Kjersti Toppe (Sp) [11:29:04 ] : VG har i haust avslørt ein
helseskandale i Noreg som truar pasienttryggleiken og tilliten til
helsevesenet vårt. Legar som kan vera farlege for pasientar, har
fått jobba i Noreg sjølv om dei har vorte nekta det i landet dei
kom frå. VG har dokumentert at minst 23 legar har fått fortsetja
å jobba i Noreg trass i at dei har fått legeautorisasjon tatt frå
seg i andre land. Det er legar som er dømde for knivstikking av
naboar, for seksuell utnytting av pasientar, for å ha skremt foreldre
til å kjøpa dyre undersøkingar i legen sitt eige selskap ved å fortelja
at barna deira kunne ha kreft, for å ha skrive ut store mengder
med narkotiske stoff til seg sjølv eller nærståande, og for alvorleg
feilbehandling.
Statens helsetilsyn vart varsla fortløpande
om desse legane, men Helsetilsynet opna ikkje e-postane, og dei
vart ikkje lesne eller følgde opp. Helsetilsynet slaktar sitt eige
arbeid i ein ny rapport. Dei har no funne over 800 uopna varsel
og erkjenner alvorleg pasientrisiko, svikt i rutinar og manglande leiarskap.
Legesakene viser òg at EUs varslingssystem
IMI knapt vert brukt i mange land, og varsla vert ikkje følgde opp
av nasjonale myndigheiter. I tillegg er det eit nordisk varslingssystem
som heller ikkje er godt nok.
Saka stoppar likevel ikkje med dette. Helsedirektoratet, som
innvilgar norsk autorisasjon i første omgang, har òg svikta totalt.
I sommar vart ein lege i Sverige dømt til åtte års fengsel for valdtekter
av ni pasientar. Etter at arbeidsgivar, politi og svenske helsemyndigheiter
hadde undersøkt saka i ni månader, nekta legen å koma på jobb og
sagt han opp, starta ei gransking, tatt ut sikting og pågripe han,
behandla norske myndigheiter søknaden hans om autorisasjon, og han
vart innvilga. Legen kunne altså gå rett frå varetekt i Sverige
til eit legekontor i Noreg.
I slutten av mai 2024 gav Helsedirektoratet
autorisasjon til ein annan svensk lege som allereie var funne skuldig
i seksuelle krenkingar mot to pasientar. Eit Google-søk på namnet til
legen mens Helsedirektoratet hadde saka til behandling, ville ha
fortalt at dommen for seksuelle overgrep kom den 3. april, men ein
gav da òg den søkjaren autorisasjon. «Vi har ikke rutiner for å
google søkere», som Helsedirektoratet svarte i VG. Situasjonen var
altså at norske myndigheiter våren 2024 jobba med å gi denne mannen
legeautorisasjon i Noreg, mens svenske myndigheiter jobba for å
ta den frå han i Sverige.
Legar som kan vera farlege for pasientar og
hamne i søkjelyset til tilsynsmyndigheitene, vil òg kunne vera legar som
er tilbøyelege til å flytta på seg. Når vi ikkje har eit system
som klarar å fange opp dette, er situasjonen ein fare for pasientar
ikkje berre i Noreg, men over heile Europa. I ein situasjon med
fri flyt av arbeidskraft over landegrenser, stor bruk av bemanningsbyrå
og import av legar, særleg frå andre nordiske land, meiner eg det
er ein skandale at også det norske godkjennings- og tilsynssystemet
har svikta, og at svikten ikkje er oppdaga før VG tok saka.
Korleis kunne det skje? Eg har mange spørsmål
til helse- og omsorgsministeren i denne saka:
Ansvarleg direktør i Helsedirektoratet
for arbeidet med godkjenning av autorisasjonar sa til VG at det
ville krevje «uforholdsmessig mye ressurser» om ein skulle sjekka kvar
enkelt av dei 2 500 årlege autorisasjonssøknadene, men gjer det
det, og er statsråden einig i dette?
Kva ansvar tar statsråden for situasjonen, og kva vil statsråden
seie til norske pasientar som kan ha vorte utsett for feilbehandling
av legar som ikkje skulle ha praktisert i Noreg?
Kva vurderingar har statsråden gjort når det gjeld organisering
av dette arbeidet i Noreg, som no er delt på to organisasjonar som
tydelegvis heller ikkje snakkar saman?
I kva grad har statsråden og hans departement kontrollert arbeidet
på dette området, og kva konkret har statsråden sjølv gjort når
det gjeld å forbetra varslingsrutinane i andre land i Norden og
i EU?
Vil statsråden gå inn for at ein kan krevja vandelsattest for
arbeid som lege i Noreg?
Dette handlar ikkje om legane, det handlar
om norske pasientar og tilliten til helsevesenet vårt. Saka er veldig
alvorleg, og statsråden er øvste ansvarlege for at denne situasjonen har
oppstått, og at han har fått gå føre seg så lenge.
Til slutt: Takk til VG for å gjera jobben som
andre skulle ha gjort.
Morten Stordalen hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:34:14 ] : VG har avdekket
feil i Statens helsetilsyns systemer og arbeidsprosesser knyttet
til varsler om helsepersonell fra utenlandske myndigheter via det
såkalte IMI-systemet. Senere er det også avdekket svikt i Helsedirektoratets
arbeid med autorisasjonssaker. Da saken først ble kjent, ba jeg
umiddelbart om en redegjørelse fra Helsetilsynet, som jeg mottok
31. oktober. Helsetilsynet igangsatte flere strakstiltak, herunder
robotsøk av varsler i IMI-systemet helt tilbake til 2019 og en intern gjennomgang.
Helsetilsynet har avdekket svakheter i rutiner
og praksis over tid, herunder manglende risikovurderinger og forståelse for
kompleksiteten i IMI-sakene, liten lederoppmerksomhet og stor grad
av manuelle prosesser med risiko for tastefeil. Det er avdekket
både uåpnede saker og nye saker. Helsetilsynet har gått gjennom
disse sakene for å se om det er grunnlag for tilsynsmessig oppfølging.
Siste status fra Helsetilsynet er at de følger
opp 109 tilsynssaker. Det omfatter 63 saker som var kjent før den
nye gjennomgangen av IMI-meldinger, 45 nyopprettede saker etter
gjennomgang av IMI-meldinger, samt én ny sak som er kommet utenom
IMI og det skandinaviske samarbeidet. 15 saker gjelder straffbare
forhold, 76 saker har andre årsaker, som personlige forhold, faglig
svikt og administrative forhold. I 18 saker har tilsynet etterspurt
vedtak eller saksopplysninger fra utenlandsk tilsynsmyndighet, som
foreløpig ikke er mottatt.
Hovedformålet med godkjenningsordningene for
helsepersonell er pasientsikkerhet og tillit til helsetjenesten
og helsepersonell. Blant de 109 nevnte sakene som nå følges opp,
er det så langt funnet 9 personer med aktivt arbeidsforhold i Norge.
Det er fem leger, tre sykepleiere og én tannlege. 39 av de 109 personene
har jobbet i Norge før varsel i IMI. Fire personer har jobbet etter
varsel, men ikke nå. Tilsynet har funnet fem personer med tilsynssak
på grunnlag av forhold i Norge. To av disse oppsto etter IMI-meldinger
fra utlandet, mens tre saker oppsto før IMI-melding fra utlandet.
Saken har påført norske pasienter forhøyet
risiko for å utsettes for uegnet helsepersonell, men Helsetilsynet
opplyser at de på nåværende tidspunkt ikke har opplysninger om alvorlige
skader eller prognosetap for pasienter.
Helsetilsynet har igangsatt flere tiltak for
å forbedre saksbehandlingen og derved styrke pasientsikkerheten,
herunder endrede rutiner og økt opplæring. Tilsynet har også revurdert sin
lovforståelse og forvaltningspraksis i behandlingen av utenlandssaker.
Jeg følger nå opp Helsetilsynet tett, bl.a.
gjennom å justere instruksen og tildelingsbrevet for neste år. Ved
behov for endringer i regelverk, rutiner eller praksis ut over dette
vil arbeidet få høy prioritet også i departementet. Helsedirektoratet har
informert meg om at også de har iverksatt strakstiltak, og jeg har
bedt om fullstendig redegjørelse fra direktoratet med frist 1. desember.
Jeg vil gjerne orientere Stortinget om det etter at vi mottar denne
redegjørelsen.
Både Helsetilsynet og Helsedirektoratet iverksetter
egne eksterne gjennomganger for å få vurderinger og råd for en mer
hensiktsmessig arbeidsform og organisering framover. Vi kommer til
å følge nøye med på den videre oppfølgingen. IMI-saken vil være
tema i styringsdialogen med begge virksomheter framover.
Jeg vil også legge til at denne saken med all
mulig tydelighet viser at det er behov for bedre samarbeid på tvers
av landegrensene. Jeg har derfor tatt initiativ overfor EU-kommissærene
og nordiske og europeiske kollegaer om dialog om et forpliktende
samarbeid rundt felles tiltak for å bedre pasientsikkerheten på
tvers av landegrensene. Eksempelvis kan det være et felles helsepersonellregister
i EU/EØS-området, økt åpenhet om autorisasjoner og tilbakekall,
felles regler og minstekrav for hva som skal rapporteres.
Jeg ser med bekymring på at IMI-systemet sannsynligvis ikke
er tilstrekkelig, bl.a. fordi enkelte land melder inn svært få saker
til dette systemet. Vi har også eksempler på land som ikke har meldt
inn noen saker til dette systemet. Jeg tror ikke det er land hvor
det ikke forekommer tilfeller som burde ha vært rapportert om. Derfor
må vi også jobbe felleseuropeisk med å bedre datasikkerheten, slik
at sakene faktisk blir avdekket og kan følges opp i andre land.
Kjersti Toppe (Sp) [11:39:40 ] : Eg takkar for svaret frå helse-
og omsorgsministeren.
Statsråden gjer greie for det både Helsetilsynet
og Helsedirektoratet har gjort etter at VG oppdaga den store svikten
i systema deira. Det er vel og bra, og veldig viktig, sjølvsagt,
at ein går grundig inn i det, og det skulle eigentleg berre mangla.
Så vil eg seia at kommentarane frå dei som
jobbar med dette i Helsetilsynet og i Helsedirektoratet, var veldig
oppsiktsvekkjande, ved at ein ikkje hadde forstått det alvorlege
i det, men eigentleg bagatelliserte det og sa at det ikkje var noko
dei kunne gjort på ein annan måte.
Det er veldig bra at dei verkeleg har gått
inn i si eiga praktisering og sitt eige ansvar i desse sakene. Eg
har tru på at det sjølvsagt vil føre til betre rutinar i Noreg.
Likevel saknar eg eit svar frå statsråden om hans eige ansvar og
departementet sitt ansvar. Er det slik at dette er eit område som
ingen har sett i korta over veldig mange år, men trudd var i orden?
Vi importerer jo veldig mange legespesialistar frå utlandet, særleg
frå Sverige, og når det er eit så dårleg system, er mi bekymring:
Kva skal skje dei nærmaste åra, før vi får til eit betre samarbeid
med Norden og betre varslingssystem, for ein vil jo måtta bruka
utanlandske legar i Noreg, sjølv om ein òg vil ha opp nasjonal utdanning?
Kva ansvar har statsråden for organisering av dette arbeidet? Det
spurte eg om i mitt hovudinnlegg.
I dag er det Helsedirektoratet som i første
omgang skal godkjenna autorisasjonen, og så skal Helsetilsynet i
åra etterpå ha tilsyn, slik at ein oppdagar om det er legar som
bør mista autorisasjonen sin. Eg ville iallfall ha sett på korleis
dette arbeidet totalt sett er organisert under departementet, og
eg vil gjerne ha svar frå statsråden på om han òg ser kva han sjølv kunne
ha gjort for på ein måte å kraftsamla dette arbeidet og få ein betre
samanheng mellom dei som sit og jobbar konkret med autorisasjonar
i Noreg, noko som no er delt på fleire område. Det er òg nyttig
å vita kor lang tid statsråden ser for seg at det vil gå før det
kan koma på plass eit varslingssystem i Europa og i Norden som ein
faktisk kan stola på.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:42:52 ] : La meg være helt
tydelig på at jeg har ansvaret for alt som skjer innenfor helse-
og omsorgssektoren, og når det skjer så alvorlige feil som dette
i Helsetilsynet og Helsedirektoratet, som er faglig uavhengige virksomheter,
men som vi selvfølgelig har et ansvar for å følge med på, tar vi
også det ansvaret. Med en gang vi ble gjort kjent med denne saken,
tok vi umiddelbart grep og ba om en fullstendig redegjørelse og
at det ble satt i gang strakstiltak. Som jeg har sagt: Hvis vi nå identifiserer
behov for å gjøre tiltak på lengre sikt, herunder endringer i regelverk,
skal jeg påse at det får høy prioritet, og at vi setter av tilstrekkelig
ressurser, slik at det kan gjøres på en effektiv måte.
Så er det veldig viktig når sånne saker oppstår,
at en går gjennom hver og en sak, og det er altså det jeg har bedt
Helsetilsynet om å gjøre. Jeg har også bedt Helsedirektoratet om å
redegjøre for denne situasjonen, for jeg mener at alle fakta må
fram, og vi må være 100 pst. åpne om alle fakta. Det betyr for Helsetilsynets
del at samtlige av disse sakene, samtlige av disse personene det
gjelder, må vi gå inn i. Vi må se på hvor de har vært, hvor de har
jobbet, og hvor lenge de har jobbet. Kan det ha utsatt pasienter
for risiko? Er det meldt om tilfeller som må følges opp?
Det er veldig viktig for tilliten til helsetjenesten
at dette ikke bare tas tak i på systemnivå, men at vi faktisk går
inn i alle disse sakene. Det gjør vi, og det har stor oppmerksomhet.
Jeg vil berømme både Helsetilsynet og Helsedirektoratet, når
disse sakene først har oppstått, for å ta saken på stort alvor. Jeg
merket meg også uttalelsene fra bl.a. helsedirektøren, om at hvis
det er slik at det er behov for å gjøre søk også utover de kanalene
vi bruker i dag, må en vurdere å gjøre det. Jeg mener likevel det
er veldig viktig at vi har et internasjonalt rammeverk som faktisk
fungerer. Det handler om at land må dele informasjon, men de må
også registrere informasjon. Og som jeg tidligere har sagt: Når
det da er land som i liten grad gjør det, og kanskje til og med
i ingen grad gjør det, vil det være en risiko, og det er grunnen
til at Norge har tatt et initiativ overfor EU-kommisjonen og sentrale
EU-medlemsland, også Danmark, som nå hadde formannskapet, om at
dette bør på agendaen. Jeg kommer til å følge det opp også med mine europeiske
kollegaer gjennom vinteren og våren.
Vi har nå fått tilbakemelding fra Helsetilsynet.
De skal også gjøre en ekstern gjennomgang. Jeg utelukker ikke at
det der vil bli identifisert flere tiltak som kan gjøres, bl.a.
internt i virksomheten, men som også vil innebære regelverksendringer,
og da kommer vi til å vurdere det. Så snart vi får rapporten og
redegjørelsen fra Helsedirektoratet, vil jeg gjerne få muligheten
til å orientere Stortinget om det. På samme måte, hvis vi der ser
at det er tiltak utover de strakstiltakene direktoratet allerede
har satt i gang, som er nødvendige, kommer vi selvfølgelig til å
sørge for en effektiv prosess, sånn at det blir implementert. Folk
skal kunne være trygge på helsepersonell som opererer i Norge.
Julia Brännström Nordtug (FrP) [11:46:15 ] : Helsetilsynet
har sviktet i sin aller viktigste oppgave: å trygge helsetjenestene
våre. FrP mener at vi som innbyggere og pasienter trygt må kunne
forvente at de som jobber på norske sykehus, er helsepersonell som
ikke utgjør en pasientrisiko når de er på jobb. I denne saken er
det en annen virkelighet som beskrives, hvor det er avdekket at
det på norske sykehus har jobbet leger som har knivstukket naboer,
utnyttet pasienter seksuelt under behandling, skrevet ut store mengder
narkotiske stoffer til pasienter – og eksemplene stopper ikke der. Dette
er leger som har mistet autorisasjonen sin i hjemlandet fordi de
utgjør en fare for pasienter, men som likevel har fått jobbe som
lege i Norge. Dette ser Fremskrittspartiet svært alvorlig på. Vi
kan ikke opprette tilsyn for tilsyn av Helsetilsynet.
Når disse legene får jobbe i Norge, er det
ikke fordi Helsedirektoratet har kvalitetssjekket dem og gjort en
sikkerhetsvurdering av hva de har mistet lisensen for. Disse legene
har fått jobbe i Norge rett og slett fordi kontrollen av dem har sviktet
fullstendig i Helsedirektoratet og i Helsetilsynet. Det har sviktet
til tross for at ansatte har varslet og sagt fra – rakt opp hånden
og sagt fra at her er det manglende kontroll, det er manglende oversikt.
De har ikke blitt lyttet til, men har tvert imot blitt fullstendig
oversett.
Helsevesenet er avhengig av at pasienter har
tillit til at de får forsvarlig helsehjelp. Prisen for manglende
kontroll er det pasientene som betaler. Jeg vil takke statsråden
for redegjørelsen som vi har fått her i dag, og for hva som nå skjer
framover. Blant annet vil det at statsråden har tatt initiativ til
bedre samarbeid på tvers av landegrensene, være viktig for pasientsikkerheten
på norske sykehus. Nå forventer vi opprydding – vi forventer det
grundig, og vi forventer det raskt. Vi forventer løsninger som ikke
bare løser de tilfellene vi vet om i dag, men som også sikrer at
dette ikke skjer i framtiden, og at denne risikoen ikke skal oppleves
på norske sykehus.
Kjersti Toppe (Sp) [11:48:45 ] : Takk for svara og takk for
innlegg. Eg må innrømma at da eg las om desse sakene i VG, vart
eg berre så sjokkert og tenkte: Korleis er det eigentleg mogleg
at både Helsetilsynet og Helsedirektoratet har gjort eit sånt arbeid?
Det er pinleg, det er så alvorleg for tilliten, og pasientar skal
ikkje kunna oppleva noko sånt i Noreg. Vi må tenkja: Kva om det
var dine nære som vart utsett for eit pasientmøte med legar som
absolutt ikkje har nokon ting i det norske helsevesenet å gjera,
og eigentleg ikkje bør jobba med pasientar nokon plass? Likevel
har vi risikert akkurat det.
Eg lurer framleis på kvar internkontrollen
har vore før VG blåste opp denne saka. Det er det store spørsmålet
vi sit igjen med. Feil kan skje, og det verkar som om både Helsetilsynet
og sikkert òg no Helsedirektoratet går veldig grundig inn i saka,
og at det kjem eit betre system ut av dette. Men korleis i alle
dagar kunne dette skje? I så mange år, og med så mange kontrollar
av autorisasjonar i året, har ein altså, slik eg oppfattar det,
berre sett på om ein har autorisasjon i det landet ein kjem frå.
Ein har ikkje tenkt vidare enn det. Difor var det mogleg at ein
kunne ha mista jobben i Sverige, ein kunne ha vorte sett under gransking
i Sverige og vorte sett i varetekt i Sverige mistenkt og sikta for
overgrep, og likevel sit vi i Noreg og ser berre på om ein framleis
har autorisasjon og ikkje har mista han og ventar på ein rettskraftig
dom. Sjølv om statsråden har vore innom veldig mykje av det som
no skjer, kan eg framleis ikkje forstå at det ikkje har ringt ei
bjølle hos nokon før VG slår opp dette.
Det andre er det internasjonale varslingssystemet
i Europa og i Norden. Eg kan forstå at ein har lent seg på det,
men det burde jo ha ringt ei bjølle når ein såg at det var så mange land
som ikkje melde inn. Ein burde tenkt på: Kan vi faktisk stola på
dette systemet? Det har vel heller ikkje der vore ein internkontroll
– det set eg iallfall spørsmålsteikn ved.
Eg er glad for at statsråden vil følgje opp
denne saka veldig nøye, og eg forventar at ein kjem tilbake igjen
og informerer Stortinget når Helsedirektoratet har fremja sin rapport.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:51:56 ] : Takk til interpellanten
og Stortinget for en viktig interpellasjonsdebatt. Som jeg har sagt
et par ganger, kommer jeg gjerne tilbake til Stortinget i akkurat
den form og det format Stortinget ønsker, for å redegjøre nærmere
for saken når vi også har Helsedirektoratets rapport på plass.
Jeg har akkurat samme synspunkt når det gjelder
Helsedirektoratets rolle i denne saken som jeg har når det gjelder Helsetilsynets
rolle i denne saken: Alle fakta skal på bordet, det skal være full
åpenhet, full transparens, ikke noen bortforklaringer. Alt må på
bordet. Det er måten å gjenopprette tilliten på.
Jeg må understreke igjen at jeg opplever at
både Helsetilsynet og Helsedirektoratet tar dette på veldig stort
alvor, at de ressurssetter det, at de forstår at dette er veldig
alvorlig, og at de også agerer. Det er veldig viktig.
Jeg tror det er mer vi kan gjøre nasjonalt,
og det gjelder både i Helsetilsynet og i Helsedirektoratet. Som
jeg redegjorde for, er det satt i gang flere strakstiltak. Det er
vanskelig å spekulere i om vi hadde unngått noen av disse sakene
med de strakstiltakene som nå er satt i gang, men selv om jeg sa
at jeg skal være forsiktig med å spekulere, vil jeg gjøre det likevel: Jeg
tror faktisk vi kunne unngått det. En del av dette handler om for
svake rutiner, for dårlig oppfølging, mangelfull ledelse, at en
rett og slett ikke har fokusert nok på dette oppdraget. Det tror
jeg vi nå i hvert fall har kommet et riktig godt stykke framover
på.
Det er flere ting her både interpellanten og
representanten tar opp, som handler om nasjonal lovgivning. Vi har
jo gjort endringer i lover og forskrifter de siste årene for å bedre pasientsikkerheten
og trygge at de som jobber i vår helsetjeneste, er egnet for det,
men hvis vi kommer til at det er behov for å gjøre mer, mener jeg
som sagt vi selvfølgelig skal gjøre det. Det er veldig viktig at
vi nå tar ting i rekkefølge, at vi gjennomgår rapportene og så ser
hva som er mulig å få til.
Vi må ikke undervurdere det internasjonale,
og det er jeg veldig glad for at Stortinget også nå vektlegger.
Én ting er IMI-systemet, men for å ta et annet eksempel: Hvis en
lege er godkjent i utlandet, men er anklaget for straffbare forhold
– det kan være under etterforskning, det kan sågar pågå en rettsprosess
fra påtalemyndighetene i domstolen i det aktuelle landet – er det
ikke automatikk i at det landet vil informere våre myndigheter,
herunder Helsedirektoratet, om det når de spør om det. Det betyr
at vi kan ha gode rutiner og gode systemer, men hvis det er mangelfull
rapportering eller landet vedkommende kommer fra, ikke deler tilstrekkelig
informasjon, f.eks. fordi det ikke foreligger en rettskraftig dom,
vil vi fortsatt stå i en veldig utfordrende situasjon.
Det er derfor jeg mener at vi kan gjøre veldig
mye hjemme – og det skal vi gjøre – men vi må også løfte dette internasjonalt.
Jeg håper dette har vært en øyeåpner også for det europeiske fellesskapet
og for EU, som åpenbart ikke har hatt gode systemer for dette. Der
skal Norge påta seg en pådriverrolle for å få til bedre løsninger
enn i dag.
Presidenten [11:55:03 ]: Med det er
sak nr. 4 omme.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger
noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.