Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Prøv vårt nye søk (beta)
Til forsiden
Prøv vårt nye søk (beta)

Stortinget - Møte mandag den 22. desember 2025 *

Dato:
President: Masud Gharahkhani
Se videoVis kapitler

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Møte mandag den 22. desember 2025

Formalia

President: Masud Gharahkhani

Presidenten []: Representanten Torbjørn Vereide, som har vært permittert, har igjen tatt sete.

Det foreligger tre permisjonssøknader:

  • Fra henholdsvis Senterpartiets og Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for representantene Bent-Joacim Bentzen og Truls Vasvik i tiden fra og med 5. til og med 9. januar – begge for å delta på totalforsvarskurs ved Forsvarets høgskole.

  • Fra Høyres stortingsgruppe om permisjon for representanten Mahmoud Farahmand i tiden fra og med 5. januar til og med 27. mars for å delta på sjefskurs ved Forsvarets høgskole.

Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget. – Det anses vedtatt.

Fra første vararepresentant for Vestfold, Eivind Yrjan Stamnes, foreligger søknad om fritak fra å møte i Stortinget under representanten Truls Vasviks permisjon, av velferdsgrunner.

Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:

  1. Søknaden behandles straks og innvilges.

  2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden:

    For Nordland: Trine Fagervik 6.–8. jan.

    For Telemark: Helene Røsholt 6. jan.–26. mars

    For Vestfold: Ada Lassen-Urdahl 6.–8. jan.

Presidenten []: Representanten Bjørn Arild Gram vil framsette et representantforslag.

Bjørn Arild Gram (Sp) []: På vegne av representanten Geir Pollestad og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om terskelverdier for revisjon av stiftelser.

Presidenten []: Forslaget vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Sakene nr. 1–10 vil bli behandlet under etter.

Sakene er annengangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 10 til og med 19.

Sak nr. 1 [10:01:54]

Stortingets vedtak til lov om endringer i naturmangfoldloven (forbud mot næringsmessig uttak av myr) (Lovvedtak 10 (2025–2026), jf. Innst. 56 L (2025–2026) og Prop. 2 L (2025–2026))

Sak nr. 2 [10:01:54]

Stortingets vedtak til lov om endringer i Svalbardskatteloven (Lovvedtak 11 (2025–2026), jf. Innst. 4 L (2025–2026) og Prop. 1 LS (2025–2026))

Sak nr. 3 [10:01:54]

Stortingets vedtak til lov om endringer i skatteloven (Lovvedtak 12 (2025–2026), jf. Innst. 4 L (2025–2026) og Prop. 1 LS (2025–2026))

Sak nr. 4 [10:01:54]

Stortingets vedtak til lov om endringer i skattebetalingsloven (Lovvedtak 13 (2025–2026), jf. Innst. 4 L (2025–2026) og Prop. 1 LS (2025–2026))

Sak nr. 5 [10:01:54]

Stortingets vedtak til lov om endringer i merverdiavgiftsloven (Lovvedtak 14 (2025–2026), jf. Innst. 4 L (2025–2026) og Prop. 1 LS (2025–2026))

Sak nr. 6 [10:01:54]

Stortingets vedtak til lov om endringer i skatteforvaltningsloven (Lovvedtak 15 (2025–2026), jf. Innst. 4 L (2025–2026) og Prop. 1 LS (2025–2026))

Sak nr. 7 [10:01:54]

Stortingets vedtak til lov om endringer i suppleringsskatteloven (Lovvedtak 16 (2025–2026), jf. Innst. 4 L (2025–2026) og Prop. 1 LS (2025–2026))

Sak nr. 8 [10:01:54]

Stortingets vedtak til lov om endringer i innkrevingsloven (Lovvedtak 17 (2025–2026), jf. Innst. 4 L (2025–2026) og Prop. 1 LS (2025–2026))

Sak nr. 9 [10:01:54]

Stortingets vedtak til lov om endringer i finansforetaksloven (utvidelse av garantiordningen for skadeforsikring) (Lovvedtak 18 (2025–2026), jf. Innst. 43 L (2025–2026) og Prop. 164 L (2024–2025))

Sak nr. 10 [10:01:54]

Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet) (Lovvedtak 19 (2025–2026), jf. Innst. 65 L (2025–2026) og Prop. 4 L (2025–2026))

Presidenten []: Ingen har bedt om ordet.

Sak nr. 11 [10:02:00]

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv., samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland (Innst. 5 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026) og Prop. 1 LS (2025–2026))

Tuva Moflag (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Med denne innstillingen følger vi opp en del av forslagene som allerede er omtalt i tidligere budsjettdebatter i høst.

I denne innstillingen har vi eksempelvis en merknad knyttet til vedtak under tolletaten om innkjøp av en mobil skanner i Oslo Havn. Vi følger opp vedtaket om en omstillingskommisjon og ber om at det basert på kommisjonens rapport skal utarbeides en strategi for omstilling av norsk økonomi med mål om fortsatt høy verdiskaping, full sysselsetting og rettferdig omstilling i tråd med Norges klimaforpliktelser.

I denne innstillingen behandler vi også Stortingets budsjett. I forbindelse med budsjettforliket ble det enighet om å legge inn et byråkratikutt i departement og underliggende etater på drøyt 100 mill. kr. Dette inkluderer også kutt i Riksrevisjonen og i Stortinget. Det betyr at vi i den daglige driften av dette huset også må prioritere hva som er viktigst, og hva som betyr mest for å legge til rette for det parlamentariske arbeidet i hverdagen. Når vi ber andre om å spare, må vi også rette pekefingeren mot oss selv.

For øvrig regulerer innstillingen utbytter, Husbankens låneramme, bestillingsfullmakter m.m. Den politiske debatten har vært uttømmende i fagkomiteenes debatter og i finansdebatten, så i denne saken er det ikke stort mer å tilføye enn at jeg anbefaler komiteens tilrådning.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se voteringskapittel

Sak nr. 12 [10:04:22]

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i statsbudsjettet 2025 og ny saldering av statsbudsjettet 2025 (Innst. 75 S (2025–2026), jf. Prop. 11 S, 12 S, 13 S, 14 S, 15 S, 16 S, 17 S, 18 S, 19 S, 20 S, 21 S, 22 S, 23 S, 24 S, 25 S og 26 S (2025–2026))

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter

Tuva Moflag (A) [] (ordfører for saken og komiteens leder): I tråd med den lange opplesningen presidenten hadde i begynnelsen av redegjørelsen for denne saken, er det et uttrykk for at vi har en ny måte å behandle nysalderingen på i år. Vi behandler altså nysalderingen og fagkomiteenes proposisjoner samlet. Finanskomiteen har derfor en felles debatt der det tidligere var én enkelt debatt for hvert enkelt departements endringer.

I nysalderingen og omgrupperingsproposisjonene gjøres de siste endringene i inneværende års budsjett. I tillegg har flertallet i forbindelse med budsjettforliket besluttet å bruke noe av handlingsrommet i 2025, hvorav pengene i hovedsak er ment brukt eller utbetalt i 2025.

Flertallet foreslår at bevilgningen til Palestina i nysalderingen økes fra 250 mill. kr, som var regjeringens forslag, til 1 mrd. kr. Det er en skjør våpenhvile i Gaza, og det er enorme behov for humanitær bistand og støtte til gjenoppbygging raskt. Den økte humanitære støtten skal være basert på humanitære prinsipper og vil i hovedsak betales til FNs landfond, FN-organisasjoner og UNRWAs humanitære appell.

Den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden fortsetter. Bosettervolden øker, og den palestinske regjeringen er i en alvorlig likviditetskrise. Vi foreslår derfor at den økte bevilgningen også skal gå til bl.a. palestinske myndigheter og stabiliseringstiltak. Alt dette er inkludert i bevilgningen på 1 mrd. kr, og det vil utbetales i forbindelse med at det skal være en giverlandskonferanse.

Videre foreslår flertallet å øke bevilgningen til skogvern med 1 mrd. kr utover regjeringens forslag. Det settes av 100 mill. kr for å sikre inkludering i idretten. For å støtte overgangen fra båsfjøs til løsdrift økes støtten til investeringsmidler i landbruket med 100 mill. kr. Dette er en ordning som er svært populær, og hvor søknader står i kø.

Flertallet viser for øvrig til budsjettforliket, der vi foreslår å øke klimainvesteringsfondet utover regjeringens forslag. Dette er bevilgninger både over og under strek, da det settes av penger til tapsavsetning. I tillegg er det en bevilgning til humanitære organisasjoner eller frivillige organisasjoner som har målgrupper i inneværende år, og som bidrar til at flere kan få en fin julehøytid. I tillegg er det satt av noe omstillingsmidler i nysalderingen, som knytter seg til budsjettvedtakene. Det handler om NORWEP, det handler om bevilgningen til reiseliv under Innovasjon Norge, og det handler om en oppfølging av leverandørutviklingsprogrammet. Med det anbefaler jeg komiteens innstilling.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Når Stortinget og andre nå nærmer seg julefeiringen, er det grunn til å minne om at det ikke er alle der ute i Norge som ser like mye frem til julen. Det viser Frelsesarmeens fattigdomsbarometer. Det er faktisk én av fire barnefamilier – én av fem nordmenn – som frykter at de ikke har råd til å feire jul.

I dag fikk vi tallene på ledigheten blant dem under 25 år. Den er rekordhøy, og vi vet at seks av ti unge er bekymret for egen økonomi. Og vi har altså fortsatt den høyeste renten i Vest-Europa. Til tross for regjeringens løfter om trygg økonomisk styring og lavere rente har ikke Norges Bank hastverk med å sette ned renten, ifølge sentralbanksjefen.

Mange som har mottatt skattekort for neste år i disse dager, har fått en veldig ubehagelig julehilsen fra skatteetaten – eller rettere sagt fra Stortingets flertall. En ny modell for taksering av boligverdier betyr en voldsom økning i formuesskatten for mange boligeiere, inklusive pensjonister som ikke har høy inntekt eller pensjon, men nedbetalt bolig. Fremskrittspartiet stemte imot denne endringen fordi vi fryktet konsekvensene, og nå ser vi at vår frykt var berettiget.

Det rød-grønne flertallet bruker nysalderingen til mange politiske prioriteringer på tampen av året. Fremskrittspartiet er uenig i de aller fleste av disse, og vi er bekymret for sykehusøkonomien og foreslår å styrke sykehusenes økonomi med 1 mrd. kr. Mange lokale helseforetak styrer mot store underskudd i år og neste år, bl.a. på grunn av finansiering av nye sykehusbygg. Det betyr nedlagte tilbud, dårligere pasientbehandling og enda større belastning på de ansatte. Derfor styrker vi sykehusenes økonomi i stedet for å bruke nysalderingen til økt bistand og nye klimainvesteringer.

Jeg tar opp vårt forslag, og så vil jeg, til tross for budskapet, ønske alle en riktig god jul.

Presidenten []: Representanten Hans Andreas Limi har tatt opp det forslaget han refererte til.

Henrik Asheim (H) []: Nysalderingen skal i utgangspunktet være en orienteringssak. Bevilgningsreglementets § 11 er veldig tydelig: Dette er regjeringens oppsummering av uforutsette og nødvendige endringer som har oppstått gjennom budsjettåret.

Det vi behandler i dag, er noe helt annet. Endringene flertallet foreslår, er i realiteten et resultat av forhandlingene om neste års budsjett. Flertallet viser selv til budsjettforliket for 2026, samtidig som de legger inn flere milliarder i økte utgifter helt på tampen av inneværende budsjettår. Bakgrunnen er enkel: Det forelå ikke flertall innen fristen for budsjettforhandlingene. Da SV og MDG brøt, ble løsningen å skyve nye utgifter inn i nysalderingen. Resultatet er en lang liste med store beløp som i realiteten gjelder aktivitet i 2026.

Denne måten å bruke nysalderingen på uthuler budsjettsystemet. Den svekker budsjettdisiplinen og gjør det vanskeligere å få oversikt over reell pengebruk. Når utgifter som hører hjemme neste år, føres på årets budsjett, fremstår oljepengebruken i 2026 som kunstig lav. Man kan være politisk enig eller uenig i enkeltpostene, enten det gjelder nødhjelp til Gaza, skogvern eller investeringer i landbruket, men da må man også ta konsekvensen av det og prioritere dem åpent i budsjettet for neste år, opp mot andre formål. Det som gjøres her, er ikke prioritering – det er en omgåelse.

Budsjettreglene er ikke til pynt. De er der for å holde pengebruken under kontroll og sikre politisk ansvarlighet, særlig i en tid der vi vet at handlingsrommet blir mindre og prioriteringene tøffere. Endringene flertallet vedtar i dag, betyr i praksis økt pengebruk neste år – bare litt mindre synlig. Høyre kan ikke støtte denne praksisen, og vi kommer derfor ikke til å stemme for endringene som fremmes.

To saker til slutt: I proposisjonen varsler regjeringen at tilskuddet til Leverandørutviklingsprogrammet settes i bero neste år, og det begrunnes med statsstøttereglene. Det er uheldig. Programmet er et viktig og velfungerende tiltak som bidrar til innovative anskaffelser, bedre løsninger og økt effektivitet i offentlig sektor. Høyre ber derfor regjeringen avklare statsstøttespørsmålene så raskt som mulig, slik at formålet med programmet kan videreføres innenfor regelverket.

Venstre, FrP og KrF har fremmet forslag som skal sikre fortsatt svømmeopplæring til barnehagebarn i 2026. Dette forslaget kommer av at flertallet i sitt budsjettforlik har kuttet hele denne potten som kommunene kan søke statsforvalteren om. Dette var et tiltak som kom på plass under Solberg-regjeringen. Høyre har også videreført denne støtten i sitt alternative budsjett. Når venstresiden nå fjerner støtten, kommer vi til å stemme for forslagene fra Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Marthe Hammer (SV) []: Saman med fleirtalspartia Senterpartiet, MDG og Raudt har SV kjempa på plass endringar i budsjettet for 2026 som tek Noreg i ei grønare og meir rettferdig og solidarisk retning, også i denne saka, i nysalderinga. Alle veit at det i år måtte ein ekstra runde til før statsbudsjettet fekk eit faktisk fleirtal bak seg. Det kan vere vanskeleg å vite kva det var som eigentleg blei endra frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Raudt la fram budsjettet sitt, til det blei ei einigheit med SV og MDG. Lat meg difor berre gjenta det, sidan nokre av dei endringane ligg nettopp her i nysalderinga.

For det første: Dobbelt så mykje skog skal bli verna når potten no blir auka til 1 mrd. kr. Med det fortset vi SVs storstilte satsing på skogvern. Sidan SV fekk gjennomslag for ordninga i 2021, har 1 038 skogsområde blitt verna. Sist ut er bl.a. utvidinga av Kvitingsmorki naturreservat i Årdal kommune i Vestland.

Når einigheita med Senterpartiet, Arbeidarpartiet og Raudt innebar reversering av regjeringa sitt forslag til auking av drivstoffavgifta, må det møtast av andre klimatiltak. Difor er eg glad for at regjeringa kjem tilbake til det.

Mykje er bra med noregspris, men vi såg ein fullstendig kollaps innan solcellemarknaden då noregspris blei innført. Det er ein konsekvens ingen ønskjer seg. Difor er vi veldig fornøgde med at det no blir greidd ut ein noregspris på solstraum.

Vi treng å få omstilt Noreg. Då er det veldig bra at SVs omstillingskommisjon kan justerast og forbetrast, sånn at vi kan få til endringar med tanke på korleis vi i Noreg skal nå klimamåla våre, og at vi i tillegg kan auke CO2-prisen på sokkelen.

Noko av det mest prinsipielle som likevel er vedteke i budsjettet, er at studiestøtta og bortebuarstipendet skal regulerast gjennom grunnbeløpet i folketrygda – ein kjempesiger som studentorganisasjonane har applaudert, og som vi er mange som har kjempa for.

Som ein del av einigheita er det fleire løyvingar på denne nysalderinga: til SKUDA, til Verdensteatret, til Melahuset, til Kvensk institutt – og ikkje minst 4 mill. kr til vedlikehald av seglskipet Statsraad Lehmkuhl. Det burde regjeringa ha fiksa sjølv då dei tidlegare i år kom med det rekordstore beløpet 20 mill. kr til Christian Radich.

Eg er stolt over at vi har fått på plass auka løyvingar no før jul til dei som stiller opp for dei som har aller minst – 7 mill. kr til Blå Kors, til Frelsesarmeen, til Kirkens Bymisjon, til Raudekrossen og til matsentralane.

Til sist vil eg berre seie at eg er glad for at vi i denne saka er med på å vedta 1 mrd. kr til Palestina. Det er eit enormt behov for humanitær bistand, det er ei skjør våpenkvile. Det skulle berre mangle at det norske storting samlar seg om pengar til Palestina når behova og nauda er så store.

Bjørn Arild Gram (Sp) []: Nysalderingen gir en oversikt over vedtatte og foreslåtte endringer i årets statsbudsjett, inkludert endringer i skatte- og avgiftsanslagene. Den største endringen undervegs i år er utvidelsen av Nansen-programmet i vår, som et enstemmig storting står bak. Dette har vært helt riktig og nødvendig. Vi i Norge må gjøre vårt til at den russiske aggresjonen ikke vinner fram i Ukraina.

I flertallets forslag i innstillingen ligger det inne 25 mill. kr utover regjeringens forslag til å håndtere omstillingskostnader i NORWEP, og overfor regjeringen understrekes tydelig behovet for dialog med næringslivet for å sikre langsiktig finansiering og drift.

I proposisjonen viser regjeringen til at den vurderer støtterettslige problemstillinger knyttet til Leverandørutviklingsprogrammet, LUP. LUP er et vellykket og bredt partnerskapssamarbeid, initiert av NHO og KS, for å sikre offentlig sektor innovative anskaffelser. Det offentlige er i sum svært store innkjøpere, og som en del av et nødvendig omstillings- og utviklingsarbeid i både kommunesektoren og statlig sektor er innovative anskaffelser av stor betydning. Flertallet understreker derfor at regjeringen må se på hvordan arbeidet i LUP kan videreføres, og at man i den vurderingsfasen man nå er inne i, sikrer kompetansen som er i LUP. Senterpartiet forventer at dette arbeidet gjøres så fort som mulig, slik at programmet i størst mulig grad kan videreføres innenfor statsstøtteregelverket.

Det er positivt at vi også i denne nysalderingen har funnet rom for å styrke breddeidretten med 100 mill. kr. Midlene bidrar til å øke deltakelsen og inkludere flere i idretten og reduserer kostnadene for familier med lav inntekt. Vi vet at barn fra familier med lav inntekt har betydelig lavere deltakelse i idrettsaktiviteter enn andre, og med dette forslaget støtter vi Idretts-Norge i arbeidet med å få med flere.

Avslutningsvis vil jeg også si at jeg er glad for at denne nysalderingen bidrar til å redusere køen av de som ønsker å investere for å legge om fra båsfjøs til løsdriftsfjøs i jordbruket. Næringen har som kjent et krav på seg til en slik omlegging innen 2034, og dette er et stort økonomisk løft for det enkelte gårdsbruk. Senterpartiet har ved flere anledninger sørget for at støtten er økt betydelig, men fortsatt er det store behov. Vi må gjøre det vi kan for å forhindre at løsdriftskravet presser aktører ut av jordbruket, men heller legge enda bedre til rette for dem som vil satse. Nysalderingen gir et viktig bidrag til nettopp det.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det er en litt underlig opplevelse å høre på høyresiden i denne debatten. Først er det største partiet på høyresiden, Fremskrittspartiet, her oppe og vil bruke mye mer penger, f.eks. på sykehusene og andre gode formål. Så er det nest største partiet på høyresiden, Høyre, oppe på talerstolen og advarer mot at det brukes for mye penger i saldert budsjett. Dette går rett og slett ikke i hop.

Jeg har en påstand, og det er at de som trenger nødhjelp i den akutte situasjonen på Gaza, ikke er så opptatt av norske budsjett-teknikaliteter. Om pengene kommer i saldert budsjett eller i statsbudsjettet for neste år, tror jeg spiller fint liten rolle for Norsk Folkehjelp, for UNRWA og for alle andre som jobber med å hjelpe palestinerne i den akutte situasjonen som er.

På samme måte tror jeg at de organisasjonene som først og fremst skal prøve å hjelpe folk gjennom en veldig hard juletid, der mange sliter økonomisk, som representanten Limi er inne på, ikke er opptatt av de budsjett-teknikalitetene som er avgjørende for oss i denne salen. Det viktigste er jo å få disse pengene ut, til Kirkens Bymisjon, til Frelsesarmeen, til Blå Kors, sånn at de kan gi en håndsrekning til noen av de menneskene som sliter.

Med denne nysalderingen gjør vi mange riktige og viktige grep. Vi styrker skogvernet, vi styrker landbruket, vi bidrar mer til Palestina, og vi hjelper folk i Norge som sliter i julen. Det er veldig vanskelig å forstå hvorfor noen av disse grepene skal være uvelkomne for noen andre enn representantene for partiet Høyre. Tvert imot tror jeg de aller fleste i dette landet er enige om at med denne nysalderingen skjer det riktige og viktige satsinger som gjør livet litt bedre og litt enklere for folk, og det er selvfølgelig også derfor Rødt sammen med våre samarbeidspartier støtter de grepene som gjøres nå.

Ingrid Liland (MDG) []: MDG har ofte blitt kalt et ensaksparti. Det kan hende at det er riktig, men i så fall er den saken solidaritet. Det passer fint: Kanskje vi egentlig er et juleparti, for solidaritet bør være akkurat det vi går inn i jula med. Derfor er jeg veldig glad for at vi gjennom nysalderingen klarte å få på plass viktige tiltak for de aller største solidaritetssakene i vår tid: klima og natur, solidaritet med familier som trenger håp i hverdagen, og ikke minst solidaritet med mennesker i krig, som trenger hjelp nå.

Som rik oljenasjon har Norge et særlig ansvar for å vise solidaritet, og for å vise at det velferdssamfunnet som vi en gang bygde på solidaritet, fortsatt bygges. I nysalderingen var det spesielt tre viktige tiltak som MDG kjempet inn:

Det ene er klimafinansiering som monner. Med 2 mrd. kr til fornybar energi i lavinntektsland kutter vi utslipp der utslippene er størst, men ikke minst bekjemper vi energifattigdom der folk fortsatt trenger velferd og velstandsvekst. Det er reell solidaritet, det er utslippskutt som merkes, og vi tjener til og med penger på det.

For det andre er det naturvern som varer. I budsjettenigheten fikk vi levert skogvernsmilliarden, og vi øker innsatsen til naturrestaurering i Oslofjorden. Naturkrisen løses ikke med pynt, men med tiltak som faktisk tar vare på natur.

For det tredje: Vi fikk 1 mrd. kr i nødhjelp til Gaza, og vi løfter folkeretten med tiltak mot handel med bosettervarer og tydelig press for å stanse voldelige kolonister.

I tillegg fikk vi støtte til dem som trenger det mest her i Norge. I dyrtid trenger de frivillige organisasjonene mer penger å spille på: til mat, til gaver og til akutthjelp. Med påplussingene som kom i nysalderingen til mat og omsorgsorganisasjoner, sørger vi for at flere familier kan gå en god jul i møte.

Nysalderingen var avgjørende for at dette budsjettet skulle levere på solidaritet, men det er langt igjen til den solidaritetstankegangen som en gang bygde det norske velferdssamfunnet. Heldigvis er vi bare så vidt i gang, og jeg gleder meg til 2026.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) []: Nysalderingsproposisjonen gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år, og den inneholder forslag om ytterligere endringer i statsbudsjettet for 2025 i form av anslagsendringer og lignende av mer teknisk art. I tillegg bruker regjeringen og samarbeidspartiene nysalderingen som en tilleggsfinansiering for budsjettavtalene om statsbudsjettet for påfølgende år, noe som medfører økt oljepengebruk.

I budsjettforliket for 2026 er det satsinger på om lag 2,5 mrd. kr som er finansiert med ekstra oljepengebruk i nysalderingen. Dette er en kritikkverdig bruk av nysalderingen som bidrar til å dekke over den reelle oljepengebruken i budsjettforlikene.

I KrFs alternative budsjett foreslår vi å øke fondsmidlene i klimainvesteringsfondet med 5 mrd. kr, innenfor en lavere oljepengebruk enn i regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Siden dette forslaget falt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for neste år, vil KrF støtte forslaget fra flertallet om økt bevilgning til fondet i nysalderingen. KrF vil også støtte flertallets forslag om bevilgningsøkning til investeringsmidler i landbruket, til idrettstiltak og til ulike frivillige organisasjoner.

Når det gjelder gjenoppbygging og bistand til Gaza, mener KrF at det er avgjørende at de arabiske landene tar lederrollen og sånn sett får en sterkere egeninteresse av å sikre en varig fred, uten terrororganisasjonen Hamas i styringen. KrF er derfor mot regjeringens forslag i Prop. 21 S om å øke bistanden til Gaza med 250 mill. kr, og vi støtter heller ikke økningen foreslått i budsjettforliket til de rød-grønne partiene. Vi i KrF vil heller foreslå å styrke bevilgningen til Unicef med 250 mill. kr.

I Prop. 12 S foreslår regjeringen at utbetalingen fra kirkebevaringsfondet reduseres med 134 mill. kr. KrF vil foreslå en bevilgningsøkning på 120 mill. kr til fondet for utbetaling til Stavanger kommune. Årsaken er at kommunen tok hele kostnaden ved restaurering av Stavanger domkirke på 370 mill. kr, og hadde kommunen påbegynt restaureringen etter at fondet kom på plass, hadde de spart 300 mill. kr.

Avslutningsvis tar jeg opp forslagene KrF har alene. Vi er også medforslagsstiller til de to forslagene om svømmeopplæring i barnehagen.

Helt til slutt vil jeg få lov til å ønske både presidentskapet og ikke minst Stortinget en riktig god og velsignet jul.

Presidenten []: Representanten Jørgen H. Kristiansen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Abid Raja (V) []: Hensikten med nysalderingen er en siste justering av statsbudsjettet for inneværende år, basert på anslagsendringer og faktiske utbetalinger av regelstyrte endringer. Slik er det ikke: Budsjettavtalen for neste år gjøres opp med en avtale der om lag 20 pst. av rammene for avtalen gjelder for nysalderingen, og påplussinger som ikke finansieres på annen måte enn økt oljepengebruk – 2,5 mrd. kr, for å være nøyaktig.

Statsministeren og regjeringen har forsøkt seg med en fortelling om at dette nærmest er sedvane og økonomisk ansvarlig fordi oljepengebruken, som følge av nye anslagsendringer eller forsinkelser i prosjekter og utbetalinger, blir lavere enn først antatt. Det er vanskelig å finne et ord som passerer den parlamentarisk akseptable ordbruken, for å beskrive dette C-momentet i økonomisk turn.

Når Venstre likevel velger å støtte flere av påplussingene i nysalderingen, er det fordi vi prioriterte de samme satsingene i vårt alternative statsbudsjett for 2026, finansiert innenfor en helhetlig ramme, uten økt oljepengebruk. Da vårt forslag om påplussinger av disse postene i 2026 ble nedstemt, stemmer vi i dag for de tilsvarende postene.

Vi er i en merkelig situasjon der stortingsflertallet for to uker siden vedtok å kutte flere ordninger, bl.a. NORWEP, reiselivssatsinger under Innovasjon Norge og svømmeopplæring i barnehagene. Så kommer vi i dag og ser at det samme flertallet ser seg nødt til å bevilge mer penger til NORWEP og Innovasjon Norge for å motvirke de negative effektene av vedtaket det samme flertallet sto bak for 14 dager siden. Det er rimelig spesielt.

Enda merkeligere er at det er én ting flertallet kutter og ikke reparerer igjen, og det er svømmeopplæring i barnehager. Det kuttes helt bort, uten noen begrunnelse. Har det ingen effekt? Er det ikke målrettet? Er det feil bruk av penger? Har det ikke vært evaluert? Ingenting av dette svarer flertallet på. I stedet kommer det en tungetale om styrket kommuneøkonomi, etter at de først har feilforklart at dette ble innlemmet i økningene i kommuneproposisjonen, men det gjør det ikke – denne ordningen blir fjernet.

Konsekvensene av flertallets politikk og mangel på vilje til å reparere en åpenbar politisk kortslutning er at 40 000 barn står i fare for å miste tilbud om svømmeopplæring neste år, og at en rekke svømmeklubber må si opp ansatte fordi tilskuddet fjernes. Det er heldigvis aldri for sent å snu. Derfor håper jeg at landets barnehagebarn og landets svømmeklubber får en julegave i dag, ved at budsjettpartnerne tar til fornuft og stemmer for de to forslagene som er fremmet av tre partier og støttes av et fjerde, altså de sosialliberale borgerlige partiene. Det er vi som snakker for dette velferdstiltaket for å utjevne klasseforskjeller, og det er merkverdig at det er de rød-grønne partiene som vil stemme for å fjerne dette.

Med det tar jeg opp forslagene Venstre har alene.

Presidenten []: Representanten Abid Raja har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Jens Stoltenberg []: Stortinget behandler i dag regjeringens forslag til ny saldering av statsbudsjettet for 2025. Forslagene fra regjeringen gjelder i hovedsak endringer som tilpasser bevilgningene til oppdaterte anslag og sikrer realistisk budsjettering. Proposisjonen gir også en samlet oversikt over endringer i utgifter og skatte- og avgiftsanslag gjennom året.

Regjeringens forslag til endringer i nysalderingen innebærer samlet sett en styrking av budsjettbalansen. Utgiftene til folketrygden går ned, og lavere anslag for flyktningankomster reduserer utgiftene til mottak og integrering. Samtidig øker utgiftene til enkelte ordninger som følge av nye anslag, bl.a. strømstøtte til husholdningene.

Som del av budsjettavtalen for 2026 ble det også enighet om enkelte endringer i 2025-budsjettet. Dette gjelder – som tidligere nevnt i debatten – økte bevilgninger til bistand til Gaza, klimainvesteringer og skogvern, samt midler til idrett, frivillighet og investeringsmidler i landbruket.

Samlet innebærer endringene til nysalderingen, inkludert dem som ble inngått i forbindelse med budsjettforhandlingene, at det strukturelle oljekorrigerte underskuddet er 14 mrd. kr lavere enn etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Bruken av fondsmidler ligger likevel 36 mrd. kr over nivået i saldert – eller altså vedtatt – budsjett. Det skyldes primært den ekstraordinære støtten til Ukraina på 50 mrd. kr som Stortinget vedtok i vår. Ser vi bort fra denne ekstraordinære økningen i støtten til Ukraina, er bruken av fondsmidler lavere enn i saldert budsjett. Uttaket fra Statens pensjonsfond utland holder seg på 2,7 pst. av verdien ved inngangen til året – det samme som i saldert budsjett og i revidert nasjonalbudsjett.

Samlet viser nysalderingen av budsjettet for 2025 at det føres en ansvarlig økonomisk politikk i landet som trygger husholdningenes økonomi og gir forutsigbare og gode rammevilkår for norske bedrifter. Den ansvarligheten er det viktig at vi også viderefører neste år.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) []: De siste dagene er jeg blitt kontaktet av flere fortvilte mennesker. Det er enkemenn og enker, pensjonister med lav pensjon. Det jeg har fått tilbakemelding på, er at verdibeløpet – altså det teoretiske verdibeløpet – på boligen til disse menneskene har økt med så mye som 25 pst. det siste året. Samlet sett utgjør dette flere titalls tusen kroner i økt skatteregning fra regjeringen fra et år til et annet. Flere av pensjonistene som har tatt kontakt, sier at de nå må betale opp mot 41 pst. i skatt på pensjonen sin, mot et par og tjue prosent tidligere. Årsaken er at Stortinget har vedtatt en oppdatert modell for beregning av formuesverdi på bolig fra og med inntektsåret 2026.

Jeg lurer på om finansministeren synes det er riktig at pensjonister med lav pensjon og nedbetalt hus skal måtte håndtere en skatteøkning fra et år til et annet på flere titalls tusen kroner.

Statsråd Jens Stoltenberg []: Det er en del av det budsjettet som er vedtatt for 2026, og der ble det gjort mindre justeringer i hvordan vi fastsetter verdien på bolig. Samlet sett var det ingen økning i skatten på bolig, men det er en mer forutsigbar og mer riktig verdsetting av bolig. Det gjør alt i alt at vi får en riktigere beskatning av bolig.

Det er ikke noe vedtak som gjøres i den saken vi behandler her i dag. Det var en del av den budsjettbehandlingen vi hadde i Stortinget for en tid siden. Vi er trygge på at det vi gjør på boligskatt, der noen satser/sjablonger for å fastsette boligverdi justeres og f.eks. minstefradraget i formuesskatten økes, samlet sett har en god fordelingseffekt og også bidrar til et mer rettferdig skattesystem.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) []: Jeg registrerer at finansministeren sier at det samlet sett ikke er noen økning, men jeg registrerer også at det for den enkelte utgjør flere titalls tusen kroner. I Prop. 1 S står det at inntektene fra formuesskatten isolert sett vil øke med om lag 435 mill. kr med den reviderte modellen. Den reviderte boligprismodellen innebærer at eiendomsskatten på noe usikkert grunnlag vil øke med i underkant av 300 mill. kr samlet. Det er altså totalt en økning på 735 mill. kr, til tross for at finansministeren sier det samlet sett ikke er noen økning.

Jeg gjentar derfor spørsmålet mitt: Mener finansministeren det er rimelig at enkeltmennesker får en økt skatteregning på flere titalls tusen kroner fra et år til et annet, til tross for at de er tilnærmet minstepensjonister?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Jeg mener det er rimelig at vi har en mest mulig rettferdig og riktig taksering av boliger. Derfor gjorde vi en justering som for noen boliger betyr økt verdsetting. Alle de pengene har vi brukt på å redusere andre skatter, også formuesskatt på bolig. Det er ikke noen økning i skatten, det er tvert imot et samlet sett mer rettferdig skattesystem, der folk med lave inntekter og lave formuer har fått lettelser.

Det andre jeg synes er rimelig, er at vi når vi diskuterer nysalderingen, kanskje diskuterer nysalderingen. Dette var en viktig diskusjon vi hadde da vi vedtok statsbudsjettet for neste år.

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) []: Jeg spør fordi dette er Stortingets siste mulighet til å rette opp i ting for året.

For å dra gjennom hvordan modellen fungerer i praksis: Denne nye modellen vil påvirke nabolag der det bl.a. er utvikling av eiendomsprosjekter. Eksempelvis vil det for et nabolag der det kommer inn en investor som bygger nye, dyre leiligheter, føre til at en eiendom som har stått der i mange, mange år, vil få en teoretisk sett høyere verdi.

Jeg registrerer nok en gang at finansministeren sier at det ikke er noen skatteøkning, men jeg lurer på om finansministeren kan si seg enig i at dersom en person får en økt skatteregning fra et år til et annet, så vil den enkeltpersonen oppleve det som en skatteøkning. Er finansministeren enig i det?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Jeg er enig i at hvis skatten går opp for en enkeltperson, så går den opp, og så er jeg enig i at hvis den går ned for en annen person, går den ned. Det som er viktigst for alle personer, er de samlede skattene og avgiftene, og det er det en god profil på fra denne regjeringen.

Jeg mener at grunnen til at vi trenger et forutsigbart og godt takseringssystem – for det er det dette handler om, hvordan vi takserer boliger – er at det så lenge vi skattlegger boliger, bør være en riktig takst som ligger til grunn. Fremskrittspartiet kan si at de er imot formuesskatt på bolig, men de satt altså åtte år i regjering og beholdt formuesskatt på bolig, så basert på det Fremskrittspartiet faktisk gjør når de er i regjering, er også Fremskrittspartiet avhengig av at vi har et riktig og rettferdig takstsystem, og det er det vi nå har foreslått. Det bør også Fremskrittspartiet være glad for når de mest sannsynlig skal fortsette å skattlegge boliger neste gang de sitter i regjering – i en fjern framtid.

Abid Raja (V) []: I forbindelse med finansdebatten tidligere denne måneden spurte jeg finansministeren om konsekvensene av å fjerne det statlige tilskuddet til svømmeopplæring. Da svarte finansministeren at tilskuddet til svømmeopplæring medførte mye papirarbeid, og at det skal «utlyses, søkes, tildeles, rapporteres og gjerne evalueres».

Jeg har sjekket: Tilskuddet til opplæringen er svært lite byråkratisk, tilsvarende svært målrettet. Det er hundrevis av ordninger som er mye mer byråkratiske, men som regjeringen og flertallet velger å videreføre. Det er heller ikke slik at det statlige tilskuddet til opplæring neste år blir innlemmet i kommunerammen, slik en rekke representanter fra Arbeiderpartiet påstår.

Mitt spørsmål er derfor: Hvorfor mener finansministeren og flertallet at det er riktig å prioritere å kutte den statlige støtten til svømmeopplæring i barnehagene, når dette tiltaket og denne støtten er spesielt framhevet i regjeringens egen handlingsplan for forebygging av drukningsulykker, som ble lagt fram i april i år, for under ett år siden?

Statsråd Jens Stoltenberg []: Denne regjeringen er opptatt av at vi skal gjøre ting på de smarteste og de beste måtene, og at vi skal bruke offentlige midler på den best mulige måten. Dette er en regjering og et flertall som ønsker en sterk offentlig sektor, høye offentlige utgifter, for å trygge velferden og for å trygge rettferdig fordeling. Nettopp derfor er vi også opptatt av at vi skal, så langt som overhodet mulig, redusere unødvendig papirarbeid og gi kommunene frihet og tillit til å sette inn pengene der det er mest behov for dem. Derfor har vi i dette budsjettet fjernet mange øremerkede tilskudd. De aller, aller fleste av dem er direkte innlemmet i kommunerammen.

Dette tilskuddet er ikke det – det er riktig. Til gjengjeld har vi økt de frie inntektene til kommunene med 8,4 mrd. kr, og i tillegg til det flere hundre millioner kroner til toppet bemanning i barnehager. Det tilskuddet som fjernes, er på 78 mill. kr., en bitte liten andel. Jeg er helt trygg på at kommunene har de pengene de trenger til å bevilge til svømmeopplæring, forutsatt at de mener det fortsatt er viktig.

Abid Raja (V) []: Kanskje finansministeren kunne komme ut av de sedvanlige talepunktene. Hvis vi ser på dette: I 2023 vedtar denne regjeringen som finansministeren er en del av, nullvisjonen om drukning. I 2024 dør 95 mennesker i Norge av drukning. Så kommer vi til april 2025. Regjeringen blir presset av aktørene på at den har vedtatt en nullvisjon, som er veldig flott, men hva med tiltakene? Regjeringen som finansministeren er en del av, legger da fram en handlingsplan – justisministeren sitter her nå, og hun er en av de tre statsrådene som legger fram den. Det er i april i år. Den blir kritisert av aktørene, som sier at den er tiltaksløs. Men det er to konkrete tiltak der, og et av de største av tiltakene er svømmeopplæring av barnehagebarn. Det står i punkt 3.1.4 i den handlingsplanen, som denne regjeringen har lagt fram. Så går det noen knappe måneder, og man velger å avslutte hele det punktet. Det må jo gå lite grann inn på finansministeren.

Statsråd Jens Stoltenberg []: Jeg mener virkelig at det er viktig, når vi har offentlige utgifter på det nivået vi har i Norge, at vi er opptatt av å bruke dem på en best mulig måte. Det er mange gode formål bak de øremerkede tilskuddene, til ulike grupper og til ulike formål som det er bred tilslutning om å støtte. Likevel har denne regjeringen fjernet ganske mange slike øremerkede tilskudd, med støtte fra våre budsjettpartnere, fordi vi har tillit til kommunene, og fordi vi ønsker mindre byråkrati og papirarbeid. Vi har altså fjernet et tilskudd på 78 mill. kr, men gitt 600 mill. kr i egne tilskudd til toppbemanning i barnehagene pluss 8,4 mrd. kr i ekstra frie inntekter til kommunene. Da er det fullt mulig å finne de 78 mill. kr som vi har fjernet til det øremerkede tilskuddet, for fortsatt å finansiere denne opplæringen. Jeg trodde Venstre var for kommuner og trodde på selvstyre og lokal klokskap. Istedenfor vil de altså detaljstyre kommunene fra staten. Det er Arbeiderpartiet imot.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet. De talere som heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Uforutsigbarhet og utrygg styring er to ord som er en god oppsummering av årets statsbudsjett, og det samme kan sies om nysalderingen.

Nå står verfts- og leverandørindustrien overfor usikre tider, og i dag stiger arbeidsledigheten blant ingeniører raskere enn på flere år og er på sitt høyeste siden pandemien. Siden 2022 har arbeidsledigheten steget år for år. NITO-leder Odd Arid Hein varslet i dag om en bølge med nedbemanning. Vi kunne også lese om at andelen ledige i alderen 15–24 år er den høyeste som er målt de siste 20 årene.

Framtiden skapes, den vedtas ikke. Nå bør vi stille spørsmål om hvorvidt det skapes nok arbeidsplasser, for det vi vet nå, er at flere olje- og gassbedrifter bare det siste halvåret har varslet større nedbemanninger. Equinor kommer til å etterspørre mindre arbeid fra leverandørindustrien enn før.

Den usikkerheten som man har klart å gi rundt Norwegian Energy Partners, som ble introdusert i budsjettprosessen, unner jeg ingen. Den ene dagen skulle man sikre driften med 45 mill. kr, den neste dagen ble hele beløpet fjernet, og den tredje dagen ble NORWEP omstilt med omstillingsmidler, noe som ingen skjønner helt hva betyr. Derfor stiller jeg spørsmål ved at Arbeiderpartiet med flere omtaler den betydelig lavere bevilgningene i den tredje snurunden slik at dette gis for å håndtere omstillingskostnader i NORWEP. For å være ærlig skjønner jeg lite av hva det er NORWEP skal omstille. Med situasjonen i leverandørindustrien og arbeidsledigheten blant ingeniører tatt i betraktning er ikke dette tidspunktet for at vi skal åpne færre dører og færre utenlandske markeder. Det som foreslås fra Arbeiderpartiet med flere, gir en betydelig usikkerhet for fortsatt drift og er langt fra forpliktende nok. Derfor kommer vi til å fremme et eget forslag i dag.

Jeg vil også bare kort si noe om domkirken i Stavanger. Den 21. februar 2024 lovte de daværende regjeringspartiene store midler til domkirken. Vel, hva skal en si? Noen vil gjerne kalle det en gigantisk bløff, for midlene kom aldri, med de 120 mill. kr som ble lovet. Fremskrittspartiet støtter naturligvis forslaget fra KrF, og vi er opptatt av å ivareta historiske kirkebygg.

Til slutt vil jeg sette fram følgende løse forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre videre drift av NORWEP, og komme tilbake til Stortinget med forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026.»

Med det ønsker jeg god jul.

Jonas Andersen Sayed (KrF) []: Det var et viktig gjennomslag for Kristelig Folkeparti i regjering at verdiene i Opplysningsvesenets fond skulle tilfalle kirken, brukes til bevaring av kulturhistorisk viktige kirker og ikke gå inn i statskassen. I nysalderingen ser vi samtidig at en stor del av årets bevilgning på 300 mill. kr foreslås tilbakeført som følge av få søknader. Begrunnelsen fra departementet er at ordningen fortsatt er ganske ny, og at det er snakk om tidkrevende prosjekter. Det er ikke behovene det står på, og vi ser fram til at enda flere restaureringsprosjekter kan få støtte fra fondet i årene som kommer.

Samtidig gjør årets mindreforbruk at vi har anledning til å rette opp i at restaureringen av Stavanger domkirke kun fikk småpenger i statlig støtte. Dette skyldes delvis at departementet brukte fire år fra Stortinget vedtok opprettelsen av fondet, til forskriften kom på plass. Stavanger domkirke er ikke hvilken som helst kirke. Den blir regnet som landets best bevarte middelalderkatedral, og både kirken og kunsten er av svært høy kulturhistorisk verdi. Restaureringsprosjektet står i en særstilling når det gjelder omfang, kulturhistorisk betydning og kostnader. Likevel fikk Stavanger kommune bare i underkant av 30 mill. kr fra kirkebevaringsfondet, av en samlet regning på 378 mill. kr. Hadde restaureringen startet i dag, ville en betydelig andel av kostnadene blitt dekket gjennom fondet. Når vi nå har penger ubrukt i 2025, foreslår KrF at 120 mill. kr går til Stavanger for å rette opp i dette. Det er mange partier som i de siste årene har sagt at de mener at en større andel av restaureringen burde ha blitt dekket av staten. Nå har de muligheten til å følge dette opp. Dette er midler som uansett er låst til formålet, og alternativet er at de blir tilbakeført til en konto i Norges Bank. Ja, dette innebærer et avgrenset unntak fra hovedregelen om at ordningen ikke skal ha tilbakevirkende kraft, men dette er et unikt prosjekt i en unik kirke, som ikke bare er hjertet av Stavanger by, men også et av landets viktigste kirkebygg og en levende fortelling om kristendommens plass i Norge gjennom 900 år.

Med det vil jeg ønske alle en riktig god jul.

Tom Staahle (FrP) []: En statsmann har sagt at politikk er ingen vitenskap, men en kunst. Det kan være god kunst, eller det kan være dårlig kunst. Denne nysalderingen synes jeg, med all respekt, er et eksempel på dårlig kunst.

Det handler om prioriteringer. Vi er i en situasjon hvor mange mennesker går inn i julen og står i helsekø. De får ikke den behandlingen de trenger. Vi er i en situasjon hvor arbeidsledigheten blant unge er rekordhøy. De siste tallene viser nå at 66 000 unge mellom 15 og 24 år står utenfor arbeidslivet, i tredje kvartal i inneværende år. Vi er i en situasjon hvor mange går rundt og leter etter matkøer for å få mat, inn i julehøytiden. Vi ser at organisasjoner som Røde Kors og andre frivillige organisasjoner i stor stil nå kjører ut pakker og mat til trengende rundt omkring i landet.

Her har man muligheten til å disponere penger, og da har man også muligheten til å ta noen valg. De valgene man tar, er å bruke penger utenfor landets grenser. Det er vel og bra, men hva med alle dem innenfor landets grenser som sliter, og som i dag går inn i en trang julehøytid? For meg er det et tankekors at det blir løftet fram at man bruker 33 mill. kr til de frivillige organisasjonene. Isolert sett er det bra. Men når man velger å bruke oppimot en milliard kroner utenfor landets grenser til trengende – ja, det har jeg selvfølgelig forståelse for – blir det en diskusjon der ute om hva det er vi egentlig driver på med i denne sal. For vårt grunnleggende ansvar er å sørge for at det norske folk har en god hverdag, en trygg hverdag og en sikker framtid, og jeg føler på mange måter at vi ikke tar den oppgaven på stort nok alvor.

Henrik Asheim (H) []: Nå går denne debatten mot slutten, så jeg tenkte egentlig bare å benytte sjansen til å gi en stemmeforklaring fra Høyre.

Som tidligere varslet i debatten kommer Høyre altså til å stemme for forslagene nr. 6 og 7, fra FrP, Venstre og KrF. Vi kommer også til å stemme for forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet, om NORWEP. Dette er to tiltak som vi også har inne i vårt alternative budsjett, og derfor mener vi det er helt rimelig også å stemme for at regjeringen skal følge opp det.

Så vil jeg benytte anledningen til å ønske Stortinget, statsråden og ikke minst presidenten riktig god jul.

Abid Raja (V) []: Nå driver alle og ønsker hverandre god jul, så jeg står jo i fare for å skape litt dårlig julestemning her, men jeg er veldig glad for at representanten Mímir Kristjánsson sitter i salen, og også Marthe Hammer fra SV. Jeg vet at en del av det jeg skal si nå, kommer til å berøre dem sterkt, for jeg vet at de har et ekte og godt engasjement for dem som står sosialt, klassemessig og pengemessig dårligst på rangstigen i Norge.

For meg startet dette engasjementet før jeg ble stortingsrepresentant. Dette er tilbake i 2010. Vi kunne alle lese på NRK om en varm sommerdag på Romsås, der gutter drev og spilte fotball. Det var to somaliske gutter på ni og tolv år. Han ene gutten ble så varm at han gikk ut i vannet for å avkjøle seg. Han fikk raskt problemer, og så gikk tolvåringen for å hjelpe ham. Begge de to guttene døde i det tjernet. Samtidig sto det 10–15 stykker og så på, og ingen gikk uti for å hjelpe til, fordi ingen kunne svømme.

Sånn fortsetter det år etter år: Det dør unger hvert år fordi de ikke kan svømme. Dette skyldes at vi ikke lærer dem å svømme.

Man må gjerne si at dette er et ansvar kommunene eller skolene kan ta, eller si som noen har svart i VG her om dagen fra departementets side, at Oslo må ordne opp i det selv. Likevel: Dette gjelder ikke bare Oslo. Dette gjelder over hele Norge. Kun 50 pst. av norske tiåringer er i stand til å redde sitt eget liv. Dette måles i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge: Alle tester sine tiåringer. Vi ligger på 50 pst., men noen av de andre landene ligger på 98 pst. De får det til, vi får det ikke til. Hva skal vi gjøre?

Vi lagde denne ordningen, en prøveordning på 10 mill. kr. Den ble testet. Den ble ikke fordelt til kommunene, den ble lagt til statsforvalteren. Jens Stoltenberg sier at vi har stor tillit til kommunene, og ja, det har vi. Kommunene søker på denne ordningen. De søker, barnehagene søker, svømmeklubbene søker. Det har tatt år å få dette innarbeidet, og det fungerer. Jeg kan love at det var enkelte fra noen andre partier som var skeptiske til at vi skulle lage denne ordningen, men de har sett at dette fungerer: Barn lærer seg faktisk å svømme.

Dette er blitt et klasseskille i Norge. De med dårligst økonomi, de som ikke har penger, har ikke råd til å sende barna sine til privat svømmeundervisning, og det er de ungene som dør år etter år.

Jeg håper derfor på forslag nr. 6, som ikke engang handler om penger, men som bare sier:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det fortsatt gis tilbud til svømmeopplæring til barnehagebarn i 2026 på lik linje med som i 2025.»

Det koster ikke engang penger, og jeg håper at iallfall dette er et forslag som flertallspartiene kan stemme for.

Liv Gustavsen (FrP) []: Forslag nr. 8, fra Kristelig Folkeparti, handler om ansvarlig forvaltning av vår felles kulturarv. Stavanger domkirke er ikke bare et gudshus – den er et av Norges viktigste kulturminner, et nasjonalt symbol og et historisk bygg som har stått i snart 900 år.

Når vi i denne sal diskuterer kirkebygg, er det viktig å skille mellom trosutøvelse og kulturarv. Dette forslaget handler ikke om trosfinansiering, det handler om bevaring av kulturminner som tilhører hele samfunnet, uavhengig av tro. Kirkebyggene, og særlig domkirkene, er blant våre mest verdifulle historiske bygg. De er åpne rom for fellesskap, historie, kunst og identitet. De brukes til konserter, seremonier, skolebesøk og som møteplasser i lokalsamfunnene. Å la slike bygg forfalle fordi midler står ubrukt, vil være dårlig kulturpolitikk.

Derfor er det både fornuftig og ansvarlig å omdisponere ubrukte midler i kirkebevaringsprogrammet til restaurering av Stavanger domkirke. Dette er midler som allerede er satt av til formålet: bevaring og vedlikehold av kirkebygg. Forslaget sikrer at pengene faktisk brukes – og brukes der behovet er akutt. At regjeringen bes komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026, gir dessuten god budsjettkontroll og demokratisk forankring.

Å ta vare på vår kulturarv er et ansvar vi har på vegne av både dagens og framtidens generasjoner. Dette forslaget gjør nettopp det, uten å rokke ved prinsipielle prioriteringer i tros- og livssynspolitikken. Jeg oppfordrer derfor hele Stortinget til å støtte forslag nr. 8, fra Kristelig Folkeparti.

Med det ønsker jeg alle en riktig god jul.

Tuva Moflag (A) []: Jeg tenkte jeg bare skulle knytte noen korte kommentarer til debatten som har vært, og også komme med en stemmeforklaring. Neste år kommer kommunekommisjonen med sin første rapport. Der kommer det til å komme forslag om hvordan vi skal finansiere kommunene framover. En av de tingene som kommunekommisjonen ser på, er jo tilskudd, og hvordan man skal organisere dette framover. I budsjettforliket for 2025, som jo egentlig er det vi diskuterer når vi nå også snakker om tilskudd til svømmeopplæring, har vi foreslått å innlemme en del tilskudd fra tilskuddsordninger til frie inntekter. De pengene har vi sagt at fordeles etter den aktuelle kostnadsnøkkelen.

Når det gjelder tilskuddet til svømmeopplæring, som var en søknadsbasert ordning i regi av statsforvalterne, er det erstattet med frie midler til kommunene. Noen av disse pengene omtalte vi som redusert styringstrykk, og det var for å ikke gi inntrykk av at de frie midlene var økt mer enn de faktisk var. Men der er det noe større økning i de frie inntektene reelt sett, fordi det blir mindre byråkrati knyttet til håndtering av de ordningene. Ingen av disse ordningene er dårlige formål, vil jeg påstå. De har blitt opprettet i sin tid på grunn av et spesielt engasjement eller for å løse en spesiell oppgave, og det blir vanskelig når vi nå skal gjøre den omleggingen av styringen framover. Men hvis vi skal ha mindre pekefinger, mindre statlig kontroll og mer lokalt selvstyre, blir det det vi må gjøre; vi må innlemme flere tilskudd, og kommunene må selv beslutte hva de vil bruke pengene på. For neste år får kommunene ca. 8,4 mrd kr. i frie inntekter. I tillegg innlemmer vi jo en del av de tilskuddsordningene som tidligere var søknadsbaserte. Det betyr at kommunene står friere til å bestemme hva de vil bruke pengene sine på. En kraftig styrking av bemanning i barnehagene gjør det mulig å gjøre det barnehagene mener er mest nødvendig, også svømming i barnehagene, hvis man ønsker det. Derfor kommer flertallspartiene til å stemme imot alle de løse forslagene, men jeg ser fram til en god og viktig debatt i 2026 om hvordan vi skal styre kommunene framover.

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å ønske alle sammen en riktig god jul. Jeg setter pris på det gode samarbeidet vi har i finanskomiteen. Det er en helt ny sammensetning nå som det har vært valg, og det skal bli fint å bli bedre kjent med alle sammen neste år.

Abid Raja (V) []: Nå gjentok komiteens leder det også Stoltenberg sa, og begge delene er feil, altså dette med bemanning i barnehagene: Det har ingenting med denne svømmeopplæringen å gjøre. Det er ingen barnehageansatte som driver og lærer opp disse barna i å svømme. Nå har denne regjeringen bestyrt denne ordningen i fire år, så man skulle tro at man visste hvordan ordningen fungerer. Barnehageansatte gjør én jobb. Det er å ta med seg barna fra barnehagen til svømmeklubben, svømmestedet, så står det profesjonelle aktører der som tar seg av opplæringen. Det er sånn ordningen fungerer. Hvis jeg hadde fått en replikk til på Stoltenberg, hadde jeg spurt ham: Hvorfor legger man fram en handlingsplan i april og skryter av dette tiltaket, for så å fjerne det før året er omme? Det sitter en justisminister her. Hun er en av de tre som signerte på denne handlingsplanen. Hun kan ta ordet og forklare dette selv. Fiskeriminister, helseminister og justisminister – de tre signerte denne handlingsplanen, skrøt av dette tiltaket, for så å fjerne det før året er omme.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak 12.

Det ringes inn til votering.

Votering, se voteringskapittel

Referatsaker

Sak nr. 13 [11:15:41]

Referat

  • 1. (173) Statsministerens kontor melder at

    • 1. lov om endringer i ekomloven (Lovvedtak 5 (2025–2026))

    • 2. lov om endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) (Lovvedtak 3 (2025–2026))

    • 3. lov om endringer i burettslagslova og eierseksjonsloven (tilrettelegging for boligkjøpsmodeller) (Lovvedtak 1 (2025–2026))

    • – er sanksjonert under 19. desember 2025

    Enst.: Vedlegges protokollen.

  • 2. (174) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om betre rammevilkår for organisasjonseigde kulturbygg (Dokument 8:73 S (2025–2026))

  • 3. (175) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjerstin Lianes Kjøndal og Joel Ystebø om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte (Dokument 8:77 S (2025–2026))

    Enst.: Nr. 2 og 3 sendes familie- og kulturkomiteen.

  • 4. (176) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Marian Hussein og Anne Lise Gjerstad Fredlund om et bedre tilbud innen psykisk helsevern (Dokument 8:74 S (2025–2026))

  • 5. (177) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Sunniva Holmås Eidsvoll og Ingrid Fiskaa om mer forutsigbare og langsiktige tilskuddsordninger for frivillige og ideelle organisasjoner i helsefeltet (Dokument 8:75 S (2025–2026))

    Enst.: Nr. 4 og 5 sendes helse- og omsorgskomiteen.

  • 6. (178) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon (Dokument 8:76 S (2025–2026))

    Enst.: Sendes kommunal- og forvaltningskomiteen.

Presidenten []: Dermed er dagens kart ferdig behandlet. Presidenten vil minne om at første møte over nyttår blir tirsdag 6. januar kl. 10.

Kjære kollegaer, dette er siste stortingsmøte i 2025. Det har vært en utrolig hektisk sommer og høst. Presidenten vil benytte anledningen til å takke dere alle sammen for den imponerende innsatsen som er lagt ned. Nå fortjener dere en liten pause. Presidenten vil ønske alle sammen en gledelig jul og et riktig godt nytt år.

Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1–10, debattert 22. desember 2025

Presidenten: Sakene nr. 1–10 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 10 til og med 19.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overenstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 11, debattert 22. desember 2025

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv., samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland (Innst. 5 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026) og Prop. 1 LS (2025–2026))

Debatt i sak nr. 11

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I

På statsbudsjettet for 2026 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

6 300 000 000

Totale utgifter

6 300 000 000

Inntekter

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse

400 000 000

Totale inntekter

400 000 000

II
Inntekter ved tildeling av tillatelser for 2026

§ 1 Fra 1. januar 2026 kan det med hjemmel i ekomloven kreves vederlag til statskassen ved tildeling av tillatelser.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.

§ 2 Fra 1 januar 2026 kan det med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur § 7 kreves vederlag til statskassen ved tildeling av tillatelser.

Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.

B.
Rammeområde 20
(Stortinget, finansadministrasjon mv.)
I

På statsbudsjettet for 2026 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

41

Stortinget

1

Driftsutgifter

1 287 041 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

694 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

280 381 000

70

Tilskudd til partigruppene

268 347 000

73

Kontingenter, internasjonale delegasjoner

24 253 000

74

Reisetilskudd til skoler

11 728 000

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter

484 134 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

59 666 000

71

Forskning og allmennopplysning – Norges forskningsråd

46 800 000

72

Norsk Regnskapsstiftelse – utvikling av standarder

4 000 000

1602

Finanstilsynet

1

Driftsutgifter

626 094 000

23

Spesielle driftsutgifter – Klagenemnd

12 120 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

30 765 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Driftsutgifter

1 180 937 000

22

OK Stat

13 775 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

20 945 000

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter

2 148 233 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

383 176 000

1618

Skatteetaten

1

Driftsutgifter

8 429 302 000

21

Spesielle driftsutgifter

112 924 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

733 945 000

23

Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

114 097 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

115 950 000

50

Skatte- og avgiftsforskning

6 363 000

1619

Skatteklagenemnda

1

Driftsutgifter

88 790 000

1620

Statistisk sentralbyrå

1

Driftsutgifter

799 383 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

251 233 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

4 329 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

33 600 000 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

2 850 000 000

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning

11 500 000 000

1635

Forskuttering av erstatningskrav

70

Utbetaling av erstatning, kan overføres

1 000 000

1650

Statsgjeld, renter mv.

89

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

20 081 400 000

Totale utgifter

85 571 805 000

Inntekter

3041

Stortinget

1

Salgsinntekter

9 990 000

3

Leieinntekter

3 474 000

4600

Finansdepartementet

2

Diverse refusjoner

50 000

4602

Finanstilsynet

3

Saksbehandlingsgebyr

22 500 000

86

Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

500 000

4605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Økonomitjenester og andre driftsinntekter

289 729 000

2

OK Stat

20 803 000

4610

Tolletaten

1

Særskilt vederlag for tolltjenester

7 200 000

2

Andre inntekter

3 500 000

4

Diverse refusjoner

750 000

5

Refusjon fra Avinor AS

32 279 000

85

Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

13 000 000

4618

Skatteetaten

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

23 500 000

3

Andre inntekter

7 298 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

55 000 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

5 000 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

2 072 000

85

Inngått på tapsførte lån mv.

250 000 000

86

Bøter, inndragninger mv.

2 038 000 000

87

Trafikantsanksjoner

70 000 000

88

Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

300 000 000

89

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

15 000 000

4620

Statistisk sentralbyrå

2

Oppdragsinntekter

255 833 000

85

Tvangsmulkt

10 000 000

5351

Overføring fra Norges Bank

85

Overføring

20 100 000 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forvaltningsbedrifter

30

Avskrivninger

2 396 000 000

5603

Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter

80

Renter av statens faste kapital

2 745 000 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

80

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

7 810 000 000

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

200 000

82

Av innenlandske verdipapirer

1 849 900 000

83

Av alminnelige fordringer

150 000 000

84

Av driftskreditt til statsbedrifter

1 861 800 000

Totale inntekter

40 348 378 000

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 41 post 1

kap. 3041 post 1

kap. 1600 postene 1 og 21

kap. 4600 post 2

kap. 1605 post 1

kap. 4605 post 1

kap. 1605 postene 1 og 22

kap. 4605 post 2

kap. 1610 post 1

kap. 4610 postene 1, 4 og 5

kap. 1618 post 1

kap. 4618 post 3

kap. 1620 post 21

kap. 4620 post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III
Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1610

Tolletaten

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

175,0 mill. kroner

1618

Skatteetaten

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

35,0 mill. kroner

IV
Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1600

Finansdepartementet

71

Forskning og allmennopplysning – Norges forskningsråd

128,8 mill. kroner

V
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan gjennomføre investeringsprosjekter, herunder gjøre bestillinger, innenfor kostnadsrammer som vist nedenfor:

Betegnelse

Etat

Samlet ramme

Modernisering av innkreving – steg 1

Skatteetaten m.fl.

2 201,6 mill. kroner

Modernisering av innkreving – steg 2

Skatteetaten m.fl.

1 870,0 mill. kroner

Treff-prosjektet

Tolletaten

898,8 mill. kroner

Fremtidens tollbehandling

Tolletaten

1 073,0 mill. kroner

Fullmaktene gjelder også forpliktelser som pådras for senere budsjettår og innenfor kostnadsrammene for prosjektene. Finansdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i senere år.

VI
Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan gi garanti for grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 617 872 455 euro.

VII
Fullmakt til å dekke utgifter til videre bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 69,4 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VIII
Fullmakt til å yte likviditetslån til Bankenes sikringsfond

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan yte likviditetslån til Bankenes sikringsfond med en løpetid på inntil 5 år, dersom Bankenes sikringsfond ber om slikt lån for å ivareta innskuddsgarantiordningens formål. Samlet utestående sum for slikt lån, enten de er tatt opp i 2026 eller tidligere, kan ikke overstige 1 pst. av de til enhver tid samlede garanterte innskudd, avgrenset oppad til 20 mrd. kroner.

IX
Fullmakt til å igangsette oppdrag før finansiering er innbetalt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan gi Statistisk sentralbyrå fullmakt til å sette i gang oppdrag før finansieringen i sin helhet er innbetalt til Statistisk sentralbyrå, såfremt det er inngått en bindende avtale mellom partene med forsvarlig sikkerhet om innbetaling. Fullmakten er avgrenset opp til 30 mill. kroner og gjelder utgifter til byråets oppdragsvirksomhet ført på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter mot inntekter ført på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.

X
Fullmakt til å rette opp uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

XI
Nettoposteringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan gi Tolletaten fullmakt til å trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Tolletaten, post 2 Andre inntekter.

XII
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2026 kan gi Skatteetaten fullmakt til å:

  1. inntektsføre statens andel av skatteinngangen i statsregnskapet i samme periode som dette blir rapportert fra skatteregnskapet, og mot skatteregnskapets mellomværende med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende periode når oppgjøret blir overført fra skatteregnskapet.

  2. føre uplasserte innbetalinger mot mellomværendet med statskassen. Etter at kravene er fastsatt og registrert i regnskapssystemet, blir innbetalingene resultatført i statsregnskapet og mellomværendet utlignet.

  3. føre midler Skatteetaten har krevet inn på vegne av andre aktører, mot mellomværendet med statskassen i de tilfeller Skatteetaten sender midlene videre. Mellomværendet utlignes i perioden Skatteetaten sender midlene videre til aktuell aktør.

C.
Rammeområde 22
(Utbytte mv.)
I

På statsbudsjettet for 2026 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Inntekter

5600

Overføring fra Statens pensjonsfond Norge

85

Overføring fra Statens pensjonsfond Norge

12 300 000 000

5616

Kommunalbanken AS

85

Aksjeutbytte

700 000 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

80

Renter på lån fra statskassen

720 000 000

81

Rentemargin, innovasjonslåneordningen

26 000 000

82

Låneordning for pakkereisearrangører - renter

400 000

85

Utbytte, lavrisikolåneordningen

75 000 000

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

86

Utbytte

2 000

5635

Electronic Chart Centre AS

85

Utbytte

3 000 000

5645

Rygge 1 AS

85

Utbytte

15 000 000

5652

Statskog SF – renter og utbytte

80

Renter

14 000 000

85

Utbytte

10 000 000

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

85

Utbytte

27 304 600 000

5685

Aksjer i Equinor ASA

85

Utbytte

25 804 600 000

5692

Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

85

Utbytte

190 000 000

5693

Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

85

Utbytte fra Folketrygdfondet

1 652 000

Totale inntekter

67 164 254 000

D.
Øvrige vedtak
a.
I

På statsbudsjettet for 2026 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

100

Utenriksdepartementet

90

Lån til norske borgere i utlandet

450 000

165

Norfund

90

Grunnfondskapital utviklingsmandatet

1 239 864 000

91

Kapitalpåfylling Klimainvesteringsfondet

750 000 000

92

Kapitalpåfylling Ukraina-fondet

250 000 000

951

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

90

Lån

316 000 000

96

Aksjekapital

47 800 000

1358

Norske tog AS

90

Lån, kan overføres

2 425 300 000

92

Refinansiering av eksisterende lån

1 250 000 000

96

Aksjer

340 900 000

1565

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

90

Utlån, overslagsbevilgning

7 200 000 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

98

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

61 143 000 000

1700

Forsvarsdepartementet

90

Kapitalinnskudd, NATO innovasjonsfond

27 119 000

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

46 041 030 000

2412

Husbanken

90

Nye lån, overslagsbevilgning

31 458 000 000

2421

Innovasjon Norge

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

65 850 000 000

2426

Siva SF

90

Lån, overslagsbevilgning

265 000 000

2429

Eksportkredittordningen

90

Utlån

14 900 000 000

Totale utgifter

233 504 463 000

Inntekter

3100

Utenriksdepartementet

90

Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

450 000

3732

Regionale helseforetak

90

Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

426 600 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

90

Avdrag på lån

1 214 000 000

96

Salg av aksjer

25 000 000

3951

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

90

Avdrag

23 500 000

4162

Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap

90

Avdrag på lån

10 000 000

4565

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

90

Tilbakebetaling av lån

17 200 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

90

Redusert lån og rentegjeld

16 649 252 000

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend

8 499 755 000

5312

Husbanken

90

Avdrag

14 153 000 000

5325

Innovasjon Norge

90

Avdrag på utestående fordringer

64 500 000 000

92

Låneordning for pakkereisearrangører – avdrag

22 400 000

5326

Siva SF

90

Avdrag på utestående fordringer

265 000 000

5329

Eksportkredittordningen

90

Avdrag på utestående fordringer

8 800 000 000

5341

Avdrag på utestående fordringer

98

Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

6 000 000 000

5999

Statslånemidler

90

Lån

95 715 506 000

Totale inntekter

233 504 463 000

II
Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2026 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.

III
Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan utgiftsføre uten bevilgning:

  1. inntil 500 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2027 til kommuner.

  2. inntil 200 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2027 til fylkeskommuner.

IV
Husbankens låneramme

Stortinget samtykker i at Husbanken i 2026 kan gi tilsagn om lån for 34 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2026 og senere år.

V
Utbetalinger under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

  1. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under Alminnelig garantiordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 8 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 90 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – Alminnelig garantiordning.

  2. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under Byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 91 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – Byggelånsgarantiordning.

  3. foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under Garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge (Skipsgarantiordningen) overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 150 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 92 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – Skipsgarantiordning.

VI
Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan overskride bevilgningen under kap. 2429 Eksportkredittordningen, post 90 Utlån, men slik at utlån i 2026 ikke overstiger 26 mrd. kroner.

VII
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner til utlån til Norpipe Oil AS.

VIII
Endringer i statlige eier- og låneposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

  1. delta i en eventuell egenkapitalemisjon i Akastor ASA og utgiftsføre uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer for å opprettholde eierandelen på 12,08 pst. dersom det vurderes verdiskapende.

  2. utøve forkjøpsrett og utgiftsføre uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer, og dermed erverve 30 pst. av aksjene i Telenor Fiber AS dersom Telenor ASA ikke ønsker å benytte denne retten og retten overføres til Nærings- og fiskeridepartementet, ved et eventuelt fremtidig salg av minoritetsandelen i Telenor Fiber AS.

b.

På statsbudsjettet for 2026 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet

521 505 600 000

Totale utgifter

521 505 600 000

Inntekter

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet

456 823 934 000

Totale inntekter

456 823 934 000

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 52 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 11.12.02)

Votering i sak nr. 12, debattert 22. desember 2025

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i statsbudsjettet 2025 og ny saldering av statsbudsjettet 2025 (Innst. 75 S (2025–2026), jf. Prop. 11 S, 12 S, 13 S, 14 S, 15 S, 16 S, 17 S, 18 S, 19 S, 20 S, 21 S, 22 S, 23 S, 24 S, 25 S og 26 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten er det satt fram ni forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 2, fra Jørgen H. Kristiansen på vegne av Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 3–5, fra Abid Raja på vegne av Venstre

  • forslagene nr. 6 og 7, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

  • forslag nr. 8, fra Jørgen H. Kristiansen på vegne av Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 9, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Venstre.

Forslag nr. 3 lyder:

«I statsbudsjettet for 2025 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

231

Barnehager

70

Tilskudd til svømming i barnehagene, økes med

77 471 000

fra kr 77 735 000 til kr 155 206 000»

760

Kommunale helse- og omsorgstjenester

71

Kompetanse-, forsknings- og rekrutteringstiltak, kan nyttes under post 21,økes med

10 000 000

fra kr 234 368 000 til kr 244 368 000

1700

Forsvarsdepartementet

79

Militær støtte til Ukraina, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710, post 1 og 47, kap. 1720, post 1 og kap. 1760, post 1 og 45, økes med

10 900 000 000

fra kr 41 233 377 000 til kr 52 133 377 000»

1850

Klima, industri og teknologi

75

Norwegian Energy Partners, økes med

20 000 000

fra kr 28 500 000 til kr 48 500 000»

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet, økes med

13 409 471 000

fra kr 477 634 520 000 til kr 491 043 991 000

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig gjennomføre nødvendige tiltak som sikrer at tilskuddene til LUP kan bevilges i tråd med statsstøtteregelverket.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt finansiering av LUP i påvente av videre håndtering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 97 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 11.12.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2025 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

150

Humanitær bistand

70

Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres,økes med

1 700 000

fra kr 4 336 481 000 til kr 4 338 181 000

171

FNs utviklingsarbeid

71

FNs barnefond (UNICEF),økes med

250 000 000

fra kr 480 600 000 til kr 730 600 000

883

Kirkebevaringsfondet

60

Tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, kan overføres,reduseres med

14 300 000

fra kr 300 000 000 til kr 285 700 000

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet,økes med

31 790 393 000

fra kr 445 844 127 000 til kr 477 634 520 000

5999

Statslånemidler

90

Lån,reduseres med

30 051 788 000

fra kr 176 336 383 000 til kr 146 284 595 000

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 11.13.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å omdisponere 120 mill. kroner av ubrukte midler i kirkebevaringsprogrammet i 2025 til dekning av kostnader knyttet til restaurering av Stavanger domkirke, og komme tilbake til Stortinget med forslag om bevilgning til Stavanger kommune senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 68 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 11.13.29)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2025 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

150

Humanitær bistand

70

Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres, økes med

51 700 000

fra kr 4 336 481 000 til kr 4 388 181 000

159

Regionbevilgninger

70

Midtøsten, kan overføres, reduseres med

50 000 000

fra kr 707 181 000 til kr 657 181 000

732

Regionale helseforetak

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, økes med

7 817 000 000

fra kr 88 208 093 000 til kr 96 025 093 000

732

Regionale helseforetak

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, økes med

2 931 000 000

fra kr 31 095 284 000 til kr 34 026 284 000

732

Regionale helseforetak

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, økes med

2 124 000 000

fra kr 22 963 765 000 til kr 25 087 765 000

732

Regionale helseforetak

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, økes med

1 850 000 000

fra kr 19 507 251 000 til kr 21 357 251 000

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 11.13.46)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre videre drift av NORWEP, og komme tilbake til Stortinget med forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026.»

Høyre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 58 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 11.14.04)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det fortsatt gis tilbud til svømmeopplæring til barnehagebarn i 2026 på lik linje med som i 2025.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det fortsatt gis et tilbud til svømmeopplæring til barnehagebarn, og om nødvendig komme tilbake med forslag til bevilgningsendringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026.»

Høyre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 52 mot 49 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 11.14.56)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.
I

I statsbudsjettet for 2025 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

21

Statsrådet

1

Driftsutgifter,økes med

10 100 000

fra kr 205 874 000 til kr 215 974 000

24

Regjeringsadvokaten

1

Driftsutgifter,reduseres med

2 000 000

fra kr 133 407 000 til kr 131 407 000

41

Stortinget

1

Driftsutgifter,økes med

2 900 000

fra kr 1 220 405 000 til kr 1 223 305 000

21

(Ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres,bevilges med

500 000

70

Tilskudd til partigruppene,økes med

8 712 000

fra kr 258 288 000 til kr 267 000 000

45

Norges institusjon for menneskerettigheter

1

Driftsutgifter,økes med

368 000

fra kr 31 987 000 til kr 32 355 000

61

Høyesterett

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 og kap. 411 post 1,økes med

3 200 000

fra kr 141 871 000 til kr 145 071 000

100

Utenriksdepartementet

90

Lån til norske borgere i utlandet,økes med

100 000

fra kr 450 000 til kr 550 000

103

Regjeringens representasjon

1

Driftsutgifter,økes med

3 000 000

fra kr 57 307 000 til kr 60 307 000

104

Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

1

Driftsutgifter,reduseres med

1 500 000

fra kr 8 559 000 til kr 7 059 000

116

Internasjonale organisasjoner

70

Pliktige bidrag,reduseres med

18 800 000

fra kr 1 773 119 000 til kr 1 754 319 000

117

EØS-finansieringsordningene

77

EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,reduseres med

19 000 000

fra kr 460 000 000 til kr 441 000 000

78

Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres,reduseres med

14 000 000

fra kr 261 000 000 til kr 247 000 000

79

EØS-finansieringsordningen 2021–2028, kan overføres,økes med

85 000 000

fra kr 150 000 000 til kr 235 000 000

80

Den norske finansieringsordningen 2021–2028, kan overføres,økes med

53 000 000

fra kr 130 000 000 til kr 183 000 000

144

Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

8 000 000

fra kr 13 000 000 til kr 5 000 000

150

Humanitær bistand

70

Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres,økes med

601 700 000

fra kr 4 336 481 000 til kr 4 938 181 000

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

74

Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv.,økes med

3 000 000

fra kr 429 421 000 til kr 432 421 000

159

Regionbevilgninger

70

Midtøsten, kan overføres,økes med

400 000 000

fra kr 707 181 000 til kr 1 107 181 000

162

Næringsutvikling, matsystemer og fornybar energi

76

Norfund klimainvesteringsfond – risikokapital,økes med

500 000 000

fra kr 250 000 000 til kr 750 000 000

96

Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd,økes med

1 500 000 000

fra kr 750 000 000 til kr 2 250 000 000

172

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

70

Verdensbanken, kan overføres,reduseres med

4 762 000

fra kr 1 415 109 000 til kr 1 410 347 000

71

Regionale banker og fond, kan overføres,økes med

5 178 000

fra kr 1 103 100 000 til kr 1 108 278 000

179

Flyktningtiltak i Norge

21

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

259 259 000

fra kr 3 262 428 000 til kr 3 003 169 000

222

Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

1

Driftsutgifter,økes med

3 282 000

fra kr 159 796 000 til kr 163 078 000

225

Tiltak i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

1 501 000

fra kr 141 128 000 til kr 142 629 000

61

Rentekompensasjon for investeringer i læringsarenaer og større utstyr som bidrar til mer praktisk og variert opplæring,reduseres med

70 000 000

fra kr 80 000 000 til kr 10 000 000

63

Tilskudd til samisk i grunnopplæringen,reduseres med

9 326 000

fra kr 114 179 000 til kr 104 853 000

64

Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge,reduseres med

42 588 000

fra kr 283 448 000 til kr 240 860 000

65

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg,økes med

11 325 000

fra kr 314 000 000 til kr 325 325 000

67

Tilskudd til opplæring i kvensk eller finsk,reduseres med

838 000

fra kr 9 665 000 til kr 8 827 000

74

Prosjekttilskudd,reduseres med

2 517 000

fra kr 12 946 000 til kr 10 429 000

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

30 000 000

fra kr 1 146 444 000 til kr 1 116 444 000

22

Videreutdanning for lærere og skoleledere,reduseres med

20 000 000

fra kr 1 604 202 000 til kr 1 584 202 000

228

Tilskudd til private skoler mv.

70

Private grunnskoler, overslagsbevilgning,økes med

37 524 000

fra kr 4 251 849 000 til kr 4 289 373 000

71

Private videregående skoler, overslagsbevilgning,økes med

93 453 000

fra kr 2 376 143 000 til kr 2 469 596 000

72

Diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring, overslagsbevilgning,reduseres med

326 000

fra kr 171 187 000 til kr 170 861 000

73

Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med

5 921 000

fra kr 166 906 000 til kr 160 985 000

74

Private videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med

837 000

fra kr 28 938 000 til kr 28 101 000

75

Private skoler med særskilt tilrettelagt opplæring for elever med dokumenterte behov, overslagsbevilgning,økes med

31 580 000

fra kr 576 595 000 til kr 608 175 000

76

Andre private skoler, overslagsbevilgning,økes med

2 808 000

fra kr 76 308 000 til kr 79 116 000

77

Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsbevilgning,reduseres med

38 000

fra kr 44 193 000 til kr 44 155 000

78

Kompletterende undervisning,reduseres med

1 130 000

fra kr 27 525 000 til kr 26 395 000

81

Elevutveksling til utlandet,reduseres med

1 967 000

fra kr 2 434 000 til kr 467 000

84

Redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen ved private skoler,reduseres med

33 000 000

fra kr 143 231 000 til kr 110 231 000

231

Barnehager

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

5 000 000

fra kr 761 967 000 til kr 766 967 000

240

Fagskoler

60

Driftstilskudd til fagskoler,økes med

351 000

fra kr 1 570 090 000 til kr 1 570 441 000

61

Utviklingsmidler for høyere yrkesfaglig utdanning, kan overføres,reduseres med

38 000 000

fra kr 77 773 000 til kr 39 773 000

241

Tiltak for høyere yrkesfaglig utdanning

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

351 000

fra kr 23 564 000 til kr 23 213 000

253

Folkehøyskoler

70

Tilskudd til folkehøyskoler,reduseres med

11 870 000

fra kr 1 153 191 000 til kr 1 141 321 000

254

Studieforbund mv.

70

Tilskudd til studieforbund,reduseres med

5 995 000

fra kr 73 312 000 til kr 67 317 000

256

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

1

Driftsutgifter,økes med

4 800 000

fra kr 516 070 000 til kr 520 870 000

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

2 600 000

fra kr 24 424 000 til kr 27 024 000

257

Kompetanseprogrammet

70

Tilskudd, kan overføres,reduseres med

92 500 000

fra kr 169 795 000 til kr 77 295 000

270

Studentvelferd

75

Tilskudd til bygging av studentboliger,reduseres med

144 894 000

fra kr 1 110 175 000 til kr 965 281 000

273

Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – Sikt

50

Virksomhetskostnader,reduseres med

6 567 000

fra kr 463 007 000 til kr 456 440 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med

1 076 000

fra kr 48 558 000 til kr 49 634 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21,reduseres med

1 076 000

fra kr 76 771 000 til kr 75 695 000

285

Norges forskningsråd

1

Driftsutgifter,reduseres med

73 130 000

fra kr 740 111 000 til kr 666 981 000

21

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

7 890 000

fra kr 86 139 000 til kr 78 249 000

288

Internasjonale samarbeidstiltak

72

Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner,økes med

7 289 000

fra kr 449 564 000 til kr 456 853 000

73

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon,økes med

70 245 000

fra kr 3 473 408 000 til kr 3 543 653 000

74

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett,økes med

25 701 000

fra kr 1 281 431 000 til kr 1 307 132 000

315

Frivillighetsformål

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres,økes med

275 000 000

fra kr 2 650 000 000 til kr 2 925 000 000

71

Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner,reduseres med

7 000 000

fra kr 18 026 000 til kr 11 026 000

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg,reduseres med

20 800 000

fra kr 389 800 000 til kr 369 000 000

86

Idrettstiltak,økes med

100 000 000

fra kr 81 770 000 til kr 181 770 000

320

Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

74

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.,økes med

5 000 000

fra kr 415 505 000 til kr 420 505 000

75

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.,økes med

4 000 000

fra kr 346 770 000 til kr 350 770 000

322

Bygg og offentlige rom

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

50 000 000

fra kr 45 260 000 til kr 95 260 000

323

Musikk og scenekunst

1

Driftsutgifter,reduseres med

256 000

fra kr 110 676 000 til kr 110 420 000

70

Musikk- og scenekunstinstitusjoner,økes med

256 000

fra kr 3 048 020 000 til kr 3 048 276 000

326

Språk- og bibliotekformål

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

6 100 000

fra kr 18 900 000 til kr 25 000 000

73

Språktiltak,økes med

1 000 000

fra kr 39 930 000 til kr 40 930 000

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

1

Driftsutgifter,økes med

6 000 000

fra kr 86 713 000 til kr 92 713 000

328

Museer m.m.

70

Det nasjonale museumsnettverket,økes med

1 500 000

fra kr 2 620 911 000 til kr 2 622 411 000

78

Andre museums- og kulturverntiltak,økes med

4 000 000

fra kr 89 160 000 til kr 93 160 000

329

Arkivformål

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

3 000 000

fra kr 5 855 000 til kr 2 855 000

335

Medieformål

70

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting,reduseres med

17 000 000

fra kr 150 000 000 til kr 133 000 000

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres,reduseres med

1 500 000

fra kr 23 850 000 til kr 22 350 000

400

Justis- og beredskapsdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

9 500 000

fra kr 491 147 000 til kr 481 647 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

9 500 000

fra kr 14 000 000 til kr 23 500 000

71

Tilskudd til internasjonale organisasjoner,økes med

250 000

fra kr 23 258 000 til kr 23 508 000

410

Domstolene

21

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

7 904 000

fra kr 109 438 000 til kr 101 534 000

22

Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres,reduseres med

1 841 000

fra kr 2 502 000 til kr 661 000

430

Kriminalomsorgen

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 431 post 1,økes med

6 100 000

fra kr 6 113 198 000 til kr 6 119 298 000

60

Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres,reduseres med

37 000 000

fra kr 166 000 000 til kr 129 000 000

431

Kriminalomsorgsdirektoratet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1,økes med

2 200 000

fra kr 179 983 000 til kr 182 183 000

433

Konfliktrådet

1

Driftsutgifter,økes med

18 000

fra kr 189 501 000 til kr 189 519 000

440

Politiet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 og kap. 443 post 1,reduseres med

107 700 000

fra kr 24 570 474 000 til kr 24 462 774 000

22

Søk etter antatt omkomne, kan overføres,reduseres med

2 584 000

fra kr 7 584 000 til kr 5 000 000

23

Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål,økes med

4 000 000

fra kr 29 119 000 til kr 33 119 000

46

Investeringer i Schengen IT-systemer, kan overføres,økes med

44 363 000

fra kr 119 736 000 til kr 164 099 000

48

Tildeling fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger, kan overføres,reduseres med

56 013 000

fra kr 138 415 000 til kr 82 402 000

73

Internasjonale forpliktelser, mv., kan overføres,reduseres med

72 000 000

fra kr 730 008 000 til kr 658 008 000

442

Politihøgskolen

1

Driftsutgifter,reduseres med

2 300 000

fra kr 737 666 000 til kr 735 366 000

443

Påtalemyndigheten i politiet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1,økes med

18 000 000

fra kr 1 726 683 000 til kr 1 744 683 000

444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 53 526 000 til kr 63 526 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter,reduseres med

69 700 000

fra kr 1 594 215 000 til kr 1 524 515 000

22

Spesielle driftsutgifter – Nødnett, kan overføres,økes med

1 300 000

fra kr 622 744 000 til kr 624 044 000

454

Redningshelikoptertjenesten

1

Driftsutgifter,økes med

129 400 000

fra kr 1 229 960 000 til kr 1 359 360 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

398 890 000

fra kr 1 398 828 000 til kr 999 938 000

455

Redningstjenesten

1

Driftsutgifter,økes med

2 500 000

fra kr 195 788 000 til kr 198 288 000

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

10 000 000

fra kr 40 962 000 til kr 50 962 000

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1

Driftsutgifter,reduseres med

14 261 000

fra kr 543 302 000 til kr 529 041 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

15 000 000

fra kr 13 210 000 til kr 28 210 000

461

Advokattilsynet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21,økes med

28 200 000

fra kr 48 976 000 til kr 77 176 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1,økes med

2 000 000

fra kr 14 000 000 til kr 16 000 000

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.

1

Driftsutgifter,økes med

64 577 000

fra kr 1 744 283 000 til kr 1 808 860 000

470

Fri rettshjelp

1

Driftsutgifter,reduseres med

141 146 000

fra kr 898 543 000 til kr 757 397 000

473

Statens sivilrettsforvaltning

70

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning,økes med

34 000 000

fra kr 616 000 000 til kr 650 000 000

475

Bobehandling

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

22 026 000

fra kr 161 295 000 til kr 183 321 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

3 000 000

fra kr 9 263 000 til kr 12 263 000

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd,økes med

332 361 000

fra kr 484 325 000 til kr 816 686 000

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter,reduseres med

3 363 000

fra kr 1 509 631 000 til kr 1 506 268 000

21

Spesielle driftsutgifter, asylmottak,reduseres med

167 222 000

fra kr 2 576 332 000 til kr 2 409 110 000

22

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse,reduseres med

11 276 000

fra kr 27 041 000 til kr 15 765 000

60

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak,økes med

4 518 000

fra kr 369 180 000 til kr 373 698 000

70

Stønader til beboere i asylmottak,reduseres med

42 738 000

fra kr 601 305 000 til kr 558 567 000

72

Assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres,reduseres med

31 125 000

fra kr 104 135 000 til kr 73 010 000

73

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak,økes med

500 000

fra kr 11 806 000 til kr 12 306 000

74

Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres,reduseres med

33 075 000

fra kr 93 264 000 til kr 60 189 000

75

Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, kan overføres,reduseres med

1 008 000

fra kr 11 009 000 til kr 10 001 000

491

Utlendingsnemnda

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21,økes med

2 600 000

fra kr 295 602 000 til kr 298 202 000

21

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling mv., kan nyttes under post 1,økes med

1 400 000

fra kr 7 663 000 til kr 9 063 000

500

Kommunal- og distriktsdepartementet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

1 500 000

fra kr 58 545 000 til kr 57 045 000

579

Valgutgifter

1

Driftsutgifter,reduseres med

500 000

fra kr 8 600 000 til kr 8 100 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning,økes med

37 585 000

fra kr 4 062 415 000 til kr 4 100 000 000

595

Statens kartverk

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45,økes med

9 407 000

fra kr 1 087 492 000 til kr 1 096 899 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45,økes med

16 118 000

fra kr 404 307 000 til kr 420 425 000

601

Utredningsvirksomhet, forskning mv.

23

Tiltak for redusert deltid og økt heltidsandel,reduseres med

951 000

fra kr 15 660 000 til kr 14 709 000

70

Tilskudd,reduseres med

11 000 000

fra kr 60 390 000 til kr 49 390 000

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

119 000 000

fra kr 296 215 000 til kr 177 215 000

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter,reduseres med

23 387 000

fra kr 15 415 092 000 til kr 15 391 705 000

611

Pensjoner av statskassen

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med

2 000 000

fra kr 18 400 000 til kr 16 400 000

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,reduseres med

610 000 000

fra kr 12 479 000 000 til kr 11 869 000 000

22

Sluttoppgjør, overslagsbevilgning,reduseres med

239 000 000

fra kr 182 000 000 til kr -57 000 000

634

Arbeidsmarkedstiltak

21

Forsøk med tilrettelagt videregående opplæring, kan overføres,reduseres med

4 000 000

fra kr 51 900 000 til kr 47 900 000

640

Arbeidstilsynet

1

Driftsutgifter,reduseres med

1 879 000

fra kr 922 655 000 til kr 920 776 000

21

Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud,økes med

1 068 000

fra kr 19 110 000 til kr 20 178 000

660

Krigspensjon

71

Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning,reduseres med

2 000 000

fra kr 66 000 000 til kr 64 000 000

667

Supplerende stønad

70

Tilskudd til personer over 67 år med kort botid, overslagsbevilgning,økes med

5 000 000

fra kr 410 000 000 til kr 415 000 000

71

Tilskudd til uføre flyktninger med kort botid, overslagsbevilgning,økes med

5 000 000

fra kr 290 000 000 til kr 295 000 000

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60

Integreringstilskudd, kan overføres,reduseres med

1 873 179 000

fra kr 21 105 250 000 til kr 19 232 071 000

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning,økes med

6 154 000

fra kr 1 989 401 000 til kr 1 995 555 000

62

Kommunale integreringstiltak,reduseres med

6 223 000

fra kr 339 305 000 til kr 333 082 000

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner,reduseres med

2 200 000

fra kr 240 524 000 til kr 238 324 000

672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,reduseres med

216 748 000

fra kr 1 970 116 000 til kr 1 753 368 000

61

Kompetansekartlegging i mottak før bosetting,reduseres med

308 000

fra kr 985 000 til kr 677 000

701

Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

1 400 000

fra kr 198 497 000 til kr 197 097 000

60

Tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste,økes med

11 400 000

fra kr 89 811 000 til kr 101 211 000

702

Beredskap

72

Kompensasjon til legemiddelgrossister,reduseres med

13 200 000

fra kr 87 994 000 til kr 74 794 000

703

Internasjonalt samarbeid

71

Internasjonale organisasjoner,økes med

2 985 000

fra kr 233 117 000 til kr 236 102 000

710

Vaksiner mv.

22

Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres,reduseres med

10 218 000

fra kr 154 953 000 til kr 144 735 000

23

Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, kan overføres,reduseres med

43 025 000

fra kr 105 894 000 til kr 62 869 000

714

Folkehelse

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

2 700 000

fra kr 131 697 000 til kr 128 997 000

22

Gebyrfinansierte ordninger,reduseres med

24 271 000

fra kr 47 118 000 til kr 22 847 000

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21,økes med

200 000

fra kr 81 327 000 til kr 81 527 000

717

Legemiddeltiltak

70

Tilskudd,økes med

1 206 000

fra kr 73 794 000 til kr 75 000 000

732

Regionale helseforetak

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75,økes med

64 000 000

fra kr 2 691 447 000 til kr 2 755 447 000

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF,økes med

7 617 000 000

fra kr 88 208 093 000 til kr 95 825 093 000

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF,økes med

2 731 000 000

fra kr 31 095 284 000 til kr 33 826 284 000

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF,økes med

1 824 000 000

fra kr 22 963 765 000 til kr 24 787 765 000

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF,økes med

1 550 000 000

fra kr 19 507 251 000 til kr 21 057 251 000

76

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning,økes med

30 600 000

fra kr 32 085 562 000 til kr 32 116 162 000

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning,reduseres med

299 720 000

fra kr 5 309 863 000 til kr 5 010 143 000

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning,økes med

170 000 000

fra kr 10 630 589 000 til kr 10 800 589 000

83

Byggelånsrenter, overslagsbevilgning,reduseres med

393 500 000

fra kr 1 874 000 000 til kr 1 480 500 000

86

Driftskreditter,reduseres med

78 000 000

fra kr 78 000 000 til kr 0

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse- og rustiltak

1

Driftsutgifter,økes med

24 400 000

fra kr 109 546 000 til kr 133 946 000

71

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede,reduseres med

25 000 000

fra kr 531 559 000 til kr 506 559 000

737

Historiske pensjonskostnader

70

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

30 000 000

fra kr 115 000 000 til kr 85 000 000

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter,økes med

17 000 000

fra kr 1 624 260 000 til kr 1 641 260 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

17 000 000

fra kr 125 037 000 til kr 108 037 000

741

Norsk pasientskadeerstatning

70

Advokatutgifter,reduseres med

12 000 000

fra kr 56 314 000 til kr 44 314 000

742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

1

Driftsutgifter,økes med

4 000 000

fra kr 201 099 000 til kr 205 099 000

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

8 800 000

fra kr 15 326 000 til kr 6 526 000

748

Statens helsetilsyn

1

Driftsutgifter,reduseres med

84 000

fra kr 192 703 000 til kr 192 619 000

760

Kommunale helse- og omsorgstjenester

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 70 og 71,reduseres med

38 300 000

fra kr 439 911 000 til kr 401 611 000

60

Kompetanse, rekruttering og innovasjon,økes med

24 000 000

fra kr 1 284 302 000 til kr 1 308 302 000

64

Kompensasjon for renter og avdrag,reduseres med

7 300 000

fra kr 950 300 000 til kr 943 000 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21,reduseres med

7 900 000

fra kr 369 905 000 til kr 362 005 000

765

Psykisk helse, rus og vold

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72,reduseres med

4 700 000

fra kr 184 147 000 til kr 179 447 000

71

Brukere og pårørende, kan overføres,reduseres med

700 000

fra kr 158 283 000 til kr 157 583 000

72

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

150 000

fra kr 609 737 000 til kr 609 587 000

73

Utviklingstiltak mv.,reduseres med

2 000 000

fra kr 145 869 000 til kr 143 869 000

770

Tannhelsetjenester

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

300 000

fra kr 3 755 000 til kr 3 455 000

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21,reduseres med

1 700 000

fra kr 445 204 000 til kr 443 504 000

800

Barne- og familiedepartementet

1

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 176 757 000 til kr 178 757 000

21

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

2 000 000

fra kr 12 626 000 til kr 10 626 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

61

Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning,reduseres med

1 000 000

fra kr 128 057 000 til kr 127 057 000

841

Samliv og konfliktløsning

21

Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning,økes med

2 100 000

fra kr 17 144 000 til kr 19 244 000

22

Opplæring, forskning, utvikling mv.,reduseres med

300 000

fra kr 6 698 000 til kr 6 398 000

23

Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning,reduseres med

2 000 000

fra kr 6 229 000 til kr 4 229 000

843

Adopsjonsstøtte

70

Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning,reduseres med

3 000 000

fra kr 5 000 000 til kr 2 000 000

844

Kontantstøtte

70

Tilskudd, overslagsbevilgning,økes med

9 200 000

fra kr 730 800 000 til kr 740 000 000

845

Barnetrygd

70

Tilskudd, overslagsbevilgning,reduseres med

77 000 000

fra kr 28 797 000 000 til kr 28 720 000 000

846

Familie- og oppveksttiltak

61

Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71,økes med

45 000 000

fra kr 758 299 000 til kr 803 299 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

23

Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttes under post 72,reduseres med

6 800 000

fra kr 71 717 000 til kr 64 917 000

62

Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 23,reduseres med

2 000 000

fra kr 30 370 000 til kr 28 370 000

72

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23,økes med

1 200 000

fra kr 157 760 000 til kr 158 960 000

855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22,økes med

33 000 000

fra kr 5 069 168 000 til kr 5 102 168 000

22

Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1,økes med

49 000 000

fra kr 4 665 778 000 til kr 4 714 778 000

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

22

Kjøp av plasser i private omsorgssentre, kan nyttes under post 1,reduseres med

18 000 000

fra kr 366 935 000 til kr 348 935 000

865

Forbrukerpolitiske tiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50,reduseres med

205 000

fra kr 2 248 000 til kr 2 043 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21,reduseres med

140 000

fra kr 1 910 000 til kr 1 770 000

882

Kirkebygg og gravplasser

60

Rentekompensasjon – kirkebygg,økes med

8 700 000

fra kr 108 600 000 til kr 117 300 000

883

Kirkebevaringsfondet

60

Tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, kan overføres,reduseres med

134 300 000

fra kr 300 000 000 til kr 165 700 000

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter,økes med

1 060 000

fra kr 539 588 000 til kr 540 648 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

3 000 000

fra kr 64 720 000 til kr 67 720 000

25

Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger,reduseres med

3 500 000

fra kr 11 800 000 til kr 8 300 000

26

Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres,økes med

1 000 000

fra kr 10 772 000 til kr 11 772 000

71

Miljøtiltak Raufoss,reduseres med

3 400 000

fra kr 7 600 000 til kr 4 200 000

80

(Ny) Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft,bevilges med

1 200 000

85

(Ny) Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning,bevilges med

1 300 000

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter,økes med

8 200 000

fra kr 556 213 000 til kr 564 413 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

59 700 000

fra kr 193 800 000 til kr 134 100 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

31

Miljøtiltak Løkken, kan overføres,reduseres med

2 000 000

fra kr 11 200 000 til kr 9 200 000

32

Miljøtiltak Folldal, kan overføres,reduseres med

7 700 000

fra kr 18 101 000 til kr 10 401 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering

1

Driftsutgifter,reduseres med

17 000 000

fra kr 327 173 000 til kr 310 173 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

40 000 000

fra kr 410 670 000 til kr 370 670 000

30

Opprydding Søve, kan overføres,reduseres med

35 000 000

fra kr 51 000 000 til kr 16 000 000

60

Tilskudd til kommuner,reduseres med

1 400 000

fra kr 7 100 000 til kr 5 700 000

908

Institutt for energiteknikk

71

Tilskudd til sikring av atomanlegg,reduseres med

31 900 000

fra kr 90 531 000 til kr 58 631 000

72

Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur,reduseres med

17 500 000

fra kr 35 000 000 til kr 17 500 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning,økes med

90 000 000

fra kr 2 459 000 000 til kr 2 549 000 000

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter,økes med

4 100 000

fra kr 526 366 000 til kr 530 466 000

912

Klagenemndssekretariatet

21

(Ny) Spesielle driftsutgifter,bevilges med

13 400 000

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter,økes med

700 000

fra kr 10 609 000 til kr 11 309 000

916

Kystverket

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

2 000 000

fra kr 87 472 000 til kr 89 472 000

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter,reduseres med

1 060 000

fra kr 534 583 000 til kr 533 523 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med

19 800 000

fra kr 134 200 000 til kr 154 000 000

919

Diverse fiskeriformål

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,reduseres med

5 425 000

fra kr 1 415 349 000 til kr 1 409 924 000

74

Erstatninger, kan overføres,økes med

4 000 000

fra kr 1 896 000 til kr 5 896 000

76

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres,økes med

1 100 000

fra kr 7 600 000 til kr 8 700 000

920

Norges forskningsråd

70

Tilskudd til næringsrettet forskning, kan overføres,økes med

2 900 000

fra kr 1 012 770 000 til kr 1 015 670 000

922

Romvirksomhet

51

(Ny) Egenkapital Andøya Space, kan overføres,bevilges med

73 000 000

70

Kontingent i European Space Agency (ESA),økes med

1 029 000

fra kr 285 312 000 til kr 286 341 000

71

Internasjonal romvirksomhet,økes med

1 174 000

fra kr 468 109 000 til kr 469 283 000

73

EUs romprogrammer,økes med

4 300 000

fra kr 601 699 000 til kr 605 999 000

76

(Ny) Tilskudd Andøya Space, kan overføres,bevilges med

26 500 000

923

Havforskningsinstituttet

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres,økes med

35 700 000

fra kr 241 600 000 til kr 277 300 000

924

Internasjonale samarbeidsprogrammer

70

Tilskudd,økes med

3 800 000

fra kr 360 500 000 til kr 364 300 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

16 000 000

fra kr 33 100 000 til kr 49 100 000

952

Investinor AS

50

(Ny) Risikokapital,bevilges med

12 500 000

51

Tapsfond såkornkapital,reduseres med

5 900 000

fra kr 166 000 000 til kr 160 100 000

95

(Ny) Kapitalinnskudd,bevilges med

23 000 000

1137

Forskning og innovasjon

54

Næringsrettet matforskning m.m.,økes med

10 000 000

fra kr 240 000 000 til kr 250 000 000

1138

Støtte til organisasjoner m.m.

70

Støtte til organisasjoner,økes med

5 000 000

fra kr 53 751 000 til kr 58 751 000

1142

Landbruksdirektoratet

73

Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning,økes med

54 000 000

fra kr 55 610 000 til kr 109 610 000

75

Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning,økes med

10 000 000

fra kr 29 100 000 til kr 39 100 000

80

Beredskapslager matmel,reduseres med

980 000

fra kr 1 000 000 til kr 20 000

81

Tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark,reduseres med

7 000 000

fra kr 14 000 000 til kr 7 000 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond,økes med

100 000 000

fra kr 2 895 383 000 til kr 2 995 383 000

73

Pristilskudd, overslagsbevilgning,økes med

331 626 000

fra kr 5 949 474 000 til kr 6 281 100 000

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

51

Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond,reduseres med

6 000 000

fra kr 94 500 000 til kr 88 500 000

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres,økes med

7 000 000

fra kr 118 200 000 til kr 125 200 000

79

Velferdsordninger, kan overføres,reduseres med

1 000 000

fra kr 3 700 000 til kr 2 700 000

1152

Bionova

70

Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket, kan overføres,reduseres med

111 900 000

fra kr 173 247 000 til kr 61 347 000

1300

Samferdselsdepartementet

21

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

1 000 000

fra kr 8 400 000 til kr 7 400 000

22

Utgifter ved kjøp av obligasjonsgjeld i Norske tog AS,reduseres med

5 300 000

fra kr 7 100 000 til kr 1 800 000

90

Kjøp av obligasjonsgjeld i Norske tog AS,økes med

3 170 792 000

fra kr 2 200 000 000 til kr 5 370 792 000

1320

Statens vegvesen

28

Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres,reduseres med

45 000 000

fra kr 2 426 900 000 til kr 2 381 900 000

30

Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22 og post 29 og kap. 1332 post 66,økes med

46 500 000

fra kr 10 817 700 000 til kr 10 864 200 000

64

Utbedring på fylkesveier for tømmertransport, kan overføres,reduseres med

1 500 000

fra kr 1 500 000 til kr 0

1330

Særskilte transporttiltak

70

Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes,økes med

161 000 000

fra kr 1 228 400 000 til kr 1 389 400 000

1352

Jernbanedirektoratet

21

Spesielle driftsutgifter – utredninger, kan overføres,reduseres med

40 000 000

fra kr 142 000 000 til kr 102 000 000

70

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med

140 000 000

fra kr 5 667 600 000 til kr 5 527 600 000

71

Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan nyttes under post 70,økes med

378 300 000

fra kr 6 896 700 000 til kr 7 275 000 000

72

Kjøp av infrastrukturtjenester – fornying og mindre investeringer,økes med

713 200 000

fra kr 7 511 800 000 til kr 8 225 000 000

73

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan nyttes under post 74,reduseres med

850 600 000

fra kr 11 106 200 000 til kr 10 255 600 000

74

Tilskudd til togmateriell mv., kan overføres,reduseres med

33 100 000

fra kr 44 100 000 til kr 11 000 000

75

Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane,reduseres med

27 800 000

fra kr 134 800 000 til kr 107 000 000

1355

CargoNet AS

70

(Ny) Tilskudd til engangsoppgjør,bevilges med

413 576 000

1358

Norske tog AS

70

Lån, kan overføres,reduseres med

83 200 000

fra kr 214 125 000 til kr 130 925 000

90

Lån, kan overføres,reduseres med

249 500 000

fra kr 642 375 000 til kr 392 875 000

1400

Klima- og miljødepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

6 200 000

fra kr 363 098 000 til kr 356 898 000

21

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

5 500 000

fra kr 98 543 000 til kr 93 043 000

71

Internasjonale organisasjoner,økes med

2 950 000

fra kr 104 283 000 til kr 107 233 000

76

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres,økes med

1 500 000

fra kr 111 744 000 til kr 113 244 000

1410

Kunnskap om klima og miljø

21

Miljødata,reduseres med

1 000 000

fra kr 517 321 000 til kr 516 321 000

70

Nasjonale oppgaver ved miljøinstituttene,økes med

1 000 000

fra kr 58 007 000 til kr 59 007 000

1412

Meteorologiformål

70

Internasjonale samarbeidsprosjekter,reduseres med

6 276 000

fra kr 149 330 000 til kr 143 054 000

1420

Miljødirektoratet

1

Driftsutgifter,økes med

3 200 000

fra kr 961 354 000 til kr 964 554 000

23

Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet,økes med

46 700 000

fra kr 249 601 000 til kr 296 301 000

32

Statlige erverv, vern av naturområder, kan overføres,økes med

1 003 800 000

fra kr 580 247 000 til kr 1 584 047 000

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, kan overføres,reduseres med

35 000 000

fra kr 173 300 000 til kr 138 300 000

62

Tilskudd til grønn skipsfart, kan overføres,reduseres med

28 500 000

fra kr 45 541 000 til kr 17 041 000

74

CO2-kompensasjonsordning for industrien,økes med

7 166 000

fra kr 7 000 000 000 til kr 7 007 166 000

75

Utbetaling for vrakpant til kjøretøy og tilskudd til kassering av fritidsbåter, overslagsbevilgning,reduseres med

50 350 000

fra kr 435 350 000 til kr 385 000 000

1428

Enova SF

52

Tilskudd til landstrøm, kan overføres,reduseres med

56 200 000

fra kr 100 000 000 til kr 43 800 000

1429

Riksantikvaren

71

Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie, kan overføres,reduseres med

1 257 000

fra kr 153 459 000 til kr 152 202 000

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres,økes med

1 257 000

fra kr 62 798 000 til kr 64 055 000

1471

Norsk Polarinstitutt

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

23 342 000

fra kr 150 923 000 til kr 174 265 000

45

(Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,bevilges med

99 000 000

1481

Klimakvoter

1

Driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

1 500 000

fra kr 2 873 000 til kr 1 373 000

1510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

1

Driftsutgifter,økes med

75 000 000

fra kr 726 453 000 til kr 801 453 000

1515

Departementenes digitaliseringsorganisasjon

1

Driftsutgifter,økes med

26 900 000

fra kr 395 301 000 til kr 422 201 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

21 023 000

fra kr 719 800 000 til kr 740 823 000

1530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

250 000 000

fra kr 1 459 300 000 til kr 1 209 300 000

1533

Eiendommer utenfor husleieordningen

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

6 200 000

fra kr 35 000 000 til kr 41 200 000

1540

Digitaliseringsdirektoratet

1

Driftsutgifter,reduseres med

8 000 000

fra kr 177 821 000 til kr 169 821 000

25

Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres,reduseres med

1 495 000

fra kr 150 241 000 til kr 148 746 000

27

Tilsyn for universell utforming av IKT,økes med

8 000 000

fra kr 19 860 000 til kr 27 860 000

29

Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres,økes med

20 500 000

fra kr 150 000 000 til kr 170 500 000

1541

IT- og ekompolitikk

22

Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

7 530 000

fra kr 132 029 000 til kr 124 499 000

70

Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22,økes med

1 226 000

fra kr 26 816 000 til kr 28 042 000

1542

Internasjonalt samarbeid

70

Internasjonale program,reduseres med

125 153 000

fra kr 344 060 000 til kr 218 907 000

1543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Driftsutgifter,økes med

133 000

fra kr 282 101 000 til kr 282 234 000

22

(Ny) Nytt nødnett, kan overføres,bevilges med

30 000 000

70

Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres,økes med

24 600 000

fra kr 203 221 000 til kr 227 821 000

71

Funksjonell internettilgang til alle, kan overføres,reduseres med

5 975 000

fra kr 5 975 000 til kr 0

1560

Tariffavtalte avsetninger mv.

72

Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene,reduseres med

11 500 000

fra kr 59 500 000 til kr 48 000 000

1565

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

1

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 56 000 000 til kr 58 000 000

90

Utlån, overslagsbevilgning,økes med

1 900 000 000

fra kr 9 100 000 000 til kr 11 000 000 000

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

5 700 000

fra kr 475 203 000 til kr 469 503 000

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Driftsutgifter,økes med

12 700 000

fra kr 1 146 496 000 til kr 1 159 196 000

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter,reduseres med

50 000 000

fra kr 2 134 053 000 til kr 2 084 053 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

50 000 000

fra kr 243 854 000 til kr 293 854 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,reduseres med

2 650 000 000

fra kr 35 350 000 000 til kr 32 700 000 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning,reduseres med

100 000 000

fra kr 2 850 000 000 til kr 2 750 000 000

1633

Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

1 500 000 000

fra kr 10 500 000 000 til kr 12 000 000 000

1650

Statsgjeld, renter mv.

89

Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,økes med

392 700 000

fra kr 17 000 200 000 til kr 17 392 900 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

98

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,økes med

13 650 000 000

fra kr 61 847 000 000 til kr 75 497 000 000

1700

Forsvarsdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

19 499 000

fra kr 983 101 000 til kr 963 602 000

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

39 733 000

fra kr 160 423 000 til kr 200 156 000

22

IKT-virksomhet, kan overføres,reduseres med

14 023 000

fra kr 112 879 000 til kr 98 856 000

43

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres,reduseres med

1 100 000

fra kr 5 120 000 til kr 4 020 000

52

Overføringer til statlige forvaltningsorganer,økes med

3 400 000

fra kr 6 008 000 til kr 9 408 000

53

Risikokapital, NATO innovasjonsfond,økes med

10 000

fra kr 13 590 000 til kr 13 600 000

72

Tilskudd til Norges forskningsråd, kan overføres,reduseres med

894 000

fra kr 64 994 000 til kr 64 100 000

78

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres,økes med

150 000 000

fra kr 1 825 049 000 til kr 1 975 049 000

79

Militær støtte til Ukraina, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710 postene 1 og 47, kap. 1720 post 1 og kap. 1760 postene 1 og 45,økes med

1 850 427 000

fra kr 39 382 950 000 til kr 41 233 377 000

90

Kapitalinnskudd, NATO innovasjonsfond,økes med

20 000

fra kr 24 180 000 til kr 24 200 000

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1

Driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

104 360 000

fra kr 8 084 262 000 til kr 7 979 902 000

47

Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 45,økes med

701 000 000

fra kr 6 210 441 000 til kr 6 911 441 000

1716

Forsvarets forskningsinstitutt

51

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt,reduseres med

3 159 000

fra kr 352 701 000 til kr 349 542 000

1720

Forsvaret

1

Driftsutgifter,økes med

750 554 000

fra kr 50 660 059 000 til kr 51 410 613 000

71

Overføringer til andre, kan overføres,økes med

2 271 000

fra kr 47 249 000 til kr 49 520 000

1730

Forsvarshistorisk museum

1

Driftsutgifter,økes med

200 000

fra kr 178 557 000 til kr 178 757 000

1735

Etterretningstjenesten

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

5 649 000

fra kr 4 430 343 000 til kr 4 435 992 000

1740

Statens graderte plattformtjenester

1

Driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 1740 post 45,økes med

29 503 000

fra kr 507 338 000 til kr 536 841 000

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45,reduseres med

77 880 000

fra kr 2 762 252 000 til kr 2 684 372 000

44

Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres,reduseres med

155 000

fra kr 241 733 000 til kr 241 578 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1700 post 79 og kap. 1710 post 47,reduseres med

4 196 378 000

fra kr 54 774 788 000 til kr 50 578 410 000

48

Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres,økes med

705 555 000

fra kr 490 000 000 til kr 1 195 555 000

75

Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 44,reduseres med

67 427 000

fra kr 348 396 000 til kr 280 969 000

1791

Redningshelikoptertjenesten

1

Driftsutgifter,økes med

231 183 000

fra kr 564 630 000 til kr 795 813 000

1800

Energidepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

9 000 000

fra kr 267 098 000 til kr 258 098 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72,økes med

12 000 000

fra kr 37 300 000 til kr 49 300 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.,reduseres med

400 000

fra kr 14 500 000 til kr 14 100 000

1810

Sokkeldirektoratet

1

Driftsutgifter,reduseres med

5 000 000

fra kr 408 500 000 til kr 403 500 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres,økes med

2 000 000

fra kr 47 500 000 til kr 49 500 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Driftsutgifter,økes med

5 000 000

fra kr 955 000 000 til kr 960 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22,økes med

8 000 000

fra kr 32 000 000 til kr 40 000 000

75

Strømstønadsordning, overslagsbevilgning,økes med

900 000 000

fra kr 3 400 000 000 til kr 4 300 000 000

76

Stønad til husholdningskunder av nærvarmeanlegg, kan overføres,reduseres med

4 000 000

fra kr 5 000 000 til kr 1 000 000

78

Norgespris for fjernvarme, overslagsbevilgning,økes med

33 000 000

fra kr 65 000 000 til kr 98 000 000

79

(Ny) Strømstønadsordning for fjernvarme, overslagsbevilgning,bevilges med

6 000 000

1825

Energieffektivisering og -omlegging

50

Klima- og energifondet, virkemidler for energieffektivisering,økes med

200 000 000

fra kr 1 377 000 000 til kr 1 577 000 000

60

Tilskudd til energitiltak i kommunale bygg, kan overføres,reduseres med

200 000 000

fra kr 450 000 000 til kr 250 000 000

1850

Klima, industri og teknologi

70

Gassnova SF,reduseres med

28 000 000

fra kr 118 000 000 til kr 90 000 000

71

Teknologisenter Mongstad,reduseres med

20 000 000

fra kr 89 000 000 til kr 69 000 000

75

Norwegian Energy Partners,økes med

25 000 000

fra kr 28 500 000 til kr 53 500 000

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter,reduseres med

6 850 000 000

fra kr 6 900 000 000 til kr 50 000 000

2315

Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet

1

Driftsutgifter,reduseres med

128 509 000

fra kr 128 509 000 til kr 0

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

37 624 000

fra kr 9 463 078 000 til kr 9 500 702 000

70

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning,økes med

107 111 000

fra kr 4 214 428 000 til kr 4 321 539 000

71

Andre stipend, overslagsbevilgning,reduseres med

10 000 000

fra kr 562 555 000 til kr 552 555 000

72

Rentestøtte, overslagsbevilgning,økes med

170 622 000

fra kr 3 785 994 000 til kr 3 956 616 000

73

Avskrivninger, overslagsbevilgning,økes med

386 790 000

fra kr 1 183 627 000 til kr 1 570 417 000

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning,økes med

559 363 000

fra kr 44 215 926 000 til kr 44 775 289 000

2412

Husbanken

1

Driftsutgifter,økes med

2 000 000

fra kr 425 889 000 til kr 427 889 000

72

Rentestøtte,økes med

60 000

fra kr 200 000 til kr 260 000

90

Nye lån, overslagsbevilgning,reduseres med

959 400 000

fra kr 29 001 400 000 til kr 28 042 000 000

2421

Innovasjon Norge

50

Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger,reduseres med

6 000 000

fra kr 1 073 550 000 til kr 1 067 550 000

70

Basiskostnader,økes med

174 600 000

fra kr 183 000 000 til kr 357 600 000

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning,reduseres med

3 400 000 000

fra kr 65 300 000 000 til kr 61 900 000 000

2429

Eksportkredittordningen

90

Utlån,reduseres med

7 300 000 000

fra kr 15 800 000 000 til kr 8 500 000 000

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

30

Investeringer,økes med

300 000 000

fra kr 35 000 000 000 til kr 35 300 000 000

31

Kjøp av eierandeler,økes med

180 000 000

fra kr -2 046 441 000 til kr -1 866 441 000

2445

Statsbygg

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-6 558 000 000

2 Driftsutgifter

2 884 058 000

3 Avskrivninger

1 655 000 000

4 Renter av statens kapital

1 690 000 000

-328 942 000

31

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

120 000 000

fra kr 690 000 000 til kr 570 000 000

33

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

150 000 000

fra kr 4 489 802 000 til kr 4 339 802 000

34

Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres,reduseres med

50 000 000

fra kr 850 000 000 til kr 800 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

100 000 000

fra kr 368 869 000 til kr 268 869 000

2530

Foreldrepenger

70

Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning,reduseres med

750 000 000

fra kr 28 450 000 000 til kr 27 700 000 000

71

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning,økes med

110 000 000

fra kr 590 000 000 til kr 700 000 000

73

Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning,reduseres med

5 000 000

fra kr 21 000 000 til kr 16 000 000

2531

Bidragsforskott

70

Forskott til utbetaling,økes med

20 000 000

fra kr 710 000 000 til kr 730 000 000

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning,økes med

10 000 000

fra kr 15 320 000 000 til kr 15 330 000 000

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

70

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,reduseres med

120 000 000

fra kr 1 030 000 000 til kr 910 000 000

2620

Stønad til enslig mor eller far

70

Overgangsstønad, overslagsbevilgning,økes med

5 000 000

fra kr 1 585 000 000 til kr 1 590 000 000

72

Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning,reduseres med

2 000 000

fra kr 62 000 000 til kr 60 000 000

2650

Sykepenger

70

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning,reduseres med

1 820 000 000

fra kr 62 710 000 000 til kr 60 890 000 000

71

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning,reduseres med

190 000 000

fra kr 1 980 000 000 til kr 1 790 000 000

72

Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning,reduseres med

210 000 000

fra kr 4 110 000 000 til kr 3 900 000 000

75

Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning,reduseres med

10 000 000

fra kr 3 560 000 000 til kr 3 550 000 000

2651

Arbeidsavklaringspenger

70

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning,økes med

320 000 000

fra kr 51 290 000 000 til kr 51 610 000 000

71

Tilleggsstønad, overslagsbevilgning,reduseres med

3 000 000

fra kr 153 000 000 til kr 150 000 000

72

Legeerklæringer,reduseres med

15 000 000

fra kr 480 000 000 til kr 465 000 000

2655

Uførhet

70

Uføretrygd, overslagsbevilgning,reduseres med

600 000 000

fra kr 133 870 000 000 til kr 133 270 000 000

75

Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning,økes med

11 000 000

fra kr 87 000 000 til kr 98 000 000

76

Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning,økes med

1 000 000

fra kr 28 000 000 til kr 29 000 000

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

70

Grunnstønad, overslagsbevilgning,reduseres med

30 000 000

fra kr 1 860 000 000 til kr 1 830 000 000

71

Hjelpestønad, overslagsbevilgning,reduseres med

20 000 000

fra kr 2 560 000 000 til kr 2 540 000 000

73

Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning,reduseres med

17 000 000

fra kr 140 000 000 til kr 123 000 000

74

Tilskudd til biler,økes med

195 000 000

fra kr 985 000 000 til kr 1 180 000 000

75

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler,reduseres med

150 000 000

fra kr 5 400 000 000 til kr 5 250 000 000

76

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester,reduseres med

20 000 000

fra kr 490 000 000 til kr 470 000 000

77

Ortopediske hjelpemidler,reduseres med

20 000 000

fra kr 2 860 000 000 til kr 2 840 000 000

78

Høreapparater,økes med

80 000 000

fra kr 1 140 000 000 til kr 1 220 000 000

2670

Alderdom

70

Grunnpensjon, overslagsbevilgning,reduseres med

220 000 000

fra kr 95 680 000 000 til kr 95 460 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsbevilgning,økes med

400 000 000

fra kr 193 760 000 000 til kr 194 160 000 000

72

Inntektspensjon, overslagsbevilgning,reduseres med

70 000 000

fra kr 34 360 000 000 til kr 34 290 000 000

73

Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning,reduseres med

160 000 000

fra kr 10 460 000 000 til kr 10 300 000 000

2680

Etterlatte

70

Omstillingsstønad mv., overslagsbevilgning,reduseres med

10 000 000

fra kr 1 710 000 000 til kr 1 700 000 000

71

Barnepensjon, overslagsbevilgning,reduseres med

10 000 000

fra kr 1 770 000 000 til kr 1 760 000 000

74

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning,økes med

100 000

fra kr 100 000 til kr 200 000

75

Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning,reduseres med

300 000

fra kr 1 500 000 til kr 1 200 000

2686

Stønad ved gravferd

70

Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning,økes med

110 000 000

fra kr 380 000 000 til kr 490 000 000

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

70

Spesialisthjelp,økes med

3 500 000

fra kr 3 146 500 000 til kr 3 150 000 000

71

Psykologhjelp,reduseres med

13 500 000

fra kr 453 500 000 til kr 440 000 000

72

Tannbehandling,økes med

11 500 000

fra kr 3 028 500 000 til kr 3 040 000 000

76

Private laboratorier og røntgeninstitutt,reduseres med

107 000 000

fra kr 1 662 000 000 til kr 1 555 000 000

2751

Legemidler mv.

70

Legemidler,reduseres med

370 000 000

fra kr 14 320 000 000 til kr 13 950 000 000

71

Legeerklæringer,reduseres med

7 000 000

fra kr 32 000 000 til kr 25 000 000

72

Medisinsk forbruksmateriell,reduseres med

30 000 000

fra kr 2 460 000 000 til kr 2 430 000 000

2752

Refusjon av egenbetaling

72

Egenandelstak,reduseres med

169 700 000

fra kr 8 810 000 000 til kr 8 640 300 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

62

Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,økes med

12 000 000

fra kr 588 000 000 til kr 600 000 000

70

Allmennlegehjelp,reduseres med

38 800 000

fra kr 7 651 000 000 til kr 7 612 200 000

71

Fysioterapi, kan nyttes under post 62,reduseres med

13 000 000

fra kr 1 806 500 000 til kr 1 793 500 000

72

Jordmorhjelp,økes med

2 000 000

fra kr 101 000 000 til kr 103 000 000

73

Kiropraktorbehandling,reduseres med

6 800 000

fra kr 20 800 000 til kr 14 000 000

75

Logopedisk og ortoptisk behandling,økes med

3 000 000

fra kr 390 000 000 til kr 393 000 000

2756

Andre helsetjenester

71

Helsetjenester i utlandet mv.,økes med

10 000 000

fra kr 615 000 000 til kr 625 000 000

72

Helsetjenester til utenlandsboende mv.,økes med

30 000 000

fra kr 395 000 000 til kr 425 000 000

2790

Andre helsetiltak

70

Bidrag,reduseres med

5 000 000

fra kr 270 000 000 til kr 265 000 000

2800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring til fondet,økes med

12 826 441 000

fra kr 642 959 100 000 til kr 655 785 541 000

96

Finansposter overført til fondet,økes med

42 726 484 000

fra kr 96 848 211 000 til kr 139 574 695 000

3045

Norges institusjon for menneskerettigheter

1

(Ny) Inntekter fra offentlige foretak,bevilges med

368 000

3100

Utenriksdepartementet

2

Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene,reduseres med

2 000 000

fra kr 278 000 000 til kr 276 000 000

6

Tilbakebetaling ifm. avvikling av gjeldsbrevordningen,økes med

10 446 000

fra kr 230 000 000 til kr 240 446 000

3222

Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

2

Salgsinntekter mv.,økes med

3 282 000

fra kr 25 842 000 til kr 29 124 000

3225

Tiltak i grunnopplæringen

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,reduseres med

45 106 000

fra kr 208 581 000 til kr 163 475 000

3256

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

1

Inntekter ved oppdrag,økes med

2 600 000

fra kr 6 939 000 til kr 9 539 000

2

Inntekter fra refusjoner mv.,økes med

4 800 000

fra kr 34 816 000 til kr 39 616 000

3285

Norges forskningsråd

1

Inntekter fra oppdrag,reduseres med

7 990 000

fra kr 12 100 000 til kr 4 110 000

2

Inntekter fra refusjoner mv.,økes med

4 470 000

fra kr 11 900 000 til kr 16 370 000

3322

Bygg og offentlige rom

2

Inntekter ved oppdrag,økes med

50 000 000

fra kr 37 215 000 til kr 87 215 000

3326

Språk- og bibliotekformål

2

Inntekter ved oppdrag,økes med

6 100 000

fra kr 19 033 000 til kr 25 133 000

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

1

Ymse inntekter,økes med

6 000 000

fra kr 35 903 000 til kr 41 903 000

3329

Arkivformål

2

Inntekter ved oppdrag,reduseres med

3 000 000

fra kr 5 965 000 til kr 2 965 000

3410

Domstolene

1

Rettsgebyr,reduseres med

5 047 000

fra kr 217 170 000 til kr 212 123 000

2

Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene,reduseres med

803 000

fra kr 22 903 000 til kr 22 100 000

3430

Kriminalomsorgen

3

Andre inntekter,økes med

4 100 000

fra kr 27 177 000 til kr 31 277 000

4

Tilskudd,økes med

4 200 000

fra kr 26 326 000 til kr 30 526 000

3433

Konfliktrådet

2

Refusjoner,økes med

18 000

fra kr 6 000 til kr 24 000

3440

Politiet

2

Refusjoner mv.,reduseres med

100 000 000

fra kr 311 623 000 til kr 211 623 000

3

Salgsinntekter,reduseres med

20 000 000

fra kr 54 637 000 til kr 34 637 000

6

Gebyr – utlendingssaker,økes med

18 019 000

fra kr 322 419 000 til kr 340 438 000

7

Gebyr – sivile gjøremål,økes med

150 000 000

fra kr 559 196 000 til kr 709 196 000

8

Refusjoner fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger,reduseres med

130 000 000

fra kr 207 500 000 til kr 77 500 000

3442

Politihøgskolen

3

Eksterne forskningsmidler,reduseres med

2 300 000

fra kr 13 587 000 til kr 11 287 000

3451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

3

Diverse inntekter,reduseres med

6 500 000

fra kr 40 560 000 til kr 34 060 000

5

Abonnementsinntekter og refusjoner Nødnett,økes med

33 000 000

fra kr 557 263 000 til kr 590 263 000

3461

Advokattilsynet

1

Bidrag fra advokater og forvalterordning,økes med

28 200 000

fra kr 48 300 000 til kr 76 500 000

2

Diverse inntekter,økes med

2 000 000

fra kr 14 000 000 til kr 16 000 000

3470

Fri rettshjelp

1

Tilkjente saksomkostninger m.m.,økes med

2 500 000

fra kr 4 954 000 til kr 7 454 000

3490

Utlendingsdirektoratet

3

Reiseutgifter for flyktninger fra utlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

991 000

fra kr 19 054 000 til kr 18 063 000

4

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

232 906 000

fra kr 2 322 815 000 til kr 2 089 909 000

5

Refusjonsinntekter,økes med

637 000

fra kr 2 987 000 til kr 3 624 000

6

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter,økes med

948 000

fra kr 11 358 000 til kr 12 306 000

7

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

10 919 000

fra kr 25 653 000 til kr 14 734 000

8

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

16 775 000

fra kr 94 999 000 til kr 78 224 000

3595

Statens kartverk

2

Salg og abonnement m.m.,økes med

10 244 000

fra kr 189 361 000 til kr 199 605 000

3

Samfinansiering,økes med

15 281 000

fra kr 217 840 000 til kr 233 121 000

3605

Arbeids- og velferdsetaten

4

Tolketjenester,økes med

1 113 000

fra kr 4 887 000 til kr 6 000 000

3640

Arbeidstilsynet

6

Refusjoner,reduseres med

1 602 000

fra kr 3 902 000 til kr 2 300 000

8

Refusjon utgifter regionale verneombud,økes med

791 000

fra kr 19 409 000 til kr 20 200 000

85

Tvangsmulkt,økes med

2 825 000

fra kr 7 175 000 til kr 10 000 000

86

Overtredelsesgebyrer,økes med

40 550 000

fra kr 29 450 000 til kr 70 000 000

3671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

4

Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

1 765 000

fra kr 13 265 000 til kr 11 500 000

3672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter,reduseres med

19 519 000

fra kr 75 126 000 til kr 55 607 000

3700

Helse- og omsorgsdepartementet

3

Refusjon av ODA-godkjente utgifter fra Utenriksdepartementet,økes med

64 000 000

fra kr 208 200 000 til kr 272 200 000

3710

Vaksiner mv.

3

Vaksinesalg,reduseres med

21 800 000

fra kr 292 161 000 til kr 270 361 000

3714

Folkehelse

4

Gebyrinntekter,reduseres med

21 327 000

fra kr 24 396 000 til kr 3 069 000

3732

Regionale helseforetak

80

Renter på investeringslån,reduseres med

468 790 000

fra kr 1 545 000 000 til kr 1 076 210 000

85

Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008,økes med

137 200 000

fra kr 1 151 000 000 til kr 1 288 200 000

86

(Ny) Driftskreditter,bevilges med

9 857 000 000

87

Avdrag på tilskudd til Helseplattformen,reduseres med

43 633 000

fra kr 91 000 000 til kr 47 367 000

3740

Helsedirektoratet

5

Helsetjenester til utenlandsboende mv.,økes med

17 000 000

fra kr 113 000 000 til kr 130 000 000

3746

Direktoratet for medisinske produkter

4

Registreringsgebyr,reduseres med

7 252 000

fra kr 83 152 000 til kr 75 900 000

3747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

2

Diverse inntekter,reduseres med

8 800 000

fra kr 15 026 000 til kr 6 226 000

3748

Statens helsetilsyn

2

Diverse inntekter,reduseres med

84 000

fra kr 1 084 000 til kr 1 000 000

3855

Statlig forvaltning av barnevernet

60

Kommunale egenandeler,økes med

113 000 000

fra kr 2 794 308 000 til kr 2 907 308 000

3856

Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,økes med

3 774 000

fra kr 263 232 000 til kr 267 006 000

60

Kommunale egenandeler,reduseres med

1 400 000

fra kr 2 805 000 til kr 1 405 000

3883

Kirkebevaringsfondet

50

Overført fra Kirkebevaringsfondet,økes med

13 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 113 000 000

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

3

Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard,økes med

1 000 000

fra kr 10 877 000 til kr 11 877 000

3903

Norsk akkreditering

1

Gebyrinntekter og andre inntekter,reduseres med

2 000 000

fra kr 59 691 000 til kr 57 691 000

3904

Brønnøysundregistrene

1

Gebyrinntekter,økes med

45 500 000

fra kr 644 614 000 til kr 690 114 000

2

Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter,økes med

8 200 000

fra kr 35 854 000 til kr 44 054 000

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

2

Behandlingsgebyrer,reduseres med

200 000

fra kr 1 500 000 til kr 1 300 000

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt,reduseres med

200 000

fra kr 1 000 000 til kr 800 000

3907

Norsk nukleær dekommisjonering

2

(Ny) Diverse inntekter,bevilges med

300 000

3910

Sjøfartsdirektoratet

1

Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR,reduseres med

9 307 000

fra kr 260 707 000 til kr 251 400 000

2

Maritime personellsertifikater,økes med

1 397 000

fra kr 26 303 000 til kr 27 700 000

4

Gebyrer for skip i NIS,økes med

6 693 000

fra kr 72 037 000 til kr 78 730 000

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt,økes med

2 700 000

fra kr 4 800 000 til kr 7 500 000

3911

Konkurransetilsynet

3

Refusjoner og andre inntekter,reduseres med

50 000

fra kr 217 000 til kr 167 000

3912

Klagenemndssekretariatet

1

Klagegebyr,økes med

385 000

fra kr 715 000 til kr 1 100 000

2

Refusjoner og andre inntekter,økes med

533 000

fra kr 217 000 til kr 750 000

87

Overtredelsesgebyr,økes med

3 100 000

fra kr 100 000 til kr 3 200 000

3917

Fiskeridirektoratet

5

Saksbehandlingsgebyr,reduseres med

8 000 000

fra kr 41 571 000 til kr 33 571 000

13

Inntekter fra salg av oppdrettstillatelser,reduseres med

9 900 000

fra kr 65 100 000 til kr 55 200 000

86

Forvaltningssanksjoner,reduseres med

1 000 000

fra kr 4 000 000 til kr 3 000 000

3935

Patentstyret

1

Inntekter av informasjonstjenester,reduseres med

1 228 000

fra kr 5 228 000 til kr 4 000 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap

90

Avdrag på lån,økes med

1 754 300 000

fra kr 1 214 000 000 til kr 2 968 300 000

96

Salg av aksjer,økes med

1 757 200 000

fra kr 1 712 800 000 til kr 3 470 000 000

3951

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

90

Avdrag,økes med

2 400 000

fra kr 19 900 000 til kr 22 300 000

3952

Investinor AS

50

(Ny) Tilbakeført kapital, pre-såkornfond m.m.,bevilges med

43 300 000

90

Tilbakeført kapital, såkorn- og koinvesteringsfond,økes med

403 700 000

fra kr 136 000 000 til kr 539 700 000

91

(Ny) Tilbakeført kapital, investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa,bevilges med

123 000 000

3955

Equinor ASA

96

(Ny) Salg av aksjer,bevilges med

42 726 484 000

4115

Mattilsynet

85

Gebyr og tvangsmulkt m.m.,økes med

8 000 000

fra kr 7 000 000 til kr 15 000 000

4150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

85

Markedsordningen for korn,økes med

2 950 000

fra kr 50 000 til kr 3 000 000

4300

Samferdselsdepartementet

90

(Ny) Tilbakebetaling av obligasjonslån,bevilges med

158 000 000

4370

Posttjenester

70

(Ny) Tilbakebetaling posttjenester,bevilges med

16 000 000

4400

Klima- og miljødepartementet

3

Refusjon fra Utenriksdepartementet,økes med

3 387 000

fra kr 37 405 000 til kr 40 792 000

4420

Miljødirektoratet

4

Gebyrer, forurensningsområdet hos Miljødirektoratet,økes med

29 200 000

fra kr 89 045 000 til kr 118 245 000

6

Gebyrer, forurensningsområdet hos statsforvalterembetene,økes med

12 700 000

fra kr 53 590 000 til kr 66 290 000

7

Gebyrer, kvotesystemet,reduseres med

30 000 000

fra kr 47 625 000 til kr 17 625 000

9

Internasjonale oppdrag,økes med

4 800 000

fra kr 41 048 000 til kr 45 848 000

41

(Ny) Salg av eiendom i verneområder, herunder makeskifte eiendommer og innløsning av festetomter,bevilges med

3 800 000

50

(Ny) Overføringer fra andre statlige regnskaper,bevilges med

2 200 000

85

(Ny) Overføringer fra andre,bevilges med

1 000 000

4471

Norsk Polarinstitutt

21

Inntekter, Antarktis,økes med

23 342 000

fra kr 16 658 000 til kr 40 000 000

4481

Salg av klimakvoter

1

Salgsinntekter,reduseres med

52 923 000

fra kr 2 358 116 000 til kr 2 305 193 000

4510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2

Diverse inntekter,økes med

45 000 000

fra kr 45 376 000 til kr 90 376 000

3

Brukerbetaling,økes med

30 000 000

fra kr 41 588 000 til kr 71 588 000

4515

Departementenes digitaliseringsorganisasjon

1

Diverse inntekter,økes med

5 900 000

fra kr 600 000 til kr 6 500 000

2

Brukerbetalinger,økes med

28 000 000

fra kr 34 649 000 til kr 62 649 000

4540

Digitaliseringsdirektoratet

5

Bruk av nasjonale fellesløsninger,økes med

37 000 000

fra kr 200 600 000 til kr 237 600 000

7

Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn,økes med

20 500 000

fra kr 150 000 000 til kr 170 500 000

4565

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

1

Gebyrinntekter, lån,økes med

2 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 52 000 000

90

Tilbakebetaling av lån,reduseres med

1 800 000 000

fra kr 19 300 000 000 til kr 17 500 000 000

4566

Yrkesskadeforsikring

1

Premieinntekter,økes med

3 000 000

fra kr 89 000 000 til kr 92 000 000

4567

Gruppelivsforsikring

1

Premieinntekter,økes med

1 000 000

fra kr 146 000 000 til kr 147 000 000

4600

Finansdepartementet

2

Diverse refusjoner,økes med

300 000

fra kr 50 000 til kr 350 000

4602

Finanstilsynet

86

Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.,økes med

107 500 000

fra kr 500 000 til kr 108 000 000

4618

Skatteetaten

1

Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr,reduseres med

1 500 000

fra kr 23 500 000 til kr 22 000 000

5

Gebyr for utleggsforretninger,reduseres med

2 000 000

fra kr 84 000 000 til kr 82 000 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner,reduseres med

1 100 000

fra kr 3 360 000 til kr 2 260 000

88

Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret,økes med

50 000 000

fra kr 300 000 000 til kr 350 000 000

89

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt,reduseres med

2 000 000

fra kr 30 000 000 til kr 28 000 000

4634

Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

85

(Ny) Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling,bevilges med

1 500 000

4700

Forsvarsdepartementet

1

Driftsinntekter,økes med

67 853 000

fra kr 14 545 000 til kr 82 398 000

85

Aksjeutbytte,reduseres med

15 000 000

fra kr 15 000 000 til kr 0

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1

Driftsinntekter,reduseres med

146 917 000

fra kr 6 470 287 000 til kr 6 323 370 000

47

Salg av eiendom,økes med

3 300 000

fra kr 97 690 000 til kr 100 990 000

4720

Forsvaret

1

Driftsinntekter,økes med

103 400 000

fra kr 1 054 789 000 til kr 1 158 189 000

4730

Forsvarshistorisk museum

1

Driftsinntekter,økes med

6 000 000

fra kr 12 500 000 til kr 18 500 000

4740

Statens graderte plattformtjenester

1

Driftsinntekter,økes med

21 000 000

fra kr 212 776 000 til kr 233 776 000

4760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

1

Driftsinntekter,økes med

112 700 000

fra kr 53 324 000 til kr 166 024 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter,økes med

163 900 000

fra kr 1 592 839 000 til kr 1 756 739 000

48

Fellesfinansierte investeringer, inntekter,økes med

705 555 000

fra kr 530 000 000 til kr 1 235 555 000

4791

Redningshelikoptertjenesten

1

Driftsinntekter,økes med

145 209 000

fra kr 482 425 000 til kr 627 634 000

4810

Sokkeldirektoratet

1

Gebyrinntekter,reduseres med

2 000 000

fra kr 31 900 000 til kr 29 900 000

2

Oppdrags- og samarbeidsinntekter,økes med

2 000 000

fra kr 47 500 000 til kr 49 500 000

4860

Havindustritilsynet

1

Gebyrinntekter,reduseres med

2 000 000

fra kr 89 000 000 til kr 87 000 000

5309

Tilfeldige inntekter

29

Ymse,økes med

600 000 000

fra kr 400 000 000 til kr 1 000 000 000

5310

Statens lånekasse for utdanning

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter,reduseres med

692 000

fra kr 2 500 000 til kr 1 808 000

89

Purregebyrer,økes med

3 316 000

fra kr 116 798 000 til kr 120 114 000

90

Redusert lån og rentegjeld,økes med

804 902 000

fra kr 14 286 137 000 til kr 15 091 039 000

93

Omgjøring av utdanningslån til stipend,økes med

74 725 000

fra kr 8 396 252 000 til kr 8 470 977 000

5312

Husbanken

90

Avdrag,økes med

1 958 600 000

fra kr 13 293 400 000 til kr 15 252 000 000

5325

Innovasjon Norge

53

Tilbakeføring av ubrukte tiltakspakkemidler,økes med

5 300 000

fra kr 73 850 000 til kr 79 150 000

90

Avdrag på utestående fordringer,reduseres med

1 400 000 000

fra kr 64 100 000 000 til kr 62 700 000 000

5329

Eksportkredittordningen

70

Gebyrer m.m.,reduseres med

5 000 000

fra kr 30 000 000 til kr 25 000 000

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

319 700 000 000

2 Driftsutgifter

-44 800 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-2 800 000 000

4 Avskrivninger

-37 800 000 000

5 Renter av statens kapital

-5 200 000 000

229 100 000 000

30

Avskrivninger,økes med

4 300 000 000

fra kr 33 500 000 000 til kr 37 800 000 000

80

Renter av statens kapital,økes med

400 000 000

fra kr 5 000 000 000 til kr 5 400 000 000

5501

Skatter på formue og inntekt

70

Trinnskatt og formuesskatt mv.,reduseres med

2 330 500 000

fra kr 136 030 500 000 til kr 133 700 000 000

72

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere,økes med

8 227 500 000

fra kr 151 272 500 000 til kr 159 500 000 000

74

Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum,reduseres med

5 700 000 000

fra kr 129 100 000 000 til kr 123 400 000 000

76

Kildeskatt på utbytte,reduseres med

750 000 000

fra kr 13 250 000 000 til kr 12 500 000 000

77

Kildeskatt på rentebetalinger,reduseres med

5 000 000

fra kr 25 000 000 til kr 20 000 000

78

Kildeskatt på royaltybetalinger,økes med

200 000

fra kr 300 000 til kr 500 000

79

Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler,økes med

5 000 000

fra kr 15 000 000 til kr 20 000 000

5502

Finansskatt

70

Skatt på lønn,økes med

296 000 000

fra kr 2 704 000 000 til kr 3 000 000 000

71

Skatt på overskudd,økes med

1 300 000 000

fra kr 2 400 000 000 til kr 3 700 000 000

5506

Avgift av arv og gaver

70

(Ny) Avgift,bevilges med

40 000 000

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71

Ordinær skatt på formue og inntekt,økes med

2 190 000 000

fra kr 119 310 000 000 til kr 121 500 000 000

72

Særskatt på oljeinntekter,reduseres med

7 615 000 000

fra kr 259 215 000 000 til kr 251 600 000 000

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

70

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen,reduseres med

1 255 000 000

fra kr 9 155 000 000 til kr 7 900 000 000

5511

Tollavgiftsinntekter

70

Tollavgift,reduseres med

50 000 000

fra kr 3 550 000 000 til kr 3 500 000 000

71

Auksjonsinntekter fra tollkvoter,økes med

71 000 000

fra kr 300 000 000 til kr 371 000 000

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift,reduseres med

8 428 000 000

fra kr 409 928 000 000 til kr 401 500 000 000

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol,reduseres med

400 000 000

fra kr 16 800 000 000 til kr 16 400 000 000

5531

Avgift på tobakksvarer mv.

70

Avgift på tobakksvarer mv.,økes med

200 000 000

fra kr 7 600 000 000 til kr 7 800 000 000

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift,økes med

1 011 000 000

fra kr 6 589 000 000 til kr 7 600 000 000

72

Avgift på trafikkforsikring,reduseres med

340 000 000

fra kr 10 190 000 000 til kr 9 850 000 000

75

Omregistreringsavgift,reduseres med

50 000 000

fra kr 1 850 000 000 til kr 1 800 000 000

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin,reduseres med

180 000 000

fra kr 3 280 000 000 til kr 3 100 000 000

71

Veibruksavgift på autodiesel,reduseres med

220 000 000

fra kr 6 520 000 000 til kr 6 300 000 000

5541

Avgift på elektrisk kraft

70

Avgift på elektrisk kraft,reduseres med

938 000 000

fra kr 10 795 500 000 til kr 9 857 500 000

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift,økes med

194 250 000

fra kr 18 005 750 000 til kr 18 200 000 000

71

Svovelavgift,reduseres med

8 000 000

fra kr 10 000 000 til kr 2 000 000

5546

Avgift på avfallsforbrenning

70

Avgift på avfallsforbrenning,reduseres med

5 000 000

fra kr 695 000 000 til kr 690 000 000

5548

Miljøavgift på visse klimagasser

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK),økes med

95 000 000

fra kr 355 000 000 til kr 450 000 000

71

Avgift på SF6,økes med

90 000 000

fra kr 60 000 000 til kr 150 000 000

5549

Avgift på NOX

70

Avgift på NOX,økes med

15 000 000

fra kr 30 000 000 til kr 45 000 000

5551

Avgifter knyttet til mineralvirksomhet

70

Avgift på undersjøisk utnyttelse mv. av kalkstein,reduseres med

154 000

fra kr 1 300 000 til kr 1 146 000

71

Årsavgift knyttet til mineraler,økes med

1 600 000

fra kr 20 000 000 til kr 21 600 000

5552

Avgift på oppdrettsfisk

70

Avgift på oppdrettsfisk,økes med

165 000 000

fra kr 1 350 000 000 til kr 1 515 000 000

5553

Avgift på viltlevende marine ressurser

70

Avgift på viltlevende marine ressurser,økes med

5 000 000

fra kr 130 000 000 til kr 135 000 000

5554

Avgift på vindkraft

70

Avgift på vindkraft,reduseres med

50 000 000

fra kr 395 000 000 til kr 345 000 000

5557

Avgift på sukker mv.

70

Avgift på sukker mv.,økes med

10 000 000

fra kr 200 000 000 til kr 210 000 000

5559

Avgift på drikkevareemballasje

72

Miljøavgift på plast,reduseres med

5 000 000

fra kr 55 000 000 til kr 50 000 000

73

Miljøavgift på metall,økes med

5 000 000

fra kr 10 000 000 til kr 15 000 000

5565

Dokumentavgift

70

Dokumentavgift,økes med

2 300 000 000

fra kr 12 200 000 000 til kr 14 500 000 000

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

74

Tilsynsavgift,reduseres med

3 770 000

fra kr 3 770 000 til kr 0

75

Sektoravgift tobakk,reduseres med

8 452 000

fra kr 18 952 000 til kr 10 500 000

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

74

Fiskeriforskningsavgift,økes med

56 600 000

fra kr 383 400 000 til kr 440 000 000

76

Kontrollavgift fiskeflåten,økes med

8 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 58 000 000

5576

Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

70

Forskningsavgift på landbruksprodukter,økes med

10 000 000

fra kr 240 000 000 til kr 250 000 000

5582

Sektoravgifter under Energidepartementet

70

Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag,økes med

6 100 000

fra kr 12 400 000 til kr 18 500 000

74

Sektoravgifter under Sokkeldirektoratet,reduseres med

5 000 000

fra kr 45 000 000 til kr 40 000 000

75

Sektoravgifter under Havindustritilsynet,reduseres med

7 000 000

fra kr 145 000 000 til kr 138 000 000

5583

Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser

70

Frekvens- og nummeravgift,økes med

2 000 000

fra kr 675 000 000 til kr 677 000 000

5584

Diverse avgiftsinntekter mv.

70

(Ny) Utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter,bevilges med

-33 000 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

80

Av statskassens foliokonto i Norges Bank,økes med

1 518 700 000

fra kr 7 900 000 000 til kr 9 418 700 000

82

Av innenlandske verdipapirer,økes med

97 800 000

fra kr 1 778 400 000 til kr 1 876 200 000

83

Av alminnelige fordringer,økes med

225 000 000

fra kr 60 000 000 til kr 285 000 000

84

Av driftskreditt til statsbedrifter,reduseres med

420 300 000

fra kr 3 003 600 000 til kr 2 583 300 000

5607

Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

80

Renter,økes med

90 000 000

fra kr 3 951 000 000 til kr 4 041 000 000

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

80

Renter,økes med

8 000 000

fra kr 33 200 000 til kr 41 200 000

5613

Renter fra Siva SF

80

Renter,økes med

3 300 000

fra kr 10 200 000 til kr 13 500 000

5615

Husbanken

80

Renter,reduseres med

177 400 000

fra kr 7 702 400 000 til kr 7 525 000 000

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter,økes med

456 369 000

fra kr 14 303 921 000 til kr 14 760 290 000

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

80

Renter på lån fra statskassen,reduseres med

85 000 000

fra kr 750 000 000 til kr 665 000 000

5626

Renter av lån til Institutt for energiteknikk

80

Renter,reduseres med

900 000

fra kr 2 500 000 til kr 1 600 000

5629

Renter fra eksportkredittordningen

80

Renter,reduseres med

40 000 000

fra kr 1 040 000 000 til kr 1 000 000 000

5635

Electronic Chart Centre AS

85

Utbytte,økes med

1 382 000

fra kr 3 000 000 til kr 4 382 000

5641

Renter fra Norske tog AS

80

(Ny) Renter,bevilges med

81 967 000

5645

Rygge 1 AS

85

(Ny) Utbytte,bevilges med

15 000 000

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

85

Utbytte,økes med

181 100 000

fra kr 28 780 200 000 til kr 28 961 300 000

5685

Aksjer i Equinor ASA

85

Utbytte,reduseres med

3 150 000 000

fra kr 37 768 100 000 til kr 34 618 100 000

5700

Folketrygdens inntekter

71

Trygdeavgift,økes med

400 500 000

fra kr 196 999 500 000 til kr 197 400 000 000

72

Arbeidsgiveravgift,økes med

6 080 000 000

fra kr 269 420 000 000 til kr 275 500 000 000

5701

Diverse inntekter

80

Renter,økes med

2 000 000

fra kr 1 000 000 til kr 3 000 000

86

Innkreving feilutbetalinger,økes med

40 000 000

fra kr 1 430 000 000 til kr 1 470 000 000

87

Diverse inntekter,økes med

1 912 000

fra kr 26 069 000 til kr 27 981 000

88

Hjelpemiddelsentraler mv.,økes med

5 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 105 000 000

5704

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

70

Dividende,reduseres med

90 000 000

fra kr 300 000 000 til kr 210 000 000

5705

Refusjon av dagpenger

70

Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs,reduseres med

5 000 000

fra kr 29 000 000 til kr 24 000 000

71

Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge,reduseres med

100 000

fra kr 700 000 til kr 600 000

72

Innkreving av forskutterte dagpenger,økes med

30 000 000

fra kr 40 000 000 til kr 70 000 000

5706

Bidragsforskott

70

Refusjon fra bidragspliktige,reduseres med

5 000 000

fra kr 182 000 000 til kr 177 000 000

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet,økes med

34 352 393 000

fra kr 445 844 127 000 til kr 480 196 520 000

5999

Statslånemidler

90

Lån,reduseres med

28 551 788 000

fra kr 176 336 383 000 til kr 147 784 595 000

B.

Klima- og miljødepartementet

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

II
Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2025 kan gi Norsk Polarinstitutt fullmakt til å forplikte staten for fremtidige år til å kjøpe materiell til ny Troll forskningsstasjon utover gitte bevilgninger på kap. 1471 post 45, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 132 mill. kroner.

III
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1411

Artsdatabanken

70

Tilskudd til å styrke naturmangfoldet og formidling av naturmangfoldet

32,1 mill. kroner

1420

Miljødirektoratet

62

Tilskudd til grønn skipsfart

451,7 mill. kroner

1428

Enova SF

52

Tilskudd til landstrøm

67,2 mill. kroner

Andre fullmakter

IV
Stikkordsfullmakt

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2025 kan:

  1. tilføye stikkordet «kan overføres» til bevilgning under kap. 1420 Miljødirektoratet, post 66 Tilskudd til kommuner for å bedre tilgangen til strandsonen langs Oslofjorden

  2. tilføye stikkordet «kan overføres» til bevilgning under kap. 1420 Miljødirektoratet, post 87 Tilskudd til natur og friluftsliv i områder berørt av landbaserte vindkraftverk

  3. tilføye stikkordet «kan overføres» til bevilgning under kap. 1428 Enova SF, post 52 Tilskudd til landstrøm.

V
Fullmakt til forskuttering av finansierte prosjekter mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2025 kan gi:

  1. Norsk Polarinstitutt fullmakt til å sette i gang eksternt finansierte prosjekter før finansieringen i sin helhet er innbetalt til Norsk Polarinstitutt, forutsatt at det er inngått en bindende avtale med betryggende sikkerhet om innbetaling mellom partene. Fullmakten begrenses oppad til 20 mill. kroner og gjelder utgifter ført på kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, post 1 Driftsutgifter mot inntekter ført på kap. 4471 Norsk Polarinstitutt, post 3 Inntekter fra diverse tjenesteyting.

  2. Norsk Polarinstitutt fullmakt til å føre forskuddsutbetalinger i finansierte prosjekter på mellomværendet med statskassen. Utgiftene vil bli rapportert til statsregnskapet på det tidspunkt inntektene i oppdragsprosjektene kommer til innbetaling og rapporteres til statsregnskapet.

VI
Utbetaling av tilskudd

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2025 gis unntak fra forutsetningene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetalinger av gitte bevilgninger på følgende måte:

  1. Utbetalinger av tilskudd til utviklingsformål kan foretas én gang i året for FNs klima- og skogprogram, FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), Verdensbankens Forest Carbon Partnership Facility, Forest Investment Program, BioCarbon Fund plus, Tropical Forest Forever Facility/Tropical Forest Investment Fund og Kreditanstalt für Wiederaufbau (KfW).

  2. Utbetalinger av kjernebidrag til Global Green Growth Institute kan foretas i henhold til organisasjonens regelverk.

  3. Utbetalinger av tilskudd til Det grønne klimafondet (GCF) og til fond forvaltet av FNs Multi Partner Trust Fund, Inter-American Development Bank (IDB) og Perus nasjonale miljøfond Profonanpe kan foretas i henhold til regelverket for det enkelte fond.

C.

Energidepartementet

Fullmakter til å overskride gitt løyving

II
Meirinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Energidepartementet i 2025 kan:

overskride løyvinga under

mot tilsvarande meirinntekter under

kap. 1825 post 50

kap. 5582 post 73

Meirinntekt som gir grunnlag for overskriding, skal også dekke meirverdiavgift knytt til overskridinga, og gjeld derfor også kap. 1633 post 1 for dei statlege forvaltingsorgana som inngår i nettoordninga for meirverdiavgift.

Meirinntekter og eventuelle mindreinntekter blir tatt med i utrekninga av overføring av ubrukt løyving til neste år.

III
Stikkordsfullmakter

Stortinget samtykker i at stikkordet «kan overførast» blir lagt til kap. 1820 Noregs vassdrags- og energidirektorat, post 25 Krise- og hastetiltak i samband med flaum- og skredhendingar og post 61 Tilskot til krise- og hastetiltak i samband med flaum- og skredhendingar.

Andre fullmakter

IV
Unntak frå kontantprinsippet ved bruttoføring av inntekter og utgifter

Stortinget samtykker i at Energidepartementet i 2025 kan fråvike løyvingsreglementet § 3 tredje ledd (kontantprinsippet) ved å bruttoføre inntekter frå påslaget på nettariffen som blir kravd inn av Enova SF og innbetalt direkte til Klima- og energifondet, på inntektssida av statsbudsjettet under kap. 5582 Sektoravgifter under Energidepartementet, post 73 Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet og utgiftsføre eit tilsvarande beløp under kap. 1825 Energieffektivisering og -omlegging, post 50 Klima- og energifondet, virkemidler for energieffektivisering.

D.

Forsvarsdepartementet

Fullmakter til å overskrida gitte løyvingar

II
Meirinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2025 kan nytta alle meirinntekter, derunder meirinntekter under kapittel 5645 post 85 til å overskrida ein kvar utgiftsløyving under Forsvarsdepartementet, med følgande unntak:

  1. Inntekter frå militære bøter kan ikkje nyttast som grunnlag for overskriding.

  2. Inntekter ved sal av større materiell kan nyttast med inntil 75 pst. til overskriding av løyvinga under kap. 1760 Forsvarsmateriell og større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, post 45 Større anskaffingar og vedlikehald.

Meirinntekt som gir grunnlag for overskriding, skal også dekka meirverdiavgift knytt til overskridinga, og rører derfor også ved kap. 1633 post 1 for dei statlege forvaltningsorgana som inngår i nettoordninga for meirverdiavgift.

Meirinntekter og eventuelle mindreinntekter skal takast med i berekninga av overføring av ubrukt løyving til neste år.

Fullmakter til å pådra staten forpliktingar ut over gitte løyvingar

III
Tilsegnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2025 kan gi tilsegn om tilskot ut over gitt løyving, men slik at samla ramme for nye tilsegner og gamalt ansvar ikkje overstig følgande beløp:

Kap.

Post

Føremål

Samla ramme

1700

Forsvarsdepartementet

73

Forsking og utvikling

500 000 000 kroner

78

Noregs tilskot til NATOs og internasjonale driftsbudsjett

200 000 000 kroner

IV
Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2025 kan foreta bestillingar ut over gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye bestillingar og gamalt ansvar ikkje overstig følgande beløp:

Kap.

Post

Føremål

Samla ramme

1700

Forsvarsdepartementet

1

Driftsutgifter

47 510 000 kroner

Andre fullmakter

V
Tidspunkt for belastning av utgiftsløyvingar

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2025 kan belasta utgiftsløyvingar for bestillingar gjennom NSPA (NATO Support and Procurement Agency), andre internasjonale organisasjonar, andre land sine myndigheiter eller frå leverandørar der dette er økonomisk forsvarleg og nødvendig av forretningsmessige årsaker frå det tidspunkt materiell vert bestilt, sjølv om levering først skjer seinare i budsjettåret eller i eit etterfølgande budsjettår.

E.

Samferdselsdepartementet

II
Tilføying av stikkord

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2025 kan føye til stikkordet «kan overførast» på kap. 1315 Tilskot til Avinor AS, post 72 Tilskot til null- og lågutsleppsluftfart og på kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 77 Kompensasjon til godstogselskap etter uføresette hendingar.

III
Fullmakt til å pådra staten forpliktingar for investeringsprosjekt

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2025 kan:

gjennomføre desse tidlegare godkjende investeringsprosjekta, m.a. gjere bestillingar og gi tilsegn:

innanfor ei endra kostnadsramme på:

Rv. 555 Damsgård- og Nygårdstunnelane

1 277 mill. kroner

Kolbotn stasjon

1 550 mill. kroner

Fullmakta gjeld òg forpliktingar som blir inngåtte i seinare budsjettår innanfor kostnadsramma for prosjektet. Kostnadsrammene er i 2025-kroner. Samferdselsdepartementet blir gitt fullmakt til å pris- og valutakursjustere kostnadsrammene i seinare budsjettår.

IV
Fullmakt til å pådra staten forpliktingar utover budsjettåret for kjøp av transporttenester

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2025 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt løyving og gi tilsegn om tilskot inntil følgjande beløp:

Kap.

Post

Formål

Samla ramme for gamle og nye forpliktingar

Ramme for forpliktingar som forfell kvart år

1352

Jernbanedirektoratet

70

Kjøp av persontransport med tog

35 140 mill. kroner

6 720 mill. kroner

V
Unntak frå kontantprinsippet ved bruttoføring av inntekter og utgifter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2025 kan gi Statens vegvesen fullmakt til å fråvike § 3 tredje ledd (kontantprinsippet) i Løyvingsreglementet ved å bruttoføre billettinntekter i bruttokontraktar på inntektssida i statsbudsjettet under kap. 4320 Statens vegvesen, post 4 Billettinntekter frå riksvegferjedrifta, og utgiftsføre eit tilsvarande beløp under kap. 1320 Statens vegvesen, post 72 Tilskot til riksvegferjedrifta.

F.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

II
Fullmakt til å korrigere balansen til Statsbygg ved overdraging av bustadar frå Longyearbyen lokalstyre

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2025 kan korrigere balansen til Statsbygg som følgje av overdraging av bustadar frå Longyearbyen lokalstyre.

G.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

II
Stikkordsfullmakter

Stortinget samtykker i at stikkordet «kan overførast» blir tilføydd følgande løyvingar i statsbudsjettet for 2025:

  1. Kap. 647 Kompensasjonsordning for oljepionerane, post 1 Driftsutgifter

  2. Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel m.m., post 72 Stønad til servicehund

  3. Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel m.m., post 79 Aktivitetshjelpemiddel til personar over 26 år

III
Fullmakt til overskriding

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2025 kan overskride løyvingane under kap. 2661, postane 73–78 dersom talet på mottakarar av hjelpemiddel blir høgare enn føresett i budsjettet. Summen av netto overskridingar på postane skal ikkje overstige 5 pst. av den samla løyvinga under postane.

Andre fullmakter

IV
Fullmakt til postering mot mellomværet med statskassa

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2025 kan gi Arbeids- og velferdsetaten fullmakt til å postere utgifter som Arbeids- og velferdsetaten betaler på vegner av Statens pensjonskasse, mot mellomværet med konto 724220 Statens pensjonskasse. Konto 724220 blir utlikna ved at Statens pensjonskasse resultatfører og rapporterer dei utbetalte ytingane i sitt rekneskap.

H.

Helse- og omsorgsdepartementet

Andre fullmakter

II
Oppgjersordningar under Helfo (nettoføring)

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2025 i tilknyting til oppgjersordningar som blir forvalta av Helfo, kan føra utgifter og inntekter utan løyvingar over kap. 740 Helsedirektoratet på post 62 Oppgjersordning vaksenvaksinasjonsprogram. Netto mellomrekning blir ført ved årets slutt i kapitalrekneskapen.

III
Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2025 kan gjere bestillingar under kap. 710 post 21 utover gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye bestillingar og gammalt ansvar ikkje overstig 288 mill. kroner.

I.

Utenriksdepartementet

II
Tilsegnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Utanriksdepartementet i 2025 kan gi tilsegn om tilskot utover gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye tilsegner og gammalt ansvar ikkje overstig følgande beløp:

Kap.

Post

Nemning

Samla ramme

161

Utdanning, forsking og offentlege institusjonar

74

Noregs forskingsråd – utviklingsområdet, kan overførast

701,4 mill. kroner

J.

Landbruks- og matdepartementet

II
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Benevnelse

Samlet ramme

1142

Landbruksdirektoratet

77

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold

269,5 mill. kroner

III
Tilføying av stikkord

Stortinget samtykker i at stikkordet «kan overføres» tilføyes kap. 1152 post 70 – Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket.

K.

Nærings- og fiskeridepartementet

II
Tilføying av stikkord

Stortinget samtykkjer i at stikkordet «kan overførast» blir tilføydd:

  • kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 27 Etablering av støtteregister

  • kap. 913 Daglegvaretilsynet, post 1 Driftsutgifter

  • kap. 922, Romverksemd, post 75 Tilskotsordning knytt til nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø

III
Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykkjer i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å inngå kontraktar for inntil 75,5 mill. kroner til opprydding ved Søve gruver under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 30 Opprydding Søve.

IV
Fullmakt til å utgiftsføre utan løyving ved eventuelle behov for kompensasjon dersom vilkår inntreffer ved avvikling av Investeringsfond for Nordvest-Russland og Aust-Europa

Stortinget samtykkjer i at Nærings- og fiskeridepartementet kan utbetale kompensasjon til kjøparar av verksemder som blei selde ved avvikling av Investeringsfond for Nordvest-Russland og Aust-Europa, dersom spesielle forhold knytte til salet inntreffer, avgrensa til 10 mill. kroner. Kompensasjonen skal posterast på kap. 952 Investinor AS, post 71 Kompensasjon i samband med sal av verksemder ved avvikling av Investeringsfond for Nordvest-Russland og Aust-Europa.

V
Sal av forvaltingsverksemd ved dotterselskap og avslutting av investeringsverksemd

Stortinget samtykkjer i at Nærings- og fiskeridepartementet kan:

  1. slutte seg til Argentum Fondsinvesteringer AS sitt planlagde sal av forvaltingsverksemda ved dotterselskapa Argentum Asset Management AS, Argentum Business Management AS og Argentum Alternative Investments AS til EGD Holding-gruppa.

  2. slutte seg til at Argentum Fondsinvesteringer AS avsluttar sin aktive investeringsaktivitet og avviklar investeringsporteføljen over tid.

VI
Korrigering av kapitalinnskot i kapitalrekneskapen

Stortinget samtykkjer i at Nærings- og fiskeridepartementet, i samband med utarbeiding av kapitalrekneskapen for 2025, får fullmakt til å auke oppføringa av kapitalinnskot i Statkraft SF med 4 189 mill. kroner ved korrigering mot konto for forskyving i balansen.

VII
Kjøp av deltakardelar i gasstransportinteressentskap

Stortinget samtykkjer i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025, i samband med kjøp av deltakardelar i gasstransportinteressentskap, kan gi Petoro fullmakt til å:

  1. overskride løyvinga under kap. 2440, post 31 Kjøp av eigardelar, for å dekkje kjøp av Equinor ASA sin attverande eigardel på 5 pst. i Polarled, inkludert netto pro et contra-oppgjer som følgje av transaksjonen.

  2. belaste kap. 5440 Staten sitt direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda for eksterne, transaksjonsrelaterte utgifter som følgje av kjøp av eigardel i gasstransportinteressentskap.

L.

Kunnskapsdepartementet

Fullmakter til å pådra staten forpliktingar utover gitte løyvingar

II
Tilsegnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2025 kan:

  1. gi tilsegn om tilskot ut over gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye tilsegner og gammalt ansvar ikkje overstig følgande beløp:

    Kap.

    Post

    Samla ramme

    226

    Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

    21

    Særskilde driftsutgifter

    16,5 mill. kroner

    270

    Studentvelferd

    75

    Tilskot til bygging av studentbustadar

    1 294,7 mill. kroner

Andre fullmakter

III
Fullmakt til postering mot mellomværet med statskassa

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2025 kan gi Norges forskingsråd fullmakt til å postere mottekne innbetalingar frå statlege fond som skal vidareformidlast til andre, mot mellomværet med statskassa. Mellomværet blir utlikna når midlane blir utbetalte til endeleg mottakar.

IV
Fullmakt til utvida overføringstilgang for Kunnskapsdepartementet

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet for 2025 på kap. 200 Kunnskapsdepartementet, post 1 Driftsutgifter kan overføre ubrukt driftsløyving til 2026 og der maksimalbeløpet for overføring kan aukast utover den ordinære grensa i løyvingsreglementet på 5 pst. av løyvinga. Auken blir avgrensa til vedteken lønnskompensasjon på posten, men skal ved bruk av fullmakta ikkje setjast høgare enn den delen av lønnsoppgjeret som faktisk har vorte skuva til 2026 som følge av forseinka utbetaling av lønnsoppgjeret.

M.

Finansdepartementet

II
Fullmakt til å igangsette oppdrag

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2025 kan gi Statistisk sentralbyrå fullmakt til å sette i gang oppdrag før finansieringen i sin helhet er innbetalt til Statistisk sentralbyrå, såfremt det er inngått en bindende avtale mellom partene med forsvarlig sikkerhet om innbetaling. Fullmakten er avgrenset opp til 30 mill. kroner og gjelder utgifter til byråets oppdragsvirksomhet ført på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter mot inntekter ført på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.

Presidenten: Bak tilrådingen står Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 52 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 11:15:33)

Møtet hevet kl. 11.17.