Silje Hjemdal (FrP) [10:06:42]: Spørsmålet var hvordan statsråden vil sikre barn som bor på hemmelig adresse bedre rettssikkerhet og eventuelt hvilke andre tiltak hun vil vurdere for å beskytte dem.

Antallet med omvendt voldsalarm har riktignok gått opp, men når man ser på bakgrunnen for tallene, som jeg nettopp har fått svar på fra justisministeren, kan man også diskutere i hvilket omfang dette brukes mot vold i nære relasjoner. Men det kan vi komme tilbake til.

Bergen kommune har nylig vedtatt en handlingsplan mot vold i nære relasjoner, bl.a. som omfatter en utredning av pakkeforløp og styrking av koordinerende tjenester. Kommunen er tydelig på at behovet for et helhetlig og forpliktende samarbeid mellom kommunene, politiet, påtalemyndigheten, barnevernet og helsevesenet, er viktig. Og et nasjonalt pakkeforløp vil kunne bidra til mer sammenhengende og effektiv hjelp til personer utsatt for overgrep.

Dette forslaget fremmet Frp denne uken, men ble nedstemt i komiteen. Vil barneministeren likevel vurdere et slikt pakkeforløp?

Statsråd Lene Vågslid [10:07:48]: Regjeringa prioriterer å følgje opp opptrappingsplanen mot vald og overgrep, som Stortinget vedtok i fjor. Her blei det vedteke over 122 viktige tiltak innafor mange ulike departementsområde, og eg meiner det er viktig at me prioriterer det.

I tillegg nemner òg representanten barnevernet, som er ansvaret mitt. Eg meiner kvalitetsløftet i barnevernet, som Stortinget vedtok i juni, òg er veldig sentralt for å styrkje det kommunale barnevernet, og ikkje minst institusjonsbarnevernet. De me veit, er at ein del av dei ungane som er utsette for vald i nære relasjonar eller seksuelle overgrep, er ekstra sårbare. Dei treng ein kommune som stiller opp for dei, som har ansvaret for krisesenterloven, og dei treng ofte òg eit statleg barnevern, som kan gje dei nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:08:57]: Barn på krisesentre har ofte opplevd vold selv, og de har opplevd en forelder som har vært voldsutsatt. Romerike Krisesenter er et av de krisesentrene i Norge som er et integrert krisesenter, hvor kvinner og menn bor sammen. De gjør dette på en veldig kunnskapsbasert måte – et forskningsprosjekt som viser veldig gode resultater.

Hva tenker statsråden om at barn av voldsutsatte menn på veldig mange krisesentre ikke får det samme tilbudet fordi de da ofte må bo skjermet og borte fra de andre barna som bor på krisesentret?

Statsråd Lene Vågslid [10:09:50]: Takk for eit godt spørsmål.

Eg har sjølv vore og besøkt Romerike Krisesenter, som i dag har eit forsøk gåande om integrert krisesentertilbod for alle, der ein ikkje deler inn etter kjønn. Eg synest det dei gjer der, er veldig interessant, og det kjem til å danne eit viktig kunnskapsgrunnlag for det arbeidet me skal gjere vidare.

Me diskuterte dette då Stortinget behandla forslaget til endringar i krisesenterloven sist. Me veit det er ulike syn på og delte meiningar om i Krisesenter-Noreg om ein skal gjere det som på Romerike eller ikkje. Eg for min del kjem til å følgje opp dei oppmodingsvedtaka Stortinget har fatta, som ber oss om å bruke dette kunnskapsgrunnlaget i det vidare arbeidet.

Eg meiner òg det er bra at ein får fortsetje med forsøket, for det er eit tankekors det representanten Trøen her løfter fram, at me får eksempel på at ungar som kjem i følgje med menn, ikkje får eit like godt tilbod over alt.

Liv Gustavsen (FrP) [10:11:04]: Nylig besøkte FrP Dixi- og Nok.-sentrene mot seksuelle overgrep. De formidlet en svært alvorlig bekymring. Finansieringen er nå så presset at flere sentre har innført inntaksstopp. Det betyr at overgrepsofre som ber om hjelp, som ofte står i en av de mest sårbare og akutte fasene i livet, nå får beskjed om at dørene er stengt. Dette er stikk i strid med hensikten med et lavterskeltilbud. Sentrene har over 40 års erfaring. De gir et tilbud som er spesialisert og treffsikkert, og mange brukere rapporterer at det er først når de kommer til Dixi, de får den hjelpen som virker.

Vil statsråden umiddelbart ta grep for å sikre forutsigbar og tilstrekkelig finansiering, slik at Dixi-sentrene kan holde dørene åpne og gi nødvendig hjelp til overgrepsofre som trenger det nå, ikke om måneder eller år?

Statsråd Lene Vågslid [10:12:09]: Både Nok.-sentera, SMISO-sentera og Dixi-sentera gjer ein utruleg viktig jobb fleire plassar i landet. Eg har sjølv hatt møte med Dixi. Eg har vore i Skien og besøkt og hatt møte med SMISO-senteret der. Me veit at dei gjer ein utruleg viktig jobb for både skular, barnehagar og kommunar med den viktige kompetansen og kunnskapen dei har.

Som representanten kjenner til, er finansieringsmodellen i dag delt mellom stat og kommune. Regjeringa har ikkje vurdert å endre på det no.

Liv Gustavsen (FrP) [10:12:50]: Er det virkelig sånn vi skal ha det i Norge, at krisehåndteringshjelp til noen av de mest sårbare menneskene vi har, personer som er utsatt for seksuelle overgrep, skal basere seg på et slags lotteri for finansiering fra år til år? Hele tilbudet står og faller på om kommunene klarer å bidra den måneden eller det året.

Spørsmålet mitt er da: Mener statsråden at dette er et verdig og forsvarlig psykisk helse-tilbud for dem som er utsatt for seksuelle overgrep i Norge i 2026? Om ikke: Vil statsråden på sikt legge fram en finansieringsmodell som sikrer stabilitet for dem som trenger hjelpen aller mest?

Statsråd Lene Vågslid [10:13:43]: Det ville nok vore oppsiktsvekkjande om eg la fram ein ny finansieringsmodell her og no, særleg etter at budsjettet for 2026 nettopp er landa og ferdigforhandla i Stortinget.

La meg seie det slik: Den bekymringa som kjem frå Dixi-sentera, Nok.-sentera og SMISO-sentera, kjenner eg til. Det har vore eit utval som har sett på finansieringsordninga, og det finst argument for å gjere endringar. Det eg er oppteken av i tillegg, som kanskje er ein fordel med dagens finansieringsordning, er at ein sikrar lokal forankring når det gjeld finansiering av sentera. Eg veit at det f.eks. i Skien er eit stort lokalpolitisk engasjement knytt til senteret mot seksuelle overgrep der. Difor har eg ikkje noko nytt å seie no, òg med tanke på at budsjettet for 2026 er ferdigforhandla i Stortinget.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:19:04]: For å ta det med aldersgrense først: I juni reiste statsrådene Tung og Vågslid til København for å påvirke EU i spørsmålet om aldersgrense på sosiale medier. Jeg opplevde i hvert fall, fra mitt ståsted, at målet var å få støtte til en felles europeisk minimumsgrense på 15 år og en felles teknisk løsning for aldersverifisering. TV 2 har beskrevet at Norge ønsket en harmonisert aldersgrense i hele EU, men den 26. november vedtok likevel EU-parlamentet en aldersgrense på 16 år.

Vil regjeringen opprettholde målet om en 15 års aldersgrense selv om EU går for 16 år, eller vil den norske linjen bli justert i tråd med EUs beslutning?

Statsråd Lene Vågslid [10:19:55]: Me har føreslått ei aldersgrense på 15 år oss, og slik eg oppfattar det, ser det ut til at både EU og Danmark legg seg på 16 år, men med ei moglegheit for unntak for 13-åringar. Det siste er ikkje aktuelt for meg og Arbeidarpartiet. Eg meiner me treng ei absolutt aldersgrense, anten ho er 15 år eller noko anna. Eg er absolutt open for å diskutere og vurdere endringar av den aldersgrensa, men me må òg ta inn over oss det 8 100 høyringssvar har vist, nemleg at det er brei støtte til forslaget. Så er det sjølvsagt ein del yngre stemmer – ein del barn og unge – som er ueinige i dette. Mi oppgåve som barneminister er å sikre betre beskyttelse av barn og unge samtidig som me skal sikre at dei har rett til deltaking. I lovforslaget som er på høyring, er det unntak. Me har unntak for kommunikasjonskanalar, f.eks., som ikkje fell inn under definisjonen, og for spel.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:20:58]: Jeg tror vi er enige om at utviklingen går veldig raskt, dette er krevende å følge med på, og kreftene som opererer i dette feltet, er helt enorme. Det har skjedd veldig mye på de siste ti årene som vi ikke kunne forutsett. Barn og unge møter også et stadig mer krevende digitalt landskap. Det er forventninger til at myndighetene tar ansvar, og de forventningene bare øker. Det er mange som peker på aldersgrense, men at det ikke alene er nok til å beskytte barn i møte med dagens digitale verden og tjenester. Barnevakten har f.eks. tatt til orde for et etisk råd som kan være med på f.eks. å gi innspill til regjeringen, og som kan vurdere å rødliste apper, spill og plattformer som utgjør en særskilt risiko for barn. Dette ville være et verktøy som kan gi både foreldre, skoler og myndigheter bedre oversikt. Jeg ikke sett at regjeringen har tatt noe initiativ til det. Vil regjeringen utrede opprettelsen av et etisk råd?

Statsråd Lene Vågslid [10:22:03]: Det er heilt rett at me må gjere mykje meir enn berre å ha ei aldersgrense, men får me til ei slik aldersgrense, har me gjort noko veldig, veldig viktig.

Det å vurdere å opprette eit etiske råd er ikkje noko regjeringa har teke stilling til, men eg høyrde det same forslaget i den same debatten me begge to deltok på, og eg tenkjer at her vil regjeringa vere open for andre forslag, òg forslag som kjem frå opposisjonen, når det gjeld korleis me saman kan styrkje den digitale oppveksten til barna.

Representanten innleidde med å vise til iPad-bruk i skulen, f.eks. Den siste tida har både representanten Wilhelmsen Trøen og eg sett, gjennom influensar Hanne-Lene Dahlgren, eit ganske skrekkeleg eksempel på kva ungar har fått sett på iPad-en sin på skulen. Der vil eg berre gjenta det kunnskapsministeren veldig tydeleg har sagt: Det skal vere filter på skulelæringsbrett og skule-iPad-ar. Er det ikkje det, skal ikkje dei iPad-ane bli med heim. Det eksempelet me såg der, trur eg fekk det til å vri seg i magen på både representanten Wilhelmsen Trøen og meg. Slikt skal ikkje skje.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:23:09]: Bare for å fylle ut denne ordvekslingen litt, kunne jeg også tenke meg å diskutere litt utfordringene med å innføre aldersgrense. Jeg tror at både statsråden og jeg opptatt av at barn og unge skal si meningen sin, delta i demokratiet vårt, debattere og ta i bruk den stemmen de har, for å være med og bestemme. Det er også enkelte partier som mener at barn skal ha stemmerett ved 16 års alder. Jeg kunne godt tenke meg å høre litt refleksjoner fra statsråden også knyttet til det, for i en debatt hvor vi er opptatt av og deler engasjementet for å skjerme, må vi også sikre at vi ikke får enda en generasjon som sier at de har vært utsatt for krevende forsøk, og som føler seg som forsøkskaniner.

Hvordan skal vi balansere dette opp mot barns rett til å være aktive deltakere i samfunnet?

Statsråd Lene Vågslid [10:24:11]: Dette har Arbeidarparti-regjeringa forsøkt å ta omsyn til i lovforslaget som har vore på høyring, og som fekk 8 100 høyringssvar, som i seg sjølv er ekstremt bra. Der har me føreslått å lage ein definisjon for sosiale medium, men me har føreslått unntak for kommunikasjonskanalar, f.eks., og for spel. Det er dette me vurderer no, for eg har jo, som barneminister, ansvaret for å sikre desse ulike rettane som barn og unge har. Men når det gjeld å beskytte barn betre mot å bli rekruttert til alvorleg kriminalitet, mot å bli utsett for ein oppvekst prega av algoritmar på ein måte som er så enorm og som har så store konsekvensar, meiner eg det er legitimt å ha ei aldersgrense på 15 år for sosiale medium. Eg meiner at i denne saka er beskyttelse av barna noko som må gå framfor det som handlar om ytringsfridom, altså at det er eit meir legitimt omsyn.

Joel Ystebø (KrF) [10:25:28]: Jeg vil fortsette der hovedspørsmålet startet angående den saken fra Aftenposten, som i forrige uke avdekket at barn på norske barneskoler med få klikk kan eksponeres for pornografi, grovt skadelig innhold og i verste fall potensielle overgripere. Dette skjer på det skolene selv kaller læringsbrett. Regjeringen har brukt mye tid på å diskutere skjermbruk i skolen – det er vi i Kristelig Folkeparti glad for – men langt mindre tid på skjermfare på barnas fritid. Statsråden sier gjerne at barns trygghet kommer først, men når læringsbrett sendes hjem uten tilstrekkelig kontroll, eksponeres barn for nettopp det staten skal beskytte dem mot.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Hva tenker barne- og familieministeren om at slike alvorlige hendelser skjer på barnas fritid på grunn av at skolens nettbrett sendes med hjem?

Statsråd Lene Vågslid [10:26:24]: Det meiner eg er alvorleg. Eg er einig med kunnskapsministeren, som veldig, veldig tydeleg seier at det skal vere filter på ein skule-iPad, og at viss det ikkje er det, skal den ikkje vere med heim. For dei som har sett Netflix-serien Adolescence, trur eg veldig mange kjenner det i magen no, når me i nokre år kanskje tenkte at ungane var veldig trygge når dei var heime, men veldig utrygge når dei var ute. Om ungen din har vore ute i tre-fire timar, trur eg du spør: Kva har du gjort? Kven har du vore med? Kven har du leika med? Kva skjedde der? Viss ungen din har sete i tre timar med ein iPad på soverommet, spør du då om det same? Det må me gjere. Me må ha fenomenforståing og skjøne at barns oppvekst i dag er integrert i det digitale, og at det der er store moglegheiter. Der er det mykje som er moro, men det er òg ein del som er farleg. Difor er Arbeidarparti-regjeringa så oppteken av å sikre betre beskyttelse av barn og unge i det digitale.

Joel Ystebø (KrF) [10:27:29]: Som tidligere nevnt innførte Australia i natt verdens første forbud mot sosiale medier for barn under 16 år. Dette er fantastiske nyheter for barnas trygghet, psykiske helse og en inspirasjon for resten av verden, inkludert Norge. Tekselskapene vil nå få bøter på opp mot 300 mill. kr hvis de bryter reglene. Kristelig Folkeparti har flere ganger foreslått en lignende aldersgrense i Norge, der brukerne må identifisere seg med BankID eller lignende løsninger. Selv om regjeringen og de andre stortingspartiene i utgangspunktet var lunkne til vårt forslag, har både regjeringen og flere partier på Stortinget nå snudd og er enig med oss. Likevel sitter jeg igjen med en opplevelse av at regjeringen har snakket om dette lenge, og vi mener at det nå er på tide å handle.

Mitt spørsmål er: Når kommer en slik aldersgrense i Norge, og hvordan vil den se ut i praksis?

Statsråd Lene Vågslid [10:28:22]: Eg deler representantens utolmod. Det er nok ikkje heilt slik at me har snudd etter at KrF eventuelt har kome med sine forslag. Det me var ueinige om førre gong Kristeleg Folkeparti hadde eit forslag her i Stortinget, var å bruke ei løysing som BankID. Skal me ha ein god verifiseringsapp som er for alle, vil ikkje det fungere på ein god nok måte. Det me har gjort no, og det er fordi me er utolmodige, er at me har lagt fram eit lovforslag om ei aldersgrense på 15 år for sosiale medium, der me ansvarleggjer teknologiselskapa. Det er òg det dei gjer i Australia. Samtidig er statsråd Tung som digitaliseringsminister og eg veldig opptekne av å vere tett på det som skjer i EU og i Europa. Me har tru på at det finst løysingar her. Me veit at danskane driv med spennande arbeid innanfor det EU kallar for digital lommebok. Eg trur det finst gode teknologiske løysingar der framme, men eg synest ikkje me skal vente på at det er klart, før me får på plass ein lov.

Joel Ystebø (KrF) [10:29:27]: Jeg vil tilbake til mitt opprinnelige spørsmål om den praksisen som Aftenposten omtalte rundt digitale enheter fra skolen som ikke har et godt nok filter. Jeg hørte statsråden si i et tidligere svar at det er et filter på de digitale skoleenhetene og på læringsbrettene. Det er åpenbart ikke godt nok. Etter vårt syn overlates i dag barnas digitale trygghet i praksis til hver enkelt kommunes IT-avdeling. Det er etter vårt syn ordentlig uansvarlig. Filtrene varierer fra kommune til kommune, og resultatet ser vi er at man nå får flere og flere enkeltepisoder med barn som sitter med nettbrett og kommer seg inn på innhold som de virkelig ikke skal eksponeres for.

Mitt spørsmål til statsråden og til regjeringen er nå: Vil regjeringen vurdere et nasjonalt forbud mot at elever tar med seg nettbrett hjem fra skolen, når vi ser muligheten for at de blir eksponert for denne typen innhold?

Statsråd Lene Vågslid [10:30:28]: Spørsmål knytte til regelverk for skulen må ein nok rette til kunnskapsministeren, men eg vil gjenta det kunnskapsministeren sjølv seinast i går uttrykte veldig, veldig tydeleg. Det er at det skal vere filter på iPad-ane som blir brukte i skulen. Det er jo eit tankekors at veldig mange – inkludert fleire av oss som er foreldre, trur eg – med den kunnskapen me no har, har hatt så lite regulering knytt til både digitale plattformer og sosiale medium. Heile verda kan få tilgang til barnet ditt på sekundar. Me må gjere meir for å beskytte barns digitale oppvekst. Me overbeskyttar dei kanskje i det fysiske. Me underbeskyttar dei i det digitale. Arbeidarparti-regjeringa er veldig utolmodig med å få på plass aldersgrensa, og eg ser òg fram til at Stortinget denne hausten skal behandle Trygg oppvekst i et digitalt samfunn, den fyrste stortingsmeldinga i sitt slag. Ungane våre fortener å bli beskytta betre enn det me har klart til no.

Sofie Marhaug (R) [10:35:25]: Det går an å snu det på hodet, at det er disse internasjonale tekselskapene som utgjør den usikkerheten, den sikkerhetsrisikoen. Jeg forstår ikke hvorfor ministeren vil forsvare disse internasjonale tekgigantene. Vi lagrer og prosesserer allerede mer enn vi forbruker i Norge.

Vi vet likevel litt om hvem disse aktørene er. Det er store, internasjonale aktører. Det er Trump sitt hjertebarn, OpenAI, det er Google, det er TikTok. En av de store aktørene er det israelske selskapet Green Mountain, som har en rekke hemmelige kunder. Vi ser altså hvordan amerikanske, kinesiske og israelske selskap slår seg opp i Norge. Jeg hører ofte argumenter om sikkerhet og digital suverenitet når vi diskuterer datasentre, men mener virkelig statsråden at amerikanske, kinesiske og israelske selskap bidrar til digital suverenitet og sikkerhet i Norge?

Statsråd Karianne O. Tung [10:36:23]: For det første: 75 pst. av offentlig sektor bruker Microsoft. Mange kommuner og offentlige virksomheter bruker også Google sine systemer. Når jeg snakker om datasenterkunder som har behov for å være hemmelige, handler ikke det nødvendigvis heller om disse internasjonale selskapene, men det kan handle om lagring av helsedataene våre, det kan handle om lagring av vann- og avløpsdata, og det kan også handle om lagring av forsvarsdata, hvor Forsvaret potensielt bruker noen av disse datasenteroperatørene. Her igjen tror jeg det er viktig at vi klarer å balansere.

Vi er opptatt av å regulere datasenternæringen. For første gang har denne regjeringen sørget for at denne næringen er regulert fra 1. januar i år, gjennom den nye ekomloven som er vedtatt i denne salen. Det har ført til at næringen nå har en registreringsplikt, hvor de er nødt til å registrere navn, adresse, hvilke tjenester de tilbyr, og hvor mye kraft de abonnerer på. Vi stiller også krav om forsvarlig sikkerhet og beredskap i datasentrene.

Sofie Marhaug (R) [10:37:29]: Det er et minimum at vi har en registreringsplikt. Man kan jo si at forgjengerne var enda verre, men jeg synes egentlig ikke at det er så veldig imponerende. Det hadde gått an å gjøre unntak for disse helt spesielle tilfellene der det er snakk om forsvars- eller helsedata. Det er ikke sånn at dette også skal beskytte all verdens internasjonale tekgiganter og slik svekke lokaldemokratiet, for det er det de gjør når lokalpolitikere ikke vet hva slags næring som egentlig skal etableres.

Jeg skal over til et litt annet aspekt. Sånn systemet fungerer i dag, er det førstemann eller -kvinne til møllen som gjelder. I tillegg har vi et modenhetskriterium. Det betyr at modne prosjekter kommer lenger fram i strømkøen. Problemet er bare at disse datasentrene veldig ofte er modne. Mitt spørsmål er om ministeren er enig i at de ofte kommer langt fram i køen og stiller minst like sterkt som annen industri.

Statsråd Karianne O. Tung [10:38:28]: Det har vist seg at datasentre og prosjekter knyttet til datasentre er relativt realiserbare. Det har gjort at de har gått fra idé til virkelighet og blitt realisert før prosjekter om ammoniakk, grønn hydrogen eller andre prosjekter som har vist seg å ta mye lengre tid. De modenhetskriteriene har nå fått lov til å vare i snart 12 måneder. Det er interessant å følge hvordan de modenhetskriteriene fungerer. Jeg tror det er viktig at vi bruker kraftpolitikken til å løse kraftproblemer, og da handler det om å bygge ut mer fornybart nett, øke overføringskapasiteten og ikke minst jobbe med energieffektiviteten også i nettene, sånn at vi får den energien vi trenger.

Jeg er ikke opptatt av å beskytte tekgigantene. Jeg er opptatt av å regulere tekgigantene, og det gjør vi med reguleringer direkte rettet mot disse gigantene, f.eks. loven om digitale tjenester, som skal beskytte barn, unge og alle oss innbyggere på nettet når de er på disse plattformene.

Sofie Marhaug (R) [10:39:31]: Hvis statsråden ønsker å regulere tekgigantene, burde statsråden være enig med Rødt i at vi trenger et eget konsesjonssystem for disse datasentrene. Det ville vært en reell regulering. Det ville også føyd seg inn i en stolt historie vi har i Norge, der vi nettopp regulerer og kontrollerer viktige naturressurser på litt andre premisser enn andre, mindre næringer. Det har vi gjort med vannkraften, og det har vi gjort med skogene våre. Vi fikk de ti oljebud da vi oppdaget oljen på norsk sokkel. Derfor lurer jeg fortsatt på hvorfor det er så vanskelig å gjøre det samme, for vi vet at datasenterindustrien også baserer seg på naturressursene våre. Det er det som er selve grunnlaget for at de vil etablere seg i Norge. I stedet har vi særlige fordeler for datasenterindustrien i Norge. Erna Solberg fjernet eiendomsskatten på produksjonsutstyr i datasentre da hun styrte. Jeg lurer på om ikke regjeringen vil gjøre noe med det.

Statsråd Karianne O. Tung [10:40:33]: Jeg har lyst til å berømme Rødt for å ta opp viktige spørsmål i debatten om datasentre, men jeg er uenig i at datasentre skal ha et eget konsesjonssystem. Det må de allerede gjennom i det eksisterende systemet vi har for kraft og energi, og ved å innføre et konsesjonssystem bare for datasentre, risikerer vi to ting. For det første risikerer vi at vi rammer datasentre som vi virkelig har behov for, og som er kritisk viktig infrastruktur i det digitaliserte samfunnet som vi allerede har i dag. For det andre risikerer vi – når EU skal fem- til sjudoble datasenterkapasiteten sin de neste årene – at disse datasentrene etableres i nabolandene våre, i Nord-Sverige og Nord-Finland, og at vi sender kraften ut uten å få verdiskaping og arbeidsplasser av de datasentrene her. Det mener jeg er feil.

Kristian August Eilertsen (FrP) [10:45:14]: Fremskrittspartiet er klar over at statsråden ikke har ansvar for Helseplattformen, men hun har likevel ansvaret for digitaliseringen av Norge og offentlig sektor. Og ærlig talt, det er snakk om milliard etter milliard som ser ut til å forsvinne i et digitalt blindspor, som er det Helseplattformen har blitt til. Da sikter jeg ikke bare til de direkte utgiftene med å innføre og ta i bruk denne plattformen, men også de indirekte utgiftene gjennom de mange tapte årsverkene på grunn av at helsepersonell i både kommunene og sykehusene må bruke mye mer tid på systemrelatert arbeid. Når helsepersonell må bruke mer tid på skjerm og mindre tid på pasienter, er det åpenbart at man har mislykkes med denne digitaliseringen. Derfor vil jeg gjerne spørre statsråden om regjeringen mener at man skal fortsette å bruke milliarder på et system som ikke fungerer.

Statsråd Karianne O. Tung [10:46:05]: Jeg tror at vi skal ta mye lærdom av arbeidet som har foregått med Helseplattformen, og se hvilke områder vi kan forbedre i så store anskaffelser og prosesser. Det er viktig når det brukes milliarder på nye systemer. Vi vet at investeringer i store systemer kommer til å skje igjen, f.eks. skal politiet også ha et nytt IKT-system, så det å hele tiden jobbe med å evaluere og forbedre disse prosessene er viktig.

Så har vi sagt i digitaliseringsstrategien at vi også ønsker å se på nye finansieringsmodeller og styringsmodeller for store digitaliseringsprosjekter i staten som går på tvers. Dette er noe mitt departement jobber med. Vi ser at vi klarer ikke å samordne og styre disse digitaliseringsprosjektene så effektivt og godt som vi ønsker, og det er en av grunnene til at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ble opprettet, for vi trenger å se mer på tvers i årene framover enn det vi har gjort før.

Kristian August Eilertsen (FrP) [10:47:05]: Man kan jo lure på om det er behov for et digitaliseringsdepartement når den ansvarlige statsråden i dette departementet, som har ansvar for hele digitaliseringen i offentlig sektor, ikke har mer konkrete svar å gi når det gjelder Helseplattformen, som er en av de største investeringene på IKT i Norge, og som etter hvert har blitt den største IKT-skandalen i Norge. Så jeg vil igjen utfordre statsråden på om regjeringen virkelig mener at vi skal fortsette å bruke disse milliardene – milliard etter milliard – hvert eneste år, på et digitalt blindspor, når det medfører at helsepersonell må bruke mer tid på systemrelatert arbeid og mindre tid på pasientene. Det forventer jeg egentlig at den øverste ansvarlige statsråden for digitalisering i Norge har et mer tydelig svar på enn hun har kommet med hittil.

Statsråd Karianne O. Tung [10:47:51]: Jeg har en tydelig forventning om at digitaliseringsprosjekter i staten gjennomføres effektivt både tidsmessig og kostnadsmessig, og at de fører til reelle gevinster både for dem som jobber i de ulike sektorene, og ikke minst for innbyggerne våre, som også forventer stadig bedre tjenester med høyere kvalitet i årene framover. Det er hver enkelt statsråd som har sektoransvar for å sørge for at det gjelder i de ulike digitaliseringsprosjektene, og så er det mitt ansvar å sørge for god styring og samordning på tvers, sånn at vi samlet sett får mest mulig gevinst ut av de ulike digitaliseringsprosjektene som gjøres i offentlig sektor.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [10:48:43]: Digitalisering har, som statsråden også har vært inne på, muligheter for å utvikle pasienttjenestene og helsetjenestene våre, og trygg deling av data mellom virksomheten og helsepersonell kan øke pasientsikkerheten. Men én av forutsetningene for det er at personvernet sikres. Pasientene må ha kontroll over hvilken informasjon som deles, når den deles, hvem som får tilgang, og de må ha en reell mulighet til å motsette seg en slik deling.

Det er mange utfordringer med Helseplattformen. Personvernet er én av dem. Etter en stor mengde med avviksmeldinger åpnet Datatilsynet tilsyn, og nylig konkluderte de med at Helseplattformen har brutt flere av personvernregelverkets krav. Det er alt fra tekniske mangler i løsningen til uklare ansvarsforhold. Også rapporten om Helseplattformen som ble publisert mandag, viser at det fremdeles er brudd og mangler når det gjelder personvernregelverket. Mitt spørsmål er derfor: Er statsråden bekymret for personvernet til pasienter i Helse Midt-Norge?

Statsråd Karianne O. Tung [10:49:47]: Det er helt riktig, som representanten tar opp, at Datatilsynet har gjennomført et tilsyn med Helseplattformen og har levert en rapport som går gjennom forholdene ved det tidspunktet de gjorde undersøkelsene, som var i mai 2024. Her finner man flere forbedringsområder, man har flere funn i den rapporten, og det er noen funn som er ganske alvorlige for personvernet. Nå har Datatilsynet lagt fram rapporten. Helseplattformen har en tilsvarsfrist på den, og så får vi se hva som blir det endelige vedtaket når Helseplattformen også har kommet med sine svar. Men jeg forventer at de ulike offentlige virksomhetene forholder seg til det personvernregelverket som vi har.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [10:50:35]: Jeg er glad for å høre at statsråden virker å ta dette på alvor, for her snakker vi altså om en av de største IKT-investeringene som noen gang er gjort i norsk helsesektor, med en prislapp som nå ligger på godt over 3 mrd. kr. Og det virker som regjeringens eneste strategi nå om dagen er å klatte på et vanvittig dyrt system som ikke holder mål, istedenfor å ta ansvar og ta grep. Fremskrittspartiet mener at vi må ha «ordning og reda» i dette landet, og det er norske skattebetalere som betaler for gildet. Det er pasientsikkerheten som trues når tid og penger går fra pasientbehandling til et system som har åpenbare mangler.

Så registrerer vi at statsråd Vestre sier at det er Helse Midt-Norge og kommunene som bruker Helseplattformen, som skal følge opp rapporten som kom på mandag. Da er mitt spørsmål: Deler statsråden helseministerens vurdering om at dette ikke er regjeringens ansvar, eller vil digitaliseringsministeren gripe inn og sørge for at Helseplattformen ivaretar personvernet til oss innbyggere?

Statsråd Karianne O. Tung [10:51:33]: Som jeg sa i mitt første svar, er rapporten fra Datatilsynet nå lagt fram, og Helseplattformen har en frist til 6. januar på å komme med sitt tilsvar, eller sin uttalelse, før endelig vedtak fattes av Datatilsynet. Så vi avventer hva det endelige vedtaket blir. Men igjen: Jeg forventer at alle virksomheter forholder seg til de personvernreglene vi har. Så er det klart at Helseplattformen er jo, selvfølgelig, et stort og komplekst system. Det viser seg veldig vanskelig å skulle erstatte det med én annen løsning. Da er sannsynligvis svaret på det mange ulike løsninger, og jeg er ikke sikker på at det blir mer kostnadseffektivt heller.

Marius Langballe Dalin (MDG) [10:52:28]: Eg har bakgrunn som lege og har jobba over 30 år i klinikken, fram til siste månad. Eg har også bakgrunn som programmerar og har drive med brukargrensesnitt i helsevesenet, å tilpasse det. Eg har jobba med DIPS og har i seinare tid også jobba med Helseplattforma.

Helseplattforma framstår som tapte kostnader. Skal vi verkeleg kaste gode pengar etter dårlege? Den er ein trussel mot pasientsikkerheita: Mykje informasjon forsvinn ut i cyberspace utan at nokon har kontroll med det, og den gjev uforsvarlege tilgangar og eit brukargrensesnitt der ein eigentleg berre må starte heilt på nytt, på store delar av det brukargrensesnittet.

Kva vil digitaliseringsministeren gjere for å rydde opp i dette kaoset? Vil ho starte på nytt, eller vil ho ta den enorme kostnaden det er å gjere dette til eit brukbart verktøy?

Statsråd Karianne O. Tung [10:53:25]: Igjen må jeg minne om at det er helseministerens konstitusjonelle ansvar å følge opp Helseplattformen.

Det er jo også bevilget 200 mill. kr ekstra til forbedring i Helseplattformen, som vi fra regjeringens side nå følger veldig nøye med på, både hvordan dette blir brukt, og hvordan de forbedringspunktene blir fulgt opp. Så er det klart at rapporten som kom tidligere, fra Vista Analyse, vil gi viktige innspill i arbeidet med Helseplattformen.

Så ser jeg, senest på mitt siste besøk på St. Olavs hospital, at de nå begynner å få brukt Helseplattformen til å spesialisere og legge om arbeidsflyten på poliklinisk behandling. Man sier at man nå har kommet i en fase hvor man virkelig klarer å begynne å bruke fordelene som Helseplattformen gir, og den skreddersømmen som Helseplattformen gir. Så jeg ser fram til og følger med på hvordan Helseplattformen kan gi bedre pasienttjenester i årene framover.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [10:58:01]: Takk for svaret fra statsråden. Det er et økende antall på typiske turiststeder, og vi ser at stadig flere kommuner, både små og store, som det her ble sagt, får unntak fra hovedregelen om disse søndagsstengte butikkene. Det utfordrer hele intensjonen bak lovverket, og vi er veldig bekymret for at det kan føre til en normalisering av søndagsåpne butikker. Jeg er veldig glad for å høre at dere har sendt et brev.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden sikre en klarere veiledning fra departementet, slik statsforvalterne ber om, og er det tilstrekkelig, det som jeg nå hører er gjort?

Statsråd Lene Vågslid [10:58:42]: Me har eit veldig klart regelverk, og eg er veldig oppteken av at det blir forvalta på ein god måte. Lovens hovudregel seier at på heilagdagar skal faste utsalsstader som sel varer til forbrukar, halde stengt. Unntaket må ikkje føre til ei utholing av hovudregelen som Stortinget har fastsett. Det er både eg og regjeringa veldig tydelege på. Difor er det veldig viktig at me har god kunnskap om korleis regelverket blir forvalta.

Som eg viste til i stad, er lovens vilkår supplert med ei rekkje moment i lovforarbeida, som eg veit at statsforvaltarane kjenner godt til. I ljos av dette, og i ljos av forarbeida, er eg einig med statsforvaltarane i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, om at sentrumsnære område i større byar i utgangspunktet ikkje kan definerast som typiske turiststader.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [10:59:40]: Takk for svaret. Vi ser jo en utvikling som gradvis uthuler regelverket. Vi hører at det er sendt brev, og man ønsker å stramme inn på dette, men utviklingen går den veien den gjør, og det er alvorlig. Det er forståelig at mange steder ønsker det, mange steder har utfordringer når det gjelder handel og arbeidsplasser, og det er tøffe tider for mange av kommunene. Gjør dette at det er behov for en innstramming av regelverket og en enda bedre gjennomgang av regelverket?

Mitt spørsmål konkret er: Vil statsråden selv ta initiativ til å revidere regelverket for å sikre at søndagen fortsatt har en særstilling i norsk arbeids- og familieliv?

Statsråd Lene Vågslid [11:00:26]: Regjeringa vil ikkje utvide åtgangen til å halde butikkar opne på søndagar. Det inneber at me ønskjer å halde fast på dagens regelverk. Eg trur fyrst og fremst at det er viktig at det regelverket me har, blir forvalta i forståing av at Stortinget har fastsett ein hovudregel, men med unntak som kan gjevast på visse vilkår. Det er statsforvaltarane som har ansvar for å forvalte det regelverket på ein slik måte at ein ikkje holar ut det, noko som er i tråd med korrekt juridisk forståing. Dette har eg og departementet understreka i svaret om søknaden frå Oslo. Dette ligg òg under vedtaket departementet gjorde i klagesaka me behandla om søndagsope mens cruiseskip låg til kai bl.a. i Måløy.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:04:20]: Med all respekt: Prosjektet koster 22 mrd. kr, og jeg tror statsråd Tung tar litt lett på dette. Senterpartiet er ikke motstander av statsråder og byråkrater som spiller basket. Det vi setter spørsmålstegn ved, er om det er rett å bruke skattebetalernes penger til å bygge det som garantert må være Norges dyreste idrettshall. Er det statsrådens oppfatning at det er forventet av de andre statsrådene og ansatte i departementet å ha tilgang til en basketballbane på jobben, eller er dette et godt eksempel på at prosjektet ikke har vært preget av nøysomhet og forsiktig pengebruk?

Statsråd Karianne O. Tung [11:05:03]: Det er ikke basketbanen som gjør dette regjeringskvartalprosjektet dyrt. Det er de store kostnadene til sikkerhet, som er helt nødvendig å ha i regjeringskvartalet. Det er et ekstremt komplekst byggeprosjekt som foregår midt i en storby, med et edderkoppnett av infrastruktur i bakken som må håndteres på en god måte. Det er krav om verning av enkelte bygg som er med og tar kostnadene, og det er også flytting av en hel tunell som gjør at dette, ja, er et dyrt prosjekt. Derfor har denne regjeringen, også sammen med Senterpartiet i regjering, vært opptatt av å kutte kostnader. Vi har bl.a. gått ned på antall ansatte fra 4 700 til 4 100. Vi har kuttet arealdekningen fra 75 pst. til 70 pst., og vi har altså nå i byggetrinn 1 kommet ut 2 mrd. kr billigere. Det er på grunn av stram styring og kostnadskontroll med prosjektet, og det er jeg glad for.

Geir Pollestad (Sp) [11:06:18]: Senterpartiet er klar over at bygget allereie er bygd, og at det ikkje er denne basketbanen som utgjer hovudkostnaden ved bygget. Men det skurrar likevel litt når ein snakkar om å vera nøysam i prosjektet. Det er òg planlagt eit byggjetrinn to, og nokon draumar om eit byggjetrinn tre, så spørsmålet mitt er: Vil det òg i byggjetrinn to og eventuelt eit byggjetrinn tre verta lagt inn denne typen kjekke aktivitetar for statsrådane og embetsverket deira?

Statsråd Karianne O. Tung [11:06:56]: Det nye regjeringskvartalet skal gjøre det mulig for departementene, departementsansatte og politisk ledelse å gjøre jobben sin. Siden 2011 har departementene vært spredd på ulike steder i Oslo by, og det er gjennom flere politiske beslutninger av ulike regjeringer fattet vedtak om at departementene skal samles i regjeringskvartalet. Det vedtaket er fattet på bakgrunn av råd fra sikkerhetsmyndighetene. Derfor jobber vi nå så godt og effektivt vi kan, med å realisere byggetrinn én og nå byggetrinn to. Og jeg er glad for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet med de andre partiene i sin budsjettenighet også har blitt enige om å prosjektere byggetrinn tre.

Geir Pollestad (Sp) [11:07:42]: Mitt neste oppfølgingsspørsmål går til barne- og familieministeren, for òg denne ministeren vil snart kunna spela basket i Noregs dyraste idrettshall. Samtidig har ho ansvaret for barn og unge i Oslo som berre kan drøyma om å ha denne typen fasilitetar som statsrådane og tilsette i departementa skal få no. Kven meiner statsråden det er viktigast at får gode fasilitetar, er det dei tilsette i departementa og statsrådane, eller er det barn og unge i Oslo? Og kva vil statsråden og regjeringa gjera for at barn og unge i Oslo skal få like gode fasilitetar til å spela baska og driva med andre idrettar som det statsrådane og medarbeidarane i departementet vil få?

Statsråd Lene Vågslid [11:08:28]: Takk for spørsmålet. Eg trur me bør fortsetje å forhandle budsjett saman med Senterpartiet. Arbeidarpartiet, SV, Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt bør fortsetje å forhandle budsjett for Kommune-Noreg. For er det noko som er viktig for barn og unge – ikkje berre i Oslo, men i Tokke, Sirdal og andre kommunar i landet – er det at dei har ein god kommuneøkonomi som gjer at ein kan leggje til rette for fritidsaktivitetar for barn og unge, at ein har råd til å byggje nye skular, symjehallar, idrettsbanar osv.

Elles synest eg nok samanlikninga i spørsmålet er litt spesiell. Eg meiner heller ikkje det er ei motsetning mellom at me saman på raud-grøn side bidreg til å styrkje kommuneøkonomien og styrkje tilskot til inkludering av barn og unge, samtidig som me tek det sjølvsagte ansvaret med å sikre at landet får eit nytt regjeringskvartal.

Marius Langballe Dalin (MDG) [11:13:26]: Svaret frå statsråden kan verke roande, men avhengigheita av amerikansk KI-teknologi og avgjerder gjorde av tekoligarkane bak han, framstår ekstra risikabel sett i lys av den nye nasjonale sikkerheitsstrategien i USA.

Vi har ingen uavhengige norske instansar som har kompetanse til å teste og evaluere modellane statsråden ønskjer skal takast i bruk. I Australia, India og Storbritannia har ein oppretta statlege AI-sikkerheitsinstitutt. Korleis vil statsråden sikre at Noreg gjennomfører ei uavhengig evaluering av KI-modellar før dei blir tekne i bruk til å behandle sensitive data, og før dei blir brukte som avgjerdsstøtte i kritiske myndigheitsfunksjonar?

Statsråd Karianne O. Tung [11:14:11]: Vi jobber nå med mandatet til KI Norge, og det er naturlig at vi også gjør en vurdering knyttet til det mandatet og det spørsmålet som representanten tar opp.

Jeg har lyst til å legge til at suverenitet og nasjonal kontroll er viktig for oss når vi også jobber med kunstig intelligens. Da handler det om å ha nasjonal kontroll over infrastrukturen, altså det fibernettet som den kunstige intelligensen reiser med. Det har vi i stor grad i dag gjennom ekomloven. Det handler om å ha kontroll over datakraften og datasentrene. Vi har regulert datasenternæringen for første gang.

Det handler også om å ha tilgang til kunnskap og kompetanse, og der er KI-milliarden og de seks forskningssentrene som nå blir opprettet, viktige. Forskningssenteret TRUST, f.eks., vil jo også kunne gi veldig nyttige bidrag inn i analyser knyttet til sikkerhet og tillit til kunstig intelligens.

Marius Langballe Dalin (MDG) [11:15:07]: Statsråden møtte 13. november det amerikanske teknologiselskapet Palantir, der tekoligarken Peter Thiel er på eigarsida. Dei utviklar verktøy for avgjerdsstøtte i sensitive og kritiske delar av statleg verksemd, som forsvar og etterretning.

Peter Thiel har samanlikna Greta Thunberg med antikrist og sagt at fridom og demokrati ikkje lenger er kompatible med kvarandre. Administrerande direktør i Palantir har nyleg sagt at han støttar å gjere drap på uskuldige lovleg i USA, og at Palantir vil tene store pengar viss det blir lov. Dette føyer seg inn i rekkja av antidemokratiske uttaler frå dei som kontrollerer Palantir. I tillegg ser vi ei dramatisk utvikling i Sør-Amerika knytt til Venezuela.

Vil statsråden anbefale nokre grenser for bruk av Palantir og verktøy frå tilsvarande selskap for norske myndigheiter – og kva forsikringar gav Palantir i møtet med statsråden 13. november?

Statsråd Karianne O. Tung [11:16:06]: Det er ikke aktuelt for meg som statsråd å boikotte møter med enkeltaktører, så da Palantir ba om møte, takket jeg ja. Jeg takket ja fordi jeg er digitaliseringsminister, og jeg er opptatt av å forstå dilemmaene, risikoene og utfordringene med kunstig intelligens, som representanten tar opp i spørsmålet sitt. Derfor brukte jeg møtet med Palantir til å gi tydelig beskjed om at vi fra regjeringens side ikke finner det aktuelt å kompromisse verken med tilliten til KI-systemer eller å ta i bruk KI-systemer som ikke er ansvarlige. Jeg benyttet også anledningen til å tydeliggjøre Norges posisjon ved at man ikke anbefaler norske aktører å samarbeide med aktører som bidrar til å opprettholde situasjonen på Gaza. Dette var viktig for meg å formidle i møtet med Palantir. Utover det var møtet med Palantir et helt overordnet møte, hvor det ikke ble trukket noen konklusjoner eller diskutert noe samarbeid for øvrig.