytten. Dette skal også bidra til å utfordre måten vi tenker på i planleggingen og gjennomføringen av veiprosjekter, slik at vi får mest mulig vei for pengene.
For bevilgningen over statsbudsjettet i Nye veier legger ikke Samferdselsdepartementet føringer knyttet til fordelingen av midlene mellom utbygging og drift/vedlikehold på de ulike strekningene det er inngått avtale om å bygge ut. Regjeringen har foreslått å bevilge 7,2 mrd. kr for 2027. Forslaget er i tråd med prioriteringene i Nasjonal transportplan 2025–2036 og med føringene som var gitt ved opprettelsen.
Nye veier har en finansieringsmodell som innebærer at selskapet skal planlegge for utbygging av en samlet portefølje innen en fast statlig ramme over 20 år. Statsbudsjettet prisjusteres etter anslag for kommende års pris- og lønnsvekst. Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindeks for veganlegg måler kvartalsvis prisutvikling på innsatsfaktorene til bygging og vedlikehold av veianlegg og publiseres i etterkant basert på faktisk målt prisvekst i sektoren. Byggekostnadsindeksen kan over tid vise betydelige svingninger fra år til år, mens bevilgningene til Nye veier har hatt en årlig stigning.
I forbindelse med revidert statsbudsjett for 2023 ble bevilgningene til Nye veier økt med 130,4 mill. kr som en del av en ekstraordinær lønns- og prisjustering av statsbudsjettet, som følge av en kraftig og uventet oppgang i prisstigningen gjennom 2022.
Stian Storbukås (FrP) []: Jeg vil langt på vei hevde at er det noe som har vært en stor suksess i Norge i nyere tid, så er det Nye veier. Jeg håper virkelig statsråden deler denne vurderingen og deler den gleden det er å oppleve en suksess i kongeriket Norge.
Tall kan brukes til så mangt. Det er helt på det rene at det ikke er noen jubelstemning med de prisene vi har i markedet nå, og det er heller ingen jubelstemning knyttet til kommende portefølje. Jeg synes statsråden nå elegant hopper over deler av spørsmålet mitt, for der ligger det en forutsetning om at man skal bygge ut raskt og sammenhengende. Statsråden sa sågar at det ikke nødvendigvis var så viktig å bygge i ett strekk, og det er skremmende i mine ører, for det er nettopp det Arbeiderpartiet gjennom tiårene har gjort – å bygge små strekk her og der og fått minimalt ut av pengene. Er det virkelig den linja statsråden vil tilbake til?
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Jeg ble litt usikker på hva spørsmålet egentlig til syvende og sist handlet om, men Nye veier-modellen er basert på at selskapet har fått ansvaret for lange strekninger, hovedsakelig mellom de større byene. Det betyr ikke, som jeg var inne på, at en nødvendigvis skal bygge ut de enkelte strekningene i sin helhet i ett og samme prosjekt. Formålet med Nye veier-modellen er at selskapet skal prioritere mellom ulike prosjekter i sin portefølje basert på samfunnsøkonomisk lønnsomhet, hvor de mest lønnsomme prosjektene bygges først.
Så må jeg si – når representanten og mange av representantens kollegaer har vært på talerstolen i dag og stilt spørsmål om helt konkrete prosjekter som de ønsker å prioritere opp, enten i statsbudsjettet, i NTP eller på andre måter, uten å fortelle om inndekning, og uten å fortelle hva de er villige til å prioritere ned – at jeg er glad for måten Nye veier fungerer på i dag. Jeg er også glad for at de har samfunnsøkonomisk lønnsomhet som en ramme for måten de jobber på, altså for hele modellen de jobber etter. Det håper jeg også representanten slutter seg til.
Stian Storbukås (FrP) []: Jeg kan jo la Nye veiers suksess bare stå som et monument over hvordan FrP prioriterer og gjennomfører samferdselspolitikk.
Arbeiderpartiet var jo i sin tid kritisk til opprettelsen av Nye veier, og her i Stortinget lener Arbeiderpartiets seg på partier med til dels ekstreme synspunkter på bilpolitikk. Jeg vil kalle dem direkte bilistfiendtlige. Vi har en interessant sak med Flytoget, som er ofret på ideologiens alter. Jeg har et sterkt behov, rett og slett, for å få statsråden til å garantere at det ikke pågår en skjult avvikling av Nye veier ved å langsomt sultefôre selskapet.
Statsråd Kamzy Gunaratnam []: Nye veier er ikke sultefôret. De fortsetter å jobbe under den forretningsmodellen de skal fungere under, og med de målsettinger og rammer som er lagt gjennom Nasjonal transportplan.
Jeg synes det er bra at vi alle kan lære av egne erfaringer og erfaringene vi gjør i fellesskap her. Det er også noe som Fremskrittspartiet kan ta med seg i sitt arbeid. Når man vet bedre, kan man også gjøre bedre.
Det er blitt dratt inn veldig mye rart her på talerstolen. På den ene siden begynte representanten å snakke om bilforakt, og på den andre siden begynte representanten å snakke om at Flytoget ofres på ideologiens alter. Nei, og nei. Nullvekstmålet er satt av et flertall i denne forsamlingen, selv om Fremskrittspartiet ikke ønsker å lytte til kunnskap rundt moderne byer og hvordan moderne byer skal lykkes. Flytoget er inkorporert i Vy fordi tunnelen i Oslo ikke har plass, og vi er nødt til å bruke det på en klokere måte. Det er ikke ideologi, det er pragmatisme. Men at representantens parti ønsker å opprettholde Flytoget til tross for at det ikke er plass, det er ideologi, og det kan representanten ta med seg.
Presidenten []: Da er den ordinære spørretimen over.